Eierandeler og makt i firmaet

[Lifeform]

Hei,

 

Veldig basic spm her, men lurer litt på dette med makt i firmaet i forhold til hvor mange prosent av aksjene man eier.

 

Hvilken makt får man ved 34% ?

 

51%, 66% osv ?

 

Går dette mest på å blokkere vedtekter ?

 

Vedkommende som eier mer enn 50% har i praksis full makt i firmaet ? Hva går denne 66%-grensen ut på igjen ?

[Atlanterhavet]

Det er alltid vedtektene i eit AS som har siste ordet, ikkje lova, så lenge ikkje vedtektene er ulovlege. Det vanlege etter lova er "ei aksje, ei stemme" og altså "ei meir enn 50 % av aksjene som møter på generalforsamlinga = makt til å dominera den generalforsamlinga". Endring av vedtekter krev over 2/3 av røystene, så her kan altså ein med litt over 1/3 blokkera endring. Nokre heilt få ting krev over 9/10 av røystene . Det mest vanlege (minst uvanlege..) her er ei endring av vedtektene frå at aksjar kan kjøpast/seljast fritt til at styret skal godkjenna alle aksjeeigarar før den nye kjøparen kan utøva rettane sine som eigar.

[Lifeform]

OK er med.

 

Så dette går altså mest på vedtektene i firmaet?

 

Normalt går vel dette helt fint ? En eier med 34% kan altså ikke gjøre mer skade enn å blokkere endring av vedtekene i firmaet?

 

Beklager at jeg spør ganske basic på dette, men er helt ny med denne selskapsformen.

 

Vedtekter er ikke det samme som saker man tar opp på styremøtet eller kalles dette vedtekter etter at man har diskutert sakene og gjort vedtak på det...?

[PerB]

Vedtekter er ikke det samme som saker man tar opp på styremøtet eller kalles dette vedtekter etter at man har diskutert sakene og gjort vedtak på det...?

Vedtekter er hverken saker som blir tatt opp på styremøter (eller generalfortsmalinger) eller vedtak gjort på styremøter.

 

På mange måter kan du sammenligne vedtekter som firmaets grunnlov. Disse kan endres (men aldri av styret alene). Må vedtas på generalforsamling som vedtektseendring og må være meddelt aksjonærene i forkant. I noen tilfeller må de vedtas på to påfølgende generalforsamlinger.

 

Begrensinger i stemmerett på generalforsamlinger kan være nedfelt i firmaets vedtekter.

[krikkert]

Hvis du er ny til selskapsformen aksjeselskap bør du kjøpe en introduksjonsbok om selskapsrett og lese om den. Hva slags makt som kan utøves av hva slags flertall/mindretall varierer nemlig stort ut fra hva som er nedfelt i vedtektene. Du kan f.eks. ha forskjellige aksjeklasser der én aksjeklasse har rett til å utpeke et flertall av (eller alle) styremedlemmene - i så fall kan én person godt ha 51 % av aksjene til sammen, men så lenge han ikke har noen aksjer i relevant klasse får han ikke velge styremedlemmer...

[Atlanterhavet]

En eier med 34% kan altså ikke gjøre mer skade enn å blokkere endring av vedtekene i firmaet?

Det vil jo skifta ut frå kva vinkel ein ser saka frå då om han/ho gjer skade eller gagn . Utover det. Har ein "negativt fleirtal" (altså makt til å hindra vedtektsendring og makt til å hindra nedleggjing - som i prinsippet og er ei vedtektsendring) og det er EIN annan aksjonær som sit på hine aksjene, er det ikkje mykje meir det "negative fleirtalet" kan gjera. Dei kan krevja omfram (ekstraordinær) generalforsamling, for det kan ein når kravet har stønad frå 1/10 av aksjane eller meir. Dei kan krevja offentleg gransking av selskapet handsama på ein slik generalforsamling, og får forslaget der minst 1/10 av røystene kan einkvar aksjonær (om han/ho så har 1/1000 av aksjanene) be retten ta ei slik gransking, på selskapet sin kostnad. Og dei kan sjølvsagt blokkara eit nyval av styre på ein ordinær generalsforsamling (då treng ein 2/3), men det løyser ein normalt ved at fleirtalet bed om ein omfram etterpå, og når saka kjem opp for andre gong er kravet vanleg fleirtal. Så dette er altså i praksis nokre veker utsetjing og litt papirstyr for å markera seg og si eiga misnøye i protokollane, ikkje eigentleg (varig) blokkering.

 

Vedtekter er ikke det samme som saker man tar opp på styremøtet eller kalles dette vedtekter etter at man har diskutert sakene og gjort vedtak på det...?

Vedtektene til eit selskap må skrivast før selskapet vert stifta, og leggjast fram på stiftingsmøtet før det kan teiknast aksjar. I prinsipp kan det skrivast kva som helst der (lova omtalar nokre ting som SKAL med, til dømes selskapet sitt namn og selskapet si "juridiske adresse") og nokre ting det er forbod mot (til dømes at aksjeteiknar kan KREVJA å få gjera opp for aksjekjøpet med ting - det er heilt OK å gjera det om styret tykkjer det er OK, men det er altså STYRET som avgjer den saka, ikkje aksjonæren sjølv), utover det og generelle reglar for kva avtalar som lovleg kan gjerast står ein fritt. Vedtektene skal stå i stiftingspapira, som skal vera fyrste del av generalforsamlngsprotokollen (det er tre lovsette bøker som skal skrivast i norsk AS, styreprotokoll, generalforsamlingsprotokoll og årsrekneskapsbok, desse er det VELDIG detaljerte reglar for) og rettskjend kopi av desse skal fylgja papira som skal til Brønnøysund.

 

I styreprotokollen skriv ein stad/dato for møtet, ei stadfesting av at styremøtet vart godkjent som lovleg innkalla av alle styremedlemmer, kva medlemmer som var/ikkje var til stades, sakene ein handsama og vedtaka (i tillegg kan eit styremedlem som ikkje er samd krevja at nett det vert skrive + litt koss saka vart diskutert og handsama). Generalforsamlingsprotokollen skriv ein nokolunde likt, men her er litt fleire detaljar.

[Atlanterhavet]

Begrensinger i stemmerett på generalforsamlinger kan være nedfelt i firmaets vedtekter.

Heilt presist, berre få å unngå mistolking av andre som les: Avgrensing av røysterett MÅ vera omtala i vedtektene - ellers er det ingen.