Gå til innhold

Hva skremmer oss i spill? (Mac, PC)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skummel stemning er noe av det jeg finner mest spennende. Dead Space 1 var et godt eksempel på dette (ihvertfall de første timene). Man har hele tiden følelsen av at rundt neste hjørne er det noe som kan kverke deg på to sekunder blank, og man går med nervene i helspenn. :)

Lenke til kommentar

Er en del spill jeg har lyst til å få spilt, men har IKKE en sjangs i det hele tatt. Det blir rett og slett for skummelt! :(

Husker første gangen jeg skulle spille Doom 3, å herregud som jeg hadde gledet meg. Skuffelsen ble ganske stor da jeg ca. tjaa, 1 eller 2 timer inn i spillet holdt på å pissa på meg flere ganger. Jeg greide rett og slett ikke å spille ferdig. Og sånn har det vært flere ganger. Fear spillene, kan ikke, Dead Space, kan heller ikke. Så farsken altså at jeg må være så innmari lettskremt altså!

Lenke til kommentar

Sier meg enig i at FEAR/Dead Space/Silent Hill spillene blir for skummelt for meg :p Har skaffet meg de 2 første seriene, men blitt nesten aldri spillt. Noen andre spill jeg har lyst å prøve hvis jeg tørr er Haunting Ground og Fatal Frame serien (Evt Rule of Rose)... har hørt mye bra om disse. :) Resident Evil serien er ikke så skummel lengere :p

 

Men sier meg helt enig i tankegangen hans, de siste "skrekkspillene" har vært mer action orientert med visse unntak (Amnesia?). :ph34r:

Endret av Kenichi-san
Lenke til kommentar

Musikk er alfa omega for å sette stemningen. Er ikke musikken god kan man glemme å føle redsel. Sammen med god musikk/audio er troverdige omgivelser et viktig virkemiddel - og sammen utfyller og forsterker de hverandre.

 

En annen effekt er å oppleve noe som uvisst. Er ting forutsigbart, eller er spillet for geleidende slik at man vet hva man går til er det heller ingen ting som blir skummelt. Eksempelvis er In Game-hints og veiledende omgivelser ødeleggende for følelsen av uvissthet og utrygghet.

 

En tredje ting er hva man faktisk er redd for. Det en er redd for burde være noe som også er farlig. For å utdype det, så mener jeg at et faremoment burde innebære at man "taper" på å bli sett/oppdaget/fanget. Å møte en zombie i en trang korridor er ikke skummelt hvis man kan bekjempe den med et par hugg fra ei øks. Da er det ingen risiko inne i bildet. Er man derimot forsvarsløs blir det en helt annen bolle.

 

Et spill som skal bygge på frykt og redsel burde heller ikke ha "auto saves" eller muligheten til å hive seg på F5 for en quick save når man føler man har kommet seg et stykke videre. Checkpoints med dugelig mellomrom derimot høyner også verdien av å unngå det som skal være skummelt.

 

Har spilt skuffende få skremmende spill opp igjennom tiden. Silent Hill 2 syns jeg gjorde mye bra med stemning og musikk. Doom3 gav meg et par skvett, og alt mørke gav usikkerheten et støkk. Stemningen i Half-Life 2 når man kommer til Ravenholm var også veldig bra første gangen (spesielt da man hører "klink klonk" mens man står oppe på taket, men vet ikke helt hva det er :)).

Lenke til kommentar

Half Life 2, chapteret We Don't Go to Ravenholm, når jeg var 12 eller hva det nå en var. De zombiene som klatra opp takrennene var et mareritt.

 

Nå er det ofte en felle som ligger en plass i for eksempel Dragon Age 2 som jeg tror skal være litt til høyre men er motsatt og jeg går på.

Det jeg selv skremmest mest av er når jeg sitter å spiller et spill der jeg ikke følger med hva som skjer rundt meg. Da finner alltid katten ut at den vil ut, så da er det klørne i siden på meg uten at jeg ser det. Ja, jeg hopper da, hadde det ikke vært for at fleste gangene det er om natta hadde det kommet noen yselige skrik.

Lenke til kommentar

Personlig synes jeg spranget fra resident evil 3 og Code:Veronica X til RE4 var større enn fra RE4 til RE5, sett i skrekkspillperspektiv. Selv om du alltid har hatt muligheten til å slå godt ifra deg som spiller i RE, t.o.m. i de tidligste spillene. Her var riktignok ammunisjon en god del vanskeligere å få tak i enn de nyeste titlene.

 

Når det gjelder silent hill, så synes jeg problemet ligger i at spillene bytter på å være ren survival horror og en blandingssjanger. Fra å være kamperfaren og 'ballbuster' i SH: Homecoming, til å bli totalt hjelpeløs i SH: Shattered Memories. De sliter litt med identiteten, og Homecoming synes å være et resultat av dette. Et godt spill, men spillbarheten passet ikke inn i universet det skulle tilhøre. Så i mine øyne er det mer enn det faktum at det var synsrekkevidden som gjorde SH 2 bra. De forbedret et godt spill (SH1) som hadde et klart mål med hvordan spillbarheten, lyden, stemningen og utseendet skulle være. Og ikke minst er protoganistens historie både tragisk, interessant og spennede.

 

Doom 3 synes jeg var et helt jævlig spill å spille, p.g.a. at det var lagt opp til kun billige skvettesekvenser. De skal ha for at de fungerte, men jeg synes det ble for mye av det gode og ble rett og slett litt sliten av det. Endte med at jeg lastet ned en en modpatch som gjorde at jeg kunne ha håndvåpen og lommelykt framme på en gang. Dermed orket jeg å spille gjennom spillet, som hadde mektig imponerende visuelle effekter.

 

Avslutningsvis kan jeg liste opp mine favorittskrekkspill; Eternal Darkness: Sanity's Requiem, Resident Evil 1, 2 og Rebirth (Wii 'remake' av enern), Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth, Silent Hill 2 og System Shock.

Lenke til kommentar

Synes ikke akkurat Brian Gomez har en overbevisende CV innen skrekkspill om Jericho var verdt å nevne... Clive Barkers spill synes jeg generelt er for actionfokuserte til å bli skikkelig skumle.

 

Det jeg har sett av Silent Hill: Downpour minner meg dessverre mer om SH: Homecoming enn Team Silent sine spill. SH de siste årene, har rett og slett manglet ondskapen og mystikken. I de første 3 spillene føltes hele settingen ond og utspekulert, som om du var i helvete og det var noen som lekte med deg. Nå handler det mer og mer om monstere som hopper ut fra skap og kommer løpende etter deg. Det subtile har forsvunnet og SH har nesten blitt en ordinær zombiesetting. De nye utviklerne har rett og slett ikke helt skjønt hva som gjorde de originale spillene skumle.

 

Spill som Dead Space og Resident Evil klarer jeg ikke helt å finne skremmende, men jeg synes det er gode spill på andre måter.

 

Noen skremmende spill jeg kan huske:

Silent Hill: 1,2 og 3,

Siren: Blood Curse,

Fatal Frame serien,

Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth,

Condemned: Criminal Origins,

Penumbra serien,

Amnesia: The Dark Descent.

Endret av BzWarm
Lenke til kommentar

Er en del spill jeg har lyst til å få spilt, men har IKKE en sjangs i det hele tatt. Det blir rett og slett for skummelt! :(

Husker første gangen jeg skulle spille Doom 3, å herregud som jeg hadde gledet meg. Skuffelsen ble ganske stor da jeg ca. tjaa, 1 eller 2 timer inn i spillet holdt på å pissa på meg flere ganger. Jeg greide rett og slett ikke å spille ferdig. Og sånn har det vært flere ganger. Fear spillene, kan ikke, Dead Space, kan heller ikke. Så farsken altså at jeg må være så innmari lettskremt altså!

 

 

Sier meg enig i at FEAR/Dead Space/Silent Hill spillene blir for skummelt for meg :p Har skaffet meg de 2 første seriene, men blitt nesten aldri spillt. Noen andre spill jeg har lyst å prøve hvis jeg tørr er Haunting Ground og Fatal Frame serien (Evt Rule of Rose)... har hørt mye bra om disse. :) Resident Evil serien er ikke så skummel lengere :p

 

Men sier meg helt enig i tankegangen hans, de siste "skrekkspillene" har vært mer action orientert med visse unntak (Amnesia?). :ph34r:

Dere har åpenbart ikke spilt F3AR, siste spill i serien. Der kommer dere ikke til å pisse på dere for å si det sånn. :thumbdown:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...