Skal studere, men liker ikke sosialisering...

[AnonymDiskusjon]

Da jeg gikk videregående gjorde det jeg måtte og prata stort sett ikke med noen. Satt på biblioteket el. Jeg hadde det bra egentlig . Når jeg startet på ungdomsskolen forandret jeg med så mye at, jeg er helt forskjellig fra barneskolen. Under barneskolen lekte jeg med venner hele tiden, og vi gamet playstation. Lekte ute hele sommeren, sparket fotball og herja. Jeg hadde ingen problemer igjennom hele barneskolen med sosialisere og ha det gøy med venner. Merk jeg har gått på 3 forskjellige skoler oppigjennom barneskolen. Var pga. faren min fikk ny jobb. Jeg slet ikke med å få nye venner. Er alltid samme typer i alle klasserom, overalt! . Men når jeg begynte ungdomsskolen forandret vel hele livet mitt! Veldig mye. Fra energibombe til veldig rolig. Jeg fikk helt andre interesser, jeg begynte å interessere meg for matte! Matte som jeg hele livet hatet. Musikksmaken ble helt annerledes. Det å være med venner var egentlig et pes, og slitsomt. De pratet bare svada i mine øyne. Jeg hater tomprat, bare prate for å prate. Vel, så nå skal jeg studere på universitet realfag, og det er så mye sosialiseringtull! Det gjør meg veldig nervøs! Jeg vil bare møte på forelesning og studere så godt jeg kan. Vel, siden jeg ikke ønsker det resten av samfunnet nesten "krever" av folk så føler jeg meg egentlig ikke som menneske lenger.

 

Hvis du prater med meg, så smiler jeg og svar alltid høflig tilbake! Jeg er aldri arrogant, og prøver å aldri virke noe bedre enn andre. Hvis folk snakker til meg om været så sier kanskje at jeg har hørt at det skal bli bla bla bla... el. og prater fint med andre. Søker andre kontakt til meg så søker jeg kontakt tilbake, bare fordi jeg ikke ønsker å virke ubehagelig. Jeg er også av den oppfatning av at mange mennesker er dessverre født med en annen skjebne enn oss andre. Noen har hatt crappy barndom og det har jeg forståelse for. Vel, jeg snakker vel alltid til folk på en sånn måte at de akseptere meg. Jeg er ikke den fyren med sterke meninger som driter i hva andre mener. Og som alltid har folk som hater han og elsker han. Men jeg beundrer sånne mennesker! Jeg hadde aldri turt å være sånn sier jeg til meg selv, men det er også noe med min personlighet som gjøre at det vanskelig for å oppføre meg sånn. Det blir bare falskt. Er det genetisk?

 

Så nå skal jeg universitet og vel... jeg nervøs for om det krever mye sosialisering. Foreldrene mine sier hele tiden at der sosialiserer man mye og man får masse venner etc. Og det er VELDIG viktig å bli kjent med folk der etc. Nesten som studiet høres umulig ut, men mindre jeg ikke sosialiserer

Så jeg lurer vel egentlig på det er mulig å bare møte på forelesninger og gjøre arbeidet mitt hjemme, og det vil gå fint...?

 

Beklager at det er så rart skrevet. Jeg har bare skrevet og ikke orket å rydde i det... hver gang jeg gjør det så ender jeg bare med å slette hele teksten!!! Og merk, jeg har ingen angst for andre mennsker, og ikke hater jeg dem. Jeg bare blir sliten av andre... jeg er en egoist! Jeg føler for å være alene, jeg drømmer bare om å være alene! Vil helst at ingen skal snakke til meg, men jeg klarer ikke avvise folk heller...

 

Postet av anonym: 18a468ba32aa595929b446f0939b8886

[Blåbær]

Hva med nettstudier?

http://hist.no/informasjonsbehandling/

[AnonymDiskusjon]

Uaktuelt. Vil ha en solid akademisk bakgrunn...

 

Postet av anonym: 18a468ba32aa595929b446f0939b8886

[Runar]

Så jeg lurer vel egentlig på det er mulig å bare møte på forelesninger og gjøre arbeidet mitt hjemme, og det vil gå fint...?

Som regel vil det gå bra, ja, men i enkelte fag (ihvertfall på høgskolen min, så regner med det samme gjelder universitet) kreves det at dere jobber på gruppe, enten under hele semesteret eller med enkelte oppgaver.

[Blåbær]

Hvordan er en bachelorgrad ikke en akademisk bakgrunn?

[coyoteulf]

Uaktuelt. Vil ha en solid akademisk bakgrunn...

 

Postet av anonym: 18a468ba32aa595929b446f0939b8886

 

Hvorfor? Hva skal du jobbe med når du hater å snakke med folk?

[Krankemot]

Er du dyktig og motivert nok klarer du det uten å prate med folk, men veldig mange sliter med motivasjon for å komme på forelesninger og å møte opp på skolen dersom man ikke har noen sosiale kontakter der.

[Nostalgisk]

Så jeg lurer vel egentlig på det er mulig å bare møte på forelesninger og gjøre arbeidet mitt hjemme, og det vil gå fint...?

 

 

Postet av anonym: 18a468ba32aa595929b446f0939b8886

Det kan man selvsagt gjøre, men av erfaring vil jeg si at det med tiden blir stadig tyngre og tyngre. For å holde motivasjonen og gløden oppe, så trenger man å komme seg ut litt. Det å diskutere pensumet på en saklig måte med andre engasjerte medstudenter er svært givende og kan dermed anbefales. Du burde med andre ord skaffe deg en god studiekamerat i ditt kull, ikke en partyprins. Festing gir deg et lite pusterom en gang i blant, men hjelper deg ikke på det faglige eller på motivasjonen.

 

Din strategi har jeg nå fulgt i sammenhengende 3 år. Jeg kan da ærlig innrømme at det har vært tungt, til tider jævlig tungt. Sånn blir det når motivasjonen gradvis forsvinner og man mangler impulsene fra andre studenter.

 

Leiligheten eller studenthybelen er et stille og trygt sted å oppholde seg, men tro meg, du har ikke lyst til å være den "stilleste gutt på sovesal 1" i de kommende studieårene. Folkeskyhet er heller ikke en egenskap som arbeidsgiver setter spesielt stor pris på.

Endret 11. august 2011 av SLIguy

[Dzeko]

Fadderuka før oppstart er frivillig. Når det gjelder forelesninger og seminargrupper er det null problem å delta på dette uten å være sosial. Det er mulig at noen vil prøve å få med deg på en studiegruppe eller no, men det kan du nok lett vri deg unna.

 

Når det er sagt vet jeg ikke hvilket universitet du skal gå på. Jeg går på UIO som har veldig mange biblioteker, m.a.o er det veldig enkelt å "gjemme seg bort" på et bibliotek å jobbe alene(noe mange gjør). På et mindre uni er dette kanskje litt vanskeligere, men hvis du klarte det på vgs blir det nok ikke noe problem.

 

Når det er sagt, annbefaler jeg deg å bli med på fadderuka og blir kjent med folk. Sosialisering er helt anderledes på universiteter enn på vgs. I og med at du går realfag møter du nok på folk med like interesser, og det vil bli enklere for deg å prate med dem. Men nå skal ikke jeg late som om jeg vet hva som er best for deg, er bare et tips. Det finnes jo de som liker seg best alene, ser ikke noe galt i det.

[Gjest member-101642]

Sosialisering er på ingen måte et must. Jeg ville likevel vært forsiktig med å unngå det. Om et par år sitter du kanskje og depper fordi du ikke kjenner noen av medstudentene dine, og poster en ny tråd på Diskusjon.no. Relasjoner man får i studietiden kan for øvrig komme til nytte i arbeidslivet. Med skikkelige kontakter, så er man bedre stilt når man skal ut på arbeidsmarkedet.

Endret 11. august 2011 av member-101642

[MrBrightside]

Jeg mener du gjør en tabbe av dimensjoner dersom du unngår å sosialisere deg på bachelor og masternivå.

 

Du kan studere så hardt du bare vil, men du vil være enøyd gjennom hele studiet og kun få ditt eget perspektiv på fagstoffet. Du vil gå glipp av verdifulle kontakter. Du vil ha vansker med å få hjelp til pensum dersom du stagnerer. Du sa du ville ha en solid akademisk bakgrunn; hvorfor unnvike godene fra de tre punktene jeg nevnte? Fest og fyll er sosialisering, men det er også kollokvie.

 

Jeg er selv på siste års master, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde hatt den motivasjonen, og de karakterene, jeg har i dag uten mine studievenner fra 1, 2, 3 og 4 trinn. Noen festet jeg med, mens andre var jeg kun med på skolen. Spesielt var det slik i fjor, første års master, hvor jeg rotta meg sammen med folk med tilnærmet samme karaktersnitt for å få mest mulig ut av pensum, innleveringer og eksamensforberedelser. Og ja, jeg er også mest effektiv når jeg får sitte alene med pensum - men da ville jeg kun blitt fastlåst i egne tanker. Gått glipp av andre perspektiver, tankesett, metoder og ikke minst: forståelse.

 

Så, ikke vær så cocky å tro at du kommer til å få til alt alene, for det gjør du ikke. Selv den beste kan bli offer for egne tanker.

 

Å sosialisere seg betyr med andre ord ikke bare born to party, forced to work - du kan ta så stor del av kaken du vil. Men å ikke smake på kaken er og blir latterlig, for du kommer til å angre i ettertid når vann og brød smaker py - for da er all kaken spist opp.