blir plutselig "ukontrollert" ekstremt sinna, lett form for adhd?

[dan882]

hei!

jeg er en blid og glad gutt på snart 19 som kommer godt overens med de aller fleste. jeg ser som oftest alltid hyggelig ut, smiler jeg til folk, smiler de som oftest tilbake.

MEN plutselig blir jeg illsint og irritert over "småting",

det skjer sjeldent, kanskje en gang i måneden, men når det først skjer, får det noen gang konsekvenser. nå har det skjedd 3 "monsterutbrudd" denne måneden, så derfor tenkte jeg å ta det opp!

jeg har mange eksempler , men prøver å komme med de som er best.

 

i dag på mcdonalds f.eks, stod jeg i en lang kø som plutselig hadde stoppet opp. jeg stod i køen i midten, og så at de andre køene beveget seg fremover. etter minst 10 minutter hvor damen hadde gått frem og tilbake, fant vi ut at hun hadde tatt seg lunch uten å si fra, og hadde stengt kassen med den største køen, hun bare valset frem og tilbake for å ta boss/ol.

den andre servitøren ba oss presse oss inn litt fremst i denne. han skulle da bestille 4 forskjellige menyer, så jeg gikk rett bort til den 3 køen og gav ganske faen i de 10 andre som stod i den køen og sa hva jeg skulle ha, en helt enkel cheeseburger som koster 10 kr og var stablet i 100tall rett bak hun..

 

selvfølgelig fikk jeg kommentarer som å snike i køen og hører folk snakke bak meg. jeg snur meg, og da holder alle kjeft, som om jeg dreper de med blikket. hun sa noe som unnskyld meg, jeg bestiller bla bla. jeg svarer med å spørre hun om hun "har du stått her i ti minutter og ventet som meg?" det blir helt stille, hun bare visste at hun ikke skulle åpne munnen... jeg får cheeseburgeren, og ender opp med å gå svett, rød i fjeset og F* irritert ut av mcdonalds så kjæresten min som satt borte med ett bord måtte løpe etter.

1 minutt senere er alt helt fint, og jeg sier til min kjære "uff, laaaang kø..."

 

jeg er redd dette skal få konsekvenser, for med "lignende hendelser" så spiller det ingen rolle hvem det er. personen får en noe frekk/truende kommentar som sitter som et slag i trynet når det treffer.

 

jeg følte jeg bygget opp et slags sinne men over kort tid.

 

et annet eksempel som jeg bygger sinne på over lengre tid:

når jeg har vært med venner og du ser en gul bil, så har du rett til å gi en heftig lammis visst du så den først.dette er en "lek" jeg aldri har likt og syns er totalt unødvendig.

den første personen som gjør dette på en stund, sier jeg et kjellsord til,eks fittetryne.

samme med 2, 3, 4 ,5. bare med mer trykk på banneordet. dette kan være alt fra bestekompiser til totalt ukjente. plutselig nestemann som gjør dette på meg, får seg et skikkelig slag og får klar beskjed om at jeg ikke er med på den leken. som om jeg kunne skamslått den siste personen i rekken som plutselig får seg en uventet retur. jeg angrer gjerne etterpå, men kun da at jeg kanskje slo for hardt eller overreagerte litt. dette gir da dårlig stemning resten av tiden med den/de personene.

damen min gjorde forresten dette idag, men hun slår jo ikke like hardt, da er det mer "gøy".

 

for snart 2 år siden hadde jeg mye kviser, og ble kalt klassens kvisetryne av 2-4 stk i klassen. min bror og jeg skulle vaske hver vår bil og få lommepenger. jeg gikk på butikken, og min bror vasket halvannen bil, noe som ikke var vits siden jeg skulle vaske den andre. mamma sa jeg hadde rett og at min bror ikke kunne gå utifra at jeg takket nei pga jeg var på butikken. han ble sur og kalte meg kvisetryne. jeg stod 10 meter vekke og var på vei inn i et annet rom da jeg hørte dette. eneste jeg husker var at jeg fløy igjennom stuen og inn på kjøkkenet, han lente seg opp etter veggen for å beskytte seg. 20 sekunder senere lå han på bakken, hadde pustevansker i en halvtime, lydløs gråting osv.

Det hadde poppet opp et monster inni meg, jeg hadde da 0 kontroll, og gav han 3 relativt livsfarlige slag.

 

jeg sloss aldri, har aldri fått meg ekte juling.

enkelte personer har jeg veldig kort lunte med. det kan være et skeivt ord til meg, og jeg går på krigstien, men skal som oftest mye til, men med min mor så smeller det. og hadde det ikke vært min mor, så tror jeg at det kunne vært mer fysisk en bare i språket... mamma sa noe for noen dager siden idet jeg gikk ut døren og holdt kjæresten min i hånden. jeg hadde da tatt fram killerblikket idet vi gikk de første meterne, og kjæresten påstod at jeg hadde klemt så hardt i hånden hennes at jeg nesten knakk den.

 

det spiller ingen rolle hvem jeg hadde fått en kommentar fra, eller hvem det er. damen fra mcdonalds eller mr. mucles, så lenge det ikke er en i uniform. derfor spør jeg tips, evt hva jeg kan gjøre med dette før det får store konsekvenser.

på forhånd takk

Endret 22. august 2011 av dan882

[vidarkri]

Du har tydeligvis et nyansert forhold til ditt eget sinne og da skulle det ikke by på alt for store problemer å takle dette på en grei måte.

Det finnes sinnemestringskurs i regi av distriktspsykiatriske avdelinger rundt om i landet men siden du allerede har innsett at dette kan være et potensielt problem så vil jeg tro at du klarer å takle dette selv.

 

Det beste er å unngå situasjoner som irriterer deg ved at du rett og slett setter deg selv i timeout når følelsene begynner å ta overhånd. Det enkleste er å gå ut av situasjonen så du får oversikt. Du fjerner deg altså fra personen som initierer det.

Å tenke på at nå blir du sint virker også veldig bra, for så lenge du er klar over det så kan du stoppe det før det eskalerer.

 

Hvis det skulle være vanskelig å finne gode rutiner for hvordan du håndterer eget sinne så finnes det altså kurs.

Du lærer strengt tatt ikke så mye mer med tanke på verktøy der enn det du kan gjøre selv, men det er med på å bevisstgjøre problemet.

[BuffyAnneSummers]

Du blir provosert, holder det inne, for så å slippe ut et gigantisk monster, hvis jeg har forstått deg riktig? Har du prøvd å ikke holde ting inne til du sprekker, men slippe ut litt etter litt?