Tomtekjøp - hvordan går man frem?

[grovetussen]

Har fått kjøpe en gressflekk foran huset mitt, naboen som eier tomten. Vi har foreløpig bare en enighet om at jeg skal få kjøpe den, ikke snakket om pris, men vi er gode venner så det skal nok gå fint. Den må skilles ut fra et større område med gress/mark som naboen eier.

 

Men hvordan går man frem for å kjøpe, skal man skrive kontrakt og betale først? Eller skal man snakke med kommunen og få en mann som skal måle opp til å se og skrive på kart? Hvordan skille ut tomt fra en annen? Tinglysing?

 

Beklager hvis dette kanskje er feil kategori, men visste ikke hvor jeg skulle legge dette.

[Atlanterhavet]

Først må det haldast ein skifteforretning, slik at "tomta" får sitt eige gards-/bruksnummer og difor KAN seljast åleine og så tinglysast med deg som eigar. Det er ein sak for teknisk etat i kommunen, og kostar ein del, men stor skilnad frå kommune til kommune. Teknisk etat kan fortelja meir om desse avgiftene/gebyra.

 

Når den sida er på plass kan sjølve salet ordnast. Då skal det to papir til, kjøpekontrakt og skøytebrev. Lensmannskontoret si sivile avdeling (sorenskrivaren i byane) informerer nærare. Kanskje kan du og få lensmanskontoret si sivile avdeling til skriva skøytebrevet (mot eit fastsett gebyr), ellers er det ein sak for ein advokat (og då skal du rekna med det doble i kostnad). Skøytet sender ein inn til tinglysing, og når det er ordna gjer ein opp. Så¨lenge du/naboen har full tiltru til kvarandre kva gjeld det økonomiske oppgjeret, og det ikkje er lån inne i biletet, trengst ikkje advokat for å ordna sjølve oppgjeret, men de bør skriva ein "logg" saman kva som er gjort i prosessen til eikvar tid - OM nokon av dykk skulle døy eller verta uta av stand til å gjera greie for dykk før alt er i orden, og det kjem andre, med mindre tillit til hi sida, inn i biletet. Etter at du har fått skøytebrevet attende frå tinglysinga og naboen oppgjer er han ikkje noko å samla på meir.

[Inge Rognmo]

Jeg tror vel det er minst like vanlig at en kjøpekontrakt (med en beskrivelse av arealet som skal fradeles og skifte eier) skrives aller først, og at man der avtaler hvem som skal betale fradelings- og oppmålingsgebyret, og ellers hvordan og når kjøpesummen skal betales. Skriver man ikke kontrakt på forhånd, så kan selger i verste fall bli sittende med en regning på gebyrer for fradeling og oppmåling, men uten kjøper.

Selve skjøtet kan imidlertid ikke skrives før tomta er fradelt og har fått eget bruksnummer.

 

Forsåvidt, om dere har "full tiltro til hverandre" som Atlanterhavet skriver, så trenger det ikke nødvendigvis skrives noen kontrakt i det hele tatt. Det står så vidt jeg husker i skjøtet noe i retning av "kjøpesummen på kroner XXX er gjort opp på avtalt måte", og når begge parter har signert på det, så tilhører eiendommen kjøperen. Når skjøtet så blir tinglyst, så vet også alle andre hvem som er rette eier.

 

Denne flekken kan forøvrig slås sammen med din tilgrensende, eksisterende eiendom. Om det kan gjøres samtidig med fradelingen fra naboen, eller om den først må få tildelt ett eget bruksnummer (som etterpå kan slås sammen med ditt andre) er jeg ikke helt sikker på, spør oppmålingskontoret i kommunen. Det spiller forsåvidt ingen rolle om det blir værende to separate eiendommer og bruksnummer, annet enn ved neste salg (glemmer du da å skrive opp ett av bruksnumrene på skjøtet, så blir du fortsatt sittende som eier av det...)

[Atlanterhavet]

Jeg tror vel det er minst like vanlig at en kjøpekontrakt (med en beskrivelse av arealet som skal fradeles og skifte eier) skrives aller først, og at man der avtaler hvem som skal betale fradelings- og oppmålingsgebyret, og ellers hvordan og når kjøpesummen skal betales. Skriver man ikke kontrakt på forhånd, så kan selger i verste fall bli sittende med en regning på gebyrer for fradeling og oppmåling, men uten kjøper.

Du har absolutt eit poeng her, men tykkjer ikkje poenget er vidare viktig om seljar og kjøpar har fullt tiltru til kvarandre. Ellers trur eg det er litt skiftande frå stad til stad koss ein gjer dette i praksis. Kor eg er født veit eg det er vanleg ved slik "småfrådeling" å skriva ein avtale om at seljar syter for skifteforretning på kjøpar si rekning og at kjøpesummen skal vera X tusen kroner + kostnadane til denne. Så syter seljar for å skilja ut, og så skriv ein sjølve kjøpekontrakten.

 

Forsåvidt, om dere har "full tiltro til hverandre" som Atlanterhavet skriver, så trenger det ikke nødvendigvis skrives noen kontrakt i det hele tatt. Det står så vidt jeg husker i skjøtet noe i retning av "kjøpesummen på kroner XXX er gjort opp på avtalt måte", og når begge parter har signert på det, så tilhører eiendommen kjøperen. Når skjøtet så blir tinglyst, så vet også alle andre hvem som er rette eier.

Nei, formelt er det slett ikkje naudsynt med kjøpekontrakt, han kan fullt lovleg gjerast munnleg. Samstundes veit eg det har vore vanskeleg å få ein advokat til å skriva skøyte utan å ha ein kjøpekontrakt fyrst. Og det SISTE ein treng i slike saker er at advokaten nyttar tid på å laga ein kjøpekontrakt.

 

Denne flekken kan forøvrig slås sammen med din tilgrensende, eksisterende eiendom. Om det kan gjøres samtidig med fradelingen fra naboen, eller om den først må få tildelt ett eget bruksnummer (som etterpå kan slås sammen med ditt andre) er jeg ikke helt sikker på, spør oppmålingskontoret i kommunen. Det spiller forsåvidt ingen rolle om det blir værende to separate eiendommer og bruksnummer, annet enn ved neste salg (glemmer du da å skrive opp ett av bruksnumrene på skjøtet, så blir du fortsatt sittende som eier av det...)

Ein kan godt slå han saman med kjøpar sin eigedom, men ikkje før han er selt og tinglyst. Sidan det kostar eit gebyr i (truleg) alle kommunar i dag, er det liten grunn til å gjera det, om ein ikkje er redd for å gløyma saka ved eit sal. Var faktisk borti at det hadde hendt eingong i ungdommen. To naboar hadde i alle år trudd dei VAR nett det. Då grensene skulle finnast nøyaktig i samband med ein veg, måtte dei "gåast opp" av lensmann og kommunefolk (dette var før alle tomter hadde målebrev). Då synte det seg at dei slett ikkje var naboar, det låg nemleg eit lite jordstykke med breidd 0,5-1,25 meter mellom dei! Eigaren av dette etter grunnboka var død, og sonen visste slett ikkje han hadde nokre kvm eigedom på hi sida av bygda - men han viste at faren hadde budd på ein av eigedommane før han selde, flytta og stifta famile. Tydeleg faren ikkje hadde selt ALT...

[Inge Rognmo]

Du har absolutt eit poeng her, men tykkjer ikkje poenget er vidare viktig om seljar og kjøpar har fullt tiltru til kvarandre. Ellers trur eg det er litt skiftande frå stad til stad koss ein gjer dette i praksis. Kor eg er født veit eg det er vanleg ved slik "småfrådeling" å skriva ein avtale om at seljar syter for skifteforretning på kjøpar si rekning og at kjøpesummen skal vera X tusen kroner + kostnadane til denne. Så syter seljar for å skilja ut, og så skriv ein sjølve kjøpekontrakten.

 

(...)

 

Nei, formelt er det slett ikkje naudsynt med kjøpekontrakt, han kan fullt lovleg gjerast munnleg. Samstundes veit eg det har vore vanskeleg å få ein advokat til å skriva skøyte utan å ha ein kjøpekontrakt fyrst. Og det SISTE ein treng i slike saker er at advokaten nyttar tid på å laga ein kjøpekontrakt.

 

Hvorfor (om partene har tilit til hverandre, som forutsatt) få en advokat til å fylle ut noe så enkelt (om man ikke samtidig skal lage sære avtaler om borett, bruksrett eller vegretter) som et skjøte på fastsatt skjema?

 

Ein kan godt slå han saman med kjøpar sin eigedom, men ikkje før han er selt og tinglyst. Sidan det kostar eit gebyr i (truleg) alle kommunar i dag, er det liten grunn til å gjera det, om ein ikkje er redd for å gløyma saka ved eit sal. Var faktisk borti at det hadde hendt eingong i ungdommen. To naboar hadde i alle år trudd dei VAR nett det. Då grensene skulle finnast nøyaktig i samband med ein veg, måtte dei "gåast opp" av lensmann og kommunefolk (dette var før alle tomter hadde målebrev). Då synte det seg at dei slett ikkje var naboar, det låg nemleg eit lite jordstykke med breidd 0,5-1,25 meter mellom dei! Eigaren av dette etter grunnboka var død, og sonen visste slett ikkje han hadde nokre kvm eigedom på hi sida av bygda - men han viste at faren hadde budd på ein av eigedommane før han selde, flytta og stifta famile. Tydeleg faren ikkje hadde selt ALT...

 

Det er et eksempel på sånt som kan skje, ja... Og jo mindre en separat teig er, jo større er sjansen for at noen "glemmer at den eksisterer" ... Særlig i eldre tider hvor kart med koordinatfestede grenser over eiendommene var mangelvare.

 

Sjekket litt opp på min egen kommunes hjemmesider, (lite relevant for trådstarters konkrete tilfelle, men fortsatt relevant som eksempel...) og fant følgende:

Sammenslåing av eiendommer

Tilstøtende eiendommer som har samme hjemmelshaver og ordnede panteforhold, kan slåes sammen til en eiendom. Den sammenslåtte eiendommen får registerdata til en av eiendommene. Hjemmelhaver rekvirerer, oppmålingen tilrettelegger og tinglyser. Tjenesten er gratis.

 

Det som imidlertid kanskje kan være vel så interessant (avhengig av om det påvirker eiendommenes verdi vesentlig) for trådstarter er avsnittet om "grensejustering/tilleggsareal til eiendommer":

 

Slike saker kan noen ganger få forenkla saksbehandling både når det gjelder tillatelse og gjennomføring. Oppmålingen gir nærmere opplysninger, og tar stilling til om tilleggsareal kan overføres gjennom grensejustering uten å gå vegen om deling og overdragelse.

Ved grensejustering er det et krav at verdien på de berørte eiendommene ikke endrer seg vesentlig. Oppmålingen utfører justeringa som egen sak eller som innslag i ei delingssak.

 

Eksemplet du beskriver med en stripe på 0,5-1,25 meter bredde høres ut som et godt eksempel på en sak som kunne løses med en slik justering... Om den ikke allerede hadde vært fradelt, altså.