Kritisk til eliteelever

[Nihilist1]

Arbeiderpartiet ser på hele samfunnet som et null-sum spill. Dersom noen blir smartere, så er det andre som relativt sett blir dummere. Det er bedre at alle er middelmådige. Var det ikke Gudmund Hernes som i sine yngre fucka dager uttalte at de flinke må holdes tilbake? Samfunnet med Ap i spissen har erklært krig mot de svake og de flinke, for skolen hjelper bare de som er midt på treet. Det er et pisa-faktum.

 

At man kunne maksimert potensialet og læringsviljen hos unga ved å la hver og en jobbe i klasser og med fag de har motivasjon for, alternativt dersom de ikke hadde spesiell formening om noe, i klasser hvor de fikk riktig vanskelighetsgrad - det spiller ingen rolle for Ap, det er misunnelsesaspektet som er det eneste saliggjørende.

[Error]

Vil bare legge til at eliteskoler/klasser finnes.

 

Jeg går på IB-linja på Berg VGS i Oslo (finnes en del skoler som har IB i Norge, 20 kanskje) og her har vi et pensum som krever mye mer av elevene enn det vanlige pensumet. Er nødvengivis vanskelig å komme inn, og alle vi som går på IB gjør det sterkt på skolen. Aka eliteklasse/skole

[ole_marius]

Hvor spesialtilpasset skal ting egentlig bli? Grunnopplæringen er med på å sikre at alle i samfunnet har visse kunnskaper til felles slik at vi kan fungere bedre sammen. Alle er forskjellige til en viss grad, men en felles kunnskapsbase bør vi ha. Den største forskjellen jeg kan se for meg i norsk skole er hvor hardt man arbeider. Det er rett og slett slik at i dagens situasjon sliter altfor mange elever med grunnlegende og enkle ting, og jeg tror dette har med mangel på motivasjon å gjøre.

 

Fellesskolen i dag er lagt opp slik at alle elever, god eller dårlig sitter og lærer det samme. Dem som trenger et løft i noen fag blir sviktet og dem som er lærelysten og trenger en liten ekstra utfordring blir glemt. Motivasjon er som du selv sier viktig, men når dem som sliter ikke for hjelp og dem som er god ikke for en utfordring vil motivasjonen falle.

 

De to sterkeste sitatene som beskriver enhetsskolen og hvordan den demoraliserer og hemmer motivasjon er;

 

“I sjette klasse gjorde jeg meg ferdig med matteboka og ekstraheftet før jul. Hvilken belønning fikk jeg for denne bragden? Skjenn fra mattelæreren, alvorlig samtale mellom læreren og min far, og beskjed om at det var min egen feil at jeg ikke hadde noe å gjøre i mattetimene resten av skoleåret.”

 

“Timene hadde ingen store utfordringer, jeg ble alltid ferdig tre ganger raskere enn snittet. Læreren ga med bøker å lese for å fylle tiden – eller verre: satte meg som hjelpelærer i klassen. Dette medførte en distanse rent sosialt – jeg ble aldri integrer”

[Camlon]

Vil bare legge til at eliteskoler/klasser finnes.

 

Jeg går på IB-linja på Berg VGS i Oslo (finnes en del skoler som har IB i Norge, 20 kanskje) og her har vi et pensum som krever mye mer av elevene enn det vanlige pensumet. Er nødvengivis vanskelig å komme inn, og alle vi som går på IB gjør det sterkt på skolen. Aka eliteklasse/skole

Ønsker du å se en virkelig eliteskole, stikk til IB på Fjaler. Eller de britiske privatskolene.

 

Det er ikke vanskelig å komme inn på IB på Berg. Når jeg kom inn på Berg var det elever med 4.5 som kom inn. Og det er langt ifra alle som går på IB som gjør det sterkt på skolen. Det var flere elever som måtte slutte etter et år, fordi de var for svake.

[Teardrop]

 

Fellesskolen i dag er lagt opp slik at alle elever, god eller dårlig sitter og lærer det samme. Dem som trenger et løft i noen fag blir sviktet og dem som er lærelysten og trenger en liten ekstra utfordring blir glemt. Motivasjon er som du selv sier viktig, men når dem som sliter ikke for hjelp og dem som er god ikke for en utfordring vil motivasjonen falle.

 

De to sterkeste sitatene som beskriver enhetsskolen og hvordan den demoraliserer og hemmer motivasjon er;

 

“I sjette klasse gjorde jeg meg ferdig med matteboka og ekstraheftet før jul. Hvilken belønning fikk jeg for denne bragden? Skjenn fra mattelæreren, alvorlig samtale mellom læreren og min far, og beskjed om at det var min egen feil at jeg ikke hadde noe å gjøre i mattetimene resten av skoleåret.”

 

“Timene hadde ingen store utfordringer, jeg ble alltid ferdig tre ganger raskere enn snittet. Læreren ga med bøker å lese for å fylle tiden – eller verre: satte meg som hjelpelærer i klassen. Dette medførte en distanse rent sosialt – jeg ble aldri integrer”

 

Hvor representative er disse sitatene, er det kun to personer blandt 100000,- f.eks?

 

Min egen erfaring er ikke i overenstemmelse med disse i det hele tatt, så enten har skolesystemet forandret seg mye de siste årene, men da jeg gikk på skole på 90-tallet så kan jeg ikke huske at det ble oppfattet som noe problem at det var for lett eller for lite å gjøre. Heller det motsatte, når en hadde greid å bli ferdig med en oppgave ekstra raskt, så fikk en bare mer å gjøre:( En annen ting jeg husker men ikke vet så mye om, var at de hadde et spesiellt opplegg for elever som ikke var motiverte på skolen, at de hadde et opplegg der de lærte å seile eller det var ett eller annet med båter. Så jeg synes det var litt kjipt å tenke på at jeg måtte slite på skolen, mens andre kunne være ute i båt (nå vet jeg ikke hva de virkelig gjorde på spesial opplegget da, men det var liksom det det virket som for oss andre.) Dette var ungdomsskole.

Endret 28. august 2011 av no_id

[ole_marius]

På ungdomsskolen i dag kan du kun velge fremmedspråk, seiling var et valgfag for 7 år siden...

[Camlon]

Hvor representative er disse sitatene, er det kun to personer blandt 100000,- f.eks?

 

Min egen erfaring er ikke i overenstemmelse med disse i det hele tatt, så enten har skolesystemet forandret seg mye de siste årene, men da jeg gikk på skole på 90-tallet så kan jeg ikke huske at det ble oppfattet som noe problem at det var for lett eller for lite å gjøre. Heller det motsatte, når en hadde greid å bli ferdig med en oppgave ekstra raskt, så fikk en bare mer å gjøre:( En annen ting jeg husker men ikke vet så mye om, var at de hadde et spesiellt opplegg for elever som ikke var motiverte på skolen, at de hadde et opplegg der de lærte å seile eller det var ett eller annet med båter. Så jeg synes det var litt kjipt å tenke på at jeg måtte slite på skolen, mens andre kunne være ute i båt (nå vet jeg ikke hva de virkelig gjorde på spesial opplegget da, men det var liksom det det virket som for oss andre.) Dette var ungdomsskole.

Jeg har hørt mange lignende historier, utenom det med kjeft. Jeg husker at de som var foran de andre på barneskolen, ble satt til å hjelpe andre. Etterhvert så var det ingen som gadd å gå foran pensum, men jeg husker det var massive klager over at vi aldri lærte noe nytt i matte og at halvparten av klassen kjedet seg. Det er problematisk å la flinke elever kjede seg, fordi de blir late og problembarn.

 

På ungdomskolen begynte jeg å lese på egenhånd i matte. Det irriterte noen av lærerene kraftig, fordi jeg gjorde de vanskelige oppgavene deres lettere. F.eks. når jeg bruker cos og sin, så gjør jeg formlikhetoppgavene mye enklere.

 

Det er ikke farlig å gi yngre elever ekstra utfordringer. Å være litt foran pensum er ikke en massiv fordel. Her nede er noen av de som starter på universitet helt nede i 16-års alderen. Ergo, jeg kan en del mer enn dem. Det er forsatt mange av dem som gjør det langt bedre enn meg. Talent og arbeidsvilje, teller langt mer.