Gå til innhold

FM12 - Football Manager 2012 - tråden for lidenskapelige managere


Anbefalte innlegg

post-57670-0-69787000-1323388235_thumb.jpg

 

Ble sittende litt for lenge oppe nå for å avslutte min tredje sesong med Newcastle. Følte ikke at jeg kunne legge meg når laget viste storform på slutten av sesongen.

Endte på 5plass i serien, 1 poeng bak Tottenham på 4, mens city vant PL på målforskjell over Arsenal.

Vant ligacupen etter seier over Tottenham i finalen,

Semien i FA cupen der jeg rauk ut mot Tottenham på straffer. Fantastisk ufortjent og surt tap etter å ha rundspilt tottenham i 120 min.

Semien i Euro league, der jeg røk ut etter 2-2 hjemme og 2-1 borte mot Benfica.

 

Toppen av kransekaken var å bli kåret til årets manager.

 

Fikk også tilbud om sjefsstolen i Man Utd og Chelsea..

Endret av Konamixx
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ok, trenger tips, for jeg aner rett og slett ikke hva som er galt, men det er irriterende å se at det skjer. Som tidligere nevnt i tråden har jeg gitt Lorenzo Crisetig sin første ordentlige sesong som så godt som fast valg på midtbanen. Han har prestert helt greit, selv om han ikke helt er på høyde med Anderson. Utviklingen hans er positiv og han er fornøyd med treningsopplegget og entusiastisk i forhold til fremtiden. Med 50 spilte kamper denne sesongen skulle han vel være godt fornøyd med tiden på banen også. Ifølge trenerrapportene er han godt integrert i laget personlighetsmessig, og den siste notisen angående kommunikasjonsvansker var for over to år siden.

 

Til tross for alt dette har han stadig synkende moral. Han kommer seg opp i godt humør når vi finner kamper og han får en klapp på skuldra under team talkene, også daler han ned til good/okay før neste kamp. Han har 15 i determination og er sånn sett mentalt sterk, så jeg skjønner ikke hvorfor han konstant taper moral. Resten av laget ligger stabilt i lykkerus hele sesongen igjennom, så det er frustrerende at et såpass stort talent som Crisetig ikke også har det som plommen i egget i klubben min.

Lenke til kommentar

JEg følger ikke så nøye med på hva som skrives hele tiden av kommentatorene, men jeg vet fremdeles ikke hva Nutmeg er (muskat?)

 

"Nutmeg" er god gammeldags "tunnel", altså at man spiller ballen mellom bena på motstanderen og løper rundt.

 

Så vet du (og andre som måtte lure) det.

 

Iallfall, startet godt på andre sesong, og møtte (selvfølgelig) på Genk i CL-kvalik. Virker som jeg får dem til CL-kvalik hver eneste gang jeg må spille det. Helt merkelig, spesielt siden de er farmerklubben til Liverpool.

Lenke til kommentar

ÅÅÅFYFAEN!! For et fuckings drama. Etter å ha cruiset gjennom første utslagsrunde i CL mot Marseille møter jeg Real Madrid i kvarten. Real Madrid har vært i finalen i tre år på rad, og vunnet en av dem, tilfeldigvis mot meg. Jeg har også møtt dem hvert eneste år i CL, så oppgjøret er i ferd med å bli en skikkelig klassiker. Vi starter på Bernabeu og jeg tar en knepen 0-1 og får bortemålet, men det er på ingen måte trygg grunn. I tillegg må det nevnes at både venstrebacken min, Alex Sandro og verdenskjent psykopat og hothead Pepe får utvisninger etter to gule. Returoppgjøret er stillingskrig med mange avslutninger og lite uttelling, før jeg igjen tar ledelsen. Phil Jones mister hodet med en tofoters rett i knehasene på en hvitkledd like før pause. I tillegg til å sette inn en stopper i hans plass flytter jeg midtbanen ned til DM. Dette skal trygges nå. Vi har tomålsledelsen, men en utligning vil få Real til å jage bortemålet som sender dem direkte videre.

 

Etter 75 minutter skjer det uungåelige, og Evra roter seg totalt bort på venstrebacken. Gonzalo Higuain stjeler ballen og løper alene fra egen banehalvdel før han setter ballen i nærmeste hjørne. Nå er det bare å krysse fingrene for at ting holder seg. Det kommer selvfølgelig et trøkk av en annen verden det siste kvarteret, men i jakten på mål glipper forsvaret til Real og Rooney er alene gjennom. Arbeloa tar en Solskjær og hakker ned Croxteth-gutten bakfra, i visshet om at han ikke kommer til å spille videre, men at laget fortsatt har en sjanse. Det blir derimot ingen flere scoringer og jeg avanserer til semifinale mot det andre El Clasico-laget, Barcelona.

Om mulig er nervedramaet enda større i semien. Vi starter krigen på Old Trafford, og guttene mine spiller Barcelona i pølsebua, uten å få uttelling. Pedro sniker inn et mål etter et kvarter med en heldig avslutning, men trykket på Barca-målet fortsetter ut omgangen, før fløyta går til 0-1 på tavla. Etter en skyllebøtte fra manageren går djevlene ut på matta med nyfunnet håp, og femten minutter senere piskes en corner inn. Den er lang... Altfor lang. Utrolig nok når Vidic såvidt opp, uten å få kraft i hodestøtet. Ballen dupper imidlertid perfekt og daler i lengste hjørne... 1-1! Det fortsetter som i førsteomgang med evig trøkk mot Valdes og Barca-forsvaret, uten at det bærer frukter. Pedro makter igjen å kontre inn en scoring etter 80 minutter, og Barca har to mål på totalt tre skudd på kassa. Frustrasjonen er stor. Jeg tar en enorm sjanse. Atten år gamle Nicolas René Bracamontes fra Mexico, nyinnkjøpt før sesongen, tar over på topp for landsmannen Hernandez, som har hatt en sjeldent dårlig dag på jobben. Kun minuttet etter byttet pådrar han seg gult kort, men gjør til de grader opp for seg når han måker inn utligningen i det 89. minutt. Vi kommer til Nou Camp med et klart oppdrag: Vinn eller forsvinn.

Kampen i Barcelonas heksegryte starter nøyaktig motsatt av forrige oppgjør. Nå er det Barcelona som fører, med en Messi i driblehumør på topp. Barcelona stanger og stanger, men en utenomjordisk De Gea holder rent bur til pause, uten at Valdes på motsatt halvdel trenger å røre armene. Det ser mørkt ut nå, med tanke på at vi er helt nødt til å få et mål. Det kommer en ny skyllebøtte i pausen. De Gea blir hyllet for en prestasjon av de helt sjeldne mens resten blir sendt i skammekroken. 103 000 gale og høylydte fans heier lagene inn til andre omgang. Flesteparten av dem er Blaugrana og fullstendig klar over at landsmannen i United-buret til slutt sprekker om det fortsetter i samme stil. Fem minutter senere får de rett, men det er ikke De Gea som roter det til. Sandro feller Iniesta i boksen og Messi legger ballen på krittmerket. Etter en allerede strålende kveld kroner Messi verket med en fantastisk straffe. De Gea strekker seg hjelpesløst i riktig retning, men når ikke bort til hjørnet tidsnok. Barcelona har kontroll og United virker unormalt tafatte. De har fortsatt ikke fått avsluttet på mål, etter 50 spilte minutter.

Med skyllebøtten fra garderoben friskt i minne våkner derimot United-udyret når de innser alvoret. United tar over kampen og sender avgårde flere skudd mot mål i løpet av de neste 15 minuttene. Det er Rooney som endelig finner sprekken i Barcelona-muren og bruker styrken sin til å rive seg fri fra forsvaret og plassere ballen i målet. Et lite håp for United, men bortemålene taler fortsatt ikke til deres fordel. Trykket mot Barcelona-målet avtar etter scoringen, og etter 80 minutter er det fortsatt uavgjort. Det må en drastisk taktikkendring til igjen. Inn kommer Bracamontes igjen, men denne gangen forblir Hernandez på banen. Nå forsvinner Sandro og vi legger om til heloffensiv 4-1-3-2, med kun Crisetig igjen som bindeledd på midtbanen. Det får bære eller briste nå, og man må satse stort for å vinne stort. Laget blir bedt om å kjøre 100% offensivt. Vi må score før forsvaret svikter, og med kun 10 minutter igjen haster det veldig. I det 88. minutt felles Chicharito av en hårreisende takling fra Andreu Fontas. At det kun blir delt ut gult er en skandale, men frisparket fra 25 meter kan fortsatt bli farlig, spesielt med dødballekspert Yaroslav Rakitskyi på banen. Ukraineren har slitt med å finne formen på frispark i løpet av sine to sesonger i klubben, og det har bare blitt en håndfull målpoeng fra dødballsituasjon så langt. Denne gangen vil skjebnen det annerledes. Rakitskiy sender ballen avgårde, og treffer muren, som vanlig, men ballen får en merkverdig sprett. Den har retning mot krysset, men Valdes virker å være med på notene. Det er han ikke! United har gått opp til 1-2 på Nou Camp helt på tampen!

Jeg legger alle bakover fort som fy og ber guttene om å drøye tid der tiden drøyes kan. Vi gir bort corner, men Barca er ikke farlige i lufta, bortsett fra et par forsvarsspillere. Og Valdes. Keeperen kommer selvfølgelig i fullt firsprang mot målet på andre banehalvdel. Nå er det Barca som tar enorme sjanser. Det går som det må gå. Dagens mann, selveste tårnet i forsvaret, Yaroslav Rakitskyi, knuser alle i hodeduellen og stanger ballen ut til en medspiller som kjapt feier kula til en ventende Hernandez på midtstreken. Han står der sammen med en ensom Barca-spiller som holder Erten under kontroll, slik at avslutningen må komme fra over 40 meters hold. Den blir høy og løs, men ingen har sjanse til å rekke den. Hele Nou Camp holder pusten. Det har gått 91 minutter, som gir Barcelona to minutter til å gjennomføre redningsaksjonen. Alt avhenger av hvor godt den meksikanske superspissen traff ballen. Den daler... det ser bra ut. Det er på håret, men den skal kunne gå inn! Det blir trangt! Stolpen klirrer og det går et kollektivt gisp gjennom samtlige tilskuere. Dramaet er ikke over. Ballen klareres hurtig og man kan høre hjertebank tromme taktfast i høyt tempo. Det er til ingen nytte. United har klart en snuoperasjon når det så mørkest ut. Et jubelbrøl fra en gruppe i klart mindretall fyller hele stadion. Hvis gleden er så stor nå, hva skjer hvis Lyon blir beseiret i finalen? Time will tell.

Endret av Stonemeister
  • Liker 4
Lenke til kommentar

ÅÅÅFYFAEN!! For et fuckings drama. Etter å ha cruiset gjennom første utslagsrunde i CL mot Marseille møter jeg Real Madrid i kvarten. Real Madrid har vært i finalen i tre år på rad, og vunnet en av dem, tilfeldigvis mot meg. Jeg har også møtt dem hvert eneste år i CL, så oppgjøret er i ferd med å bli en skikkelig klassiker. Vi starter på Bernabeu og jeg tar en knepen 0-1 og får bortemålet, men det er på ingen måte trygg grunn. I tillegg må det nevnes at både venstrebacken min, Alex Sandro og verdenskjent psykopat og hothead Pepe får utvisninger etter to gule. Returoppgjøret er stillingskrig med mange avslutninger og lite uttelling, før jeg igjen tar ledelsen. Phil Jones mister hodet med en tofoters rett i knehasene på en hvitkledd like før pause. I tillegg til å sette inn en stopper i hans plass flytter jeg midtbanen ned til DM. Dette skal trygges nå. Vi har tomålsledelsen, men en utligning vil få Real til å jage bortemålet som sender dem direkte videre. Etter 75 minutter skjer det uungåelige, og Evra roter seg totalt bort på venstrebacken. Gonzalo Higuain stjeler ballen og løper alene fra egen banehalvdel før han setter ballen i nærmeste hjørne. Nå er det bare å krysse fingrene for at ting holder seg. Det kommer selvfølgelig et trøkk av en annen verden det siste kvarteret, men i jakten på mål glipper forsvaret til Real og Rooney er alene gjennom. Arbeloa tar en Solskjær og hakker ned Croxteth-gutten bakfra, i visshet om at han ikke kommer til å spille videre, men at laget fortsatt har en sjanse. Det blir derimot ingen flere scoringer og jeg avanserer til semifinale mot det andre El Clasico-laget, Barcelona.

 

Om mulig er nervedramaet enda større i semien. Vi starter krigen på Old Trafford, og guttene mine spiller Barcelona i pølsebua, uten å få uttelling. Pedro sniker inn et mål etter et kvarter med en heldig avslutning, men trykket på Barca-målet fortsetter ut omgangen, før fløyta går til 0-1 på tavla. Etter en skyllebøtte fra manageren går djevlene ut på matta med nyfunnet håp, og femten minutter senere piskes en corner inn. Den er lang... Altfor lang. Utrolig nok når Vidic såvidt opp, uten å få kraft i hodestøtet. Ballen dupper imidlertid perfekt og daler i lengste hjørne... 1-1! Det fortsetter som i førsteomgang med evig trøkk mot Valdes og Barca-forsvaret, uten at det bærer fruker. Pedro makter igjen å kontre inn en scoring etter 80 minutter, og Barca har to mål på totalt tre skudd på kassa. Frustrasjonen er stor. Jeg tar en enorm sjanse. Atten år gamle Nicolas René Bracamontes fra Mexico, nyinnkjøpt før sesongen, tar over på topp for landsmannen Hernandez, som har hatt en sjeldent dårlig dag på jobben. Kun minuttet etter byttet pådrar han seg gult kort, men gjør til de grader opp for seg når han måker inn utlingningen i det 89. minutt. Vi kommer til Nou Camp med et klart oppdrag: Vinn eller forsvinn.

 

Kampen i Barcelonas heksegryte starter nøyaktig motsatt av forrige oppgjør. Nå er det Barcelona som fører, med en Messi i driblehumør på topp. Barcelona stanger og stanger, men en utenomjordisk De Gea holder rent bur til pause, uten at Valdes på motsatt halvdel trenger å røre armene. Det ser mørkt ut nå, med tanke på at vi er helt nødt til å få et mål. Det kommer en ny skyllebøtte i pausen. De Gea blir hyllet for en prestasjon av de helt sjeldne mens resten blir sendt i skammekroken. 103 000 gale og høylydte fans heier lagene inn til andre omgang. Flesteparten av dem er Blaugrana og fullstendig klar over at landsmannen i United-buret til slutt sprekker om det fortsetter i samme stil. Fem minutter senere får de rett, men det er ikke De Gea som roter det til. Sandro feller Iniesta i boksen og Messi legger ballen på krittmerket. Etter en allerede strålende kveld kroner Messi verket med en fantastisk straffe. De Gea strekker seg hjelpesløst i riktig retning, men når ikke bort til hjørnet tidsnok. Barcelona har kontroll og United virker unormalt tafatte. De har fortsatt ikke fått avsluttet på mål, etter 50 spilte minutter.

 

Med skyllebøtten fra garderoben friskt i minne våkner derimot United-udyret når de innser alvoret. United tar over kampen og sender avgårde flere skudd mot mål i løpet av de neste 15 minuttene. Det er Rooney som endelig finner sprekken i Barcelona-muren og bruker styrken sin til å rive seg fri fra forsvaret og plassere ballen i målet. Et lite håp for United, men bortemålene taler fortsatt ikke til deres fordel. Trykket mot Barcelona-målet avtar etter scoringen, og etter 80 minutter er det fortsatt uavgjort. Det må en drastisk taktikkendring til igjen. Inn kommer Bracamontes igjen, men denne gangen forblir Hernandez på banen. Nå forsvinner Sandro og vi legger om til heloffensiv 4-1-3-2, med kun Crisetig igjen som bindeledd på midtbanen. Det får bære eller briste nå, og man må satse stort for å vinne stort. Laget blir bedt om å kjøre 100% offensivt. Vi må score før forsvaret svikter, og med kun 10 minutter igjen haster det veldig. I det 88. minutt felles Chicharito av en hårreisende takling fra Andreu Fontas. At det kun blir delt ut gult er en skandale, men frisparket fra 25 meter kan fortsatt bli farlig, spesielt med dødballekspert Yaroslav Rakitskyi på banen. Ukraineren har slitt med å finne formen på frispark i løpet av sine to sesonger i klubben, og det har bare blitt en håndfull målpoeng fra dødballsituasjon så langt. Denne gangen vil skjebnen det annerledes. Rakitskiy sender ballen avgårde, og treffer muren, som vanlig, men ballen får en merkverdig sprett. Den har retning mot krysset, men Valdes virker å være med på notene. Det er han ikke! United har gått opp til 1-2 på Nou Camp helt på tampen!

 

Jeg legger alle bakover fort som fy og ber guttene om å drøye tid der tiden drøyes kan. Vi gir bort corner, men Barca er ikke farlige i lufta, bortsett fra et par forsvarsspillere. Og Valdes. Keeperen kommer selvfølgelig i fullt firsprang mot målet på andre banehalvdel. Nå er det Barca som tar enorme sjanser. Det går som det må gå. Dagens mann, selveste tårnet i forsvaret, Yaroslav Rakitskyi knuser alle i hodeduellen og stanger ballen ut til en medspiller som kjapt feier kula til en ventende Hernandez på midtstreken. Han står der sammen med en ensom Barca-spiller som holder Erten under kontroll, slik at avslutningen må komme fra over 40 meters hold. Den blir høy og løs, men ingen har sjanse til å rekke den. Hele Nou Camp holder pusten. Det har gått 91 minutter, som gir Barcelona to minutter til å gjennomføre redningsaksjonen. Alt avhenger av hvor godt den meksikanske superspissen traff ballen. Den daler... det ser bra ut. Det er på håret, men den skal kunne gå inn! Det blir trangt! Stolpen klirrer og det går et kollektivt gisp gjennom samtlige tilskuere. Dramaet er ikke over. Ballen klareres hurtig og man kan høre hjertebank tromme taktfast i høyt tempo. Det er til ingen nytte. United har klart en snuoperasjon når det så mørkest ut. Et jubelbrøl fra en gruppe i klart mindretall fyller hele stadion. Hvis gleden er så stor nå, hva skjer hvis Lyon blir beseiret i finalen? Time will tell.

Har du vurdert å bli forfatter? Veldig spennende lesestoff! :D

Lenke til kommentar

Rykket opp i championship med mitt kjære Barnet i går. Vant kvalifiseringsfinalen mot Bristol City 1-0 etter en scoring på overtid av første omgang.

 

Året er 2013 og jeg trenger virkelig forsterkninger. Over hele linjen egentlig. Min beste spiller er Adel Taraabt som bøtter inn mål fra sin høyrekantposisjon i 4-1-2-2-1.

 

Tips til spillere som kan forsterke et nyopprykket lag i championship? Overgangsbudsjettet er på rundt 5 mill pund. Bør vel kanskje ta en titt på reservelagene til de 5-6 store i PL.

Lenke til kommentar

Haha =) Hvor mange sesonger brukte du på å komme deg til EL med Levanger?

 

Selv har jeg virkelig funnet stilen med Sunderland. Mye takket være denne karen.

Vunnet PL overlegent et par år på rad, men klarer ikke helt å matche Barca i CL, jækla Messi scorer jo på alt.

post-262959-0-19459600-1323432153_thumb.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For en jævla kødd Rooney er. "I feel like I've accomplished everything I can at this club and want new challenges blahblahblahblahblah..."

 

Offer to clubs -> 250 millioner -> Får inn bud -> Aksepterer.

 

Gjett hvem kjøtthuet signerer for? Føkkings Aston Villa.

 

Skal sies at han er 29 år gammel og hever latterlige 1,6 millioner i uka i lønn, i tillegg til at det helvetes maset kommer hver sesong. Skulle jeg få inn en akseptabel sum måtte jeg gjøre det nå. Nå må jeg bare skynde meg å finne en ving eller en playmaker, så jeg ikke sitter med kun Mata, Cleverley, Nani og Young bak Hernandez.

 

EDIT: Dette utvikler seg til å bli tidenes texasvindu. Rooney går til Aston Villa. Jeg har tidligere sett litt på Vladimir Weiss og bestemmer meg for at tida er inne. Han er rask, teknisk og har engelsk statsborgerskap. Homegrown spiller? Jatakk! I tillegg slår jeg på stortromma og kjøper Erik Lamela. Nå har jeg fått inn to som kan bekle vingene, og Lamela er fantastisk kreativ og istand til å gjøre en jobb på midten. Det har kostet dyrt, så løsningen er å prøve å sende Young avgårde. Han har absolutt nada å rutte med når det kommer til stats, annet enn fart, men han har gjort jobben greit som backup. Han er nå 30 år gammel, og jeg kan potensielt hente mellom 100 og 150 millioner på en spiller som kommer til å holde i toppen to sesonger til.

 

Jeg trodde dette skulle være enden på visa i forhold til kjøpsbonanza, men plutselig tikker det inn et bud fra Real Madrid. De vil ha visekaptein Phil Jones. Summen? 355 millioner kroner. Jeg avslår. Jeg har to-tre enorme stoppertalenter fra egne rekker, hvorav den ene har kommet fra eget akademi og spilte fast i Championship i en alder av 17. Vidic er i fritt fall og hullet begynner å bli merkbart, men jeg skulle nok kunne overlevd uten Jones. Jeg vil bare ikke miste en spiller som kommer til å ta over kapteinsbindet til neste år, og som bare er 23 år gammel og attpåtil engelsk.

Endret av Stonemeister
Lenke til kommentar

[string av random banneord]

 

Jeg fikk Jose Enrique skadd for et par måneder, så jeg henta inn Asier Del Horno på free transfer for å ha en utfordrer til Jack Robinson.

 

Gjett hvem som er ute til jul med hofteskade nå da? FAAAAAAAAAAAAAAEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEN

 

Edit: Og gjett hvem som har en tre-kampers suspensjon i Champions League?

Endret av Leo_Khenir
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...