Kjæresten min gråter

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg hadde besøk av en god venn og vi var da meg selv, kjæresten min og vennen som så filmen Klovn sammen. Kjæresten min har grått hele helgen på grunn av at hun ikke likte filmen. Hun gikk på soverommet 2/3 ut i filmen og ble der hele kvelden, til vennen min gikk. Vennen min er ganske kristen, men han kunne likevel smile og synes vel filmen var grov men noe var fortsatt morsomt. Etterpå spillte vi litt play station før det ble så sent at han kjørte hjem.

 

Hva skal jeg gjøre? Dette er da ikke normalt? Merker at jeg blir så forbannet av at hun skal sutre og gråte hele tiden. På grunn av en grov film så er hele helgen ødelagt for henne. Hun har ikke snakket med meg siden vi så filmen. Vi er mest for oss selv, det vil si vi bor sammen og er sammen hele dagen. Når hun er i dette humøret påvirker det meg også. Jeg blir sur og forbannet inni meg og har lyst til å skrike til henne.

 

Alle vi er i alderen 24-25 år.

Postet av anonym: df1c81b0b807e7e5874d7dcdadc57d1f

[Windoge]

Forstår godt at du blir sur og forbannet. Hun ble neppe tvingt til å se denne filmen. Personlig ville jeg ignorert denne tåpelige oppførselen frem til hun er på talefot uten noe grining.

[nomore]

Mitt inntrykk basert på det du forteller er at enten er det noe mer bak som får henne til å gråte eller så er hun oppmerksomhetssyk/dramaqueen.

 

Kvinner og menn er forskjellige. Når menn gråter så er det som regel fordi det skjer noe der og da som får frem de rette følelsene for å gråte. Mens med kvinner er det mye mer komplisert, og at hun begynte å gråte i en spesifik situasjon(når dere såg Klovn) så betyr det ikke at det er det hun gråter av(dvs filmen).

 

Så for å få svar på hvorfor hun gråter så må du egentlig spørre dama di, og ikke oss.

[Windoge]

Om hun faktisk gråter på grunn av filmen ville jeg ikke brydd meg. Men som nomore sier kan det være noe annet som får henne til å gråte.

[AnonymDiskusjon]

Ja nå var tålmodigheten min slutt så da måtte jeg brøle også ble hun maksimalt lei seg også måtte jeg synes synd på henne også fikk hun sagt det hun ville si.

 

Det som kan ligge bak er at når hun blir sur så blir hun kald. Og jeg er veldig varm, så jeg prøver å snakke med henne, ta på henne, og ofte så blir det til at jeg snakker litt frem og tilbake med meg selv, siden hun ikke sier noe. Så prøver jeg å si noe fint, gi komplimenter, si at jeg var dum osv. Så får jeg liksom ikke noen reaksjon. Hun trenger alltid så lang tid på å komme seg. Så iløpet av dagen, så har jeg gitt henne oppmerksomhet flere ganger, men også sagt noe nedsettende da jeg ikke føler at det spiller noen rolle. Hun bryr seg ikke. Men hun gjør egentlig det. Hun setter pris på det jeg sier som er positivt, men klarer ikke å gi meg noe tilbake. Og da kan jeg si noe stygt. Og når hun begynte å gråte, så var jeg lei av å gi henne oppmerksomhet, hadde sagt noe stygt, og skulle slappe litt av foran pc'en.

 

Uff. Det skal sies at hun er veldig spesiell. Jeg er kjempe glad i henne, men hun har vanskelig for å vise følelser. Hun er vanligvis veldig åpen for meg, men ingen andre. Hun har ingen andre venner og snakker veldig lite med sine kollegaer. Jeg er den eneste personen hun kan snakke med, så når vi har det dårlig har hun absolutt ingen andre å snakke med.

 

Hun spiller for eksempel nettpoker, men tør ikke engang chatte med andre spillere, selv om hun er anonym. Hvis hun tilfeldigvis kommer borti noen knapper slik at hun sender noen tegn og bokstaver ufrivillig, så skammer hun seg! Hun fortalte for ikke lenge siden at hun kom borti kommaknappen og deretter enter.

Postet av anonym: df1c81b0b807e7e5874d7dcdadc57d1f

[wil]

Hei. Det kan jo hende at hun tror at du blir sjalu da. Hvis du ikke er det så synes jeg du skal si det til henne at du ikke er det og at hun kan gjøre som hun vil. Ja. Finnes selvfølgelig grenser, men i et forhold, så vet man hva man kan/ikke kan gjøre.

[Malvado]

Du har nok litt å jobbe med deg selv og hører jeg.

Utifra hvordan du oppfatter ting så ser du mye fra ditt eget perspektiv , du høres også litt dominant ut fra det du skriver.

 

Uansett noen anbefalinger :

 

1 . Ikke brøl eller reager kraftig på måten hun er på og for all del ikke kom med kommentarer som er nedverdigende til henne. Kombinasjonen av å bygge henne opp med oppmerksom for å så bryte det ned med annen oppførsel hører ikke hjemme hos oppegående voksne menn.

 

2. Det er ikke alltid at det passer å snakke om en ting øyeblikkelig , men er det viktig nok til at du føler at det bør snakkes om så sier du ifra at du behøver å snakke om det og at dere kan ta det litt senere (du bør egentlig vite selv når det passer å ta en ting, er hun fullstendig i gråt og helt borte så nytter det lite å prøve å diskutere en ting mens man er et følelsemessig vrak).

 

Det føles ut som hun er veldig usikker , er du glad i henne kan du prøve å støtte henne litt mer så hun kommer seg et steg videre og blir mer selvsikker , på denne måten vil hun ikke reagere like kraftig på bagateller og dere kan diskutere ting oftere uten at hun må hente seg inn så fort igjen.

[BuffyAnneSummers]

Er du sikker på at kjæresten din ikke er deprimert?

[H4ngm4N]

Siden hun ikke har andre venner, kan det være noe i at du har det? Vanskelig når den ene har mange venner og vil bruke tid med dem mens den andre "bare vil være med deg (og bare deg) hele tiden".

 

Dere burde snakke sammen og finne ut hva som egentlig er problemet. Lykke til!

[Malvado]

Takker for alle som svarer.

 

Malvado:

 

Enig. Jeg er delvis klar over det, men tålmodigheten strekker ikke til. Jeg føler at hun bruker hele dagen på å trykke ned stemninga. Hun klarer ikke å anstrenge seg for at vi skal få det bedre. Og jeg prøver litt, men ikke nok. Jeg gir opp, og gjør det værre.

 

Hun kan være deprimert men mest på grunn av at hun tenker mye stygt om seg selv. Hvis jeg prøver å si fine ting eller si at det kun er negative tanker i hodet hennes så avviser hun meg og skyver meg bort.

 

Det høres faktisk ut som hun har en depresjon, hva som forårsaker det kan være vidt forskjellig og kan være vrient å finne ut av , men det kan være lurt å prøve å øke sjokolade inntaket , få til gåturer der dere rett og slett bare slapper av og andre aktiviteter som ikke er krevende men som begge to liker.

 

Erfaringsmessig så reagerer vi veldig forskjellig når det blir tungt i livet , noen ganger er det nettopp pga det vi opplever i livet , andre ganger er det pga problemer i psyken som vi ikke har god kontroll på. Å ha noen som man kan prate med er ofte en god løsning , men det er ikke alle som vet hvordan man takler en slik situasjon så det er ofte sånn at de aller nærmeste ikke er de menneskene som kan hjelpe her.

 

Jeg forstår faktisk din frustrasjon også , å være i denne situasjonen er faktisk veldig krevende for et samliv, men det vil også vise hvor mye dere stiller opp for hverandre. Jeg anbefaler deg derfor for å være ekstra tålmodig og eventuelt sørge for å avreagere på en eller annen måte (å løpe seg en tur i raseri er en flott måte , eller skyte noen zombier i et fps spill he he ).

 

Uansett følg litt med på hvordan det går med henne over tid og føler du at ting ikke endrer seg så er det jo klart at noe må gjøres selv om du har gjort alle de endringene som skal til for at ting skal bli bra.

 

Husk : Positivitet , godt humør og sabla mye tålmodighet ^_^

Endret 21. august 2011 av Malvado

[Imsvale]

Er hun deprimert vil det nok være veldig vanskelig å anstrenge seg for noe som helst, nesten samme hvor mye hun burde eller til og med ønsker (1) det. Depresjon kan også ha en tendens til å være selvforsterkende i den forstand at man ønsker (2) å fortsette å være deprimert, og unngår ting som ville kunne virke oppmuntrende. Merkelig som det enn høres ut. Man får da en indre konflikt, og det er ubehagelig nok i seg selv – man har to ønsker (1 og 2) som er i konflikt med hverandre.

 

Så fremt du selv har styrke til det så foreslår jeg at du tenker at innerst inne er hun glad i deg, men har for tiden vanskelig for å uttrykke det. Depresjon er ikke noe man bare kan velge å slutte med; det er en sykdom. Kanskje kan et slikt perspektiv hjelpe på tålmodigheten. Og hun trenger at du støtter henne så godt du kan, og ikke er kritisk/negativ.

 

Hvis det er riktig at hun er deprimert, vel å merke.

 

Gjør det at hun er gjennomgående fiendtlig innstilt til deg og din nærhet, så er det høyst forståelig at det er vanskelig. Da kan det hende hun/dere kunne dra nytte av litt hjelp fra utenforstående (psykolog e.l.).

 

Ellers fine forslag fra Malvado.

Endret 21. august 2011 av TrondH86