Jeg har blitt ateist igjen!

[phydeaux]

Uansett:

Jeg erklærer meg selv offentlig som en:

Ateist

 

Jeg kan forandre mening, derfor har jeg valgt en avstemning, siden jeg ikke klarer å velge selv. Begge to er det samme for meg.

 

Diskusjon: Har jeg nå gjort et godt valg? Hva mener dere?

For min del er det ikke viktig hva du endte opp med, men jeg setter pris på alle som har en vilje til å prøve å forstå, evaluere og stille kritiske spørsmål til vedtatte sannheter.

Det vi mangler, er troende som er villige- og ikke minst i stand til, å ta stilling til ateistiske spørsmål, utover å proklamere sin kjærlighet til sin Gud.

Dersom 'Gud' skapte meg, er min kritiske sans til hans fortjeneste.

Kan jeg da klandres for hva jeg har endt opp med etter å ha benyttet denne Gudegitte sansen?

[тurbonєℓℓo]

Kan jeg da klandres for hva jeg har endt opp med etter å ha benyttet denne Gudegitte sansen?

Nei.

[ChaosPredicted]

Om du oppfatter deg selv som gnostiker, kaller du deg selv gnostiker. Om du oppfatter deg selv som ateist, kaller du deg ateist.

 

For min egen del forandrer jeg hvertfall ikke livssyn på grunnlag av manglende plusser på diskusjon.no. Gir du meg derimot et par millioner kroner, så kan jeg heller offentlig bekjenne meg til "The Order of the mighty Teapot" eller "Member of the Tinfoil Church of Conspiracy" om ønskelig.

[RWS]

Avstår fra å stemme jeg, da det ikke kan være meg men DEG som må bestemme hva du skal "kalle" deg oppi alt dette... Ingen kan TVINGES til å IKKE tro, gode argumenter, sunn fornuft og ikke minst logisk tenkning er det i bunn og grunn DU selv som må stå for, det kan ikke andre gjøre for deg.

 

Så jeg avstår fra stemmen i og med at det ikke sto en radio button som sa "Du syntes jeg kan bestemme dette selv!"

[Abigor]

Uff så narssisistisk. Jeg jeg jeg jeg jeg jeg. En debatt om jeg og hva jeg skal tro på. Det gidder jeg ikke å stemme på.

[IHS]

det er mytologi, og at det som står i den boka er tanker de menneskene har hatt og som de har skrevet ned uten å være vitne til noe spesielt. Ikke Jesus ingen ting. De som skrev visste dette selv. Og det er tydelig. Spesielt tydelig er det i Johannes evangeliet

Eksempel ?

Endret 11. august 2011 av IHS

[тurbonєℓℓo]

Om du oppfatter deg selv som gnostiker, kaller du deg selv gnostiker. Om du oppfatter deg selv som ateist, kaller du deg ateist.

 

For min egen del forandrer jeg hvertfall ikke livssyn på grunnlag av manglende plusser på diskusjon.no. Gir du meg derimot et par millioner kroner, så kan jeg heller offentlig bekjenne meg til "The Order of the mighty Teapot" eller "Member of the Tinfoil Church of Conspiracy" om ønskelig.

Haha.

Vel. Men jeg har i alle fall fått på det reine at jeg er nærmere ateisme i mitt livssyn enn kristendom, og sånt.

 

Min gnostisisme går ut på erkjennelse på at vi har en bildenes og drømmenes verden der det eksisterer en himmel, der det eksisterer en gud og så videre, som vi har laget oss ideer av og liknende.

 

Jeg er vel begge deler. Jeg er ateist i spørsmålet om det finnes en overnaturlig skapergud. Mens jeg er en gnostiker når det kommer til å godta et gnostisk billedbruk, og forståelse.

Endret 11. august 2011 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Avstår fra å stemme jeg, da det ikke kan være meg men DEG som må bestemme hva du skal "kalle" deg oppi alt dette... Ingen kan TVINGES til å IKKE tro, gode argumenter, sunn fornuft og ikke minst logisk tenkning er det i bunn og grunn DU selv som må stå for, det kan ikke andre gjøre for deg.

 

Så jeg avstår fra stemmen i og med at det ikke sto en radio button som sa "Du syntes jeg kan bestemme dette selv!"

Ja, altså.. Jeg ville med dette se hvor mange som visste hva gnostisisme er.

 

Selv så gikk jeg fra å være ateist til gnostiker, da jeg fant ut at man ikke trenger å definere Gud til å være noe man ikke kan tro på. Gud kan være det beste i deg selv (og andre) og så videre... Altså at man kan tro på det beste i seg selv og i andre, og benytte Gud til å beskrive det. Men nå kommer jeg jo aldri til å bruke Gud i en slik sammenheng, da jeg vet at det som oftest missforståes, og at jeg da må stadigvekk forklare dette =)

[тurbonєℓℓo]

Uff så narssisistisk. Jeg jeg jeg jeg jeg jeg. En debatt om jeg og hva jeg skal tro på. Det gidder jeg ikke å stemme på.

haha!

 

Jeg er bare usikker på min religiøse/ikke-religiøse legning. Det er hva det handler om.

 

Det er akkurat det samme som å spørre hva slags politisk parti man passer best inn i, og vise sine meninger.

 

Hva med åndelig overgrep? Jeg slet med depresjon jeg, når det gikk opp for meg at Gud sannsynligvis ikke eksisterte likevel.. Jeg lærte jo at dette var sant av min morfar... Og min morfar var jo for meg det største forbildet jeg hadde som liten.

Det er alltid slett når eit barn lid, og eg er med på at i ekstreme tilfelle må sånt reknast som direkte overgrep - då må samfunnet gripa inn og verna om barnet. Men eg vil ikkje gjera morfaren din til kriminell bare for å ha fortalt deg soger om Gud.

Neineinei. Ikke det jeg mente.

[тurbonєℓℓo]

det er mytologi, og at det som står i den boka er tanker de menneskene har hatt og som de har skrevet ned uten å være vitne til noe spesielt. Ikke Jesus ingen ting. De som skrev visste dette selv. Og det er tydelig. Spesielt tydelig er det i Johannes evangeliet

Eksempel ?

Joh 1,1-18

 

Ordet ble menneske

1I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

 

 

2 Han var i begynnelsen hos Gud.

 

3 Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

 

Det som ble til

4 i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

 

5 Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

 

6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

 

9 Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

 

10 Han var i verden,

og verden er blitt til ved ham,

men verden kjente ham ikke.

 

11 Han kom til sitt eget,

og hans egne tok ikke imot ham.

 

12 Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

 

13 De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke av menneskers vilje

og ikke av manns vilje,

men av Gud.

 

14 Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

 

15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

 

16 Av hans fylde har vi alle fått,

nåde over nåde.

 

17 For loven ble gitt ved Moses,

nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

18 Ingen har noen gang sett Gud,

men den enbårne, som er Gud,

og som er i Fars favn,

han har vist oss hvem han er.

 

 

 

Ordet er fra gammelt av Logos: Verdensfornuften i gresk filosofi.

"Ordet" er faktisk oversatt fra det greske "Logos"..

 

Her er beskrivelse av Logos i gresk filosofi:

logos, alle fornuftsytringer: tanke, tale, lære, visdom osv.

 

I filosofien

Heraklit hevdet at det finnes en evig verdensorden som gjenfinnes i filosofiens forklaring. En lignende forestilling finnes hos stoikerne som definerte logos som et aktivt, rasjonelt og åndelig prinsipp som gjennomtrenger hele virkeligheten. Filon fra Alexandria hevdet senere at logos var bindeleddet mellom Gud og kosmos, og at logos både var immanent i verden og transcendent i den guddommelige bevissthet.

 

For Platon betyr logos 'forklaring, utsagn', mens Aristoteles bruker logos i betydningen 'definisjon'.

logos – i kristen tradisjon

Forfatter: Turid Karlsen Seim

Sist endret:

logos – i kristen tradisjon. Johannesevangeliets prolog forklarer at Jesus er logos, det guddommelige skaperordet, som er blitt menneske (inkarnert). Her flyter gresk filosfi og jødisk visdomstradisjon sammen, og gir grunnlag for læren om Kristi preeksistens.

 

Hos apologeten Justin Martyr stod logos-begrepet sentralt i hans tolkning av Kristus. Han utviklet forestillingen om logos spermatikos; Logos var virksom ved skapelsen og vedble så å virke i verden ved å ha sådd korn av sannhet mange steder hos Platon så vel som hos Moses. Til slutt ble Logos menneske i Kristus.

 

 

Mer om logos i wikipedia:

 

Logos (gr. λόγος, av lego/legein å tale) kan bety ord, begrep, tale, forhold, resonnement, tanke, fornuft og universell verdensorden. Begrepet har sin bakgrunn i gresk filosofi og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, bl.a. i filosofi, psykologi, teologi, religion og retorikk.

 

 

Filosofi

Førsokratikeren Heraklit er den første som bruker begrepet i filosofisk forstand. Hos ham betegnet logos verdens evige struktur, slik som den fremtrer i filosofiens forklaring. Logos er i alt og styrer, som lov, hele forandringsprosessen i verden. Den holder de motstridende krefter i tilværelsen i balanse («Ut av alt blir ett og ut av enheten alt»). Å erkjenne logos er, i følge Heraklit, visdom, og med det mener han at logos er prinsippet for liv og intelligens.

Platon anvendte begrepet i betydningene «redegjørelse», «forklaring» og «utsagn», mens Aristoteles forsto med begrepet «definisjon».

 

I stoisismen er logos verdensfornuften, dvs. universets ordnende prinsipp. Den er en kraft (gr. pneuma ånd) som virker all bevegelse, gjennomtrenger all materie (gr. hyle) og styrer prosessene i universet. Det individuelle utvikler seg fra de frø (gr. logoi) som alle har del i verdensfornuften (gr. logos). Logos virker også den moralske sammenheng mellom menneskenes handlinger.

 

 

Retorikk

I retorikken danner logos sammen med ethos og pathos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.

Logos-argumentasjon handler om argumentere logisk via tale. Mens ethos etablerer argumentasjon gjennom talerens karakter og pathos skaper følelsesargumentasjon, fremsetter logos argumentasjon gjennom ytringer. På denne måten skapes håndfast argumentasjon, kanskje gjennom benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens ethos.

 

Endret 11. august 2011 av turbonello

[chokke]

Tidligere har jeg byttet religion nesten like ofte som jeg skifter underbukser.

Denne setningen burde være nok til å gå inn i seg selv og innse hva det å tro, og hvor viktig en føler det er å tilhøre en religiøs gruppe.

For min del spiller det ingen rolle hva du måtte tro eller ikke tro på.

[тurbonєℓℓo]

Tidligere har jeg byttet religion nesten like ofte som jeg skifter underbukser.

Denne setningen burde være nok til å gå inn i seg selv og innse hva det å tro, og hvor viktig en føler det er å tilhøre en religiøs gruppe.

For min del spiller det ingen rolle hva du måtte tro eller ikke tro på.

Hehe. Egentlig har jeg vel mest forsøkt å forestille meg hvordan man tror på ting. hehe

 

Har hørt på mange ulike folk, og forsøkt å forstå meg på det de tror. :- p

 

Ikke akkurat like ofte som jeg skifter underbukser... Har vel stort sett egentlig bare studert ulike religioner, og tankeretninger. =)

 

Jeg liker best buddhisme, og rene "filosofiske rettninger" - om du skjønner?

 

Jeg tror ikke på noe overnaturlig eller noe sånt... Men jeg kan se storhet i virkelige ting, og se på naturen som fantastisk og sider ved naturen.

 

Jeg forholder meg stort sett til vitenskap og forskning når jeg ønsker et tilfredsstillende svar.

 

 

Menneskets fantasi, syntes jeg nesten alltid er interessant. Jeg liker mytologier og sånt, og er en stor fan av JRR Tolkien.

Endret 11. august 2011 av turbonello

[Abigor]

haha!

 

Jeg er bare usikker på min religiøse/ikke-religiøse legning. Det er hva det handler om.

 

Det er akkurat det samme som å spørre hva slags politisk parti man passer best inn i, og vise sine meninger.

Er det ikke bedre å bare finne ut av det selv? Om jeg var usikker ville jeg ikke søkt råd på dette forumet akkurat.

[chokke]

Hehe. Egentlig har jeg vel mest forsøkt å forestille meg hvordan man tror på ting. hehe

 

Har hørt på mange ulike folk, og forsøkt å forstå meg på det de tror. :- p

 

Ikke akkurat like ofte som jeg skifter underbukser... Har vel stort sett egentlig bare studert ulike religioner, og tankeretninger. =)

 

Jeg liker best buddhisme, og rene "filosofiske rettninger" - om du skjønner?

 

Jeg tror ikke på noe overnaturlig eller noe sånt... Men jeg kan se storhet i virkelige ting, og se på naturen som fantastisk og sider ved naturen.

 

Jeg forholder meg stort sett til vitenskap og forskning når jeg ønsker et tilfredsstillende svar.

 

 

Menneskets fantasi, syntes jeg nesten alltid er interessant. Jeg liker mytologier og sånt, og er en stor fan av JRR Tolkien.

Nå var det ikke det bokstavlige i setningen jeg tenkte på. Men om en er muslim, så blir kristen, så blir hindu, så blir ateist, så blir muslim igjen så er det tydelig at en desperat søker en tilhørlighet fremfor at en genuint tror.

[тurbonєℓℓo]

haha!

 

Jeg er bare usikker på min religiøse/ikke-religiøse legning. Det er hva det handler om.

 

Det er akkurat det samme som å spørre hva slags politisk parti man passer best inn i, og vise sine meninger.

Er det ikke bedre å bare finne ut av det selv? Om jeg var usikker ville jeg ikke søkt råd på dette forumet akkurat.

Haha... Bare ville lufte mine tanker, jeg.. Se på hva slags kommentarer jeg fikk... Finne ut hvor kunnskapsnivået er blant folk når det kommer til gnostisisme etc.

[тurbonєℓℓo]

Hehe. Egentlig har jeg vel mest forsøkt å forestille meg hvordan man tror på ting. hehe

 

Har hørt på mange ulike folk, og forsøkt å forstå meg på det de tror. :- p

 

Ikke akkurat like ofte som jeg skifter underbukser... Har vel stort sett egentlig bare studert ulike religioner, og tankeretninger. =)

 

Jeg liker best buddhisme, og rene "filosofiske rettninger" - om du skjønner?

 

Jeg tror ikke på noe overnaturlig eller noe sånt... Men jeg kan se storhet i virkelige ting, og se på naturen som fantastisk og sider ved naturen.

 

Jeg forholder meg stort sett til vitenskap og forskning når jeg ønsker et tilfredsstillende svar.

 

 

Menneskets fantasi, syntes jeg nesten alltid er interessant. Jeg liker mytologier og sånt, og er en stor fan av JRR Tolkien.

Nå var det ikke det bokstavlige i setningen jeg tenkte på. Men om en er muslim, så blir kristen, så blir hindu, så blir ateist, så blir muslim igjen så er det tydelig at en desperat søker en tilhørlighet fremfor at en genuint tror.

Alt handler bare om hvilken retning tankene tar... Alt dette du nevner er bare merkelapper folk setter på seg selv og andre, fordi da er det lettere å vite hvor man står i forhold til andre, og motsatt: til seg selv.

 

Egentlig er vi bare noen tenkende vesener som har mulighet til å forandre, bytte ut, og fornye tanker hele tiden. Om du sier du er en ting, for eksempel kristen, så betyr det bare at du har hengt deg opp i kristen mytologi og at du tar den for sannhet, ulikt meg, som tar den svært billedlig og allegorisk, og som et rent oppdiktet verk, som var ment å lede til en dypere forståelse eller liknende.

[тurbonєℓℓo]

Jeg kom akkurat over en ny religion. Tenkte jeg burde legge den ut her: http://no.wikipedia.org/wiki/Jorubareligion

 

Hehe. Denne har jeg faktisk ikke vært borte i før. Noen som har?

 

 

 

Jorubareligion er et sett av myter, magiske ritualer, trosforestillinger og religiøse ytringer som har utspring i jorubafolket i det sørvestre Nigeria og noen av nabolandene. Jorubareligionen har blitt eksporert til Amerika som følge av slavehandelen, og elementer av den finnes i religiøse tradisjoner i Brasil og Karibia, slik som Candomblé og Santería.

 

Oppsummerende kan det trekkes fram følgende grunnleggende trekk ved yorubaenes filosofiske og religiøse tenkning: Det er én øverste gud, men mange andre guder som representerer ulike egenskaper og anturkrefter som også finnes i menneskene.

 

Hvert menneske har sin egen ori, sin personlige gud, som bestemmer ens liv utvikling. Bortsett fra den dag du ble født og den dagen du dør, er din skjebne fastlagt og kan forutsies. [...] Din ånd lever videre etter døden og kan reinkarneres i dine etterkommere, men det finnes ikke noe klart skille mellom åndenes og menneskenes verden. Forfedrene må hedres og konsulteres

Les mer

[RWS]

Finne ut hvor kunnskapsnivået er blant folk når det kommer til gnostisisme etc.

 

Syntes egentlig denne oppdelingen ala gnostisme/ateist, svak ateist, sterk også videre er litt tull jeg, da det kun handler om å tro at gud ikke finnes. Hvis du ikke har rotter på loftet skjønner du fort at ateisme ikke handler om tro, de aller fleste ateister TROR ikke at gud ikke finnes, de aller fleste ateister (jeg har møtt og snakket med ihvertfall) forsøker å faktisk SE på hva religiøse overbevisninger faktisk er og hvor mye troverdighet og sannsynlighet det er for gud(er) og har rett og slett og ganske enkelt kommet frem til at grunnlaget for å tro på en eller annen gud er for lite, historiene er for tynne.

 

Derfor har jeg VELDIG liten tro på at en ateist som faktisk har kommet til den konklusjonen at religion er tuftet på påstander og ikke på konkrete bevis vil klare å reversere den prosessen og bli religiøs igjen. Ikke fordi jeg tror at ateister er immune mot tro, for all del, men jeg tror at de fleste ville slitt fryktelig med sin egen integritet om de, etter å ha innsett at religion ER påstander og lite annet, skulle kastet seg på religions karusellen igjen og trodd blindt på en eller annen påstått gud. Det er nesten en umulighet, ihvertfall for mitt eget vedkommende.

 

 

Så jeg sitter ihvertfall igjen med inntrykket av at de "ateistene" som har blitt troende IKKE har kommet lengre i den prosessen enn at de tror ateisme er en form for tro også og derfor heller velger det som ser ut som et "sikkert" valg for dem, for så i etterkant, for liksom å triumfere over disse dumme ateistene, påstå at de var ateister.

 

Jeg ville heller satt et skille der enn alle disse intetsigende og spissfindige "svak ateist" - "sterk ateist". Kanskje heller kallt det for gjennom tenkt ateist og ikke gjennom tenkt ateist?

 

Gnostisker er egentlig en litt feig måte å nærme seg dette på føler jeg, for de dekker seg bak at de ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og danner derfor en slags 50/50 forhold på at guder er sant/ikke sant og det blir ikke riktig, for sannsynligheten for at gud(er) finnes er overhodet ikke 50/50. Med mindre de mener at trolls og andre fabel skikkelsers eksistens er 50/50 også da, (For det må være ganske klart at de ikke kan lage et større "hull" for religiøs overtro enn for annen overtro (i utgangspunktet ihvertfall)).

 

Samme med sterk og svak ateisme, det blir like dumt...

 

Og hvordan ligger det an med deg Turbonello? Er du en gjennom tenk ateist eller en som ikke er gjennom tenkt?

[тurbonєℓℓo]

Finne ut hvor kunnskapsnivået er blant folk når det kommer til gnostisisme etc.

 

Syntes egentlig denne oppdelingen ala gnostisme/ateist, svak ateist, sterk også videre er litt tull jeg, da det kun handler om å tro at gud ikke finnes. Hvis du ikke har rotter på loftet skjønner du fort at ateisme ikke handler om tro, de aller fleste ateister TROR ikke at gud ikke finnes, de aller fleste ateister (jeg har møtt og snakket med ihvertfall) forsøker å faktisk SE på hva religiøse overbevisninger faktisk er og hvor mye troverdighet og sannsynlighet det er for gud(er) og har rett og slett og ganske enkelt kommet frem til at grunnlaget for å tro på en eller annen gud er for lite, historiene er for tynne.

Problemet mitt er at jeg befinner meg i en tilstand der hvor jeg ikke tror på noen religion på en religiøs måte, om man kan si det slik. Jeg tror ikke på Gud slik som du ville ha trodd dersom du hadde trodd, eller som majoriteten av kristne tror på Gud.

 

Men jeg erkjenner at Gud eksisterer i menneskenes fantasi/tankeverden. Og at Gud eksisterer som et verbalt uttrykk som vi alle assosierer noe med. Videre, mener jeg en del av de mytiske fortellingene i bibelen ikke direkte er usanne, men jeg mener de er uhistoriske, altså jeg tror ikke de er historiske begivenheter slik mange ateister ville ha tolket det. Jeg tror bibelen er like oppdiktet som det andre mytologier, sagn, eventyr, fabler, og liknende, er oppdiktet.

 

Dette er gnostisisme. Fordi gnostisismen var først ute med å snakke om den åndelige (den indre) naturen til mennesker, og den materielle (jordiske) naturen.

 

Så... Jeg benekter ikke en hver form for definisjon, men jeg benekter de fleste guds-definisjoner, slik som allmektig Gud, og slik som allvitende, allestedsnærværende, og så videre... Men jeg kan godta (teisme) en definisjon som går ut på at "Gud er i alle", eller at '"Gud er det mennesket er dypest sett" - eller at "Gud er kjærlighet", og så videre. Gud er for meg en idé, ideenes idé, en tanke, noe folk ser opp til og søker tilflukt hos. Men for meg så er denne Guden deres, bare noe de har en forestilling om, og mange følelser til, og jeg mener at det de tilber egentlig er det dypeste i dem selv - som da er Gud - uten at dette er noen overjordisk verdenskaper, eller noe i den retningen der.

 

Men jeg benekter altså den Guden du benekter... Den Guden du benekter er kritikkverdig, og den eksisterer ikke. På dette punktet er jeg en "gnostisk ateist" og går under kategorien "sterk ateisme" - ettersom jeg benekter fullt og helt at en 'høyere makt' eksisterer. Jeg avfeier ideen blankt, som om jeg veit.

 

Jeg avviser strengt også himmel og helvete etter døden. Det er bare billedlige metaforer som var ment til å skremme de mer enfoldig troende til å leve og handle moralsk godt.

 

Det jeg kan tro på er at vår tilblivelse kan gjenta seg. Altså at den prosessen som gjorde oss til mennesker, at den prosessen gjentar seg på et senere tidspunkt lenge etter vi for lengst har gått bort... Dette er fordi jeg ikke tror at materien vi er oppbygget av tilintetgjøres totalt. Men jeg finner det ikke veldig sannsynlig, men jeg kan ikke benekte at noe sånt ikke vil skje i fremtiden - uansett, dette er irrelevant ettersom en ateist kan tro på noe mer etter vi er døde, bare ikke på Gud...

 

Derfor har jeg VELDIG liten tro på at en ateist som faktisk har kommet til den konklusjonen at religion er tuftet på påstander og ikke på konkrete bevis vil klare å reversere den prosessen og bli religiøs igjen. Ikke fordi jeg tror at ateister er immune mot tro, for all del, men jeg tror at de fleste ville slitt fryktelig med sin egen integritet om de, etter å ha innsett at religion ER påstander og lite annet, skulle kastet seg på religions karusellen igjen og trodd blindt på en eller annen påstått gud. Det er nesten en umulighet, ihvertfall for mitt eget vedkommende.

Gnostisisme er bare en litt annen form for ateisme. Den benekter bare ikke at ideen Gud eksisterer, eller alle mulige former for Guds-ideer. Gnostisisme er en psykologisk erkjennelses "religion", Om man går rundt på nettet, og leser om gnostisisme, så er de fleste kritiske om man kan benytte begrepet "religion" på gnostisismen. Gnostisk kristendom er det motsatte av Kristendom. Gnostisk Jødedom, er det motsatte av Jødedom. Gnostisisme er ofte den filosofiske retningen som smelter religioner sammen for å lage en ny religion, for å skape forsoning og fred.

 

Det jeg tror, i motsetning til de fleste ateister, og kristne, det er at de gamle gnostikerne, (kanskje Platon var blant dem) var de som snekret i sammen både Det gamle- og Det nye testamentet. Også Koranen. Gnostisismen var en mysterie-religion som ble holdt hemmelig den gangen for folk flest... Den ble så glemt, og de bokstavtroende kristne fikk større og større tilhengerskare. Etterhvert som den bokstavtroende mobben vokste seg stor, begynte de å forfølge gnostikerne, for fote, og drepte dem alle... De ble sett på som kjettere, og vranglærere...

 

Så jeg sitter ihvertfall igjen med inntrykket av at de "ateistene" som har blitt troende IKKE har kommet lengre i den prosessen enn at de tror ateisme er en form for tro også og derfor heller velger det som ser ut som et "sikkert" valg for dem, for så i etterkant, for liksom å triumfere over disse dumme ateistene, påstå at de var ateister.

 

Jeg ville heller satt et skille der enn alle disse intetsigende og spissfindige "svak ateist" - "sterk ateist". Kanskje heller kallt det for gjennom tenkt ateist og ikke gjennom tenkt ateist?

For å si det sånn: Jeg er mye nærmere ditt livssyn enn de som måtte mene og tro det motsatte som deg. Jeg er en "sterk ateist" i betydningen av at jeg benekter en hver form for "overjordisk eller høyere makt" - men som sagt benekter jeg ikke at Gud finnes i menneskenes drømmer og bildeverden (tankeverdenen)... Og jeg tviler på at du benekter dette også... Egentlig. Poenget er at gnostikere stadfester dette, og legger vekt på dette, mens en ateist ikke gjør det... =)

 

Gnostisker er egentlig en litt feig måte å nærme seg dette på føler jeg, for de dekker seg bak at de ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og danner derfor en slags 50/50 forhold på at guder er sant/ikke sant og det blir ikke riktig, for sannsynligheten for at gud(er) finnes er overhodet ikke 50/50. Med mindre de mener at trolls og andre fabel skikkelsers eksistens er 50/50 også da, (For det må være ganske klart at de ikke kan lage et større "hull" for religiøs overtro enn for annen overtro (i utgangspunktet ihvertfall)).

Det er Agnostiker som dekker seg bak ordene: "jeg kan ikke vite". Gnostikeren er stikk motsatt: "Jeg kan faktisk vite hva jeg selv legger i begrepet Gud"... Og "Jeg kan benekte alle formene for Gud jeg ikke tror på, men akseptere enkelte definisjoner av Gud som valid". Men jeg tror du nå forstår hva en gnostiker er, og hva en ateist er, og at det er meget stor forskjell på en agnostiker og en gnostiker, og at det er en enda større forskjell på en kristen og en gnostiker, eller en kristen gnostiker, og en kristen..

 

En kristen gnostiker vil si at Jesus var en uhistorisk skikkelse, som representerer det moralske gode mennesket, samt en som tolker ALT som står der slik det står der, men da altså ikke som historiske begivenheter - men som begivenheter som hele tiden skjer i drømmenes og bildenes verden - altså i vår indre verden.

 

Samme med sterk og svak ateisme, det blir like dumt...

 

Og hvordan ligger det an med deg Turbonello? Er du en gjennom tenk ateist eller en som ikke er gjennom tenkt?

Jeg er en gjennomtenkt ateist. Jeg har ikke noe å kritisere ateismen på, fordi den benekter det samme jeg benekter. Tro meg. Jeg har tenkt på dette siden jeg var 16 år, og det har opptatt meg helt til nå. Gnostisismen er som sagt ikke noen motsetning til Ateisme, da gnostisismen også kan inkludere et ateistisk grunnsyn.

Et eksempel: "Det finnes ingen Gud, slik vi vanligvis tenker på Gud, men dersom man ene og alene forbinder Gud med kjærlighet, eller ene og alene forbinder Gud med det dypeste i seg selv, da kan man akseptere denne denne ideen om Gud som noe virkelig"

 

Jeg vil tro det blir noe sånt. I visse retninger innenfor gnostisismen blir Gud og Demiurgen sett på som ikke-eksisterende, men de blir brukt som bilder på ting, og de blir brukt som illustrasjoner i debatter mot de kristne, for eksempel. Vil du ikke si at denne formen for gnostisisme er ateistisk?