Hvorfor forandrer "alt" seg når folk er tilstede?

[Kenny Bones]

Hei, dette er noe jeg har lurt fælt på. Jeg har spilt trommer siden jeg var 11 år (26 nå) og anser meg selv som en forholdsvis dyktig trommis. Men de siste fem årene ca har jeg skrevet låter. Og da begynte jeg å lære meg gitar, hovedsaklig for å skrive låter. Når jeg spiller trommer så driter jeg lenger i om folk er tilstede. Fordi jeg vet at jeg vet hva jeg gjør. Men på gitar og synging så burde det egentlig vært ganske av det samme. Men det blir så mye mer personlig, så mye mer.. vet ikke helt. Når jeg sitter alene så er det som oftest greit. Da føler jeg at jeg merker mitt potensiale. Da synger jeg kraftigere og havner mye lettere i "sonen" enn om folk er tilstede.

 

Hva gjør man med dette da? Har hørt at noen pleier å spille et skuespill for å få det til. Jeg får meg ikke til å sitte med valpetryne og synge som en jævla homo og lissom "pour my soul out". Tekstene våre handler ofte om helt sære ting, fordi tekstene bare har blitt sånn, hovedsaklig pga rytmikken i ordene. Så alt er jo ofte opprinnelig tull som vi har lagt mening i etterpå. Men jeg føler det blir så sykt mye mer personlig å synge enn å spille trommer. Why?

[Valkyrex]

Det kan ha noe med hvor din "Comfort-zone" / trygghetssone er?

 

Du har spilt trommer lenge, du er flink på det, og du veit hva du driver med. Dette havner godt inna for området hvor sinnet ditt føler seg trygg og sikker. Men så kommer det noe nytt og spennende (les: gitar og synging), som er uvant og som du kanskje ikke føler deg like trygg på som trommespillingen? Det er jo bare naturligt at du ikke vil være 100% trygg på en ny og relativt uvant situasjon, det er bare mennesklig.

 

Det du nevner med å "spille et skuespill" er en måte å løse det på. Men se heller på hvorfor noen setter på et skuespill. Når du opptrer "falskt / i et skuespill" er du ikke deg selv, da er du noen andre, og da bestemmer hjernen din selv hvor din tygghetssone ligger. I en slik situasjon så inbiller man seg faktisk at dette går bra, og det er det du også må gjøre.

 

Det som kanskje er litt mer vrient, er å finne din egen løsning, for her finnes det ikke noe fasit svar. Skal du øve deg forran familie / venner? Vil du spille for folk du aldri kjenner / vil møte igjen? Sett deg ned å tenk litt over hva du føler når du faller utafor sonen din, og ta det deretter

 

Det handler bare om å finne ut hva som gjør at du føler deg utrygg når du opptrer forran folk, så å jobbe med det

[Kenny Bones]

Oppvarming er jo essensielt. Men på trommer er det bare å kjøre noe blues så er man varm iløpet av 10 minutt-kvarter. Det som gjør det så vanskelig er jo at jeg ikke får til å føle/tenke over hvorfor jeg ikke er i "sonen" når jeg synger og spiller. Det hjelper kanskje at de andre også har varmet opp, og hjelper meg med å "skjules" litt bak deres instrumenter. Men jeg kan vel ikke være den eneste som har det sånn?

[Frohman]

Hvor mye skryt har du fått som trommis? Sikkert endel. 11 år og med en såpass ydmyk holdning, tenker jeg du er en veldig stødig kar bak batteriet. Hvor mye skryt har du fått som gitarist/vokalist? Ikke noe, fordi du ikke har gitt det et forsøk.

 

Før jeg går videre: Hva skriver du sanger om? Kan du poste en tekst her?

[Kenny Bones]

Jo, jeg har vel fått noe skryt som trommis. Men egentlig mener mange at jeg gjør en viktigere og bedre rolle med gitar og vokal. Men det blir så mye mer personlig. Jeg tror jeg må finne en måte å slappe av på, gjøre det hele morsomt! For det ER jo morsomt!

 

Tekster, haha Jeg kan seriøst ikke å skrive tekster. Alt jeg bryr meg om når jeg skriver tekster er rytmikken i ordvalgene. Derfor blir det ofte helt bizzarre tekster. Det blir sånn at vi prøver å finne mening etter den er skrevet Og merkelig nok handler det ofte om overgrep ol, mens musikken er glad og happy :S Har jo en meget stor mengde galgenhumor Men likevel, føler vi burde hatt en tekstforfatter

 

Kan jo forsåvidt poste en tekst her. Får ta den som sikkert er mest komplett. Men igjen, det gir ikke så mye mening uten musikken

 

Silent dog

 

Down by butcher bay

Old man gnawing away

Swaying side to side

Cannot dare to lose his pride

 

Watching all but me

Bodies buried in the sea

Trying to understand

How he lays down the land

 

Silent dog betrays

Quelching down on that face

Trying to find insight

Learning all of his might

 

Down in butcher bay

Silent dog the man portraits

Trying to find insight

Learning all of his might

 

Men ikke sant, jeg føler ikke for noe av det her. Det handler jo om en fyr som bor i Butchers bay som har en hund som spiser innvollene til folk som gammeln har drept. Så hiver han kroppene i sjøen. Helt weird

 

Men ja, jeg har ikke gitt det et ordentlig forsøk enda. I går dog bestemte jeg meg for at de andre skal lære alt materialet. Så jeg i praksis ikke spiller gitar engang. Da er jeg fri til å spille trommer. Snodig nok gikk det greit å synge samtidig også. Må bare ha litt sangtimer Tror nøkkelen er å gjøre som Rebecka Black og tenke "fun fun fun fun"