Gå til innhold

Bør staten gi støtte til pressen?


Bør staten gi støtte til pressen?  

55 stemmer

  1. 1. Bør staten støtte gi økonomisk støtte til pressen?

    • Ja
      13
    • Nei
      38
    • Ja, men ikke bare til sosialdemokratisk presse som VG, Dagbladet og liknende
      4
  2. 2. Bør pressen være politisk nøytral?

    • Ja
      38
    • Nei
      17
  3. 3. Har staten for mye makt?

    • Ja
      32
    • Nei
      23


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er tydeligvis problematisk for mange at en del aviser mottar støtte fra staten og dermed ikke er ikke disse avisene nøytrale.

 

Greit nok det, men da bør det i ærlighetens navn nevnes at avisene også er avhengige av reklameinntekter. Men her ser man ingen problemer.

 

Personlig er jeg for pressestøtte. Slik den er i dag gis mye av støtten slik at det skal bli mest mulig mangfold.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å påvise at den direkte pengestøtten er avhengig av partipolitikk så mener jeg det bør være et minstekrav at man finner frem tall som underbygger dette.

 

At de avisene du drar frem får mye støtte har jo kanskje noe med opplagstall å gjøre? Hvilke aviser på den andre siden av den politiske skalaen er det som får mindre støtte enn da vi hadde en borgelig regjering?

Hva er du forventer, at noen har klassifisert politisk stasted til alle aviser og regnet ut hvor mange kroner som går til høyrevridde og venstrevridde aviser. Jeg har gitt deg topp 5 og du ser klart tendensen. Den direkte pressestøtten går hovedsakelig til venstrevridde aviser, kristne aviser og muslimske aviser. Venstre og KRF er med på det, så det er ikke rart at den tidligere "borgelige" regjeringen gjorde ingenting med det

 

Det er flere borgelige aviser som Finansavisen og Dagens Nærlingsliv. Som du kan se under har de stort nok opplag.

Dagens næringsliv: 80000

Dagsavisen: 28000

Finansavisen; 23000

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

At de avisene du drar frem får mye støtte har jo kanskje noe med opplagstall å gjøre?

Lat me sjå litt nærare på denne saka. At Dagsavisen (gode gamle Arbeiderbladet under nytt namn...) og Bergensavisen (gode gamle Bergen Arbeiderblad under nytt namn...) åleine slukjer oppunder 2/3 av norsk direkte pressestønad er lett nok å finna utav ved å opna siste utgåva av Statistisk Årbok. Kvifor gjer dei det? Ja, av di dei er nr 2 i abonnenmentstal i dei mest folkerike regionane i Noreg. Greitt det, men KVIFOR skal ei avis som er nr 2 i ABONNEMENTSTAL i ein by ha rett til så mykje direkte pressestønad då? Nokon sakleg grunn for det? Jau, det skal visstnok oppretthalda mangfaldet... Jaha, gjer ikkje nr 3 og 4 og 5 det då? Eller laussalsavisene i regionen? Aviser utanfor regionen?

 

Var det på slump reglane vart skrivne nett slik? Å nei, slett ikkje! Reglar om direkte pressestønad fekk me fyrste gongen då Arbeiderpartiet sitt "misjonsblad", Arbeiderbladet (altså no Dagsavisen) var i ferd med å gå konkurs og Arbeiderpartiet (100 % aksjonær) var lei av å dekkja underskotet. Sidan det same Arbeiderpartiet då sat med reint fleirtal, og sidan Haakon Lie og Trygve Bratteli så gjerne trampa over mange lik for å nå eit politisk mål, banka ein då reglane om pressestønad - "tilfeldigvis" utforma slik at aviser AP var heil- eller delaksjonær i fekk 80 % av henne! For sjølvsagt var då ei abonnementavis (som alle Arbeiderpartiet sine var) langt viktigare "for folkeopplysningen" enn ei simpel laussalsavis! Hevda ein noko anna, hadde ein då sjølvsagt eit kulturelt nivå på høgd med det lågaste du fann i ALP (no FrP) og var difor ikkje noko ein kultivert person eingong trong motseia. Og sjølvsagt var jo nest største i ei region vikig, det var jo ho som var "opposisjonskrafta" (altså i over 50 % av tilfella Arbeiderpartiet sitt talerøyr ein stad kor borgarleg presse hadde avis nr 1 i eit land kor Arbeiderpartiet hadde reint fleirtal og regjeringsmakta).

 

Å ikkje sjå samanhengen her, er å vera like naiv som Arbeiderbladet rekna lesarane sine på 1970-talet! Ting som vart heftig diskutert i andre aviser vart ikkje eingong gjeven ein notis i Arbeiderbladet! Kvifor? Av di det ikkje var redaktøren som EIGENTLEG var redaktør der, og av di dei som eigentleg styrte skuta meinte saka var "lite gavnleg for folk å vita"!Redaktøren valde Arbeiderpartiet sjølv på landsmøtet, han var pålagd meldlemskap i partiet og han rapporterte til landsmøtet - og vart avsett av landsmøtet om han var "vrang". Partisekretæren sjekka sjølv kvar kveld utgava for morgondagen, og nøla ikkj med å redigera litt og visa til kva saker som "måtte fjernast" og "måtte framhevast", ut frå kva som var "gavnleg informasjon for lesarane våre". Ei nydeleg "fri presse"! Det var faktisk grunna ein beint fram OPPRØR mellom jounalistane kring 1980, av di presseforbundet trua med å kasta dei ut derfrå av di dei var for mykje "lakeiar" at ting vart noko annleis og avisa skifte namn - for å prøva å distansera seg frå gamle synder. Men tankegodset lever i beste velgåande endå det hjå ein stor del av dei som representerer eigaren, Arbeiderpartiet. Og sjølvsagt må då denne "folkeopplysninga" ha stønad!

 

Verkeleg SAKLEGE grunnar for at ex-Arbeiderbladet og ex-Bergens Arbeiderblad slukjer oppunder 2/3 av norsk pressestønad, ikkje sant?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er tydeligvis problematisk for mange at en del aviser mottar støtte fra staten og dermed ikke er ikke disse avisene nøytrale.

 

Greit nok det, men da bør det i ærlighetens navn nevnes at avisene også er avhengige av reklameinntekter. Men her ser man ingen problemer.

 

Personlig er jeg for pressestøtte. Slik den er i dag gis mye av støtten slik at det skal bli mest mulig mangfold.

 

Legalisert tyveri blir ikke etisk forsvarlig bare fordi det har potensial å gi mangfold.

 

Prøv igjen.

 

Dette er vel ikke en diskusjon om å fjerne skatt, men snarere om skattepotten skal brukes til pressestøtte.

Jeg skjønner ikke hvorfor anarkister gidder å diskutere politikk. Dere er jo mot hele konseptet - hvorfor da bry seg om tråder som omhandler fordeling av midler?

 

Beklager OT.

Endret av Sovehest
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er flere borgelige aviser som Finansavisen og Dagens Nærlingsliv. Som du kan se under har de stort nok opplag.

Dagens næringsliv: 80000

Dagsavisen: 28000

Finansavisen; 23000

 

Det deles ikke ut pressestøtte hvis avisene går med for stort overskudd eller at det utbetales utbytte til aksjonærene i tilskuddsåret, jmf § 5 i forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser. Meg bekjent drives både DN og Finansavisen med profitt og utbytte betales oppover til konsernene som eier dem (NHST Media Group og Hegnar Media). Jeg tror nok at dette er grunnen og ikke en politisk agenda fra myndighetenes side.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror nok at dette er grunnen og ikke en politisk agenda fra myndighetenes side.

Du kallar ikkje det eg skreiv i innlegg 31 for ein politisk agenda altså? Eller er du like lite interessert i å undersøkja ting som Arbeiderbladet var på 1970-talet? Ei blekke kor kritiske innlegg til partiet sin politikk - sjølv frå medlemmer i partiet - aldri kom trykk, men rett og slett vart kasta - ut frå grunngjevinga om kva folk hadde godt av å vita og ikkje godt av å vita? Når partileiaren hadde fortalt koss ting var, så VAR ting slik! Då var jo kritiske røyster berre heft, så kvifor skulle DEI ha spalteplass?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror nok at dette er grunnen og ikke en politisk agenda fra myndighetenes side.

Du kallar ikkje det eg skreiv i innlegg 31 for ein politisk agenda altså? Eller er du like lite interessert i å undersøkja ting som Arbeiderbladet var på 1970-talet? Ei blekke kor kritiske innlegg til partiet sin politikk - sjølv frå medlemmer i partiet - aldri kom trykk, men rett og slett vart kasta - ut frå grunngjevinga om kva folk hadde godt av å vita og ikkje godt av å vita? Når partileiaren hadde fortalt koss ting var, så VAR ting slik! Då var jo kritiske røyster berre heft, så kvifor skulle DEI ha spalteplass?

 

Beklager, nå så jeg ikke din post mens jeg skrev på mitt eget innlegg og derfor har jeg ikke svart på den. Forøvrig var det ment som et svar til Camlon.

 

Nå er det blitt ryddet opp i Arbeiderbladet/Dagsavisen og i dag eies den av en sitftelse der rådet råd sitter representanter oppnevnt av Norsk Presseforbund, Stiftelsen Fritt Ord, Institutt for samfunnsforskning, FAFO og APOR.

 

Men jeg er enig i at forhistorien ikke har vært helt god. Jeg er prinsippielt for pressetøtteordningen, men kan være med å diskutere måten den blir utdelt på/fordelingen. Forøvrig hvis du ser på tallene fra 2010 fra Medietilsynet at de to avisene mottok ca 27 % av pressestøtten og ikke oppunder 67 % som du hevder. Kilde: Medietilsynet

 

Ryback:

 

Lenke til gjeldende regelverk finner du i min forrige post :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det deles ikke ut pressestøtte hvis avisene går med for stort overskudd eller at det utbetales utbytte til aksjonærene i tilskuddsåret, jmf § 5 i forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser. Meg bekjent drives både DN og Finansavisen med profitt og utbytte betales oppover til konsernene som eier dem (NHST Media Group og Hegnar Media). Jeg tror nok at dette er grunnen og ikke en politisk agenda fra myndighetenes side.

Om det politiske klimaet var motsatt, hadde de enten forandret reglene, eller fjernet den direkte støtten.

 

Systemet er lagt opp for korrupsjon. Jeg ville vært overasket om det var politisk nøytralt.

Lenke til kommentar

Det er best hvis staten og pressen ikke blander seg. Media i USA dekker en bredere politiske spektrum enn i Norge uten støtte fra staten. Det er altfor lett å skape korrupsjon når staten og pressen blander seg.

 

Det fungere kanskje ganske bra i lille homogent Norge nå, men hvis sosioøkonomiske omstendigheter endrer seg, kan dette systemet bli misbrukt.

Lenke til kommentar

Nå er det blitt ryddet opp i Arbeiderbladet/Dagsavisen og i dag eies den av en sitftelse der rådet råd sitter representanter oppnevnt av Norsk Presseforbund, Stiftelsen Fritt Ord, Institutt for samfunnsforskning, FAFO og APOR.

Javel, er ho det? Koss i verda heng dette saman at aksjeselskapet "Dagsavisen AS" (org nr 980454347, sjå http://www.brreg.no) som har som vedtektsfesta føremål å "utgi Dagsavisen, herunder delta i aktivitet forbundet med dette" lever i beste velgåande, leverte rekneskap for 2010 12. juli i 2011 og hadde etter denne rekneskapen eit sal eks MVA på nær 139 millionar i 2010, ein leiar som fekk løn godt over millionen då, og 114 tilsette som ein i snitt hadde nær ein halv million i lønskostnad til kvar det året.

 

Den stiftinga er etter mitt syn ikkje anna enn eit tenleg verkty for å få pressestønad og halda journalistar og andre snushanar unna innsyn i rekneskapen (som er lukka land i stiftingar i Noreg, men open for alle som tykkjer rekneskapen er vert 500-600 kr eller har abonnement på ulike oppslagsverkty for AS)! Sidan stiftinga offisielt "gjev ut" blekka, og ikkje har serleg overskot kan stiftinga få pressestønad, noko han til gagns og gjer. At stiftinga så kjøper alt frå journalistikk til redigering og setjing frå AS-et, truleg til veldig grei pris for AS-et, så lønsemda hamnar der og andre stader i staden, til nyttet for "folket" (les: partiet) er jo ikkje så viktig å fortelja ålmenta, eller kva? For å vera heilt sikker har ein og eit tredje selskap, som syter for trykkinga, så ikkje ALLE trådar skal gå mellom to einingar. Men kven desse aksjeselskapet då? Arbeiderpartiet? Neidå - ikkje direkte...

 

Ellers er det og verdt å merkja seg at avisa "Vårt Land", som lenge var rekna som ei kristen avis, no er ein del av same suppa, og kor styreverv går på kryss og tvers, og pressestønaden fløymer rikeleg til båe. Ikkje merkjeleg kristenfolket i det store og heile har snudd ryggen til Vårt Land og avisa er vorte noko totalt anna. I dag er ho høveleg verkty som talsrøyr for den offisielle statskyrkja - som jo Arbeiderpartiet er meir glad i enn kristenfolket..

 

Men jeg er enig i at forhistorien ikke har vært helt god.

"Ikke har vært helt god"? Det er vel grov underdriving når partisekretæren landet sitt største parti gjennom tiår reknar redaktøren i ei fri avis som utgjevar av sitt eige propagandaorgan, gjev redaktøren i denne "frie" avisa "friviljug" permisjon når han er "i vegen", nektar andre meiningar enn si eiga å koma til ordet, osb? Men kanskje det er dette "arbeiderpartiets lille røde" seier skal vera svaret no om nokon pirkar borti tilhøva i Arbeiderbladet - som "diverre" vart kjent av di nokre redaktørar ikkje lot seg truga til å teia etter at dei hadde fått fyken for ulynad (eh, "liten evne til å samarbeida med partileiaren" var det visst hette...)

 

Og kor mykje slikt skjer i dei "frie" og grovt statsubsiderte arbeiderpartiblekkene i 2011 ? Ja, det veit me om 25 år - kanskje. Men det vert knapt den "frie" arbeiderpresse som grev fram dette!

 

Forøvrig hvis du ser på tallene fra 2010 fra Medietilsynet at de to avisene mottok ca 27 % av pressestøtten og ikke oppunder 67 % som du hevder. Kilde: Medietilsynet

Neimen, er pressestønaden berre DETTE tilskotet da? Og kva med medhjelperane til denne stiftinga som offisielt "gjev ut" blekka og stønaden dit? Trudde du medietilsynet var innblanda i alle støtteordningar til pressa. Nei, det tilsynet vart oppretta av dei borgarlege det under "blå" regjering, og seinare vingeklippa...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det største prinsipielle problemet med pressestøtte er at det tvinger folk til å være med å betale for å fremme ideer de ikke støtter. Jeg må for eksempel være med på å betale for at Klassekampen og Dagen skal få lov til å spy ut propaganda som jeg mener er skadelig for samfunnet. For øvrig mener jeg at det er rimelig å anta at statsstøtte bidrar til at pressen blir mer vennlig innstilt mot big government, og at det å fjerne statsstøtten således ville gi en større bredde i dekningen.

Lenke til kommentar

Ingen med noe som helst innsikt vil kunne si at det er riktig med pressestøtte. Dette er vel eventuelt personer med et sosialistisk syn som skjønner at media vil forsette å vinkle saken positivt for dem for å beholde pressestøttet.

 

Det sier seg selv - Hvordan skal en journalist vinkle saken: De vil gi han en trygg arbeidsplass, eller de som vil fjerne sikkerheten?

 

Han vil selvfølgelig vinkle det positivt for de som vil gi han trygghet i håp om at de skal forsette i makten - dette gjør presse inhabil fra å være objektive i en sak.

Lenke til kommentar

Er ikke argumentet for pressestøtte akkurat det samme? Jeg tenker da på bredde i pressedekning.

Jaudå, eg har endeleg høyrt argumentet, men då vert spørsmålet: Kva GRUNNGJEV ein argumentet med. Altså: KVIFOR gjev pressestønaden "breiare pressedekning" og ikkje "meir forbruk av avispapir av di fleire journalistar skal skriva - av di no er det fleire hundar som kan logra til handa som gjev desse hundane mat"?

 

Journalistar og redaktørar har endeleg svaret på det klart: Av de journalistar og redaktørar er så høgetisk yrkesgruppe med så djupt velutvikla integritet at dei slett ikkje eingong kan tenkjast å lata seg påverka av handa som gjev dei mat. DET er då ein naturlov for ein kvar som får eit pressekort, ikkje sant? Slikt hender sjølvsagt berre i yrkesgrupper desse "høgetiske" skal avsløra, laga saker å fylla blekkene sine med og laga fyrstesideplakatar og ! Skulle nokon meina noko anna om slikt har han/ho berre som mål å knebla "den frie pressa" og er difor ikkje verdt ein kommentar eingong.

 

Nei, som Øystein Sunde skreiv om desse "høgetiske" i ein song:

"Jeg jobber i avisa her som ny journalist,

Her kommer løssalget først og sannheten sist.

SMI - mens liket er varmt!"

 

Og når laussalet ikkje heldt for å oppretthalda ein godt løna arbeidsplass, må ein ha pressestønad - for desse høgetiske, hardtarbeidande, svelteløna og heilt uunnværlege journalistane kan då samfunnet ikkje eksistara utan..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...