AnonymDiskusjon Skrevet 16. august 2011 Del Skrevet 16. august 2011 Min far har fått påvist kreft med spredning, de kommer ikke til å behandle det, bare gi smertestillende når den tid kommer, de har gitt han ca 3 mnd.... Jeg er på en måte lettet, eller har en veldig blandet følelser.. Han er en far som alltid har drukket mye, har slått min mor ved flere annledninger, driter i andre mennesker, hater alt av andre folk Er jeg ond?? om føler det sånn?? Postet av anonym: 13ae8297553eb051023b94436825afad Lenke til kommentar
jigaplow Skrevet 16. august 2011 Del Skrevet 16. august 2011 (endret) Dersom faren din aldri har vært der for deg under oppveksten din, og aldri har vært en god far på noen måte, så er du på ingen måte ond om du føler deg lettet over dette. EDIT: Jeg kondolerer. Endret 16. august 2011 av jigaplow Lenke til kommentar
Samara Skrevet 17. august 2011 Del Skrevet 17. august 2011 Du er absolutt ikke ond. Følelser er noe som vi ikke styrer, og når du føler lettelse så er det nok naturlig utifra ditt ståsted (akkurat nå). At han driter i og hater alle har jeg forøvrig vanskelig for å tro. Kondolerer. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 17. august 2011 Forfatter Del Skrevet 17. august 2011 Du er langt ifra ond. Om han aldri har vært der for deg, er det kanskje naturlig å føle det slik. Jeg burde kanskje ikke si noe, men kunne du tenke deg å besøke ham en gang for å snakke med ham? Si litt om hva du føler? Uansett, kondolerer! Postet av anonym: 8a54b83fc7829296a22fb1865477de1f Lenke til kommentar
MidnightCreep Skrevet 17. august 2011 Del Skrevet 17. august 2011 Nei, du er ikke ond... Han kommer alltid til å være din far selv om han har gjort mye drit oppgjennom årene... Bare husk å være med han den siste tiden,noe han selv sikkert kommer til å sette pris på innsiden av hjertet sitt, selv om sikkert ikke viser det noe særlig utenfra... Jeg hadde et greit forhold til min bestefar for noen år siden, han ble akkutt syk, de gav han 2 mnd, jeg fikk ikke tatt farvell med han, og det plager meg noe jævlig den dag i dag...Dette var i 2009... Kondolerer. Lenke til kommentar
mw2_knifer1 Skrevet 17. august 2011 Del Skrevet 17. august 2011 Du burde uansett prøve å ordne ting med han, du kommer til å drepe deg selv senere hvis du ikke gjør det! Eller... Det kommer til å føles sånn 1 Lenke til kommentar
Trainman Skrevet 19. august 2011 Del Skrevet 19. august 2011 Sørg for at dere skilles som venner. Det er viktig for deg at de siste minnene fra han er gode. Det vil gjøre sorgprosessen enklere og du vil få en bedre samvittighet. Selv om han ikke har vært en mønsterforelder er han fortsatt din far. Han er glad i deg selv om det ikke synes. Om du så må svelge en kamel eller to for å ta et verdig farvel med ham så gjør det. For din egen del! Kondolerer! 1 Lenke til kommentar
opticus Skrevet 13. september 2011 Del Skrevet 13. september 2011 Prøv å fikse forholdet mellom dere uten å si ting du ikke mener. Er viktig for din egen del at du ikke sier du tilgir ting du ikke har tilgitt osv. Fordelen med kreft er at man har litt tid på å skilles og si hade, oppsøk hjelp, snakk med fastlegen? kan bli værre enn du tror når faren din går bort og all mulighet til å få et normalt eller fungerende forhold forsvinner for all fremtid. Lenke til kommentar
vidarkri Skrevet 13. september 2011 Del Skrevet 13. september 2011 Jeg henger meg på anbefalningene om å gjøre opp med faren din. At noen mennesker oppfører seg slik du beskriver faren din er slett ikke noe bevis på at han er ond, han kan ha blitt oppfostret med vold i hverdagen av sin far og da er det mange som går i fella og blir helt lik sin far i voksen alder. Jeg vil nok tro at han kan ha hatt en røff oppvekst og da er det ikke lett å ikke bli påvirket, men da kan jo du prøve å bryte sirkelen og bestemme deg for at du aldri skal oppføre deg som faren din har gjort. Uansett skvær opp med pappa mens du har sjansen, hvis du ikke tilgir ham nå så kan du komme til å slite med skyldfølelse senere i livet. Lenke til kommentar
Trollfjes Skrevet 2. oktober 2011 Del Skrevet 2. oktober 2011 Det er merkelig hvordan folk åpner seg når de vet at det er på tide å dra til den andre siden. Du bør kanskje ta en lengre prat med faren din og gjøre samvittighet og alt annet i boksm slik at du kanskje husker faren din som en bedre person enn beskrevet i førstetråden? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 2. oktober 2011 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2011 Jeg er ikke enig i at det er noen vits i å ordne opp ting. Det tar tid, og er ganske så bortkastet. Men; om du vil finne ut av om din far er mer enn det du beskriver; så har du ikke mye tid på deg. Det kan være interesant å få vite mer. Man kan ikke bortforklare slik oppførsel ved å finne ut av hvordan den oppstod, men man kan forstå litt bedre. Jeg så aldri min bestefar for stort mer enn en trist fyllik. Men jeg vet at engang, så var han en mann som var stolt av sitt arbeid, og som var glad i livet. Jeg vil aldri finne ut mer, siden han er borte, og de som vet mer, har sett mer av det han var mot slutten. Vil du ikke vite mer mens du enda kan? Postet av anonym: 666ad8cb0537b7051cfeeedb279a1dcd Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå