Ernest Becker: fornektelse av døden gjennom kultur og religion

[Paphex]

Det jeg nå har skrevet skulle egentlig være et innlegg i Lenestolen hvor jeg simpelten ønsket å anbefale en bok ved navn Denial of Death og kanskje skape litt diskusjon rundt tankene til Ernest Becker, forfatteren. Jeg begynte med å poengtere at jeg neppe var istand til å formulere hans teorier på en tilfredsstillende måte, men skulle forsøke å oppsummere det enkelt og greit. Jeg endte allikevel opp med å skrive langt mer enn jeg hadde planlagt, så da oppretter jeg heller en egen tråd hvor jeg forsøker å presentere disse ideene med en viss klarhet og kanskje skape litt diskusjon. Men jeg vil oppfordre alle til å undersøke saken på egenhånd framfor å tro at min presentasjon av disse teoriene er adekvat.

 

"Civilized" society is a hopeful belief and protest that science, money and goods make man count for more than any other animal. In this sense everything that man does is religious and heroic, and yet in danger of being fictitious and fallible,"

— Ernest Becker

 

Ernest Becker er en kar man virkelig bør undersøke dersom man ikke allerede har gjort det.

Jeg må si at det var en slags øyeåpner første gangen jeg undersøkte hans ideer litt nærmere. Denial of Death, hans mest kjente bok, er en bok som prøver å belyse hva slags virkning viten om vår egen dødelighet har på menneskets samfunn og hvordan denne viten er selve grunnfundamentet for religioner og kulturer.

 

Den sentrale hypotesen i Denial of Death er at kultur og religion oppstår som forsvarsmekanismer når vi konfronteres med vår egen dødelighet. Mennesket er et snodig dyr (som vi alle vet), for samtidig som vi er dyr fanget i et døende legeme så har vi også en slags symbolsk eksistens; vi lever våre liv gjennom symbolisme, og et av Ernest Beckers sentrale punkter er at kultur egentlig er like irrasjonelt og tilfeldig som religion og at begge to er symbolske verdi-givnings systemer vi har konstruert for å takle vår egen dødelighet. For mennesket er det noe som heter Causa Sui hvilket hovedsakelig betyr 'udødelighets-prosjekt'. Becker argumenterer for at mye av det vi gjør i våre liv er drevet av vår frykt for døden og vårt ønske om evig liv. Det symbolske aspektet ved mennesket rommer muligheten for at vår organisme kan få en slags symbolsk udødelighet ved å utrette store ting som kan føre til anerkjennelse lenge etter døden har innhentet kroppen. Causa Sui kan manifistere seg på mange forskjellige måter, enten det er en religøs person som følger religiøse prinsipper og etikk i håp om evig liv i himmelriket, en humanist som ønsker å bringe menneskeheten videre og ha en positiv innflytelse på framtidige generasjoner, en kunstner som prøver å skape et mesterverk eller foreldre som klinger fast til ideen om å 'leve videre' gjennom sine barn og barnebarn - mye av dette er et resultat av Causa Sui og menneskets ønske om evig liv, og en av måtene å oppnå en tilnærmet udødelighet er ved å utvide sin organismes innflytelse på verden slik at det vedvarer etter kroppen dør. Symbolsk udødelighet, rett og slett.

 

Må kommentere akkurat det der, for jeg synes det er så nærme en sannhet som jeg noensinne har kommet. Nesten hver eneste person jeg ender opp i diskusjon med om meningen med livet etc. snakker om å leve videre gjennom andre eller etterlate noe av verdi etter sin død. Og ikke at jeg har intervjuet mange døende mennesker, men det virker som det er en veldig vanlig frykt at man fort blir glemt, at man kunne gjort mer, utrettet mer og deretter blitt husket lengre.

 

Mine hypoteser:

Så i lys av Causa Sui vil det kanskje være logisk å anta at dette symbolske aspektet ved vårt vesen ble foretrukket iløpet av vår arts utvikling ettersom 1) kultur/religion var i stand til å gi struktur, mer stabilitet og verdi - og 2) Causa Sui førte til at mennesket tenkte mer langsiktig hvilket førte til at ens egne gener så vel som andre innad i stammen/samfunnet fikk større sjanse for å overleve i framtiden? En ny men veldig kontroversiell hypotese jeg har hørt er at gruppe-seleksjon har vært en langt større drivkraft i menneskets utvikling enn tidligere antatt.

 

Et annen sentral tanke Ernest Becker presenterer er at våre symbolske verdi-systemer (Causa Sui: kultur, religion) den dag i dag er årsak til mye konflikt. Politiske ideologier, nasjonalisme og religioner kommer i opposisjon med hverandre. Når disse Causa Sui systemene er i opposisjon til hverandre kan det ofte få destruktive konsekvenser. Når et kollektiv av mennesker med sitt eget fastsatte Causa Sui system kommer i kontakt med et annet kollektiv med et motstridende Causa Sui system så rokker dette ved deres fundament - deres forsvar mot døden og deres symbolske identitet. Kulturen, som fungerer som et verdigivende forsvarssystem, blir truet av motrstridende oppfatninger. Mennesket blir konfrontert med frykten om at deres kulturelle og religiøse oppfatninger kun er en oppfinnelse som eksisterer i deres kollektive fantasi, og at virkeligheten derfor egentlig er tom og meningsløs og at døden er absolutt.

Hvordan reagerer så mennesker når de føler seg truet? De forsøker å forsterke sine oppfatninger ved å forsterke kulturelle og religiøse symboler (ex. flagg, kors) og ved å demonisere 'de andre' og deres tankesett. Og dermed oppstår enda større kontraster og sannsynligheten for konflikt blir større.

 

I de senere år har det oppstått en egen teori, Terror management theory (TMT), som bygger på Beckers ideer. Grunnleggerne av TMT har forsøkt å bevise hans hypoteser gjennom en rekke eksperimenter jeg kort kan oppsummere her.

(Jeg prøvde å finne et klipp fra dokumentaren Flight from Death hvor disse eksperimentene vises, men fant det dessverre ikke)

 

Tre eksperimenter.

To grupper hvorav en gruppe fungerer som kontroll-gruppe.

Før hvert eneste eksperiment måtte hver gruppe fylle ut en spørre-undersøkelse (personlig informasjon, liberal/konservativ etc.). Test-gruppen fikk en spørreundersøkelse som inneholdt 'death-reminders' der de måtte svare på spørsmål vedrørende deres egen bortgang. Målet var naturligvis å påminne individet om sin egen dødelighet for deretter å se hvordan de reagerte og handlet senere i eksperimentet.

 

Det første eksperimentet involverte en rekke dommere som i et hypotetisk scenario skulle bestemme hvor stor bot (set bail?) en kvinne arrestert for prostitusjon skulle få.

Kontroll-gruppen som hadde fått en helt vanlig spørreundersøkelse på forhånd uten death reminders ga det som var standard for en bot, mens test-gruppen som hadde fått en spørreundersøkelse som inneholdt death reminders ga ca trippelt så mye i bot.

 

I eksperiment nr 2 var det den prosedyren med spørreundersøkelser på forhånd (nye deltagere selvfølgelig), og det samme mønsteret ble observert her. Deltagerne skulle henge opp et bilde på veggen og fikk kun benytte seg av et gitt assortement gjenstander for å gjøre dette. For å henge opp bildet måtte man slå en spiker i veggen, og det eneste man kunne benytte seg av for å slå inn spikeren var et et trekors.

I gruppen som ikke hadde fått death-reminders var de fleste raske til å benytte seg av korset, mens gruppen som hadde fått death-reminders prøvde å bruke alskens andre ineffektive gjenstander for å slå inn spikeren. De brukte dermed betydelig lengre tid på å fullføre oppgaven. Det var også noen protesterte til å bruke korset for å slå inn spikeren ettersom det var et hellig symbol og ikke burde brukes til slike formål.

 

I eksperiment nr 3 skulle deltagerne prøve å filtrere møkkete vann i et glass. De fikk en rekke gjenstander de kunne benytte seg av, men det amerikanske flagget var det eneste som ideelt kunne filtrere vannet. Som du nå forhåpentligvis kan gjette så var gruppen som hadde fått death reminders svært motvillig til å benytte seg av flagget og brukte derfor betydelig lengre tid enn den den andre gruppen på å fullføre oppgaven.

De nøyaktige detaljene rundt disse eksperimentene har jeg dessverre ikke i hodet, ei har jeg tid til å grave dem fram akkurat nå. Skal se om jeg finner dem ved en senere anledning ettersom det ikke er tilfredstillende å presentere en så vag gjengivelse av eksperimentet.

 

Resultatene av disse eksperimentene ser ut til å forsterke kredibiliteten til Beckers teorier om at vi lettere holder fast til religiøse og kulturelle symboler og oppfatninger når vi føler oss truet og påminnet om vår egen dødelighet.

 

Og med det håper jeg at jeg har gitt en noe tilfredsstillende introduksjon til Ernest Becker og hans teorier. Det var ikke planlagt å skrive så mye, noe jeg sjelden gjør ellers. Jeg er heller ingen ekspert på disse teoriene og beklager dersom det er noen uklare punkter. Jeg håper dere dermed er villige og nysjerrige nok til å kjøpe boka Denial of Death og undersøke saken nærmere på egenhånd.

Det finnes også en dokumentar man kan se: Flight from Death

 

Diskuter og presenter deres egne perspektiver