Gå til innhold

FM12 - Football Manager 2012 - tråden for lidenskapelige managere


Anbefalte innlegg

Absolutt ingen dum ide å sjekke reservelagene. Har du prøvd å skaffe deg en parent club? Veldig greit å kunne låne spillerne fra laget deres uten å betale fee eller lønninger. Nice at du har fått Taraabt.

 

Parent club ja. Burde jeg ha tenkt på.

 

Taraabt kranglet med ledelsen i QPR og fikk forespørsel om å kjøpe ham fra agenten. Prøvde meg selvsagt og fikk han overraskende nok.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

[string av random banneord]

 

Jeg fikk Jose Enrique skadd for et par måneder, så jeg henta inn Asier Del Horno på free transfer for å ha en utfordrer til Jack Robinson.

 

Gjett hvem som er ute til jul med hofteskade nå da? FAAAAAAAAAAAAAAEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEN

Murphys lov!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sjokk at jeg får juling på WHL i første PL-helg etter første CL-runde, med alle venstrebackene skadd og alle førstevalgene utslitt etter CL-kampen. Føkk off.

 

Edit: Var visst litt kjapp med å dømme nord og ned, leda faktisk 2-1, før Parker skyter i tverrliggeren, ballen går rett opp, og den eneste som står og venter på bakerste der ballen faller ned er Defoe. FML.

Endret av Leo_Khenir
Lenke til kommentar

Rosenborg er i semifinale i CL!

 

Herregud for en syk Champions League det har vært.

 

Det hele starter med gruppespillet, der jeg fikk tidenes verste gruppe. Barcelona, Liverpool og Partizan. Jeg siktet meg inn på 3. plassen. Det her ville bare ikke gå. Første kamp blir en enkelt 2-0 hjemmeseier mot Partizan, Pool og Barca spiller U. Barca borte blir et fortjent, men litt bittert tap. De scorer tidlig 2-0. Jeg får straffe på de stillingen, men Alonso bommer sin første straffe noen sinne. På overtid scorer jeg til 2-1, men de går rett i angrep (selvfølgelig) og scorer. Neste kamp slår jeg overraskende nok Pool 2-3 på Anfield. Syk kamp og jeg visste nesten ikke hvor hjeg skulle gjøre av meg. Hjemme gjentar jeg Anfield-bedriften og vinner 3-2, der Fleck scorer et drøyt mål godt inn i overtiden. I mellomtiden har Pool også greid kunststykket å tape mot Partizan. Med andre ord er jeg videre med borteseier mot Partizan. Kampen blir enkel og jeg er videre, fra den sykeste gruppa. Sistekampen mot Barcelona avgjør hvem som vinner gruppen. På Lerkendal blir det et bittert tap, men jeg er videre, så happy var jeg.

 

Første utslagsrunde. Jeg forventet jævlig motstand, men trakk én av de to letteste, Roma. På Lerkendal HERJER jeg og vinner 6-0. Drøyt. Borte roer jeg meg inn til 3-3, videre var jeg uansett.

 

Kvartfinale. Det er nå det spisser seg til i den jeveste europeiske ligaen. Jeg trekker PSG, ingen ønskemotstand med tanke på deres penger og lag. Da jeg så Pastore fortsatt henger i klubben ble jeg enda mer nervøs. Jeg spiller i Paris først. De herjer med meg. Jeg blir nær voldtatt de første 15, men så får jeg kontringen. Bakenga kommer alene, gjør ingen feil og runder keeperen. Rosenborg har tatt en sjokkerende borteledelse på Parc du Prince. Kampen fortsetter som den gjorde før målet. Enveiskjøring. Så kom det som måtte skje, 1-1, fortjent. Pastore lurer forsvaret mitt og gjør ingen feil alene med keeper. 5 minutter senere gikk ting fra ok til ille. 2-1. PSG får en corner der Sandro knuser alt som finnes av forsvar. Jeg klarer så vidt å karre meg til pause med resultatet. I pausen får spillerne høre det. De er bedre enn oss, men ikke faen om vi skal spille så dårlig. Skjerpings! Gutta hører litt på meg. Stillingskrig, med et lite overtak PSG. Det er de som skaper sjansene. Vi hopper til det 70. minutt. En sjanse blir til corner. Corneren slås mot Alonso, hvem ellers, og han gjør akkurat det han skal. Header ballen i mål og det er 2-2. 2-2 på Parc du Prince. Kan dette holde hele veien? PSG peprer på med skudd, men klarer ikke det helt store. Når dommern blåser av står det 2-2. PSG har i løpet av kampen hatt 21 skudd, RBK 8, men kun 5 av PSGs skudd har vært på mål.

Andre kamp. I helgekampen gikk spillerne på det første ligatapet på godt over 30 kamper. I midtuka skal ting revansjeres. Planen er enkel. Uavgjort 0-0, 1-1, eller vinn kampen. PSG trenger mål og går ut i hundre, nok en gang. Kun etter 19. minutter smeller det bak Montenegro i målet mitt. Fellaini er målscoreren og nå er PSG videre. Presset fortsetter, men til pause står det enda 0-1. RBK står med ett fattig skudd. I pausen er det slakt på g. Dette er elendig og jeg la virkelig ikke noe være usakt. Motivasjonen virket. Kun to minutter i andre omgang og Alonso runder av hele PSG, inkludert keeper. 1-1 og RBK er videre. Jeg jubler. Kampen fortsetter med hawaii-fotball. Begge lag vil ha mål. I det 73. minuttet går Svensson i bakken og dommeren blåser straffe. PSG protesterer forgjeves. Alonso kan sende hjemmefansen til himmels. Han tar fart, plasserer den elegant i hjørnet, men Sirgu har lest hva som skjer. Straffen blir reddet. Tankene mine blir mange og negative. "Nå taper jeg. Alle vet hva som skjer nå. Dette blir tap". Noen få minutter etter smeller det i stolpen bak Montenegro. Keeperen har virkelig tingene på sin side denne kampen og har vært stor. Heldigvis er Alonso en spiller som ikke blir demoralisert av en straffebom. Ni minutter etter straffebomen er han frempå igjen, men denne gangen gjøres det ingen feil. 2-1 på Lerkendal, 3-2 sammenlagt. De siste ti minuttene blir en lidelse, men Montenegro er gud. Kampen blåses av. Laget er i en historisk semifinale. Banens beste: RBKs keeper Montenegro.

 

Semifinalen nærmer seg. Nok en gang er det et fransk lag som venter, nemlig Marseille, laget som har vunnet to av de fire siste finalene. Dette er ingen lett motstander.

Lenke til kommentar

Tidenes beste og mest fyldige svar, OK. At jeg ikke skjønte problemet en tidlig morgen har åpenbart noe med å gjøre at jeg fikk fotballen inn så tidlig på begge språk at det rett og slett er vanskelig å skille det helt ut.

 

Ja, men det er helt ok. Det er ikke alt som er like logisk for alle. Hovedsaken er som sagt nettopp det at jeg ikke ble noe interessert i fortball før jeg kom i en forholdsvis respektiv alder. Jeg spiller til og med litt fotball nå (ikke noe seriøst). Veldig på løkka. Eneste jeg har å bidra med der er å springe ned folk, men det fungerer jo det også. Kondis, hurtighet, målteft og heading og alt slikt er under 1 om vi snakker FM.

 

Jeg er sikkert litt sær, men jeg har stort sett absolutt alt jeg kan velge språk på på engelsk. Den største fordelen er at man stort sett alltid får svar på det man lurer på om man googler feilkoder og lignende, det skjedde sjeldent i perioden før jeg gikk over til engelsk.

 

Misforstå meg rett, jeg foretrekker engelske undertekster på engelskspråklige filmer, f.eks. og jeg er forholdsvis oppegående på faguttrykk innen mye annet, men det er da også fordi at jeg har hatt interesse for disse tingene en stund, og det ikke har funnes bøker på norsk.

 

...

 

Enig med deg. Jeg er ikke så flink i engelsk som sikkert mange av dere her, derfor så synes jeg det er tungvint å måtte bruke translate når jeg spiller. Da er det mye bedre å slappe av og ha på norsk språk.

 

 

Absolutt. Igjen, generell engelsk er ikke et problem for meg, men fotballengelsken har hauger av uttrykk som er på det nærmeste fremmed for meg.

 

Jeg var sånn selv og, men gikk over til engelsk. Fikk litt bedre følelse da.

 

Følelse er subjektive greier, så jeg skal ikke krangle med deg om det. Norsk fungerer fint for meg, selv om det er noen artige oversettelsesfeil der. F.eks. så er det ikke uvanlige at spillere forlater en klubb etter å ha spilt 2012, 2013 eller 2014 kamper.

 

Leo Khenir: Takker, da lære jeg noe nytt i dag også. Som de sier i Håvamål: betre bør du ber inkje i bakken enn mannavit mykje.

Lenke til kommentar

Fantastisk når det blir så dramatisk i sluttminuttene! Forøvrig kan jeg formidle at min finale mot Lyon endte med en overbevisende seier. Kampen ble spilt På Estadio da Luz i Portugal og Lyon hadde kontroll i førsteomgang. De produserte ingen hjertestoppende sjanser, så jeg visste at laget mitt, som alltid hever seg betraktelig etter pause, ville fikse biffen om alle var på hugget. David De Gea fortsatte sin fantastiske sesong med en matchvinnende oppvisning i buret. Det blir feil å gi tyn til forsvaret. En aldrende Vidic er i fritt fall og kan vente seg å miste plassen på førstelaget allerede etter sommerhvilen, og bauta og leder Phil Jones soner fortsatt karantene, etter at han fikk for mange gule og direkte rødt i samme kampen.

 

Etter pausen tar United mer og mer over, men det skal en Lyon-spiller til før byllen sprekker. Federico Fazio klarer ikke å få vekk foten kjapt nok etter et Mata-innlegg, og ballen triller over streken. United fører, om noe ufortjent. For manageren er det et lite antiklimaks at det er et selvmål som kan bli avgjørende, men man tar det man får. Kun 10 minutter senere kommer derimot grunnen til at United er så fryktede i angrep. Lyon ruller opp, og Macheda får ballen på midtbanen mot gamleklubben. Crisetig er kjapt på pletten og stjeler ballen, som spilles i blinde ut mot venstre. Der venter Lyons Fernandinho, men Alex Sandro er på hugget. Ballen går på førstetouch tilbake til Crisetig, og med det har flipperspillet startet. Crisetig sender ballen oppover til venstre og går på løp. Hernandez spiller umiddelbart til Rooney, som ser Crisetigs løp. På kun sekunder har fire mann spilt fem pasninger og sendt Crisetig alene med keeper i god posisjon. Selv om Crisetig ikke er en notorisk avslutter triller han ballen under Lloris fra 10 meter og gir United 2-0. En trygg ledelse som aldri blir truet. United har vunnet Champions League!

Endret av Stonemeister
Lenke til kommentar

Uff, nok engang skjer det. Er på slutten av sesongen med Liverpool og ligger på 1 plass, med 3 poeng ned til Chelsea og er i flytsonen. Så skjer det som må skje, laget detter helt sammen og flir rundspillt av både Chelsea og Arsenal, taper til og med mot West Ham. Det hele ender opp med 5. plass og Arsenal vinner serien. Etter kampen får eg beskjed om at eg fikk sparken.

Lenke til kommentar

Jeg liker historiene vi kommer med her nå.

 

 

Det er tid for semifinale i Champions League 2017/18.

 

Semifinalen spilles først på Stade Velodrome i Marseille. Før kampen er jeg usikker. Stopperen min har være skadet siden hjemmekampen mot PSG. Er tilbake dagen før og jeg velger med å satse på han. Ellers er laget helt uten skader. Det ser lovende ut før kampen. Kampen blåses i gang og hjemmelaget går rett i angrep. Et helt latterlig press. Etter 10 minutter får Marseille innkast godt inne på min banehalvdel. Jeg har aldri vært noe redd lange innkast før. De har tross alt sjelden funket før, men roen skulle bli til skuffelse. Azpilicueta kaster langt og Tobias Figueiredo header ballen utagbart inn bak min keeper. Resten av omgangen blir en ren enveiskjøring. Målet mitt pepres med skudd av alle varianter. Ett minutt på overtid i første omgang får jeg mitt eneste skudd, men Alonso setter den utenfor. 1-0 Marseille til pause. I pausen kjeftes det, nok en gang. Virker som det tar 45 minutter for spillerne mine å våkne mange ganger. Andre omgang blåses i gang. 24 sekunder etter avspart ligger ballen i nettet. Bakenga har løpt fra hele Marseille og plasserer ballen bak Mandanda. Jeg jubler, laget jubler, fansen jubler. Det er 1-1. Omgangen blir mer jevnspilt, men de store sjansene går til bortelaget. Det eneste som hindrer et nytt bortemål er Mandanda som står en strålende kamp. 64 minutter. Etter et press fra trønderlaget får de corner. Svensson legger ballen ut i feltet. Stopper Requena får et hode på ballen og header mot mål. Foran keeper lusker Alonso. Han kaster seg frem, får hode på ballen og den går i mål. 1-2 på Stade Velodrome. Tiden går, stillingen består. Kampen blåses av og RBK vinner 1-2. Banens beste: Marsielles keeper Mandanda.

 

Andre kamp er på Lerkendal. I løpet av de første 5 minuttene har begge lag hatt sjanser. Det er jevnspilt. Banespillet styres av hjemmelaget. De største sjansene kommer fra hjemmelaget. Det ser lovende ut. 13 minutter spilt. Marseille bryter spillet. Teixeira spiller til Julicei. Overraskende nok går brassen på skudd. Han er 35m fra målet og bare måker til. Han får et kjempetreff og ballen smeller inn. 0-1 til Marseille, 2-2 sammenlagt. RBK er fortsatt videre på bortemålsregelen. Marseille tar litt over. Nervene begynner å gå inn på spillerne. 29 minutter. Ballen klareres fra en stopper mot Caillaud. I duellen svartner det for Caillard. Han slenger en albue ut og den treffer spilleren fra det franske laget. Det er ingen tvil. Den offensive midtbanespilleren får de røde kortet direkte. Det er 60 minutter igjen av kampen og RBK har en spiller mindre. Marseille setter inn et ekstremt press. RBK-målet pepres av skudd som det aldri har blitt. Å skape sjanser ser umulig ut. Mot slutten av omgangen får jeg sjansen. Mens Dockal er ute av banen spiller laget seg frem med 9 mann på banen. Alonso kommer alene med Mandanda, men setter den utenfor. Det går et sukk gjennom publikum. Pause. Spillerne må holde det gående. Spillet har ikke vært bra, ting må heves. Spillerne ser motiverte ut. I andre omgang er det ett lag på banen. Den eneste som ser ut til å fungere er min keeper, Montenegro. Han herjer, mildt sagt. Alt som kommer mot han stoppes. Det er frustrasjon å spore hos Marseille. Hva skal gjøres for å få enda en ball inn i nettet? Svaret kommer aldri. Kampen blåses av på stillingen 0-1. 2-2 sammenlagt. Statistikken viser at det franske laget har fyrt av 24 skudd mot RBKs mål. 14 av disse på mål. Det er ingen tvil hvem som er helten. Montenegro har spilt til 9,3 på børsen. En syk kamp. Rosenborg har greid det. Laget har spilt seg til en historisk og ikke minst sjokkerende finale i den jeveste europeiske cupen.

Finalemotstanderen er fra England. I den andre semifinalen slo United ut Barcelona 3-2 sammenlagt, etter 3-0 på Old Trafford. Det ser lyst ut. United har Rosenborg slått før, det samme kan ikke sies om Barcelona.

Endret av DJ_Dark
Lenke til kommentar

Hernandez skadet i fire måneder og Bracamontes på landslagssamling i tre uker... Heldigvis hadde jeg lett kampprogram, ellers kunne det blitt stygt. Bracamontes kom hjem to dager før jeg møtte Chelsea på brua, også er det første utslagsrunde mot Benfica. Jeg vinner mot de blå, på håret, før jeg tar turen til Portugal. Der slipper De Gea inn en rakett av et skudd fra 35 meter, før Bracamontes utligner på straffe. 1-1 før møtet på Old Trafford.

 

Vi tar ledelsen etter et soloraid av Vladimir Weiss, som legger en ferdigscoret kule til Erik Lamela, før markeringen glipper totalt på corner. Benfica har utlignet bortemålet vårt. Svaret kommer nesten umiddelbart. Nicolas Bracamontes får et innkast fra Weiss og tråkler seg gjennom tre mann før han legger ballen under keeper. 2-1, men absolutt ikke avgjort. Det går til pause. Jeg sier at de ikke må ta seieren for gitt, og alle ser motiverte ut. Fem minutter senere er det 2-2. Blåkopi av det forrige målet... Jeg slenger inn reserve-reservespissen på topp sammen med Bracamontes og ber laget presse som om de har fanden i hælene. 82 minutter har gått, når en mislykket corner ender i et innlegg. På bakerste stolpe står Chris Smalling, mannen som har puttet ett eneste fattig mål for meg i løpet av min tid som United-manager, og som attpåtil har mistet plassen sin på høyreback til en stadig friskere og mindre kjeksete Rafael. Han krangler ballen inn, og jeg legger alt i forsvar igjen. Det holder til kvartfinale. Vi har slått Benfica, selv om vi på ingen måte overbeviste. Dette holder ikke lenge nå, dessverre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...