Ang. kontrakter...

[Deaktivert Konto]

Jeg bare lurer...

 

Når jeg skriver en kontrakt som er for min del, for eksempel en fraskriving av ansvar, eller ang. tilstand ved kjøp o.l., og jeg da får motparten til å skrive under, hva gjør man så? Holder det med at jeg har den ene kopien, eller skal en kopi gis til motparten mens jeg evt. beholder originalen. Eller kan begge ha originaler og ha underskrevet på begge?

 

På forhånd takk for svar,

DLA

[Atlanterhavet]

I teorien er det ikkje nokre særskilde krav. I praksis ved ein tvist vinn du berre fram om du og motparten har fått kvar sin original med båe underskrifter på. Då er det vanleg å skriva i slutten av avtala noko slikt som "Denne avtala er utferda i to identiske eksemplar, eit til kvar av avtalepartane. Så stad/dato/underskrift og under det att underskrift, eine parten på venstre side, hin på høgre.

 

Ver ellers OBS på at ein slik avtale du nemner ikkje heilautomatisk er gjeldande. Vert ei avtale rekna som urimeleg for eine parten, kan norske domstolar så gjerne gjera heile avtala ugyldig med heimel i avtalelova. Serleg fråskriving av åbyrgd (ansvar) er lett å få kjent urimleg om dette ikkje var to HEILT likeverdige partar etter domstolen si meining. Det finst og døme på ulike typer åbyrgd som ikkje KAN fråskrivast lovleg, og då hjelper det lite med avtale...

 

Edit: Ser du er under 18. Då kan du normalt ikkje inngå nokon bindande avtale sjølv, og foreldra må godkjenna avtalen med si underskrift før han vert bindande. Det same gjeld ellers sjølvsagt hin parten om han/ho er under 18.

Endret 18. august 2011 av Atlanterhavet

[Deaktivert Konto]

Takk for svar!

 

Interessant at man trenger to originaler.

 

Vert ei avtale rekna som urimeleg for eine parten, kan norske domstolar så gjerne gjera heile avtala ugyldig med heimel i avtalelova. Serleg fråskriving av åbyrgd (ansvar) er lett å få kjent urimleg om dette ikkje var to HEILT likeverdige partar etter domstolen si meining. Det finst og døme på ulike typer åbyrgd som ikkje KAN fråskrivast lovleg, og då hjelper det lite med avtale...

Forstår ikke helt hvordan det kan være slik? Dersom to parter har blitt enige om, f.eks. at én part foretar en reparasjon mot at h*n ikke er ansvarlig hvis noe blir ødelagt, og partene er enige i dette, ser jeg ikke grunnen til at domstoler kan si at det ikke er bindende?

 

Edit: Ser du er under 18. Då kan du normalt ikkje inngå nokon bindande avtale sjølv, og foreldra må godkjenna avtalen med si underskrift før han vert bindande. Det same gjeld ellers sjølvsagt hin parten om han/ho er under 18.

Har fått med meg dette, men vil egentlig bare vite dette pga. interesse for juss.

[krikkert]

Hvis man skal se litt annerledes på det er en avtale bare verdt noe i den grad du kan få gjennomført den med tvang og domstolenes hjelp, hvis motparten skulle nekte. Her må man ta hensyn til bl.a. bestemmelsene om avtalers ugyldighet i avtaleloven kapittel 3, som fastslår at avtaler som er kommet i stand ved vold, trusler, svik, utnyttelse mv. på nærmere vilkår ikke er bindende; og Christian den femtes Norske lov § 5-1-2 om at avtaler som inngås av to myndige personer som er nådd myndighetsalder skal holdes, med mindre de er mot loven eller ærbarheten.

 

Hva som ligger i begrepet "ærbarhet" er litt ullent, men det er en vurdering av om avtalen ville vært støtende å få gjennomført. Her ses det f.eks. på om det er avtalt å gjennomføre noe som er straffbart eller rettsstridig (noe som også kan være "mot loven"), eller om avtalen berører sterkt personlige forhold - f.eks. en avtale om sex eller en avtale om donasjon av indre organer.

[PerB]

Forstår ikke helt hvordan det kan være slik? Dersom to parter har blitt enige om, f.eks. at én part foretar en reparasjon mot at h*n ikke er ansvarlig hvis noe blir ødelagt, og partene er enige i dette, ser jeg ikke grunnen til at domstoler kan si at det ikke er bindende?

Det er snakk om urimlige avtalevilkår som kan settes til side av domstolene. Det eksemplet du nevner er ikke nødvendigvis urimlig.

 

Husk også at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige avtaler (kontrakt). Men med muntlige avtaler kan det alltid oppstå dissens om hva som egentlig er avtalt. Dermed stiller skriftlig avtale (kontrakt) sterkere enn muntlig avtale.

[Deaktivert Konto]

Hvis man skal se litt annerledes på det er en avtale bare verdt noe i den grad du kan få gjennomført den med tvang og domstolenes hjelp, hvis motparten skulle nekte. Her må man ta hensyn til bl.a. bestemmelsene om avtalers ugyldighet i avtaleloven kapittel 3, som fastslår at avtaler som er kommet i stand ved vold, trusler, svik, utnyttelse mv. på nærmere vilkår ikke er bindende; og Christian den femtes Norske lov § 5-1-2 om at avtaler som inngås av to myndige personer som er nådd myndighetsalder skal holdes, med mindre de er mot loven eller ærbarheten.

 

Hva som ligger i begrepet "ærbarhet" er litt ullent, men det er en vurdering av om avtalen ville vært støtende å få gjennomført. Her ses det f.eks. på om det er avtalt å gjennomføre noe som er straffbart eller rettsstridig (noe som også kan være "mot loven"), eller om avtalen berører sterkt personlige forhold - f.eks. en avtale om sex eller en avtale om donasjon av indre organer.

 

Takk for svar, begge to!

 

Synes alltid det er interessant å lese de aktuelle lovene, selv om det er noe vanskelig å tyde lover fra 1600-tallet..

 

Har lagt til en kontrakt-layout jeg har utarbeidet. Hva synes dere om den? (Tenker mer på innhold enn design)

 

 

Takk igjen,

DLA

[Deaktivert Konto]

Glemte jo selvfølgelig å laste opp vedlegget..

 

Her er kontrakt-layouten

[RichardNoname]

I teorien er det ikkje nokre særskilde krav. I praksis ved ein tvist vinn du berre fram om du og motparten har fått kvar sin original med båe underskrifter på. Då er det vanleg å skriva i slutten av avtala noko slikt som "Denne avtala er utferda i to identiske eksemplar, eit til kvar av avtalepartane. Så stad/dato/underskrift og under det att underskrift, eine parten på venstre side, hin på høgre."

 

Er du 100% sikker på dette? Jeg skulle gjerne likt å sette (høyeste)rettspraksis/sedvanerett på det du sier her.

 

I de tilfellene man har avtalt at avtalen skal være utferdiget i to identiske eksemplar er det selvsagt klart at man faktisk må fremlegge dette for at man skal få gjennomslag.

 

At det samme skulle gjelde også utenfor disse tilfellene ville imidlertid etter mitt syn stride mot grunnprinsippet om formfrihet. Av dette prinsippet fremgår det blant annet at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, en regel som i stor grad ville være illusorisk og uthulet dersom man i realiteten måtte fremlegge hvert sitt skriftlige eksemplar.

 

Jeg antar du vil komme med en innvending mot muntlige avtaler i relasjon til bevissituasjonen. Og jeg er enig, i mange tilfeller vil en muntlig avtale være vanskelig å bevise/påvise). Det er derfor man bør inngå en avtale skriftlig dersom mans kal bruke det som rettsmiddel og tvangsgrunnlag. En muntlig avtale kan imidlertid være tilstrekkelig bevismessig dersom det er troverdige vitner til stede eller omstendighetene for øvrig i tilstrekkelig grad sannsynliggjør avtaleinngåelsen. Dette samme må etter mitt syn være tilfellet for skriftlige avtaler. Det foreligger formfrihet og hvordan man velger å inngå avtalen blir et spørsmål om bevis. I de fleste tilfeller vil det faktisk være tilsrekkelig at begge signerer avtalen. Som regel vil det være tale om en gjensidig bebyrdende avtaler og begge parter vil være interessert i å ha et eksemplar. Men da er det jo fordi medkontrahenten har et krav mot kontrahenten, på lik linje som kontrahenten har et krav mot motkontrahenten (A avtaler at han skal kjøpe sko av B. B plikter å overføre eiendomsretten til skoene til B og A plikter å overføre vederlag til B). I dette tilfellet vil begge ha interesse av å ha et eksemplar for å kunne tvinge gjennom sitt krav (B for tvangsgrunnlag for vederlaget og A for skoene). Derfor har man gjerne hvert sitt eksemplar, selv om jeg mener det ene fint kan være en kopi av avtalen slik man gjerne gjør i de fleste tilfeller gjør det... (opprettet kontrakt på treningssenter i det siste f.eks.?).

 

Poenget er at det er formfrihet ved avtaleinngåelse. Så blir resten et spørsmål om bevis. Dersom begge skriver under på et ensidig eller gjensidig bebyrdende dokument, er etter mitt syn bindende avtale inngått, med mindre ugyldighetsgrunner foreligger. Og i de fleste tilfeller vil underskrift være tilstrekkelig bevis. Derfor vil jeg gjerne at du henviser til rettspraksis som underbygger din påstand.

Endret 21. august 2011 av RichardNoname