Tråden for alle studenter i UK

[fantenberg]

Takker for svar. Noen her som tar/har tatt masteren sin i england, og kan dele noen erfaringer? Vurderer dette meget sterkt.

 

Ellers lurer jeg også på mulighetene for å få seg jobb i england når man er ferdig. Arb.markedet i england er jo generelt dårlig, men skal vel være enklere med en master?

[JGuldahl]

Det virker som de billige flybillettene til London til studiestart forsvinner allerede nå. :S

 

Kanskje jeg ikke bør vente så lenge før jeg bestemmer meg da... eller?

 

Husk at SAS opererer med ungdomsbilletter (link: http://www.sas.no/?cep=215420&id=5&wt.ac=start_ny_CEP_yth), og Last Minute Ungdomsbilletter ('Last-Minute reiser innen Skandinavia og Europa til ekstra gode priser - bestill tidligst 1 dag før avreise og frem til 2 timer før avreise') link: http://www.sas.no/no/?cep=217259 .

 

Last-Minute har jeg selv brukt når jeg tar en spontan langhelg hjemover, og ungdomsbillettene pleier normalt sett å være billigere enn vanlige lavprisbilletter. Merk at disse to alternativene IKKE vil vises i søkemotorer som expedia, momondo etc.

[JGuldahl]

Takker for svar. Noen her som tar/har tatt masteren sin i england, og kan dele noen erfaringer? Vurderer dette meget sterkt.

 

Ellers lurer jeg også på mulighetene for å få seg jobb i england når man er ferdig. Arb.markedet i england er jo generelt dårlig, men skal vel være enklere med en master?

 

Jeg kjenner flere UK-studenter som er midt i Masteren sin nå, og en del som er ferdige. Fikk du svar fra kontaktpersonen, forresten?

 

Arbeidsmarkedet i England er tøft, det er det ingen tvil om. Man må nok regne med den del "hit and miss" av den grunn, men som du sier så vil man jo stille sterkere med en Master-grad, og iallfall innenfor ditt felt, enn mange andre graduates. Når det er sagt, så spiller karakterer en større rolle enn hva man har gått: mange arbeidsgivere etterspør f.eks. "2:1 in any degree discipline", og har sine egne opptaksprøver, intervjuer, assessment centres, osv. for å plukke ut talentene.

 

Oppsummert: det er nok enklere å få seg jobb med en Master, men det betyr ikke nødvendigvis at det er enkelt!

[fantenberg]

Forstår. Ingenting som er verdt å oppnå skal være enkelt

 

Takker for godt svar. Fikk napp med kontaktpersonen ja, det var veldig hjelpsomt!

[fantenberg]

Hvordan veies engelske mastere opp mot en norsk master hos en norsk arbeidsgiver? Er det negativt med engelsk master, som er på 1 år, versus en norsk master på 2?

[JGuldahl]

Det kan vel vinkles på flere måter. Etter Bologna-prosessen (http://en.wikipedia.org/wiki/Bologna_Process) er all høyere utdanning i EØS/EU tilnærmet standardisert. Den ettårige masteren i England består av like mange studiepoeng som man tar over to år i Norge - sånn sett kan du vel "selge" til en evt. arbeidsgiver at du har hatt dobbelt så stor studiebelastning som en 'vanlig' norsk student.

 

Innenfor ditt felt vet jeg at bedrifter anser MScen som viktigere enn tittelen 'siviløkonom', men det er uansett ingenting i veien for at også oss med bedriftsøkonomisk utdanning fra utlandet kan tildeles denne tittelen (http://www.econa.no/?nid=196208), som er mer en formalitet enn noe annet.

 

 

Edit: Se stifas innlegg under.

Endret 16. februar 2012 av JonasGuldahl

[stifa]

Sikker på dette, JonasGuldahl?

 

12 måneders mastergrad gis normalt generell godkjenning som 1 kalenderårs høyere utdanning / 75 studiepoeng på mastergradsnivå i Norge

 

18 måneders Master of Philosophy Degree gis normalt generell godkjenning som likestilt med mastergrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.

 

Kilde: http://nokut.no/no/Utenlandsk-utdanning/Generell-godkjenning/Arbeidsgiver/Databaser/Landdatabasen/England-Wales-Nord-Irland/

Endret 15. februar 2012 av stifa

[Deleted__-]

Okei folkens.

 

Jeg står ovenfor et ganske vanskelig valg fremover. Jeg må bestemme meg om jeg skal ta en bachelor i England eller der hvor jeg bor nå. Problemet er at jeg har et veldig stort boliglån. Søker etter noen svar som jeg personlig mener er litt for bagatellmessig til å kontakte lånekassen.

 

# Hvor mye studielån har jeg etter en fullført bachelor i England, hvis jeg skal ha full støtte, alt inkludert (ikke prestisjeuniversitet)?

# Hvor mye studielån har jeg etter en fullført bachelor på en tilsvarende høgskole eller universitet i Norge?

 

Jeg må kartlegge differansen her.. Og hvis noen også kan fortelle meg hvor mye man omtrentlig har i studielån etter en fullført master, hadde det vært fint. Takker på forhånd.

 

Ifølge støttekalkulatoren på Lånekassen.no får jeg opp at en bachelorgrad i England vil gi meg nesten 500 000 kroner i studielån, i motsetning til ca 270 000 (hvor deler av lånet blir stipend hvis man består) for tre år i Norge.. Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan forsvare dette, selv med argumenter om at man blir mer attraktiv i arbeidsmarkedet, opplever noe nytt etc.

 

Jeg vurderer å heller studere i utlandet enten på et utvekslingsår eller ta mastergrad heller...

Endret 15. februar 2012 av Insty

[JGuldahl]

Sikker på dette, JonasGuldahl?

 

12 måneders mastergrad gis normalt generell godkjenning som 1 kalenderårs høyere utdanning / 75 studiepoeng på mastergradsnivå i Norge

 

18 måneders Master of Philosophy Degree gis normalt generell godkjenning som likestilt med mastergrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.

 

Kilde: http://nokut.no/no/Utenlandsk-utdanning/Generell-godkjenning/Arbeidsgiver/Databaser/Landdatabasen/England-Wales-Nord-Irland/

 

Hei stifa

Du har helt rett. Jeg legger meg flat og får bare beklage. Det kan se ut som britene har sin måte å gjøre ting på her også. I kildene du viser til, står det at vanlige 12-måneders mastergrader i UK tilsvarer 75 studiepoeng i Norge - jeg regner med dette er ECTS-poeng - men de fleste "taught postgraduates" i UK er iallfall 90 ECTS.

 

Selvfølgelig er jo gradene også forskjellig fra lærested til lærested, så dette bør man uansett sjekke på en individuell basis.

 

Takk for tilbakemelding

[JGuldahl]

Okei folkens.

 

Jeg står ovenfor et ganske vanskelig valg fremover. Jeg må bestemme meg om jeg skal ta en bachelor i England eller der hvor jeg bor nå. Problemet er at jeg har et veldig stort boliglån. Søker etter noen svar som jeg personlig mener er litt for bagatellmessig til å kontakte lånekassen.

 

# Hvor mye studielån har jeg etter en fullført bachelor i England, hvis jeg skal ha full støtte, alt inkludert (ikke prestisjeuniversitet)?

# Hvor mye studielån har jeg etter en fullført bachelor på en tilsvarende høgskole eller universitet i Norge?

 

Jeg må kartlegge differansen her.. Og hvis noen også kan fortelle meg hvor mye man omtrentlig har i studielån etter en fullført master, hadde det vært fint. Takker på forhånd.

 

Ifølge støttekalkulatoren på Lånekassen.no får jeg opp at en bachelorgrad i England vil gi meg nesten 500 000 kroner i studielån, i motsetning til ca 270 000 (hvor deler av lånet blir stipend hvis man består) for tre år i Norge.. Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan forsvare dette, selv med argumenter om at man blir mer attraktiv i arbeidsmarkedet, opplever noe nytt etc.

 

Jeg vurderer å heller studere i utlandet enten på et utvekslingsår eller ta mastergrad heller...

 

Hei Insty

De summene du har kalkulert på Lånekassen.no stemmer ganske godt med de to gjeldsnivåene etter endt bachelorgrad i UK og Norge. Jeg er enig med deg i at det er dyrt å ta utdanning i Storbritannia, og om det er verdt det får være opptil hver enkelt å bestemme seg for.

 

Det finnes land i Europa med læresteder som tilbyr bachelor-grader på engelsk (bl.a. Nederland), og hvor skolepengene er lave/ikke-eksisterende. Når man sammenlikner levekostnader med Norge, kan det hende man ender opp med penger til overs, og mindre gjeld (såfremt man ikke kaster bort pengene) -- man får jo det samme i lån og stipend som en norsk student (ca. 90.000,- i året), men hvis maten og leie er en brøkdel av hva man betaler i Norge er jo regnestykket enkelt.

 

Har du tenkt på andre land enn UK?

 

MVH

Jonas

[stifa]

Hei stifa

Du har helt rett. Jeg legger meg flat og får bare beklage. Det kan se ut som britene har sin måte å gjøre ting på her også. I kildene du viser til, står det at vanlige 12-måneders mastergrader i UK tilsvarer 75 studiepoeng i Norge - jeg regner med dette er ECTS-poeng - men de fleste "taught postgraduates" i UK er iallfall 90 ECTS.

 

Selvfølgelig er jo gradene også forskjellig fra lærested til lærested, så dette bør man uansett sjekke på en individuell basis.

 

Takk for tilbakemelding

Jeg tror derimot at det har nada å si i arbeidslivet, men kanskje vil det bli litt trøbbel med videre utdanning (doktorgrad) i Norge.

[ahpadt]

De summene du har kalkulert på Lånekassen.no stemmer ganske godt med de to gjeldsnivåene etter endt bachelorgrad i UK og Norge. Jeg er enig med deg i at det er dyrt å ta utdanning i Storbritannia, og om det er verdt det får være opptil hver enkelt å bestemme seg for.

 

Jeg har aldri sjekket for hvordan det blir for meg personlig, men er det virkelig vanlig med 500k i lån etter endt bachelorgrad? Jeg har sett tall rundt 300k (etter lån er gjort om til stipend).

[Deleted__-]

Har du tenkt på andre land enn UK?

 

MVH

Jonas

 

Ja, det har jeg. Men jeg har en tvert igjennom elendig referanse fra lærer og søknadsprosessen fra land til land varierer veldig, og det er et par år siden jeg gikk på skole. Derfor føler jeg meg ganske lite attraktiv og lite forberedt på hva som møter meg. Jeg føler jeg vil ha mer å slå i bordet med etter å ha studert enten et eller tre år i Norge hvor jeg kan vise til gode karakterer. Det vil være mye enklere og mye mer økonomisk gunstig for meg å vente i alle fall et år. Og det er klart, det setter visse begrensninger når jeg har boliglån..

[Deleted__-]

De summene du har kalkulert på Lånekassen.no stemmer ganske godt med de to gjeldsnivåene etter endt bachelorgrad i UK og Norge. Jeg er enig med deg i at det er dyrt å ta utdanning i Storbritannia, og om det er verdt det får være opptil hver enkelt å bestemme seg for.

 

Jeg har aldri sjekket for hvordan det blir for meg personlig, men er det virkelig vanlig med 500k i lån etter endt bachelorgrad? Jeg har sett tall rundt 300k (etter lån er gjort om til stipend).

 

Jeg vil presisere at jeg har regnet ut fra at jeg tar en Bsc, og ikke BA, som er noe mer gunstig.

[fantenberg]

Bare for å bli helt trygg på dette en siste gang: Man har en fair sjanse til å komme inn på skoler i UK (master) med C i snitt, ikke sant?

 

De som ikke krever B da, selvfølgelig. Eller er det slik at de krever C på papiret, men i praksis ligger snitt på B og vel så det?

Endret 17. februar 2012 av tgnedal

[JGuldahl]

De summene du har kalkulert på Lånekassen.no stemmer ganske godt med de to gjeldsnivåene etter endt bachelorgrad i UK og Norge. Jeg er enig med deg i at det er dyrt å ta utdanning i Storbritannia, og om det er verdt det får være opptil hver enkelt å bestemme seg for.

 

Jeg har aldri sjekket for hvordan det blir for meg personlig, men er det virkelig vanlig med 500k i lån etter endt bachelorgrad? Jeg har sett tall rundt 300k (etter lån er gjort om til stipend).

 

 

Joda, det stemmer faktisk skremmende godt. Man får jo kun opptil 29.130,- av skolepengene hvert år omgjort til stipend. Med skolepenger i £11000-klassen for de fleste Bachelor-studier i England, + de ca. 90.000,- man får i lån til leie, mat og diverse i året, ender man kjapt opp med £20.000,- i lån pr. år. Trekker man fra skolepengestipendet på 29.130,- hvert år, og de ymse reisestipendene, er man nede på omtrent en halv million.

 

Relevant artikkel: http://www.dagsavisen.no/samfunn/har-530-000-i-studielan/ (forøvrig en god kamerat av meg!).

 

Det er delvis på grunn av dette at ANSA nå har lansert sin UT:rop!-kampanje. Vi ønsker at Regjeringen skal dekke mer av skolepengene for utenlandsstudentene, siden vi selv tar en såpass høy del av regningen. Selv om en studieplass i Norge er gratis for studentene, må jo kostnaden dekkes av noen, nemlig Staten (det er mange som ikke ser denne forskjellen).

 

En gjennomsnittlig studieplass i Norge koster staten ca. 160.000,- i året (se tabell 7.7 i Tilstandsrapport for høyere

utdanningsinstitusjoner 2011 utgitt av KD), men samtidig støttes en studieplass i utlandet med kun 30.000,-. Det er denne forskjellen vi vil utjevne.

 

Jeg sporet litt av, der, men forhåpentligvis får denne kampanjen litt oppmerksomhet -- utenlandsstudenter er jo billige i drift - iallfall sett med Statens øyne.

[McMuffin]

Trodde man fikk 40% av totalsummen omgjort til stipend om man var borteboer?

[pinnsvin]

jeg kommer til å ha ca 320 000 tror jeg det var.

 

40% av lånet for opphold ja, det er lånet for skolepenger som gjør at utenlandsstudenter har høyere lån å betale tilbake.

[Deleted__-]

De summene du har kalkulert på Lånekassen.no stemmer ganske godt med de to gjeldsnivåene etter endt bachelorgrad i UK og Norge. Jeg er enig med deg i at det er dyrt å ta utdanning i Storbritannia, og om det er verdt det får være opptil hver enkelt å bestemme seg for.

 

Jeg har aldri sjekket for hvordan det blir for meg personlig, men er det virkelig vanlig med 500k i lån etter endt bachelorgrad? Jeg har sett tall rundt 300k (etter lån er gjort om til stipend).

 

 

Joda, det stemmer faktisk skremmende godt. Man får jo kun opptil 29.130,- av skolepengene hvert år omgjort til stipend. Med skolepenger i £11000-klassen for de fleste Bachelor-studier i England, + de ca. 90.000,- man får i lån til leie, mat og diverse i året, ender man kjapt opp med £20.000,- i lån pr. år. Trekker man fra skolepengestipendet på 29.130,- hvert år, og de ymse reisestipendene, er man nede på omtrent en halv million.

 

Relevant artikkel: http://www.dagsavisen.no/samfunn/har-530-000-i-studielan/ (forøvrig en god kamerat av meg!).

 

Det er delvis på grunn av dette at ANSA nå har lansert sin UT:rop!-kampanje. Vi ønsker at Regjeringen skal dekke mer av skolepengene for utenlandsstudentene, siden vi selv tar en såpass høy del av regningen. Selv om en studieplass i Norge er gratis for studentene, må jo kostnaden dekkes av noen, nemlig Staten (det er mange som ikke ser denne forskjellen).

 

En gjennomsnittlig studieplass i Norge koster staten ca. 160.000,- i året (se tabell 7.7 i Tilstandsrapport for høyere

utdanningsinstitusjoner 2011 utgitt av KD), men samtidig støttes en studieplass i utlandet med kun 30.000,-. Det er denne forskjellen vi vil utjevne.

 

Jeg sporet litt av, der, men forhåpentligvis får denne kampanjen litt oppmerksomhet -- utenlandsstudenter er jo billige i drift - iallfall sett med Statens øyne.

 

Det er nesten litt provoserende å lese.. Kanskje utenlandsstudier bare skal være for overklassen, dem med baller og de litt dårlig opplyste. Virker som om at arbeiderklassen ikke har like forutsetninger som andre.

Endret 17. februar 2012 av Insty

[luser32]

Jeg sitter igjen med et lån på mellom 130 000 og 140 000 per år, så det er vel 75-85k mer enn studenter i Norge. Av nordmenn på skolen min, er det mange som har ganske gode sommerjobber/feriejobber i forhold til de som er like langt i studieløpet i Norge. Så økonomisk sett så er det ikke nødvendigvis så ille ut som tallene over kan tilsi. I tillegg så burde det være verdt mye å få den erfaringen som mer interessante sommerjobber kan gi.

 

Til sist skal det nevnes at hvis du velger studiested rett, så vil du ha muligheten til å leve mye bedre gjennom studietiden enn i Norge. Mindre distraksjoner = bedre resultat(?)