Hvordan (og hvorfor) greier folk å være i forhold?

[Nie]

Kjæresten din er altså en slave...

Nei, han er samboeren min. Han skifter lyspærer og andre ting i huset, jeg vasker klær.

 

 

Såklart jeg snakker for meg selv. Det samme gjør jo du.

 

Hva anser du som total frihet da?

Det er da fullt mulig å kombinere de to punktene du nevner.

Anarki.

Nei, for å være litt seriøs, å ikke ha noen faste medmenneskelige relasjoner som kan ha påvirkning på de romantiske/seksuelle og hverdagslige valgene man tar. En FF vil ikke alltid synes det er greit at du leker fritt på siden, på samme måte som en kjæreste noen ganger syns det er greit. Har man en samboer av venne-arten mister man fremdeles friheten til å dra inn en diger TV og ett stereoannlegg som opptar halve stuen, uten å prate om det først.

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Jeg er glad jeg ikke er sammen med Nie.

 

Jeg ville aldri vurdert å bli slaven til en, les hva hun skriver.

 

''Da har JEG en fast sengepartner JEG kan bruke NÅR jeg VIL''

''Han kan gi MEG massasje når JEG er sliten''

Osv. Osv. Osv. avslørende tegn.

 

Du kan like godt skrive at du har en slave i slave-tråden, du er helt ute på jordet du.

 

Ingenting varer evig, heller ikke livet.

 

TS. Hvem sier man ikke KAN være forelsket hele livet? Du.

[Nie]

Rly? Du tuller med meg nå? Jeg skrev hele greien fra mitt synspunkt, hvilke fordeler jeg har med dette forholdet. Han skal få lov å snakke for seg selv, og selv få velge å kalle fast sengepartner, massasje osv for fordeler.

[Kammizez]

Litt usikker på om jeg egentlig forstod den første setningen der. Kan du gi et eksempel på et romantisk/seksuelt Valg?

Vel, det er jo ikke vanskeligere enn å finne en FF som synes det er greit å leke fritt på siden, om det er det man ønsker.

Jeg sier heller ikke at man oppnår total frihet, men man oppnår fortsatt en større frihet.

 

Btw: Ignorer fyren over deg. Det er Wendelinho, et legendarisk troll er inne.

Endret 17. august 2011 av Kammizez

[Nie]

En annen frihet, ikke nødvendigvis større. Det kommer jo litt ann på hva man ser på som viktige punkter å beholde friheten. Og på forhold. Det er jo ikke verre enn å finne seg en kjæreste som er interessert i ett åpent forhold.

 

Eksempel på ett seksuelt valg vil jo være å stikke på byen for å finne seg en tilfeldig å hoppe i seng med. Eventuelt det å hoppe i seng med den personen.

 

Btw: Ignorer fyren over deg. Det er Wendelinho, et legendarisk troll er inne.

Takk. Dette forklarer så mye. Jeg visste ikke at han var tilbake, men når du sier det burde det være åpenbart.

[Kammizez]

Jeg skjønner ikke at du kan si det. På hvilken måte får du større frihet av å ha en kjæreste?

 

Og når du sier at du kan ha kjæreste som er interessert i et åpent forhold, så mister det jo hele betydning av å ha en kjæreste, og da mener jeg heller det kvalifiseres som en FF.

[djgudleif]

Frihet for meg er å ha muligheten til å gjøre noe, ikke nødvendigvis å gjøre det.

 

Hvis man er lenket til et tre vil man bare vekk.

Hvis man er ved det samme treet, uten lenker, kan man legge seg ned og slappe av.

[Nie]

Jeg mener virkelig ikke at FF og åpent forhold kan sammenlignes så heftig. Selvsagt er det likheter, men det er godt med nyanser som skiller dem. Det romantiske aspektet, for eksempel.

 

Jeg får ikke større frihet av å ha kjæreste, jeg får en annen frihet. Som jeg sa, jeg har en fast jeg kan klå på, at any time, for han bor tross alt her, versus at jeg må ut på byen og jakte, eller få avtalt noe med en FF. Men det jeg ville frem til var at det finnes løsninger som gir deg den friheten du vil ha, i ett forhold. Der du kan beholde alt det fantastiske i hverdagen, og fremdeles pule rundt i helga.

[Niqābninja]

Og når du sier at du kan ha kjæreste som er interessert i et åpent forhold, så mister det jo hele betydning av å ha en kjæreste, og da mener jeg heller det kvalifiseres som en FF.

Mja, jeg vil si meg uenig.

 

Jeg ser på en FF som noe følelsesløst, eller i hvert fall uten romantiske følelser. I et åpent forhold er det også gjensidige romantiske følelser mellom de to partene, samt at det også kan eskalere på samme måte som et monogamt forhold.

 

 

Hvis man er lenket til et tre vil man bare vekk.

Hvis man er ved det samme treet, uten lenker, kan man legge seg ned og slappe av.

Er et monogamt forhold da sammenlignbart med å være lenket til et tre?

Endret 17. august 2011 av bazukh

[Kammizez]

Greit nok, jeg ser poengene deres.

Men for å si det slik, de færreste forhold er åpne. Om man har romantiske følelser for hverandre er det nok vanskelig for den ene å se den andre ligge rundt med andre.

For meg er et kjæresteforhold et tegn på det de 2 er reserverte for hverandre, så for meg høres det rart ut at man kjærester, samtidig som man kan ligge rundt med andre.

 

Er et monogamt forhold da sammenlignbart med å være lenket til et tre?

Det kan da være det. Du har ikke mulighet til å ligge med andre, uten å såre motparten.

[Niqābninja]

Ja, jeg ser poenget. Jeg ville være sikker på at det virkelig var det han mente.

 

Og for all del, hadde jeg følt at jeg kunne sammenligne forholdet mitt med å være lenket fast i et tre, hadde heller ikke jeg sett positivt på det å være i forholdet.

 

Men det har seg sånn at jeg selv velger å være i dette forholdet. Jeg velger å ligge ved siden av treet og slappe av.

[-Léon-]

Jeg er 20 år. Jeg er jente. jeg har vert i ganske mange forhold, men de varer maks 2 måneder. Det er alltid jeg som slår opp.

 

Så slo det meg en dag.

Jeg kommer til å ende opp alene. Med en gang forelskelsen har gitt seg, så greier jeg ikke lenger være i et forhold. Det gir meg ingenting. utenom masse irritasjon.

 

Jeg er klar oer at jeg bare er 20 år, men jeg ser ikke for meg at jeg noen gang kommer til å endre meg.

Jeg tror jeg rett og slett kommer til å ende opp alene. Fordi det er jo det jeg liker. Men på en annen side er det jo ikke det jeg vil like.

 

Så det jeg lurer på.

Hva får folk til å holde sammen i årevise, når de ikke lenger er forelska?

 

Gi meg noen argumenter da!!! jeg ser dem ikke

 

Jeg liker å tro at hvis man opplever det du har gjort, så er det pga du ikke har funnet den rette.

 

Men jeg er nå 28 år og ser egentlig ikke etter et forhold. Er nok pga jeg sikkert har vært borti litt "snodige" jenter og vil ikke borti noe lignende igjen.

Så nå "nyter" jeg dagene uten å måtte rettferdigjøre hva jeg kan eller ikke kan gjøre.

Litt kjipt å legge seg alene dag ut og dag inn men men, må ofre litt for frihet, eller noe i den duren 8-)

[krikkert]

Some people just grow on you.

[Spartapus]

Nja, snakk for deg selv. Om jeg skal ta innlegget jeg hadde i sted til ett litt kynisk nivå, så er det mange fordeler med å være i ett forhold. Fast sengepartner, sexmuligheter at any time uten å jakte først, jeg slipper å lage middagen hver dag, jeg er ikke alene om husarbeidet, jeg har noen som kan skifte lyspærer uten å svimle og gjøre andre forefallende ting i huset som jeg enten misliker eller ikke kan. Jeg har noen å dele husleien med, noen å se på tv med, noen å spille kort med når strømmen går, noen til å massere nakken når jeg har hatt en stressende dag. I could go on forever.

 

Ikke noe av det jeg skriver burde tolkes som at jeg sier at folk skal eller burde noe, men jeg er opptatt av at man skal ha valgmuligheter. Jeg ser absolutt fordelene med å ha et sterkt forhold til en person som du ramser opp, samtidig tenker jeg at hvis man i tillegg til alt du nevner også kunne ha uforpliktende sex med tilfeldige personer, så vil livet virkelig bli fantastisk. "Alle" har lyst til å prøve andre personer i blant og jeg synes ikke vi skal nekte hverandre det. Her er det kun oss selv som setter begrensningene, og hvorfor begrense sin egen nytelse? Om noen år skal vi alle dø og da er det for sent å ha noen de opplevelsene man drømte om.

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Fordelen ved å være singel, er at jeg alltid er her for meg selv, når jeg trenger meg selv.

[Nymph]

Joda, greit nok. Men da mister du også muligheten/friheten til å ha det "gøy" med hvem du vil. Du mister generelt frihet ved å være i et forhold.

 

Ehh, newsflash! Tenk når du sitter der i 30-40 årene, alene i hjemmet ditt. Alle andre har etablert seg og fått familie. Er det da så "kult" å ha det gøy? Det å være singel er utrolig ensomt. Hvis man er i tyveårene er det kanskje annerledes, da er det liksom mer akseptert å fly på byen etter rips, men det kommer en dag da det bare blir tragisk.

 

Og ja, jeg leste ikke hele tråden, bare hit..

[Kammizez]

Ehh, newsflash! Tenk når du sitter der i 30-40 årene, alene i hjemmet ditt. Alle andre har etablert seg og fått familie. Er det da så "kult" å ha det gøy? Det å være singel er utrolig ensomt. Hvis man er i tyveårene er det kanskje annerledes, da er det liksom mer akseptert å fly på byen etter rips, men det kommer en dag da det bare blir tragisk.

 

Og ja, jeg leste ikke hele tråden, bare hit..

Som sagt her før, snakk for deg selv. Jeg synes ikke det er ensomt å være singel.

 

Alle andre har etablert seg og fått familie? Halvparten av disse har skilt seg, mens halvparten av de som fortsatt er gift har mest sannsynlig økonomiske/forholdsrelaterte problemer.

 

Hvem sier egentlig at man absolutt må etablere seg og få familie? Ingen. Men samfunnet har fått oss til å tro at dette er det ultimate målet i livet.

[Nymph]

Neivel, men da antar jeg at du aldri har hatt en seriøs kjæreste før. Man vet ikke hva man mangler før man mister det, right?

 

Dette er bare tull og synsing fra din side, det er overhode ikke en regel. Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at det faktisk går an å være monogam resten av livet? Man trenger ikke være sydd sammen i hofta 24/7, man kan ha det gøy selv om man har kjæreste. Ofte finner mange ut at det ikke er så veldig interessant å ha ny dame hver helg, når man kan tilbringe helgene med en person man elsker. Og nei, man mister ikke følelser over tid, de utvikler seg til noe dypere. Selvfølgelig kan man bli lei av en person, men tenk deg selv, du har vel venner du har kjent lenge? Det blir jo på samme måte, bare at man også er intime. Du bytter nok ikke ut vennene dine etter en stund heller?

 

Det handler ikke om å gjøre det som mer "ment for oss". Men faktum er, at de fleste finner en person som de blir mer tiltrukket av enn andre. En person de ikke vil leve uten. Å lese dine ord sier meg at du ikke har møtt denne personen, enda. Bare fordi du er redd, kanskje. Hvem vet. Men uansett vil realiteten treffe deg en gang. Muligens når du sitter der alene på julaften, fordi alle andre rundt deg har en familie. Da er det ikke så gøy lenger.

[Kammizez]

Neivel, men da antar jeg at du aldri har hatt en seriøs kjæreste før. Man vet ikke hva man mangler før man mister det, right?

 

Dette er bare tull og synsing fra din side, det er overhode ikke en regel. Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at det faktisk går an å være monogam resten av livet? Man trenger ikke være sydd sammen i hofta 24/7, man kan ha det gøy selv om man har kjæreste. Ofte finner mange ut at det ikke er så veldig interessant å ha ny dame hver helg, når man kan tilbringe helgene med en person man elsker. Og nei, man mister ikke følelser over tid, de utvikler seg til noe dypere. Selvfølgelig kan man bli lei av en person, men tenk deg selv, du har vel venner du har kjent lenge? Det blir jo på samme måte, bare at man også er intime. Du bytter nok ikke ut vennene dine etter en stund heller?

 

Det handler ikke om å gjøre det som mer "ment for oss". Men faktum er, at de fleste finner en person som de blir mer tiltrukket av enn andre. En person de ikke vil leve uten. Å lese dine ord sier meg at du ikke har møtt denne personen, enda. Bare fordi du er redd, kanskje. Hvem vet. Men uansett vil realiteten treffe deg en gang. Muligens når du sitter der alene på julaften, fordi alle andre rundt deg har en familie. Da er det ikke så gøy lenger.

Det er vel ikke ukjent at rundt halvparten av alle gifte par skiller seg? Det er heller ikke ukjent at mange familier sliter både med økonomien, og heller ikke alle gifte par er lykkelig. Kan du si noe imot dette? Jeg sier da ikke at det ikke går an å være monogam resten av livet.

 

Hvordan kan du si at man ikke mister følelser over tid? Det er da en grunn til at forhold ikke varer...

Å sammenligne en kjæreste med venner blir jo feil i den sammenhengen. Venner kan du ha så mange av du bare vil. Og såklart vokser folk av seg venner. Alle er da ikke venner resten av livet.

 

Nei, jeg har ikke funnet "denne personen". Mye av grunnen til det er en god blanding av at jeg er ung, har krav, og leter heller ikke etter "denne personen".

 

Må også legge til at du bruker helt klart dine egne personlige erfaringer, og har tydeligvis ikke skjønt at folk er forskjellige. Det du skriver er ikke mindre synsing enn det jeg gjør. Du tror tydeligvis også at alle som har familie er lykkelige, mens alle som ikke har det er triste og ensomme.

[V.I.C]

Jeg tenker at det er veldig viktig at man er både venner og kjærester. Det er også viktig at man har tid til seg selv(være med kammerater, trening, tur med bikkjen, gaming osv - det er her jeg feilet i mitt forrige forhold) også må man kunne snakke om ting og tang - fellesinteresser:)