Hvordan (og hvorfor) greier folk å være i forhold?

[Neidadu]

Jeg er 20 år. Jeg er jente. jeg har vert i ganske mange forhold, men de varer maks 2 måneder. Det er alltid jeg som slår opp.

 

Så slo det meg en dag.

Jeg kommer til å ende opp alene. Med en gang forelskelsen har gitt seg, så greier jeg ikke lenger være i et forhold. Det gir meg ingenting. utenom masse irritasjon.

 

Jeg er klar oer at jeg bare er 20 år, men jeg ser ikke for meg at jeg noen gang kommer til å endre meg.

Jeg tror jeg rett og slett kommer til å ende opp alene. Fordi det er jo det jeg liker. Men på en annen side er det jo ikke det jeg vil like.

 

Så det jeg lurer på.

Hva får folk til å holde sammen i årevise, når de ikke lenger er forelska?

 

Gi meg noen argumenter da!!! jeg ser dem ikke

[1245112654122755325882462]

Nyter kvarandre sitt selskap, men i utgangspunktet er ingenting lagdt for å vare for alltid.

[Neidadu]

Men det er det jeg lurer på - hvordan greier man nyte hverandres selskap i et forhold?

Blir man ikke LEI av hverandres selskap?

[1245112654122755325882462]

Alt etter kva du gjør utav det, gjøre nye ting, bryte mønster..

 

Når du har alt i livet er det beste du kan gjøre og skape opplevelser, så er det om du ønsker og oppleve dem med andre, eller om du ønsker og gjøre dem aleine.

 

Vi minnes ikke dager, men øyeblikk! -Cecare Pavese

[Nie]

Selvsagt blir man fra tid til annen lei av den andre. Eller, det gjelder i alle fall alle de forhold jeg har hørt om. Det handler om å balansere tiden sin, slik det passer for en selv. Bruke tid med venner, uten kjæresten. Bruke tid på å bare nyte sitt eget selskap. Det er ingen som mener at man skal stiftes sammen med kjæresten.

 

Jeg holder ut fordi min kjære er min beste venn, han er fantastisk å ha i senga på kalde vinternetter (er sikker på at kroppstemperaturen hans ligger langt over normalen), vi har det gøy sammen, vi liker så og si de samme filmene, vi liker å lage mat sammen, vi liker å sammen leke med datteren vår.

 

Men med jevne mellorom ber jeg han ta med datteren vår ut på tur i noen timer, og formulerer det som en ordre, så jeg får tid alene med ting jeg trives med å gjøre. Eller jeg bare løper ut noen timer om kvelden, til en venninne.

 

Og etter at forelskelsen gav seg så gikk det over til kjærlighet for oss. Jeg elsker ham, jeg trives med å alltid ha ham her for meg og jeg trives med å alltid være der for ham. Jeg foretrekker felleskapet foran ensomheten.

 

Litt rotete, men spørsmålet du stiller er egentlig ikke noe jeg har tenkt så veldig konkret over før. Det er bare sånn at jeg trives med ham, og vi trives sammen.

Endret 16. august 2011 av Nie

[BuffyAnneSummers]

Prøv å bli venn med dem først?

[SøtaBror]

Felles drømmer, interesser og mål for livet.

Du må bare møte den rette, fereste gjør det i vår alder.

 

 

løøøøøv løv løv

[karsy]

altså hvis du tenker at din største interesse er å være alene. så har du to alternativer.

1. du kan gi slipp på så og si all egoisme.

2. finn deg ny kjepp hver helg.

 

NB: jeg er oppvokst med skilte foreldre og har syke kvinne syn. ikke hør på det jeg sier.

[Spartapus]

Så det jeg lurer på.Hva får folk til å holde sammen i årevise, når de ikke lenger er forelska?

 

Gi meg noen argumenter da!!! jeg ser dem ikke

 

Hehe...folk holder sammen pga. moralske konvensjoner. Det er ikke sosial aksept for at man er sammen med en person en liten stund og så finner seg en annen, med mindre målet er å finne en fast. Allikevel er det ingen tvil om at vi stadig vekk har lyst på nye personer, eller bare å være alene, så hvorfor nekte oss selv det?

 

Nå snakker jeg kanskje mest for min egen del; men har du vurdert åpne forhold? Da trenger man ikke sees så ofte, man kan være med andre men allikevel komme sammen igjen når man føler behovet. Hvis det tar slutt så blir overgangen mindre og lettere å takle. Jeg tror/håper dette kan være en samlivsform for fremtiden, der man er gått enda lenger bort fra de kristne tradisjonene enn man har i dag.

[Nie]

Hehe...folk holder sammen pga. moralske konvensjoner. Det er ikke sosial aksept for at man er sammen med en person en liten stund og så finner seg en annen, med mindre målet er å finne en fast. Allikevel er det ingen tvil om at vi stadig vekk har lyst på nye personer, eller bare å være alene, så hvorfor nekte oss selv det?

Nja, snakk for deg selv. Om jeg skal ta innlegget jeg hadde i sted til ett litt kynisk nivå, så er det mange fordeler med å være i ett forhold. Fast sengepartner, sexmuligheter at any time uten å jakte først, jeg slipper å lage middagen hver dag, jeg er ikke alene om husarbeidet, jeg har noen som kan skifte lyspærer uten å svimle og gjøre andre forefallende ting i huset som jeg enten misliker eller ikke kan. Jeg har noen å dele husleien med, noen å se på tv med, noen å spille kort med når strømmen går, noen til å massere nakken når jeg har hatt en stressende dag. I could go on forever.

[FlinkeFreddy]

Trådstarter er bare 20 år gammel. De aller fleste jenter i den alderen tenker på festing, ONS, fyll og å legge ut trutmunnbilder på facebook.

 

Vær singel i noen år, så ser du hva blant annet Nie skriver om

[Kammizez]

Nja, snakk for deg selv. Om jeg skal ta innlegget jeg hadde i sted til ett litt kynisk nivå, så er det mange fordeler med å være i ett forhold. Fast sengepartner, sexmuligheter at any time uten å jakte først, jeg slipper å lage middagen hver dag, jeg er ikke alene om husarbeidet, jeg har noen som kan skifte lyspærer uten å svimle og gjøre andre forefallende ting i huset som jeg enten misliker eller ikke kan. Jeg har noen å dele husleien med, noen å se på tv med, noen å spille kort med når strømmen går, noen til å massere nakken når jeg har hatt en stressende dag. I could go on forever.

Jeg ser poengene dine, men du glemmer at de fleste av disse kriteriene kan like godt bli oppfylt av en venn. Det som er sexrelatert kan godt bli oppfylt av en fast "sengepartner", og/eller randoms.

[Nie]

Men det er likevel utrolig praktisk å ha det puttet inn i en person.

[Kammizez]

Joda, greit nok. Men da mister du også muligheten/friheten til å ha det "gøy" med hvem du vil. Du mister generelt frihet ved å være i et forhold.

[Nie]

Ett sææærs lite offer.

[Kammizez]

Vel, jeg er uenig. Jeg setter frihet høyere enn det meste.

[Nie]

Du må gjerne mene det, men som sagt, pass på at du snakker for deg selv.

 

Dessuten, total frihet har man ikke som singel heller. Jeg har lagt til siden min frihet til å røre tilfeldige mennesker på private plasser en gang innimellom for å fritt kunne forsyne meg av min kjære og hans private plasser akkurat når jeg vil. ^^

[djgudleif]

Men det er det jeg lurer på - hvordan greier man nyte hverandres selskap i et forhold?

Blir man ikke LEI av hverandres selskap?

 

Folk setter seg fast i hverandre.

Det blir en vane.

Endret 17. august 2011 av ikkespisgress

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Hehe...folk holder sammen pga. moralske konvensjoner. Det er ikke sosial aksept for at man er sammen med en person en liten stund og så finner seg en annen, med mindre målet er å finne en fast. Allikevel er det ingen tvil om at vi stadig vekk har lyst på nye personer, eller bare å være alene, så hvorfor nekte oss selv det?

Nja, snakk for deg selv. Om jeg skal ta innlegget jeg hadde i sted til ett litt kynisk nivå, så er det mange fordeler med å være i ett forhold. Fast sengepartner, sexmuligheter at any time uten å jakte først, jeg slipper å lage middagen hver dag, jeg er ikke alene om husarbeidet, jeg har noen som kan skifte lyspærer uten å svimle og gjøre andre forefallende ting i huset som jeg enten misliker eller ikke kan. Jeg har noen å dele husleien med, noen å se på tv med, noen å spille kort med når strømmen går, noen til å massere nakken når jeg har hatt en stressende dag. I could go on forever.

 

Kjæresten din er altså en slave...

 

ONS får man på ONSdager, bare ikke si noe.

 

Oi... Det er jo onsdag i dag.

[Kammizez]

Såklart jeg snakker for meg selv. Det samme gjør jo du.

 

Hva anser du som total frihet da?

Det er da fullt mulig å kombinere de to punktene du nevner.