Er Reality TV ekte eller fake?

[Zetracor]

Norsk / Utenlandsk reality shows.

 

Jeg sitter her nå og moren min som er asiatisk sitter og ser på tv programmet.

"Synske Barn" og tror på alt hun ser der. Synes det er idiotisk :S samme med det at de har konkuranse med synske folk. I mine øyner er reality show blanding av acting å litt ekte ting.

Det ser så teit ut når de roper hele tiden "YOU HEAR THAT!?!?" *musikken blir mer intense* *2 'synske' gutter* "YEAH." skygger som beveger seg på camera å alle tar helt av...Ser bare domt på moren min hvordan hun griner over det synes sunt på ungene. Jeg ser skuespillere .. prøver å forklare henne at hun ikke må tro på alt hun ser, det hjernevasker deg... sier jeg.

 

 

Hva mener du?

 

Er de ekte eller er det falskt?

 

GHOST BUSTERS

[Cerwell]

Vanskelig, vanskelig..

Tror jeg går for fake.

 

[-Léon-]

Fake fake fake.

[Mr.Duklain]

Den serien er nok fake men serier som BB og Robinson er ekte

[tom waits for alice]

Den serien er nok fake men serier som BB og Robinson er ekte

All reality er scriptet. Fra de lager "konseptet" (yeeech) til de velger deltagerne er ingenting tilfeldig. Årets Big Brother er mer regissert en tidligere, det produsentene kaller et psykososialt eksperiment.

 

Graden av "ektehet" avgjøre i beste fall av i hvilken grad deltagerne får vite om manus på forhånd.

 

Geir

[Mindwheeel]

Den serien er nok fake men serier som BB og Robinson er ekte

All reality er scriptet. Fra de lager "konseptet" (yeeech) til de velger deltagerne er ingenting tilfeldig. Årets Big Brother er mer regissert en tidligere, det produsentene kaller et psykososialt eksperiment.

 

Graden av "ektehet" avgjøre i beste fall av i hvilken grad deltagerne får vite om manus på forhånd.

 

Geir

 

Hmmm...graden av "ektehet" eller "falskhet" i oppførsel virker flytende.

 

-For eksempel kan du si at det meste "vanlig" oppførsel i hverdagslivet også er scripted - tilpasset forventningene til folk rundt deg i en viss kontekst.

 

Samtidig har gjerne den mest scripted oppførsel et element av noe ubestridelig ekte - selv politikere i valgkampvideoer vil kommunisere en hel haug med ting gjennom følelsen i stemmen, måte å uttale ordene og en hel haug med "microgestures" som er helt umulig å kontrollere, men som oppfattes ubevisst og bidrar til helhetsinntrykket personen avgir ("stoler jeg på ham? liker jeg ham?")

 

For eksempel, de fleste du snakker med gjør en hel haug med smånervøse bevegelser med både kropp, hender, øyne, munn og ansiktsmuskler uten at noen av partene tenker særlig over det. Men plutselig en dag treffer du en person som nesten ikke gjør noen nervøse småbevegelser. Har du opplevd å kommunisere med en slik person? Du får et totalt annet helhetsinntrykk av vedkommende. Uten at du helt skjønner hvorfor, oppdager du at du føler deg annerledes med personen, i tillegg til å reagere annerledes enn du gjør ovenfor andre mennesker. Selv om han hverken er pen eller rik så er for eksempel mange damer uvanlig interessert i ham.

 

Bare et eksempel på hvor mye microkommunikasjon vi ikke er klar over, men som likevel styrer inntrykket vi har av andre. Og hva de syns om oss. Og hvordan det som kommuniseres blir tolket.

 

Og det er på bakgrunn av sånne ting, at jeg opplever grensen mellom "ekte" og "scripted" oppførsel som ganske uklar og flytende.

 

-Du kan si at realityshow foregår i en merkelig og unaturlig kontekst, og at mennesker derfor oppførser seg unaturlig. Men er ikke mange andre hverdagskontekster vel så absurde? Fotballbanen? Kinoen? Valgkampen? Familiedramaet? Lørdagskvelden på byen?

 

-Slik jeg ser det er det mest konkret å merke seg forskjllen mellom realityprogrammer med masse klipping av bilder vs. programmer som viser lengre sekvenser der personenes oppførsel filmes. Både i Big Brother og Paradise hotel ser du av og til relativt lengre sekvenser uten klipping. Jeg vil kalle dette ekte nok (relativt sett).

[tom waits for alice]

Enig i det. "All the world's a stage", som salig Shakespeare sa det.

 

Geir