Lånetelefon, urimlig reparasjonstid, heving av kjøp?

[Alastor]

Nei, som sagt må man tilby tilsvarende så lenge det ikke blir en urimelig kostnad.

 

Og der står vi. Tror ingen av oss har peiling på hva som er en urimelig kostnad.

[Lufthode]

Nei, som sagt må man tilby tilsvarende så lenge det ikke blir en urimelig kostnad.

 

Og der står vi. Tror ingen av oss har peiling på hva som er en urimelig kostnad.

 

Hvorfor? Hvorfor er telebransjen den eneste som får anledning til å selv bestemme hva som skal være rimelig for kunden? Hvorfor ikke akseptere at en telefon mer og mer blir en minidatamaskin? En android-telefon er jo bare en telefon også, i tillegg til alt det andre, nettleser, gps, musikkspiller, spillmaskin, en har gjerne personlige apps som man trenger? Jeg kan komme på et snes gode apps folk bruker daglig, og som det vil være dumt å måtte unnvære.

[Alastor]

Det fine nå er at smarttelefoner blir rimeligere og rimeligere. Skulle ikke forundre meg om elkjøp feks neste gang vi investerer i utlånstelefoner tar ut 50 stk ZTE Blade¨pr butikk feks. Evt etterfølgeren.

 

Er nede på et kostnadsnivå man kan takle. Allikevel ganske så dyrt å oppgradere utlånsparken .

[NikkaYoichi]

Derimot, bruker du for eksempel GPS'en aktivt i en jobbsituasjon, og er avhengig av den for å kunne gjøre jobben din, så vil ditt behov veie tyngre enn selgerens kostnad og ulempe.

Til opplysning så gjelder ikke forbrukerkjøpsloven om telefonen er en jobbtelefon - så her er du nok en gang ute på viddene.

 

Hvis jeg f.eks, trener flere ganger i uka og bruker GPSen på telefonen til å kartlegge progresjon og ikke minst usikkspilleren til å holde tempoet oppe, så vil det være en kraftig ulempe for meg å være uten denne funksjonaliteten. Jeg bruker også en blåtann-dings sammen med denne funksjonaliteten til å kartlegge blodpumpa, for å få mest mulig effektiv trening. Dette vil kunne være legitime årsaker til å kunne kreve tilsvarende produkt.

 

Nå er det også en gang slik, at standarden på dagens telefoner er noe helt annet enn å bare kunne sende sms og telefonere. Jeg ser daglig småunger, med de mest avanserte HTC og iPhones som eksisterer på markedet. Ja, her snakker vi altså barn på barneskole. Det er nå en gang slik at majoriteten av folket har slike avanserte telefoner nå, om ikke majoriteten så i alle fall en meget stor del av markedet. Det som da er merkelig, er hvorfor butikkene da ikke har tilsvarende mange avanserte telefoner som låneprodukter?

[Lufthode]

Det fine nå er at smarttelefoner blir rimeligere og rimeligere. Skulle ikke forundre meg om elkjøp feks neste gang vi investerer i utlånstelefoner tar ut 50 stk ZTE Blade¨pr butikk feks. Evt etterfølgeren.

 

Er nede på et kostnadsnivå man kan takle. Allikevel ganske så dyrt å oppgradere utlånsparken .

 

At det faktisk er dyrt å holde en oppdatert utlånspark er det da ingen som har motsagt, men det er en viss uenighet om denne kostnaden skal være en del av "greia" når du selger telefoner, eller om det skal kunne telle for butikkens del når behovet for lånetelefon melder seg.

 

Måtte forresten bite i det sure eplet og kjøpe noe hos Elkjøp i dag; super service, overaskende nok. Får håpe ikke greia jeg kjøpte ryker..

[Alastor]

Fordi det er en kostnad, og fordi noen ting tar tid. Det er ikke bare å oppgradere utlånsparken hvert eneste år, det kommer nye funksjoner år etter år. Må vente til markedet er litt mer modent, så tenker jeg det kommer - fordi det da ikke er en urimelig kostnad lengre.

 

Så får man fram til da løse de kundene som MÅ ha funksjon X og Y med bvarer butikken har inne osv .

[Black Star]

Til opplysning så gjelder ikke forbrukerkjøpsloven om telefonen er en jobbtelefon - så her er du nok en gang ute på viddene.

Når jeg sa det samme som du sier nå, tidligere i denne tråden, så ble jeg motsagt av en av dine meningsfeller. Dere forstår/misforstår ting som det passer dere best, tydeligvis. Jeg fikk ihvertfall det bevist

 

Anyway, majoriteten av alle mobiltelefoner brukes både i privat og jobbsammenheng. De færreste får sponset telefon av jobben, så det skal ikke mye til før din private telefon er en jobbtelefon. Jeg bruker min private telefon til jobbrelaterte saker hele tiden (kollegaer og kontakter er registrert i telefonboken, kalkulatoren brukes mye, kalenderen til å holde orden på avtaler og jobbtider, være tilgjengelig utenfor arbeidstid, sende/motta meldinger med jobbrelatert info, jobbrelaterte samtaler, bruke GPS'en til å finne frem til steder hvor det er kurs, møter osv...).

 

Sånn sett så er altså de fleste mobiltelefoner som selges ikke dekket av Forbrukerkjøpsloven, og da har man jo ikke rett på lånetelefon uansett så lenge man har en eller annen form for jobb, og ikke har egen telefon sponset av arbeidsgiver.

 

Og dette er i følge dine påstander altså

[srbz]

Måtte forresten bite i det sure eplet og kjøpe noe hos Elkjøp i dag; super service, overaskende nok. Får håpe ikke greia jeg kjøpte ryker..

Mobiltelefoner er som nevnt et sårt tema bl.a. ettersom

- de ofte selges med binding

- de er mer utsatt for slitasje enn de fleste andre produktgrupper

- som følge av punktet over er det vanskeligere å få solgt ut en mobiltelefon som har blitt B-vare, enn en annen varetype

 

For andre varegrupper kan det være helt andre prosedyrer, og du kan oppleve at en reklamasjonssak kan gå mer på skinner. Om du f.eks. trenger en platetopp til utlån mens din egen er på service, vil butikken trolig være mer fleksible til å la deg velge blant et lite utvalg fra salgsbeholdningen, ettersom dette typisk ikke er noe man har øremerkede utlånsprodukter til fra før. Om du har kjøpt et "billigprodukt", f.eks. et strykejern til 395,- som ikke lenger blir varmt, vil du som regel få ny på stedet pga. tidligere nevnte lavkostgrenser (som kan variere fra produsent til produsent).

 

Ang. jobbtelefon:

Nå er Forbrukerkjøpslovens virkeområde definert til å gjelde handel mellom en selger og en "fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet". At telefonen er dekket av Forbrukerkjøpsloven selv om den også brukes til jobbrelaterte oppgaver bør være hevet over enhver tvil - spørsmålet er om disse jobbrelaterte oppgavene kan brukes som et argument for den ulempe kunden påføres ved å være avskåret fra produktet.

Endret 16. august 2011 av srbz

[nomore]

Mine behov i forhold til en mobiltelefon:

- Tilgang til apps(alle programmene eg bruker støttes av både iPhone, W7 og Android).

- Tilgang til min kalender hos GMail og Exchange.

- Blåtann(koblet til HRM/heart rate monitor ved trening).

 

Dette er nær daglige behov eg har som ikke er jobbrelaterte. Eg kan klare meg to-tre dager uten flere av disse, men etter ei uke(og lengre) er det et problem.

 

Eg vil som forbruker da ikke godta en Nokia 1208 som lånetelefon over lengre tid. Men eg ville godtatt å låne en Nokia 1208 i en ukes tid til selger fikk inn en telefon som dekket mine behov.

[Black Star]

Mine behov i forhold til en mobiltelefon:

- Tilgang til apps(alle programmene eg bruker støttes av både iPhone, W7 og Android).

- Tilgang til min kalender hos GMail og Exchange.

- Blåtann(koblet til HRM/heart rate monitor ved trening).

Uten at du sier hvilke problemer du møter om du ikke får en telefon som oppfyller kravene du lister opp, vil jeg påstå at dine behov er av en slik grad at du har rett på en tilsvarende telefon, selv om det skulle bety en kostnad og ulempe for selgeren.

 

Det er flere som krever tilsvarende telefon for å kunne spille Angry Birds på bussen (eller tilsvarende), og disse mener jeg ikke nødvendigvis har et stort nok behov til å få oppfylt sine krav om det skulle påføre selgeren en kostnad og ulempe.

[Lufthode]

Mine behov i forhold til en mobiltelefon:

- Tilgang til apps(alle programmene eg bruker støttes av både iPhone, W7 og Android).

- Tilgang til min kalender hos GMail og Exchange.

- Blåtann(koblet til HRM/heart rate monitor ved trening).

Uten at du sier hvilke problemer du møter om du ikke får en telefon som oppfyller kravene du lister opp, vil jeg påstå at dine behov er av en slik grad at du har rett på en tilsvarende telefon, selv om det skulle bety en kostnad og ulempe for selgeren.

 

Det er flere som krever tilsvarende telefon for å kunne spille Angry Birds på bussen (eller tilsvarende), og disse mener jeg ikke nødvendigvis har et stort nok behov til å få oppfylt sine krav om det skulle påføre selgeren en kostnad og ulempe.

 

Hvorfor er det selgeren av den gjenstand som ble ødelagt som får sette listen for hva som er et behov man må oppfylle og ikke? Hvorfor kan ikke kunden, som har betalt i dyre dommer for en avansert telefon, som uten kundes skyld slutter å virke, få bestemme hva som skal være tilfredstillende eller ikke? Hvorfor får selgeren, som den profesjonelle part, holde et lager med "overskuddsmobiler" som lånemobiler,når markedet ellers har beveget seg "lysår" fra det stadiet?

[srbz]

Fordi loven presiserer at retten til låneprodukt er betinget graden av behov, og at det ikke medfører selger urimelig kostnad eller ulempe. I en vanlig reklamasjonssak har man ikke en uavhengig, statlig kontrollør som kan veilede i slike situasjoner, og dermed må butikken selv utvise skjønn. Kunden har selv mulighet til å påvirke dette via Forbrukerrådet/Forbrukertvistutvalget.

[Lufthode]

Fordi loven presiserer at retten til låneprodukt er betinget graden av behov, og at det ikke medfører selger urimelig kostnad eller ulempe. I en vanlig reklamasjonssak har man ikke en uavhengig, statlig kontrollør som kan veilede i slike situasjoner, og dermed må butikken selv utvise skjønn. Kunden har selv mulighet til å påvirke dette via Forbrukerrådet/Forbrukertvistutvalget.

 

FTU har i flere avgjørelser konstatert at et låneprodukt må være noenlunde tilsvarende.

 

Og kunden har i de tilfeller hvor en ikke selv har tilgang på et tilsvarende produkt selv, krav på et låneprodukt. Og i de tilfeller hvor låneproduktet ikke er tilsvarende, så må jo dette være på kundens eget iniativ.

Igjen, ikke glem at kunden ikke behøver å være fleksibel, all den tid kunden ikke har noen som helst skyld i situasjonen.

Når jeg søker, så finner jeg flere artikler som "du har krav på bedre lånetelefon", vil det ikke si at det er bransjen som er i utakt med hva alle andre synes er et berettiget låneprodukt?

[srbz]

At bransjen ikke alltid er fullstendig i takt med forbrukerne burde være selvsagt, ettersom de tidvis har motstridende interesser. Det handler som sagt likevel ikke om å snu på kronen i de enkelte situasjonene, men å forebygge store utgifter der man kan unngå det.

[Lufthode]

At bransjen ikke alltid er fullstendig i takt med forbrukerne burde være selvsagt, ettersom de tidvis har motstridende interesser. Det handler som sagt likevel ikke om å snu på kronen i de enkelte situasjonene, men å forebygge store utgifter der man kan unngå det.

 

Så derfor er det greit for "alle" at den profesjonelle parten, som da også har en interesse i å spare penger, er den som setter premissene for den betalende kundes behov?

Du sa nettop at kunden kunne ta det opp med Forbrukerrådet/FTU, men kommenterer det ikke mer når det nå viser seg at flere kunder har tatt denne situasjonen opp med FTU, og at FTU er enig med dem som sier at en lånetelefon må være tilsvarende når det kommer til funksjoner...?

[Gjest Slettet-IBL5Pam9QB]

Igjen, ikke glem at kunden ikke behøver å være fleksibel, all den tid kunden ikke har noen som helst skyld i situasjonen.

 

Punktet om erstatningsgjenstander i forbukerkjøpsloven er faktisk formulert på en slik måte at det du sier ikke er riktig.

[Lufthode]

Igjen, ikke glem at kunden ikke behøver å være fleksibel, all den tid kunden ikke har noen som helst skyld i situasjonen.

 

Punktet om erstatningsgjenstander i forbukerkjøpsloven er faktisk formulert på en slik måte at det du sier ikke er riktig.

 

Da vil jeg gjerne at du forklarer hvorfor.

[Gjest Slettet-IBL5Pam9QB]

Ærlig talt, det er jo diskutert opp og ned i denne tråden allerede.

 

Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres.

 

Hva er det du ikke skjønner? Greit nok om du ikke synes loven bør være slik, men sånn er den altså skrevet.

[Lufthode]

Ærlig talt, det er jo diskutert opp og ned i denne tråden allerede.

 

Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres.

 

Hva er det du ikke skjønner? Greit nok om du ikke synes loven bør være slik, men sånn er den altså skrevet.

 

Hvor i dette glitrende sitatet er det gjemt et faktum at kunden i det hele tatt skal få annet enn en erstatningsgjenstand? Så en ny HTC Desire har ingen andre funksjoner enn en enkel mobil som kun ringer/sender sms, er det så vi skal forstå deg?

Det kunne sikkert, i halvblinde, med ølbriller, sent på natten blitt tolket slik du sier, eneste problemet er at FTU er uenig med deg.

 

 

Jeg synes det er rett ut latterlig at butikker som selger et produkt kan tilby et helt annet, og mye enklere produkt, og så klage over at det blir så dyrt om de må ha tilsvarende produkter som lånetelefon.

[NikkaYoichi]

At bransjen ikke alltid er fullstendig i takt med forbrukerne burde være selvsagt, ettersom de tidvis har motstridende interesser. Det handler som sagt likevel ikke om å snu på kronen i de enkelte situasjonene, men å forebygge store utgifter der man kan unngå det.

 

Dette er selvsagt feil, eller - det burde være feil. Det burde være i bransjens interesse å gjøre kunden fornøyd, hvis de vet sitt eget beste. Jeg og mine venner har i alle fall en liste over butikker i nærheten hvor vi ikke bruker penger. Både på grunn av manglende service og ikke minst, manglende kunnskap og vilje til å følge Forbrukerkjøpsloven. Vi har det med å advare hverandre når vi opplever vrangskap fra butikkjeder.