Problemer med sexlysten etter graviditet

[Betty84]

Jeg burde sikkert gå i terapi, men først vil jeg høre hva noen andre synes.

 

Min lille prinsesse er 6 måneder gammel. Hun opptar hvert eneste sekund av mitt liv. Slik er det.

 

Jeg var glad i sex før hun kom. Det dabbet av i slutten av svangerskapet, men det er kanskje vanlig? Min man har så lyst, så lyst og han er så tiltrekkende, fin og flott og omtenksom. Flink med den lille og her hjemme.

 

Det å ikke ha lyst den første tiden er vel ikke uvanlig. Men det som skremmer meg er de bisarre tankene og koblingene jeg har klart å lage i hodet mitt i forhold til sex. Jeg har nå kommet til et punkt der jeg synes sex er ekkelt og at jeg "hater menn".

 

Det begynte med at jeg noen inviterte meg til en gruppe som het "kampanje for bedret rettssikkerthet for barn" eller noe sånt på facebook. Der leste jeg masse grusomme historier om barnemishandling (det burde jeg selvfølgelig ikke ha gjort)dere vet hvordan det er. En historie skilte seg ut, hvor en baby på min datters alder hadde blitt seksuelt misbrukt og mishandlet til døde.

 

http://www.youtube.com/watch?v=pkSN65cJKOE

 

Jeg ble helt "obsessed" og jeg klarer ikke å legge henne fra meg. Jeg hater at disse menneskene gjorde dette mot henne og av en eller annen grunn klarer jeg å koble deres misbruk til min egen sexakt. Hver gang jeg ser min mann tent så tenker jeg på mennene som voldtok en 5 måneder gammel baby og jeg blir sint og frustret. Jeg føler ikke at "vi fortjener" å nyte når denne babyen led sånn. Er det noe jeg kan gjøre?

 

Føles godt å dele tankene uansett. Det er en syk, syk verden vi lever i.

[Muffinman]

Det er nok smart å skåne seg selv for slike grusomme historier når man er så sårbar og mottagelig som man vitterlig er når man nylig er blitt mor. Husk; dette er verdifull tid som du skal bruke til å kose deg sammen med den lille - den er dyrebar siden den går fort og ikke kommer i reprise. Ikke bruk den til å ta innover deg all verdens elendighet.

 

Det kan kanskje høres ut som om du er havnet i en litt ond sirkel, kanskje det kan være greit med litt profesjonell hjelp for å bryte den hvis du ikke greier det på egen hånd? Så tror jeg nok at resten vil rette seg etter hvert.

 

Håper ting ordner seg

 

EDIT: Jeg velger å ikke se på den linken din siden jeg vet at jeg ikke takler det sannsynlige innholdet.

Endret 13. august 2011 av Muffinman

[Betty84]

Det er nok smart å skåne seg selv for slike grusomme historier når man er så sårbar og mottagelig som man vitterlig er når man nylig er blitt mor. Husk; dette er verdifull tid som du skal bruke til å kose deg sammen med den lille - den er dyrebar siden den går fort og ikke kommer i reprise. Ikke bruk den til å ta innover deg all verdens elendighet.

 

Det kan kanskje høres ut som om du er havnet i en litt ond sirkel, kanskje det kan være greit med litt profesjonell hjelp for å bryte den hvis du ikke greier det på egen hånd? Så tror jeg nok at resten vil rette seg etter hvert.

 

Håper ting ordner seg

 

EDIT: Jeg velger å ikke se på den linken din siden jeg vet at jeg ikke takler det sannsynlige innholdet.

 

Ja, jeg vet jo at jeg burde ha sett den. Men jeg så skrekkelig nysgjerrig også var det for sent . Jeg får vel søke profesjonell hjelp...

[BuffyAnneSummers]

Hjelper det hvis jeg forteller at de fleste tilfeller av mishandling av all slags arter blir i hovedsaken begått av mødrene og ikke fedrene?

[Betty84]

Hjelper det hvis jeg forteller at de fleste tilfeller av mishandling av all slags arter blir i hovedsaken begått av mødrene og ikke fedrene?

 

Nei, det hjelper ikke. Jeg vet ikke om det stemmer en gang. Men det er egentlig irrelevant. Problemet er jo at jeg ikke klarer å ha en rasjonell tankegang i forhold til dette når jeg skal ha sex. Ikke en faktaopplysning i hele verden kan slette de grusomme bildene av den mishandlede babyen. Og det var menn som gjorde det mot henne. Moren var jo også delaktig, men det var ikke hun som drepte og voldtok henne. Det er denne ene historien jeg har blitt så besatt av, og jeg aner ikke hvorfor. Den plager meg i hverdagen også, men aller mest når jeg skal ha sex.

 

Nå merker jeg at bare det at jeg delte det her gjør det lettere å håndtere, og at den slipper litt taket. Kanskje får jeg fri snart. Jeg håper det.

[Hewitt]

Min personlige mening er at hvis du ikke greier å skille mellom en forferdelig sak og mannen du skal elske(?), så er det noe ganske alvorlig galt og jeg ville rådet deg til å søke hjelp. Ut ifra det du sier på slutten nå så virker det jo som det hjelper å snakke med noen, så gjør det - enten det er venner, familie eller psykolog. Du må bare sørge for å ha det 100% klart for deg selv at mannen din eller seksualitet i seg selv har absolutt null og niks å gjøre med slike saker - de er utført av alvorlig syke personer og gjerne med bakgrunn i enda sykere hendelser og omgivelser. Du kan risikere å miste mannen din hvis du ikke greier å ordne opp i hodet. Søk hjelp, snakk ut og jobb med deg selv, snakk med mannen din og ikke minst tilbring masse tid sammen, vær masse sammen med barnet - men sørg også for å ha en del tid både for deg selv og kvalitetstid sammen med din mann.