Hjernen og dens evne til å ta til seg.

[Helpsomer]

Hei

 

Syntes min evne til å huske og ta til seg ting, som blir sagt, eller lest har minsket betraktelig den siste tiden. Enten det er, når jeg leser bøker, slår opp ord, eller hører helt hverdagslige ting.

 

Jeg har kastet borte mye tid i innestengelse, depresjon, sykdom, og repeterende dataspill. Blandt venner har jeg også blitt omtalt som "fjern", noe jeg aldri har brukt å være. Tro på at jeg "ikke får til noe" har også vært omfattende i senere år. Sistnevne bekymrer meg faktisk daglig når jeg f.eks slår opp ord i ordbok, noe som ender i at jeg ikke husker.

 

Så mye som man skulle tro at dette var bundet til at jeg faktisk blir eldre, så lurer jeg på om... Kan det også være knyttet til de negative vanene jeg har innstilt hjernen min til?

 

Vil en aktiv hjerne ha bedre egenskaper enn en "avslappet" hjerne?

 

Er 21 år, begynte å miste gløden i 16års alderen. Begynner å finne lyst til utvikle meg igjen, på stort og smått, og det er bra. Bare litt irriterende å merke slik enorm forskjell fra da jeg virkelig var ung.

[Konkulf]

Hjernen trenger trening på samme måte som kroppen din, hvis du begynner å sløve av med å gjøre ting som ikke bruker hjernen aktivt så vil du etterhvert få disse symptomene.

Endret 21. august 2011 av Konkulf

[kyrsjo]

En ting som er utrolig viktig for å få nok nok søvn. Vet av erfaring at det å sitte å rote rundt på nettet etc. til seint på kveld er døden for kreativitet og arbeidslyst/glede - noe som gir en ond sirkel. Effekten sitter ofte i et par dager lenger enn den akutte trøttheten.

 

Så for meg var det genialt å bo et sted uten Internett-tilgang de siste par månedene av master-innspurt

[soulless]

Jeg tror det er viktig å ikke overforenkle et problem som muligens kan være veldig komplekst.

 

Kan det være at trådstarter hadde hatt godt av mer søvn? Sannsynligvis (de fleste hadde vel det), men slik det høres ut, kan det ligge mer komplekse årsaker bak symptomene som blir beskrevet.

 

Jeg er ingen psykolog, og selv om jeg hadde vært det ville jeg ikke kunnet svare på spørsmålet trådstarter stiller på en god måte via et diskusjonsforum.

 

Det beste rådet jeg kan gi er å kontakte f.eks mental helse eller annen kvalifisert hjelp - jeg tror ikke du kommer langt ved å simpelthen anta fysiologiske reaksjoner i hjernen og ev. kausale kjeder som leder opp til dem på egen hånd.

[kyrsjo]

Det kan definitivt være et komplekst problem, men det jeg kom med er i allefall et godt sted å begynne.

[Helpsomer]

Det er nok flere faktorer inne i bildet, helt klart.

 

Selv tror jeg det er en aktiveringsprosess jeg må igjennom. Når jeg har gått 5 år uten å bryne hjernen noe særlig, så bør det være åpenbart at det har hatt sine konsekvenser, på flere plan.

 

Min psykolog lurte på om det kunne være fysiologiske grunner for min depresjon. Det benektet jeg, rett og slett, og jeg hadde ikke lyst til å bli tatt til røngten/sjekk. Kanskje det var dumt av meg?

 

Uansett. Skal jobbe meg sakte tilbake. Ikke overbelaste meg selv, da jeg fort kan møte veggen på den måten.

 

Takk for svar.