Heksejakt av media mot borgelig side.

[thebull]

Jeg må starte dette innlegget med å si at jeg er målløs. Jeg er målløs av den kritikken de borgelige partiene har motatt (ufortjent) av media den siste stunden. Og jeg begynner å lure på om vi faktisk har en avis der ute som ikke er "Pro-Venstre siden". Hvis man leste gårsdagen overskrift (aftenposten) ville man bare fått med seg at 53 % av Høyre sine kommuner har eindomsskat når Høyre er så imot eindomsskatt - og kristiserte dem for dette. De klarte selvfølgelig først å nevne helt nederst i artikkelen med liten skrift at dette var fordi de hadde tatt over fra AP/SV/SP styrte kommuner som hadde kjempe store underskudd, og måtte gjøre dette for å få økonomien på beina igjen. En person som ikke tok seg helt tid til å lese hele artikkelen ville fått helt feil inntrykk av saken. Vi må også ikke glemme at det er STATEN som setter rammene for en kommune.

 

Jeg må le litt når jeg hører at hvis man går imot Eindomsskat som FRP og Høyre har gjort "straffer" faktisk den rødgrønne regjeringen dem ved å gi dem enda mindre penger til kommunen de styrer. Jeg sier ikke at hvis man sier nei til eindomsskatt i en kommune så burde man få mer penger, men man burde ikke få mindre.

 

Jeg har også lagt gjenntatte ganger merke til at nettaviser bare åpner for mulighet til å komme med innlegg på saker som er vinklet negativt for borgelig side, mens når det er vinklet negativt for venstre siden ser man sjeldent at det er mulighet for innlegg.

 

Jeg må også le over at AP ordfører kandidat har nå sagt at de vil også fjerne eindomsskaten i Oslo hvis de blir valgt, merkelig at de er for å fjerne eindomsskaten i bare i EN kommune, mens de er for å beholde eindsomsskaten i alle de andre kommunene de styrer / prøver å vinne styringen over. Men.. tenker kanskje du.. hvordan skal AP klare å styre Oslo uten eindomsskat når budsjettet deres er hele en milliard dyrere enn det Høyre sitt her?! Å joda, de skal nemlig LÅNE penger for å finanisere prosjektene sine... Dere hørte riktig... Det virker jo SVÆRT bærekraftig, å låne penger hvert år.

 

Vi trenger en regjering som faktisk ikke bare kaster penger over alt, men som skjønner at Norge ikke er laget av penger (iallefall ikke i fremtiden) vi må priotere.

 

 

Forresten, poenget med dette innlegget var opprinnelig å få ut min frustrasjon ang at den borgelige side mangler noe form for talerør. Alle vinkler det negativt for Høyre siden, selv når det faktisk er noe positivt.

 

Hva synes dere?

[thebull]

bumb

[Uderzo]

Det er ikke akkurat en hemmelighet at norsk presse er venstrevridd

Endret 16. august 2011 av Uderzo

[del_diablo]

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at AP burde vært splittet i 2 partier:

Et som står for det de sto for

Og et annet for de som sitter der nå

Men pressen har glemt og informert folket.

 

Angående heksejakten så finnes jeg det så meget moro, fordi det er noe vi som "verdens beste" burde ha hevet oss over for lenge siden, men intill videre så krangler vi med sverige om jantelovens førsteplass selv om vi fortsatt er verre enn svenskene på nøyaktig det.

[Morfeo]

Jeg har ikke full oversikt over hva alle aviser står for, men mitt inntrykk er faktisk at den vanlige pressen har et betydelig mer komplekst syn på tingene enn det trådstarter hevder her. Jeg skal forsøke å gjøre rede for mitt synspunkt.

 

Først, det er klart nok at en del aviser av ulike historiske grunner har bestemte politiske ståsted. Klassekampen er AKP sitt gamle organ, og regnes i dag som den røde venstresiden (SV, R) sin avis. Likeledes er de tidligere arbeideravisene i A-pressen som BA og Dagsavisen fremdeles i all hovedsak styrt av folk med klare Arbeiderparti-preferanser - og legger heller ingen skjul på det. Videre så er aviser som Dagens Næringsliv, Kapital, Dine Penger og lignende åpne om sin liberalistiske profil, mens Nationen er en typisk Senterparti-avis og Dagen og Vårt Land er Krf-aviser. Morgenbladet er et interessant tilfelle, da den tidligere var et klart talerør for høyresiden, men etter at den ble relansert som ukeavis med fokus på samfunn, kultur og forskning har fanget et publikum som nok ligger et stykke til venstre for norsk sentrum - og har i all hovedsak tilpasset seg det.

 

Det interessante er imidlertid hvor de store avisene som vi anser som relativt uavhengige står, jeg skal forsøke å gjennomgå de fire største (etter opplag). Måten jeg gjør det på er å gjøre forskjellige søk på lederartikler (avisens offisielle "stemme") på retriever. Det er selvsagt helt uvitenskapelig, men det sier likevel noe.

 

Dagbladet er den avisen som får mest kritikk for å være en "venstresideavis" av folk på internett som er misfornøyd med deres dekning, men er det riktig? Noen raske søk viser at Dagbladet har typiske venstresidesynspunkter i forhold til innvandringspolitikk (de ønsker en human innvandringspolitikk), likestillingspolitikk, utjevningspolitikk og utenrikspolitikk hvor avisen i all hovedsak støtter Nato-medlemskap og den sterke tilknytningen til FN og USA, men ønsker en mer kritisk stemme i forhold til Israel og USA's kriger, spesielt den i Irak. Samtidig så har Dagbladet en del profilerte skribenter som Gudleiv Forr, Marie Simonsen og Marte Michelet som er mer eller mindre åpne om at deres sympati ligger i all hovedsak hos venstresiden. Om en ser på økonomisk politikk, arbeidsmarkedspolitikk og miljøpolitikk så minner avisen imidlertid meget om den uhellige alliansen av Høyre og Arbeiderpartiet som har preget norsk politikk de siste 20 årene. Både handlingsregel, EØS-støtte, en foretaksdrevet offentlig sektor, pensjonsreform og mye annet er saker hvor Dagbladet støtter de synene som Arbeiderpartiet og Høyre deler, og siden dette også er den delen av Arbeiderpartiets politikk som regnes for mest høyreorientert, så vil jeg si det modererer det "vanlige" synet om Dagbladet som en venstresideavis noe. Dog, om vi skal velge et parti avisen står nærmest, så vil Arbeiderpartiet definitivt være det partiet.

 

For VG forholder deg noe annerledes. Også VG støtter opp om den sentrale linjen til AP-H i økonomiske spørsmål som også Dagbladet støtter, men avisen er også mye mer tydelig i sin Nato- og USA-støtte enn Dagbladet, og spesielt tidligere politisk redaktør Olav Versto utmerker seg med betydelig mer positivt syn på Irak-krigen enn det som var vanlig i norske medier i 2003. VG er også tydelig for EU-medlemskap, og har generelt mindre fokus på både miljøpolitikk, likestillingspolitikk og utjevningspolitikk, men samtidig noe sterkere fokus på innvandringspolitikk, og ligger med et slikt endret fokus slik jeg ser det noe nærmere Høyre enn Arbeiderpartiet. Dagens politiske redaktør, Hanne Skartveit er også tydelig blå i sentrale økonomiske spørsmål, men for det meste liberal i verdispørsmål - altså typisk for Høyre, så jeg vil alt i alt si at VG ligger nærmest Høyre.

 

For Bergens Tidende er analysen veldig enkel. De har anbefalt sine velgere å stemme borgerlig ved hvert valg så lenge jeg kan huske, og dagens redaktør Trine Eilertsen er også tidligere aktiv i Unge Høye. Deres viktigste kommentator innenfor økonomi Sjur Holsen er som avisen selv tidligere Venstre-mann, men fronter i all hovedsak typiske Høyre-synspunkter i sine kommentarer. Kobbeltveit og Garli er også Venstre-folk, mens Rossavik er en tidligere SV-er, men brøt med partiet pga motstanden mot EU, og om dere leser det han skriver så er det ihvertfall tydelig at han ikke er spesielt glad i SV lengre - da veldig mye av hans artikler handler om å kritisere venstresiden til venstre for AP. Alt i alt vil jeg konkludere med at BT også i all hovedsak står Høyre nærmest, selv om avisen fronter en human innvandringspolitikk og mer fokus på mijøpolitikk.

 

Aftenposten er til forskjell fra Bergens Tidende en tradisjonell Høyre-avis, men virker i dag å ligge noe mer til venstre for BT i sine synspunkter. Her er igjen krigsskepsis, EØS-medlemskap, økt fokus på miljøvern og human innvandringspolitikk sentralt - samtidig som handlingsregelen og en begrenset rolle for staten i økonomien også står sentralt her. Som med VG og Bergens Tidende så vil jeg si at avisen ligger ganske klart på hovedlinjene i sentrum av norsk politikk, men noe mer til venstre for BT og kanskje nærmest Venstre.

 

Etter å ha hatt en rask og totalt uvitenskapelig gjennomgang av lederartikler, så er min konklusjon som følger:

 

De største norske avisene er ikke utpregede venstresideaviser, snarere er de utpregede sentrumsaviser alle sammen. Noen orienterer seg mer mot høyresiden av sentrum, andre mer mot venstresiden, men i all hovedsak så støtter de politikken til Arbeiderpartiet og Høyre. Sånn sett kan man hevde både at media er høyrevridd - da ingen av avisene representerer venstresidens (R, SV, venstresiden i AP og LO) synspunkter i forhold til skatter, EU, offentlig sektor og utenrikspolitikk. Samtidig kan det kalles venstrevridd fordi ingen av avisene deler FrP's skepsis til handlingsregelen eller en strengere innvandringspolitikk.

 

Det skal også tas med at dette bare baserer seg på kommentarartikler, og ikke nyhetsartikler som trådstarter brukte som utgangspunkt, men jeg vil likevel si at om man tar seg tid, søker opp hva avisene mener på sentrale spørsmål i norsk politikk (alt er tilgjengelig på nettet), så er jeg rimelig sikker på at man vil nå frem til samme konklusjon som jeg har gjort her - at norsk media ikke er hverken venstrevridd eller høyrevridd - men sentrumsvridd - eller altså ikke vridd noe sted i det hele tatt.

Endret 17. august 2011 av taterfyrings

[thebull]

Jeg har ikke full oversikt over hva alle aviser står for, men mitt inntrykk er faktisk at den vanlige pressen har et betydelig mer komplekst syn på tingene enn det trådstarter hevder her. Jeg skal forsøke å gjøre rede for mitt synspunkt.

 

Først, det er klart nok at en del aviser av ulike historiske grunner har bestemte politiske ståsted. Klassekampen er AKP sitt gamle organ, og regnes i dag som den røde venstresiden (SV, R) sin avis. Likeledes er de tidligere arbeideravisene i A-pressen som BA og Dagsavisen fremdeles i all hovedsak styrt av folk med klare Arbeiderparti-preferanser - og legger heller ingen skjul på det. Videre så er aviser som Dagens Næringsliv, Kapital, Dine Penger og lignende åpne om sin liberalistiske profil, mens Nationen er en typisk Senterparti-avis og Dagen og Vårt Land er Krf-aviser. Morgenbladet er et interessant tilfelle, da den tidligere var et klart talerør for høyresiden, men etter at den ble relansert som ukeavis med fokus på samfunn, kultur og forskning har fanget et publikum som nok ligger et stykke til venstre for norsk sentrum - og har i all hovedsak tilpasset seg det.

 

Det interessante er imidlertid hvor de store avisene som vi anser som relativt uavhengige står, jeg skal forsøke å gjennomgå de fire største (etter opplag). Måten jeg gjør det på er å gjøre forskjellige søk på lederartikler (avisens offisielle "stemme") på retriever. Det er selvsagt helt uvitenskapelig, men det sier likevel noe.

 

Dagbladet er den avisen som får mest kritikk for å være en "venstresideavis" av folk på internett som er misfornøyd med deres dekning, men er det riktig? Noen raske søk viser at Dagbladet har typiske venstresidesynspunkter i forhold til innvandringspolitikk (de ønsker en human innvandringspolitikk), likestillingspolitikk, utjevningspolitikk og utenrikspolitikk hvor avisen i all hovedsak støtter Nato-medlemskap og den sterke tilknytningen til FN og USA, men ønsker en mer kritisk stemme i forhold til Israel og USA's kriger, spesielt den i Irak. Samtidig så har Dagbladet en del profilerte skribenter som Gudleiv Forr, Marie Simonsen og Marte Michelet som er mer eller mindre åpne om at deres sympati ligger i all hovedsak hos venstresiden. Om en ser på økonomisk politikk, arbeidsmarkedspolitikk og miljøpolitikk så minner avisen imidlertid meget om den uhellige alliansen av Høyre og Arbeiderpartiet som har preget norsk politikk de siste 20 årene. Både handlingsregel, EØS-støtte, en foretaksdrevet offentlig sektor, pensjonsreform og mye annet er saker hvor Dagbladet støtter de synene som Arbeiderpartiet og Høyre deler, og siden dette også er den delen av Arbeiderpartiets politikk som regnes for mest høyreorientert, så vil jeg si det modererer det "vanlige" synet om Dagbladet som en venstresideavis noe. Dog, om vi skal velge et parti avisen står nærmest, så vil Arbeiderpartiet definitivt være det partiet.

 

For VG forholder deg noe annerledes. Også VG støtter opp om den sentrale linjen til AP-H i økonomiske spørsmål som også Dagbladet støtter, men avisen er også mye mer tydelig i sin Nato- og USA-støtte enn Dagbladet, og spesielt tidligere politisk redaktør Olav Versto utmerker seg med betydelig mer positivt syn på Irak-krigen enn det som var vanlig i norske medier i 2003. VG er også tydelig for EU-medlemskap, og har generelt mindre fokus på både miljøpolitikk, likestillingspolitikk og utjevningspolitikk, men samtidig noe sterkere fokus på innvandringspolitikk, og ligger med et slikt endret fokus slik jeg ser det noe nærmere Høyre enn Arbeiderpartiet. Dagens politiske redaktør, Hanne Skartveit er også tydelig blå i sentrale økonomiske spørsmål, men for det meste liberal i verdispørsmål - altså typisk for Høyre, så jeg vil alt i alt si at VG ligger nærmest Høyre.

 

For Bergens Tidende er analysen veldig enkel. De har anbefalt sine velgere å stemme borgerlig ved hvert valg så lenge jeg kan huske, og dagens redaktør Trine Eilertsen er også tidligere aktiv i Unge Høye. Deres viktigste kommentator innenfor økonomi Sjur Holsen er som avisen selv tidligere Venstre-mann, men fronter i all hovedsak typiske Høyre-synspunkter i sine kommentarer. Kobbeltveit og Garli er også Venstre-folk, mens Rossavik er en tidligere SV-er, men brøt med partiet pga motstanden mot EU, og om dere leser det han skriver så er det ihvertfall tydelig at han ikke er spesielt glad i SV lengre - da veldig mye av hans artikler handler om å kritisere venstresiden til venstre for AP. Alt i alt vil jeg konkludere med at BT også i all hovedsak står Høyre nærmest, selv om avisen fronter en human innvandringspolitikk og mer fokus på mijøpolitikk.

 

Aftenposten er til forskjell fra Bergens Tidende en tradisjonell Høyre-avis, men virker i dag å ligge noe mer til venstre for BT i sine synspunkter. Her er igjen krigsskepsis, EØS-medlemskap, økt fokus på miljøvern og human innvandringspolitikk sentralt - samtidig som handlingsregelen og en begrenset rolle for staten i økonomien også står sentralt her. Som med VG og Bergens Tidende så vil jeg si at avisen ligger ganske klart på hovedlinjene i sentrum av norsk politikk, men noe mer til venstre for BT og kanskje nærmest Venstre.

 

Etter å ha hatt en rask og totalt uvitenskapelig gjennomgang av lederartikler, så er min konklusjon som følger:

 

De største norske avisene er ikke utpregede venstresideaviser, snarere er de utpregede sentrumsaviser alle sammen. Noen orienterer seg mer mot høyresiden av sentrum, andre mer mot venstresiden, men i all hovedsak så støtter de politikken til Arbeiderpartiet og Høyre. Sånn sett kan man hevde både at media er høyrevridd - da ingen av avisene representerer venstresidens (R, SV, venstresiden i AP og LO) synspunkter i forhold til skatter, EU, offentlig sektor og utenrikspolitikk. Samtidig kan det kalles venstrevridd fordi ingen av avisene deler FrP's skepsis til handlingsregelen eller en strengere innvandringspolitikk.

 

Det skal også tas med at dette bare baserer seg på kommentarartikler, og ikke nyhetsartikler som trådstarter brukte som utgangspunkt, men jeg vil likevel si at om man tar seg tid, søker opp hva avisene mener på sentrale spørsmål i norsk politikk (alt er tilgjengelig på nettet), så er jeg rimelig sikker på at man vil nå frem til samme konklusjon som jeg har gjort her - at norsk media ikke er hverken venstrevridd eller høyrevridd - men sentrumsvridd - eller altså ikke vridd noe sted i det hele tatt.

 

 

Nå må du huske "Klassekampen" da. De fremmer jo helt klart SV/Rødt sine synspunkter.

[nokia963]

I en tid hvor avisene strever for å overleve økonomisk er nok iveren etter å beholde pressestøtten, momsfritak og direkte pressestøtte jfr Dagsavisen, et godt argument for deres mobbing og sjikanering av høyresiden med deres velgere. Tror valget i 2013 vil sette disse unøytrale mediene på plass.