[Løst] To kjappe spørsmål om regning av skatt og inntektsgrense

[Hewitt]

Hei

 

(Bittelitt usikker på om dette er riktig kategori, men satser på det).

 

Jeg har sommer- og julejobb ved siden av studiene, og tjener relativt bra på det. Men for ordens og forutsigbarhetens skyld har jeg to spørsmål noen her helt sikkert kan svare greit på:

 

1) Jeg skal regne ut hva jeg er skattepliktig for i år, og dermed hva jeg ca. vil få av restskatt neste år (ved å bruke Skatteetatens "enkel skatteberegning 2011). Her må jeg jo føre opp bruttoinntekten for hele året. Spørsmålet er om jeg i denne inntekten skal inkludere feriepengene jeg har spart opp til neste år i løpet av jobbsommeren, som jeg vil få utbetalt neste sommer?

 

2) Jeg studerer ved siden av og får fullt lån og stipend. Lånekassens inntektsgrense for et år er på ca. 136 000 før man får kutt i stipendet. Spørsmålet blir her litt det samme som spørsmål nr. 1. I inntektsgrensen, skal jeg regne med feriepengene jeg har tjent opp i år som utbetales neste år i bruttoinntekten?

 

Takk.

Endret 11. august 2011 av Hewitt

[Atlanterhavet]

På punkt 1 er svaret opplagt nei. Så lenge feriepengane faktisk er bokførte ut frå arbeidsgjevar sin bankkonto i 2012, er dette inntekt som skal skattleggjast i 2012.

 

Pkt 2 er litt verre, og det av di: Om du er i "einskilde jobbar", og altså har eit arbeidstilhøve som TEK SLUTT i 2011, kan du krevja feriepengane oppgjorde saman med siste lønning. Koss då Lånekassen vil stilla seg til at du ikkje nyttar den retten, torer eg ikkje svara på. Fortset derimot same arbeidsavtalen til over nyttår (anten du gjer noko eller ikkje gjer noko, så lenge du HAR ein arbeidsavtale slik at arbeidsgjevar KAN nytta deg), vert saka grei nok. Feriepengane forfell då fyrst i 2012 og skal reknast som inntekt for 2012, her som kva gjeld skatten.

[KS]

1) Nei. Feriepengene som er opptjent men ikke utbetalt skal du ikke oppgi.

 

2) Nei. Lånekassen baserer seg på skattetall fra skatteetaten.

[Hewitt]

Takk for greie svar begge to, da var den saken avklart og tråden er løst.

[iChristian]

Lånekassen baserer seg på skattetall ja, men feriepengene du får utbetalt i 2012, opptjent i 2011, vil jo dukke opp under din totale inntekt i 2012...

 

I selvangivelsen altså, som er nettopp de tallene lånekassen baserer seg på.

[Atlanterhavet]

Lånekassen baserer seg på skattetall ja, men feriepengene du får utbetalt i 2012, opptjent i 2011, vil jo dukke opp under din totale inntekt i 2012...

Det vil dei sjølvsagt. Eg oppfatta det ikkje som om TS var minste i tvil om AT summen ville koma der før eller seinare, men at det viktige var å få vita om han kom der i 2011 eller 2012.

[iChristian]

Jeg ser du tolket det rett at han lurte på om feriepenger opptjent i 2011 skulle telle i 2011.

[Hewitt]

Dere har rett alle sammen. Var bare greit å vite når de de dukke opp, slik at jeg vet ca hva jeg får tilbake på skatten, samtidig som jeg er bevisst på å holde meg innenfor inntektsgrensen til Lånekassen, både i år og neste år.

 

Jeg kan jo slenge på et kanskje litt mer tricky (?) spørsmål:

 

Hvis lønnsmåneden går fra 16. desember til 15. januar, og dette blir igjen utbetalt lønn 15. februar, vil det gå under lønn for 2011 eller 2012? Deler av lønna er jo da opptjent på begge sider av året, mens utbetaling er godt uti 2012. Jeg antar da det vil gå under 2012, men greit å vite.

[Zeph]

Utbetaling 15. desember er for 2011, utbetaling 15. januar er for 2012.

[Atlanterhavet]

Utbetaling 15. desember er for 2011, utbetaling 15. januar er for 2012.

100 % samd. GRUNNEN for det er at når det gjeld privatpersonar sin skatt, byggjer ein i norsk skatterett på kva tid du har opptent innkome til rådvelde og kan nytta henne - det som vert kalla kontantprinsippet. Ei slik avgrensing i tid av innkome som du skisserer Hewitt, er selskap pålagde å gjera (med nokre få unntak), private næringsdrivande delvis pålagde å gjera - og privatpersonar fullstendig fritekne for å gjera (og faktisk forbodne å gjera) kva gjeld skatteoppgjer i Noreg. At selskap/næringsdrivande er pålagd dette er naturleg, av di dei likevel gjer det i rekneskapen - men privatpersonar treng ikkje føra noko rekneskap, om dei ikkje ynskjer. Så for dei har ein teke utgangspunkt i kva som er lettast å praktisera, ikkje kva som er rettast, sett frå ein rekneskapssynsvinkel.

[Hewitt]

Takk.