Tråden for alle studenter i UK

[luser32]

På landsbasis de siste årene(litt gamle tall) har det vært 15% som har fått en First Class; roughly 70%. For ECTS er målet at 30% skal ha A eller B; så det er en litt skeiv fordeling her.

 

Det er ikke noen årlig begivenhet at noen får >90% i Econ på skolen min for å si det sånn.

Endret 6. august 2013 av luser32

[ahpadt]

Jeg vet om to stk som fikk et årssnitt rundt 80% på min linje, men de har en umenneskelig egenskap til å gulpe i seg teori. 70% er ikke så uvanlig. Hørte en gang at fakultetssjefen sa at snittet pleier å være mellom 55-65%.

 

Er vel litt forskjellig vanskelighetsgrad for å oppnå høye karakterer på ulike linjer, men vil ikke gå så veldig inn på det. Litt sensitivt tema for noen.

Endret 6. august 2013 av ahpadt

[Mladic]

Jeg vet om to stk som fikk et årssnitt rundt 80% på min linje, men de har en umenneskelig egenskap til å gulpe i seg teori. 70% er ikke så uvanlig. Hørte en gang at fakultetssjefen sa at snittet pleier å være mellom 55-65%.

 

Er vel litt forskjellig vanskelighetsgrad for å oppnå høye karakterer på ulike linjer, men vil ikke gå så veldig inn på det. Litt sensitivt tema for noen.

Er ikke 55-65 % tilsvarende C? Er det bra?

 

Og hva er 2:1? Jeg har hørt at mange engelskmenn synes det er kjempebra.

[ahpadt]

2:1 er ~60%+ (pleier å være +/- 1%). 2:1 er ansett som å være et godt resultat, som man kan søke seg på alle bedre firmaer med i UK.

Endret 6. august 2013 av ahpadt

[Mladic]

Betyr det at terskelen i UK er mye lavere enn i Norge? Vil ikke de fleste største firmaene i Norge bare ansette folk med ca. B?

[ahpadt]

Betyr det at terskelen i UK er mye lavere enn i Norge? Vil ikke de fleste største firmaene i Norge bare ansette folk med ca. B?

 

I min mening tilsvarer vel en 2:1 med B, selv om det blir litt mange bokstaver i det norske systemet sammenlignet med det britiske systemet, som går fra 1st (70+), 2:1 (60-69), 2:2 (50-59), 2:3 (40-49). Det er vel ikke noen offisiell konvertering (som jeg vet om i hvert fall). Det er sikkert flere som kan mer enn meg.

 

Noe sånt?

 

A - 1st

B - 2:1

C - 2:2

D - 2:3

E - 'Ordinary degree'

 

Endret 6. august 2013 av ahpadt

[Mladic]

Da har jeg misforstått her.

[Zeorsd]

Dette med 90% = A mener jeg er tull, da INGEN jeg vet om fikk over 90% innenfor de fagene jeg studerte, selv om det sikkert er mulig om man studerer feks realfag.

 

Hvordan jeg har forstått systemet:

 

I Norge har man valgt "snilleste gutt i klassen" og lagt seg tett opp til ECTS: http://en.wikipedia....S_grading_scale

 

En får da et system som skal fungere ca slik:

 

A 10% outstanding performance with only minor errors

B 25% above the average standard but with some errors

C 30% generally sound work with a number of notable errors

D 25% fair but with significant shortcomings

E 10% performance meets the minimum criteria

 

Systemet, slik det tolkes av en del engelske universitet blir noe sånt

 

1st (70%+) = A

2:1 (60-70%) = B

upper 2:2 (55-60%) = C

lower 2:2 (50-55%) = D

3 (40-49%) = E

 

Men, så enkelt er det heller ikke. For det første, er det nok en større andel enn 25% som får 2:1. Er man kjent med det norske systemet vet man at det kan variere stort fra fag til fag hvor mange som får de ulike karakterene. I noen fag får "ingen" A, i andre får alle bedre enn C. En skal også huske på at en først og fremst er opptatt av totalt karakter i det britiske systemet, altså en "1st degree". å få minst en grei 2:1 blir sett på som helt nødvendig for å få en grei jobb innenfor mange fagfelt. Jeg tror en kan komme unna med noe svakere totalt sett i Norge, altså ett snitt noe over C. Dette kan også komme litt av jobbmarkedforskjeller.

 

Uansett kan en ikke oversette direkte, og det kan være store forskjeller fra fagfelt til fagfelt og universitet til universitet. Jeg tror på generell basis at en finner en del inflasjon (altså mer enn totalt 35% på 1st og 2:1 eller A + B) både i Storbritannia og Norge, igjen varierende. Er kanskje andre her som kan supplere ytterligere med deres inntrykk rundt dette.

Endret 6. august 2013 av Zeorsd

[Buster3]

Ohoi! Har begynt på søkeprosessen til universiteter i UK for oktober 2014 og dette var jammen meg en fin tråd! Har et par spørsmål som jeg gjerne skulle ha fått svart på (bare å sende meg en pm!

Jeg har tenkt å studere økonomi og administrasjon og hadde egentlig planlagt å studere NHH etter jeg er ferdig med militæret, men så tenkte jeg hvorfor ikke å prøve å søke til england? Så da sitter jeg her med masse spørsmål:

1. Burde jeg sende en oversatt kopi av vitnemålet mitt og spørre om "Entry requirements"?

2. Hvor mange akademiske referanser trenger jeg og hvem burde jeg spørre?

3. Kanskje det viktigste av alt! Hvordan skriver jeg en god PS?

4. Når er jeg nødt til å ta toefl eller ielts?

[Mladic]

1. Hvis du bruker AcrossThePond trenger du ikke oversette karakterene, ellers så kan du be skolen om å printe ut karakterene på engelsk. Mange britiske skoler har satt opp inntakskrav for oss nordmenn. Hvis de ikke har det kan du selvfølgelig spørre dem om det.

2. Du trenger en. Personlig spurte jeg en lærer, jeg hadde god kjemi med, som også var lærer i et fag jeg fikk toppkarakterer i og som var relevant til mitt studie. Hvis jeg ikke tar feil kan man også spørre trener eller arbeidsgiver om det.

3. Dunno...

4. Det er ikke alle skoler som krever IELTS/TOEFL hvis du har høye nok karakterer i engelsk, men det er best å ta det som tidlig som mulig, fordi det kan oppstå problemer med teststedet. Det opplevde jeg i hvertfall. Hvis jeg ikke husker feil så tar det ca. 10 dager fra du tar testen til du får resultater.

[Zeorsd]

Kan tilføye litt:

 

- Mange steder krever også to akademiske referanser, det kommer an på hvor og hvordan du søker

- Hvordan man skriver en god PS er det mange ulike meninger og metoder for. Det finnes mange guider, maler, forslag og råd om man søker litt. Noe av det aller viktigste er at man unngår alt av stavefeil og grammatikkfeil, og skriver god engelsk. Ellers gjelder det å være bevisst på hva man ønsker å si og hvordan man vil fremstå. Det er sentralt å få skrevet mye om seg selv, men samtidig være kort og fokusert.

- Du må sjekke med universitetet eller organisasjon ang. IELTS/TOEFL. Det tar som Mladic never en stund å få resultatene, vanligvis 13 dager. Enda mer problematisk er det å få tatt testen. En må ofte melde seg på i god tid før, og den tilbys kun noen få steder.

 

Du sier du egentlig hadde tenkt å begynne på NHH, men i stedet vil til Storbritannia. Selv om du mener det som et uttrykk vil jeg kommentere "hvorfor ikke": Selv om studie i utlandet og Storbritannia kan anbefales, så har man noen ulemper. Først og fremst er det økonomiske ulemper som utmerker seg. De aller fleste universitetene har forholdsvis høye skolepenger. Som det har vært diskutert flere ganger her hjelper lånekassen noe, men en får nødvendigvis mer i lån. Det er også mindre mulighet for, og dårligere betalt, å jobbe på siden av studiene. Jeg vil begrunne denne påstanden i et generelt strammere arbeidsmarked, og lavere lønnsnivå. Kanskje er NHH, som ikke koster skolepenger, et bedre alternativ. Jeg kjenner ikke mye til NHH, men mener de har muligheter for utveksling. Sier ikke at "dette bør du gjøre", men er greit å være klar over mulighetene en har.

Endret 8. august 2013 av Zeorsd

[Buster3]

Hei, takk for svar. Jeg har snakket med foreldrene mine angående skolepenger og utgifter og de er positive til å hjelpe meg med finansiering. Mamma tok en bachelor i Oxford og en master i Denver, så derfor er hun selvfølgelig veldig positiv til at jeg har lyst til å studere i utlandet (Men om du ikke bor i en bolig av studentsamskipnaden kan det å skaffe seg en bolig bli relativt dyrt, men det kommer jo selvfølgelig ann på standarden)

Prøver i dette øyeblikket å finne ut hvilke universiteter som krever to akademiske referanser

[Zeorsd]

(Men om du ikke bor i en bolig av studentsamskipnaden kan det å skaffe seg en bolig bli relativt dyrt, men det kommer jo selvfølgelig ann på standarden)

 

Bolig kan være både billigere og dyrere enn å bo i Norge. Såvidt meg bekjent er tilsvarende "studentsamskipnadens" boliger på campus, altså en del av universitetet mange steder, men dette gjelder ikke overalt. Det er vanlig å bo slik først, og senere flytte sammen med folk du blir kjent med til privat opplegg. Uansett er det mye som Norge kostnadsstigning, kanskje litt billigere om man er bevisst. Andre nødvendigheter er ofte billigere, feks er mat og kostnadsnivået lavere. Skolepenger er helt klart den store forskjellen, og er du så heldig at du får støtte hjemmefra så er det jo veldig greit

 

Eneste som da kan nevnes er at det er betydelige forskjeller i Storbritannia, om moren din har gått på Oxford så kjenner hun også til hvor betydelig skolens rangering kan være viktig. Jeg vil igjen slenge ut en påstand å si at dersom man ikke kommer inn på et som er rangert forholdsvis høyt (enten totalt eller fagområde) så er det mindre fordel å dra. Top 30 (av totalt 125ish) på et par av rangeringene finner man her: https://en.wikipedia.org/wiki/Rankings_of_universities_in_the_United_Kingdom Er selvsagt mer man ser på i vurderingen, men tenker at ideelt sett vil man inn på et på top 10, og ihvertfall top 30. sikert enkelte uenige her

Endret 8. august 2013 av Zeorsd

[Buster3]

Zeorsd, ja det med hvilket universitet jeg har lyst å studere på er ikke tilfeldig! Jeg har kontakt med enkelte i næringslivet så for hvert universitet jeg har lyst å prøve meg på har jeg spurte de om hva de synes om universitet og hvor sannsynlig det ville vert for å få jobb i Norge i de bedriftene de jobber i. Hvis ikke jeg kommer inn på et ok/bra universitet tenker jeg at jeg helder kan studere på NHH siden det kan gi meg en høyere sjanse for å få jobb eller for å få en god utdanning

[ahpadt]

Ohoi! Har begynt på søkeprosessen til universiteter i UK for oktober 2014 og dette var jammen meg en fin tråd! Har et par spørsmål som jeg gjerne skulle ha fått svart på (bare å sende meg en pm!

Jeg har tenkt å studere økonomi og administrasjon og hadde egentlig planlagt å studere NHH etter jeg er ferdig med militæret, men så tenkte jeg hvorfor ikke å prøve å søke til england? Så da sitter jeg her med masse spørsmål:

1. Burde jeg sende en oversatt kopi av vitnemålet mitt og spørre om "Entry requirements"?

2. Hvor mange akademiske referanser trenger jeg og hvem burde jeg spørre?

3. Kanskje det viktigste av alt! Hvordan skriver jeg en god PS?

4. Når er jeg nødt til å ta toefl eller ielts?

 

1. Disse to tingene skjer vel hver for seg. Det finnes "offisielle" måter å oversette vitnemål på, men måten jeg gjorde det var bare å scanne mitt norske, hive det inn på et Word-dokument, og så lagde jeg en tabell på arket under hvor fagnavnene var oversatt. Litt ghetto men det ble godkjent. Across The Pond syntes det var en OK løsning også. Med tanke på å spørre om entry requirements så er det bare å sende unna en mail til univerisitene du er interessert i. Vanligvis så pleier de å gi ganske generelle krav. For eksempel 4.5 i snitt og 5 i relevante fag.

 

2. Jeg trengte én. Jeg brukte mattelæreren min som jeg hadde god kontakt med på VGS. Du må nesten ta en vurdering selv av hvem du velger. Velg en du hadde god kontakt med, i et fag hvor du fikk god karakter.

 

3. Det som det dreier seg om er å på en smart måte fortelle hvorfor du er en god kandidat for studieplassen. Har du interesse for feltet utenfor det akademiske/jobb? Hva slags bakgrunn har du? Hva fikk deg til å velge denne studieretningen?

 

4. Så fort du får beskjed om at engelsk-karakteren din ikke er høy nok, så vil de fortelle deg karakterkravet. Du kan selvfølgelig helgardere deg og ta en test med en gang før du søker, selv om de testene kan være en lang affære som du må melde deg på en stund på forhånd. Kravet de setter pleier å avhenge litt av mengden essays og slike ting som man gjør på studiet. Innebærer deg mye kommunikasjon og skriving vil kravet være bittelitt høyere. For ingeniørfag trengte jeg 6.5 Overall Score på IELTS.

- Hvordan man skriver en god PS er det mange ulike meninger og metoder for. Det finnes mange guider, maler, forslag og råd om man søker litt. Noe av det aller viktigste er at man unngår alt av stavefeil og grammatikkfeil, og skriver god engelsk.

 

This.

 

 

Hei, takk for svar. Jeg har snakket med foreldrene mine angående skolepenger og utgifter og de er positive til å hjelpe meg med finansiering. Mamma tok en bachelor i Oxford og en master i Denver, så derfor er hun selvfølgelig veldig positiv til at jeg har lyst til å studere i utlandet (Men om du ikke bor i en bolig av studentsamskipnaden kan det å skaffe seg en bolig bli relativt dyrt, men det kommer jo selvfølgelig ann på standarden)

Prøver i dette øyeblikket å finne ut hvilke universiteter som krever to akademiske referanser

 

Noen universiteter holder av plass i studentsamskipnaden for alle førsteåringer (muligens flere år også, men det vet jeg ikke så mye om). Hvor du velger å studere vil ha mest å si på prisnivået på bomuligheter. Nord for London og oppover pleier nivået å være lavere. London er veldig dyrt. Det finnes også "rikingområder" andre steder i landet hvor det fort kan bli dyrt å bo, selv om hvor dyrt det er vil være litt relativt. Britiske studenter har veldig lite å rutte med. Som nordmann vil du ikke være like begrenset med tanke på månedsleie som de. Jeg skal leie en leilighet sammen med en annen nå i Bath og den ligger på £375 per pers, per måned (fin standard).

 

Obs: Enkelte leiebyråer/eiendomsmeglere leier ut kun til studenter og tar gjerne seg veldig godt betalt for mindre bra standard. Jeg ville vært varsom med de.

 

Bortsett fra skolepenger er så og si alt billigere der borte.

 

Eneste som da kan nevnes er at det er betydelige forskjeller i Storbritannia, om moren din har gått på Oxford så kjenner hun også til hvor betydelig skolens rangering kan være viktig. Jeg vil igjen slenge ut en påstand å si at dersom man ikke kommer inn på et som er rangert forholdsvis høyt (enten totalt eller fagområde) så er det mindre fordel å dra. Top 30 (av totalt 125ish) på et par av rangeringene finner man her: https://en.wikipedia..._United_Kingdom Er selvsagt mer man ser på i vurderingen, men tenker at ideelt sett vil man inn på et på top 10, og ihvertfall top 30. sikert enkelte uenige her

 

Jeg ville brukt rangeringen som en "løs" guide. Først finn hvilke universiteter som tilbyr den type grad du er interessert i. Tenk så på studieopplegget og innholdet. Lokasjon kan vel bety litt for deg også, med tanke på hvor selve universitetet ligger eller om byen skulle ha et kriminalitetsnivå som bekymrer deg. Ikke se deg blind på guiden og hva historiske trender tilsier. Det er ikke bare Oxford og Cambridge som er gode universiteter.

 

Hvis ikke jeg kommer inn på et ok/bra universitet tenker jeg at jeg helder kan studere på NHH siden det kan gi meg en høyere sjanse for å få jobb eller for å få en god utdanning

 

Husk at utenlandsstudier også handler om opplevelsen. Ikke bare studier.

Endret 8. august 2013 av ahpadt

[Zeorsd]

Er helt enig der, bruk det som en løs guide. Er absolutt langt flere Oxford og Cambridge som er gode, og bare så det er nevnt så mener jeg top 10-20 er veldig bra (og lenger ned). Men, jeg ser poenget ditt utover dette også, og det er klart man må se på mye annet også. Eksempelvis finnes det rangeringer innenfor fagområder, og en del ellers gode/dårlige universitet kan ha spesielt sterke/svake avdelinger. Det viktigste er studietilbudet, men universitetets rykte og rangering er relativt viktigere enn i Norge. Litt av poenget med å studere i utlandet er også å styrke CV'en, og å få noe mer enn det typisk får i Norge, og det gjør man lettere på et universitet med et godt rykte. Når det er sagt kan man sikkert ha kjempeflotte studier på svakere rangerte steder, og dårlige på velrenommerte.

Endret 8. august 2013 av Zeorsd

[Manlulu]

Noen som har erfarnig med å ta et år business management i england, og fortsette på år 2 og 3 i norge på økonomi og administrasjon? Eventuelt en annen rekkefølge. For en bachelor grad

[luser32]

Alt er mulig; kan godt hende det er enklere å gå UK -> Norge though. Bare se på hvilke fag de norske skolene krever, og om den britiske har noe tilsvarende førsteåret.

 

Men da kan jo et års utveksling være like greit ... ?

Endret 8. august 2013 av luser32

[Manlulu]

Kan man utveksle et helt år? Er det ikke bare et semester?

[ahpadt]

Kan man utveksle et helt år? Er det ikke bare et semester?

 

Din beste strategi her er nok å sende en e-post til de norske universitetene/høyskolene du er i interessert i og så spørre hva de tilbyr av utveksling.

Endret 8. august 2013 av ahpadt