Lånetelefon, urimlig reparasjonstid, heving av kjøp?

[srbz]

For en butikk å skulle oppgradere utlånsmodellene sine vil det koste. Og når en butikk påføres kostnader, må disse dekkes ved salgsinntekter (som naturlig nok er butikkens inntektskilde), så indirekte kan du si at kunden påføres ekstra kostnader ved å skulle kreve en bedre telefon enn det man blir tilbudt. Videre er kunden selvsagt økonomisk ansvarlig for produktet man har til utlån, og det å erstatte en ødelagt Nokia 1208 man har på utlån er en langt billigere affære enn å måtte erstatte en Android-telefon, om man først skulle være uheldig. Alastor har også en super utdypning av problemstillingen fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Å mangedoble bedriftens utgifter mht. reklamasjoner er synonymt med å øke utsalgsprisene, noe som også vil gjøre kundene misfornøyde. Aller helst burde vel butikkene gitt bort telefoner gratis, byttet telefoner kostnadsfritt på stedet straks kunden ikke får den til å virke (selv om det måtte være brukerfeil), og selgerne skal selvsagt jobbe frivillig.

 

Et kompromiss som i teorien burde fungere bra (igjen fra et bedriftsøkonimisk/logistikkmessig perspektiv), er å ha enkelte "mer avanserte" modeller tilgjengelig for dem som kan dokumentere et genuint behov for dette. Så er det bare dette med å skille kunder som faktisk har et slikt genuint behov fra dem som bare synes det hadde vært kjekt å kunne bruke facebook på mobilen akkurat de fjorten dagene deres egen telefon er inne til (vederlagsfri) reparasjon. For dette er jo egentlig bare interessant "hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres"...

Endret 12. august 2011 av srbz

[Flodec]

Tipper Srbz ofte hører "Har du bare DEN å tilby meg - nei da bruker jeg heller min gamle (les 1-2 år gammel) telefon som ligger i skuffen hjemme". Hørte den endel da jeg jobbet som teleselger, og da jeg jobbet som mobiltekniker. Selv har jeg 4-5 fullt brukende telefoner liggende.

[srbz]

Hehe, for å sitere meg selv i tråden jeg linker til i mitt forrige innlegg:

 

Videre er min erfaring at en svært høy andel kunder takker ja til lånemobil gitt at det er gratis, og deretter ombestemmer seg når jeg presenterer en Nokia 1208, som er vår standard utlånsmodell, fordi de "plutselig" kommer på at de har en annen telefon hjemme de heller vil bruke. Ingen kverulering på at de har et genuint behov for en bedre modell enn det jeg presenterer, men når jeg ikke gir dem noe bedre enn en 1208 kan det være det samme ettersom de faktisk har en telefon selv de kan bruke midlertidig.

 

*snip*

 

Jeg skulle gjerne hatt et bedre utvalg av lånetelefoner å tilby kundene mine, men når kundene mine

1) bruker ukevis utover normert tid på å returnere produktene

2) spekulerer i å få en fancy lånetelefon istedenfor å bruke den gamle reservetelefonen de selv har liggende hjemme

3) returnerer lånetelefoner med feil, slitasje, store mengde smuss o.l.

 

...så er det ikke god butikk for oss i lengden å tilby "bedre" lånemodeller til alle og enhver som popper innom.

 

Når jeg skriver "kundene mine" mener jeg selvsagt kundene våre. Jeg er deltidsansatt og har ikke noe administrativt ansvar overfor vårt faste utvalg av låneprodukter.

 

Forøvrig er utlånstelefoner alltid et litt sårere tema enn de fleste andre typer produkter, f.eks. utlåns-bluray-spillere, ettersom telefoner har langt større sannsynlighet for å slites, ødelegges, mistes etc. i utlånsperioden enn eksempelvis en bluray-spiller som står i TV-benken. Telefoner som bærer preg av bruk/slitasje er også langt verre å få solgt ut igjen, selv til redusert pris, dersom man må plukke midlertidige utlånsprodukter fra salgsbeholdning.

Endret 13. august 2011 av srbz

[Lufthode]

For en butikk å skulle oppgradere utlånsmodellene sine vil det koste. Og når en butikk påføres kostnader, må disse dekkes ved salgsinntekter (som naturlig nok er butikkens inntektskilde), så indirekte kan du si at kunden påføres ekstra kostnader ved å skulle kreve en bedre telefon enn det man blir tilbudt. Videre er kunden selvsagt økonomisk ansvarlig for produktet man har til utlån, og det å erstatte en ødelagt Nokia 1208 man har på utlån er en langt billigere affære enn å måtte erstatte en Android-telefon, om man først skulle være uheldig. Alastor har også en super utdypning av problemstillingen fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Å mangedoble bedriftens utgifter mht. reklamasjoner er synonymt med å øke utsalgsprisene, noe som også vil gjøre kundene misfornøyde. Aller helst burde vel butikkene gitt bort telefoner gratis, byttet telefoner kostnadsfritt på stedet straks kunden ikke får den til å virke (selv om det måtte være brukerfeil), og selgerne skal selvsagt jobbe frivillig.

 

Et kompromiss som i teorien burde fungere bra (igjen fra et bedriftsøkonimisk/logistikkmessig perspektiv), er å ha enkelte "mer avanserte" modeller tilgjengelig for dem som kan dokumentere et genuint behov for dette. Så er det bare dette med å skille kunder som faktisk har et slikt genuint behov fra dem som bare synes det hadde vært kjekt å kunne bruke facebook på mobilen akkurat de fjorten dagene deres egen telefon er inne til (vederlagsfri) reparasjon. For dette er jo egentlig bare interessant "hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres"...

 

Til å være et forum for forbrukerrett, så er det her en nesten rørende stor andel bekymring for den enkelte telebutikk, eller leverandør. Jeg ser på ingen måte at det skal være min bekymring som kunde hva priskalkyler butikken opererer med, eller hva påslag de måtte foreta for å gi meg som kunde min lovfestede rett til et erstatningsprodukt.

Jeg føler man i disse debattene ofte glemmer at dette ikke er snakk om de tilfeller der kunden selv har gått inn for å ødelegge telefonen,men at man har kjøpt et produkt som ikke fungerer tilfredstillende. At produsentene kutter svingene litt, gjør jo at det kan oppstå feil, og det er vel en kalkyle de opererer med, mtp kostnadene for å øke kvaliteten vs kostnadene med å bytte/reparere, men det er derfor forbrukerkjøpsloven skal sikre at jeg som kunde ikke skal være med på å "subsidiere" dette, evt måtte ta ulempen for det.

 

Jeg finner det nesten litt utrolig at en butikk som selger en avansert smart-telefon ikke skal ha tilsvarende låneprodukter. Om man kjøper en blue-ray-spiller, så holder det ikke å få en DVD-spiller som låneprodukt, et kjøleskap kan ikke erstatte en fryser, en sykkel kan ikke ertatte en lånebil osv. Hvorfor er det så selvsagt at kunden skal måtte avstå fra å bruke de funksjoner man faktisk har betalt for, all den tid kunden ikke har noen som helst skyld i det som har oppstått?

Deter merkelig at noen som er deltidsansatt i en butikk som selger telefoner kan utrykke seg nesten hånlig over at de skulle ha lyst til å "bruke Facebook i de 14 dager", all den tid man faktisk lever av at de samme kundene kjøper telefonene. Er Facebook på mobilen bare greit så lenge man kan bruke det som et salgsargument?

Og 14 dager? komman! Jeg har aldri opplevd noen reklamasjon på hverken mobil eller pc som tar 14 dager.

[Lufthode]

 

Forøvrig er utlånstelefoner alltid et litt sårere tema enn de fleste andre typer produkter, f.eks. utlåns-bluray-spillere, ettersom telefoner har langt større sannsynlighet for å slites, ødelegges, mistes etc. i utlånsperioden enn eksempelvis en bluray-spiller som står i TV-benken. Telefoner som bærer preg av bruk/slitasje er også langt verre å få solgt ut igjen, selv til redusert pris, dersom man må plukke midlertidige utlånsprodukter fra salgsbeholdning.

 

Hvis man har en, etter salgsantall, forsvarlig mengde smart-telefoner til utlån, så kan man jo si til kunden at man desverre ikke har en tilsvarende inne, men at man kan settes på venteliste f.eks. Da slipper man å måtte ta et låneprodukt fra salgsbeholdningen.

Det er for kunden stor forskjell på hva man ikke kan få akkurat nå, og det å stå og høre en deltidsansatt tenåring si at man ikke har rett til å få et tilsvarende produkt. Og såklart, enhver hentydning til at kunden "antageligvis ikke har behov for akkurat den tjenesten mens produktet er til reparasjon" er å utføre et service-selvmord.

Endret 13. august 2011 av Lufthode

[srbz]

Til å være et forum for forbrukerrett, så er det her en nesten rørende stor andel bekymring for den enkelte telebutikk, eller leverandør.

Forbrukerrett er åpenbart en sak med minst to sider.

 

det er derfor forbrukerkjøpsloven skal sikre at jeg som kunde ikke skal være med på å "subsidiere" dette, evt måtte ta ulempen for det.

Du har iht. Forbukerkjøpsloven rett på lånetelefon, vederlagsfritt. Imidlertid vil kunden selv som regel stå økonomisk ansvarlig for tap eller skade på utlånsproduktet, og påfører man selger ekstra kostnader knyttet til utlån, må denne hente det inn igjen der han har mulighet til å påvirke inntektene sine, nemlig ved salg. Om man ønsker seg større midler til utbedring av veinettet må man belage seg på å kutte andre steder, eller betale mer skatt, på samme måte vil man oppleve økte utsalgspriser på produktene man kjøper dersom man forventer at låneproduktene under reparasjonstiden skal være en dyr smarttelefon.

 

Jeg finner det nesten litt utrolig at en butikk som selger en avansert smart-telefon ikke skal ha tilsvarende låneprodukter. Om man kjøper en blue-ray-spiller, så holder det ikke å få en DVD-spiller som låneprodukt, et kjøleskap kan ikke erstatte en fryser, en sykkel kan ikke ertatte en lånebil osv. Hvorfor er det så selvsagt at kunden skal måtte avstå fra å bruke de funksjoner man faktisk har betalt for, all den tid kunden ikke har noen som helst skyld i det som har oppstått?

Det er ikke selvsagt i det hele tatt, men forbrukerkjøpsloven har denne lille klausulen som fordrer et faktisk behov sett som rimelig opp mot kostnadenselger påføres. Jeg har faktisk selv lånt ut en DVD-spiller til en kunde som hadde bluray-spilleren på reparasjon, på kundens egen oppfordring. Han så mest DVD, og kunne saktens avstå fra bluray i den perioden den var inne til service. Jeg fortalte ham også at han kunne komme inn og bytte låneprodukt dersom et behov for bluray-spiller plutselig skulle oppstå i løpet av reparasjonstiden.

 

Deter merkelig at noen som er deltidsansatt i en butikk som selger telefoner kan utrykke seg nesten hånlig over at de skulle ha lyst til å "bruke Facebook i de 14 dager", all den tid man faktisk lever av at de samme kundene kjøper telefonene. Er Facebook på mobilen bare greit så lenge man kan bruke det som et salgsargument?

"...bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres". Muligheten for Facebook på lånetelefonen er også greit dersom det forsvarer tapet selger påføres ved å enten snitte salgspakken til en ny smarttelefon (da i form av verdiforringelsen det medfører å gjøre den til en B-vare, og slitasjen den utsettes for) eller å skulle holde en større mobilpark med smarttelefoner slik at alle som leverer sin egen smarttelefon på reparasjon kan låne en annen smarttelefon i mellomtiden.

Det gjelder å se an kundens behov, noe som ikke alltid er like lett for en tredjepart som meg. Imidlertid kan en mobiltelefon med godt kamera som kunden bruker hyppig til å ta bilder med, erstattes midlertidig av en enkel mobiltelefon pluss et kompaktkamera. Har mobiltelefonen man leverer inn en musikkspiller man har hyppig bruk for, kan man evt. få låne en enkel MP3-spiller i tillegg. Dette er ting flere butikker også har øremerkede utlånsprodukter til, ettersom det ikke bare er mobiltelefoner som må repareres i ny og ne.

 

Og 14 dager? komman! Jeg har aldri opplevd noen reklamasjon på hverken mobil eller pc som tar 14 dager.

14 dager eller mindre er slett ikke uvanlig hos oss.

 

Hvis man har en, etter salgsantall, forsvarlig mengde smart-telefoner til utlån, så kan man jo si til kunden at man desverre ikke har en tilsvarende inne, men at man kan settes på venteliste f.eks. Da slipper man å måtte ta et låneprodukt fra salgsbeholdningen.

Det er for kunden stor forskjell på hva man ikke kan få akkurat nå, og det å stå og høre en deltidsansatt tenåring si at man ikke har rett til å få et tilsvarende produkt. Og såklart, enhver hentydning til at kunden "antageligvis ikke har behov for akkurat den tjenesten mens produktet er til reparasjon" er å utføre et service-selvmord.

Det er en god løsning på papiret, men i praksis vil det medføre at enhver kunde som ikke har egen reservetelefon "skal ha" en av de bedre modellene. Samtidig vil en smarttelefon med stor touchskjerm være mer påvirkelig overfor slitasje enn en enkel men robust Nokia 1208. Videre vil langt flere kunder spekulere i å beholde utlånsproduktet utover normert tid etter endt reparasjon kontra dersom man kun fikk låne en Nokia 1208, man vil jo da ikke egentlig føle noe stort behov for å få tilbake sin egen telefon straks siden produktet man har på utlån dekker alle behov. Jeg innser at dette høres ut som "kynisk bedriftsøkonomi", men all den tid det faktisk er så essensielt for kostnadene selger påføres er det svært relevant til Forbrukerkjøpslovens §30.

 

Sagt at en enkel modell til tale og SMS koster 200 kr i innkjøp uten mva, og en smarttelefon med mer funksjonalitet koster det tidobbelte. Ta også i betraktning at smarttelefoner til utlån i praksis kanskje bare har 70% av levetiden til en enklere modell, og at kundene beholder den 30% lenger enn man ville beholdt en Nokia 1208. Dette er bare kjappe estimater fra min side, men om de stemmer vil ikke kostnadsfaktoren på en smarttelefon kontra en Nokia 1208 være 10 ganger så høy, den vil være (10 * 1,3) / 0,7 = 18,57 ganger så høy.

 

Eller for å gi et mer konkret beløp: for hver gang man bytter en Nokia 1208 til 200 kr, vil man måtte bruke 3714 kr på å skifte ut den tilsvarende smarttelefonen.

edit: ikke helt korrekt forresten, man vil måtte bruke (200 * 10) / 0,7 = 2 857 kr på å skifte ut telefonen, men ettersom kundene beholder den 1,3 ganger så lenge vil man måtte ha 1,3 smarttelefoner for hver Nokia 1208 man alternativt kunne hatt, altså en kostnad på 3714 istedenfor 200. Det er selvsagt kurant å kunne ta denne kostnaden for noen få "oppgraderte" utlånsprodukter, men "ingen" kunder vil få glede av det fordi det 1) er en for stor utgiftspost til å kunne satse på i stor stil og 2) kundene drøyer med å returnere, og når de først gjør det må den kanskje på service attpåtil. Det er klart positivt å kunne skilte med å ha slike telefoner til utlån, men ettersom det nødvendigvis vil bli et først-til-mølla-prinsipp blir det uansett urettferdig for dem som ikke får.

 

Korrigér meg gjerne om regnestykket mitt har ytterligere feil.

 

Når det er sagt: butikken jeg jobber i har et (svært lite) utvalg smarttelefoner til utlån. Disse få har jeg knapt nok sett snurten til siden jeg begynte i jobben, ettersom de alltid er på utlån, service, eller mangler lader fordi kundene driter i å returnere dette.

Endret 13. august 2011 av srbz

[Lufthode]

srbz:

Du svarer bra,og rent bedriftsøkonomisk ser svarene dine gode ut. Men du har fremdeles ikke svart meg på hvorfor jeg som kunde skal måtte bry meg om dette?

Jeg synes det "glemmes" at en reparasjon av et produkt faktisk er et ekstraarbeid for en fullt betalende kunde. Det å skulle kjøre til butikken, vente på en ledig kundekonsulent, kanskje måtte klare seg 7 dager uten telefon, for så å hente telefonen igjen tar en del tid, som man i de aller fleste tilfeller ikke blir kompensert for.

Jeg har full forståelse for at kunder blir litt ampre når de først betaler i dyre dommer for avanserte telefoner, så må bruke endel tid og krefter på å få dette produktet fikset, og SÅ får høre at de må klare seg uten det de har betalt for, bare ford man ikke anser behovet for ekte. Det er (i en godkjent reklamasjonssak) faktisk ikke kundens feil at produktet ikke fungerer; Jeg synes bransjen burde fokusere mer på det problemet, enn kunder som ikke har tid til å fly tilbake med lånetelefonen det sekundet butikken finner det for godt at de skal sende en standardsms om at telefonen er reparert.

 

En digresjon: Jeg hadde en lånepc fra Expert engang, hvor selgeren faktisk sa at han fakturerte meg for 5000, med forfall om 14 dager, og så måtte jeg heller ringe til faktureringsbyrået om det kom en regning før jeg fikk pcen min tilbake. Jeg kan vel trygt si at jeg ikke lenger handler hos Expert..

 

Jeg synes denne forumkategorien har blitt et vannhull for telekiosken og Elkjøp-ansatte,som i en hver sak føler et behov for å snakke om de teite kundene sine. Det er ikke måte på hvor mye trøbbel vi gir dere; Vi er uhøflige, dumme, mishandler de stakkars lånetelefonene deres,og er så trege med å komme tilbake med dem. Det er for mange ikke lett å komme fra, med travle dager, jobb, barn osv. Det å løpe ut på den lokale sjappa, der man må vente i evigheter er kanskje ikke det som står først på programmet.

 

For min del kan man snakke så mye man vil om kostnader for butikken, dumme kunder osv som man vil; Hvis jeg betaler 4-5000 kr for en telefon med kamera, mail, internet, facebook, googlenavigasjon osv, så kan en jo bare prøve å gi meg noe annet..

[NikkaYoichi]

Ettersom de egentlig ikke har bruk for flere lånetelefoner, så må den telefonen selges som brukt, med tap, etter den er levert tilbake.

De har strengt tatt bruk for flere lånetelefoner hvis de er gått tom for lånetelefoner.

[Black Star]

Ettersom de egentlig ikke har bruk for flere lånetelefoner, så må den telefonen selges som brukt, med tap, etter den er levert tilbake.

De har strengt tatt bruk for flere lånetelefoner hvis de er gått tom for lånetelefoner.

Jeg jobber med salg av kamera, og der er det slik at mengden innlevering av reparasjoner er desidert størst rett før fellesferien. Grunnen er at mange har utsatt å levere det til rep helt til ferien begynner å nærme seg og man trenger kameraet. Og ettersom "alle" også trenger lånekamera, når de får høre at rep mest sannsynlig tar mer enn en uke og de skal på ferie om 8 dager, så er behovet for lånekamera flere ganger så stort i disse 2-3 ukene enn ellers i året.

 

Hvis antallet utlånsgjenstander er tilstrekkelig resten av året, og at man kun denne ene gangen i året mangler et lite antall gjenstander, skal man da åpne helt nye salgsesker? Man får jo ikke bruk for disse mer enn den ene gangen. Det vil fremstå som en betydelig kostnad for butikken da disse må selges som demo med tap etterpå, etter at de er brukt én gang.

 

Nå er det kanskje ikke spesielle "peak-perioder" for innlevering av telefoner, men dette er et eksempel.

 

Det skal sies at jeg snakker ut fra hva loven sier, og ikke hva jeg anser som "god service". Det er sjelden vi møter på problemer rundt dette der jeg jobber. Og ettersom vi er en kjede, er det alltids en sjanse for at en av de andre avdelingene har et tilsvarende lånekamera. Kunden må bare vente 2-5 dager før de får det (som er helt og holdent innenfor loven).

 

Men for å gi en pekepinn på hvor mange forskjellige varianter man trenger inne for å dekke alles behov:

 

*Enkle kompaktkamera

*Middels kompaktkamera (f.eks med mye zoom)

*Avanserte kompaktkamera (med god lysstyrke, avanserte manuelle funksjoner osv)

*Enkle vanntette kompaktkamera

*Avanserte vanntette kompaktkamera

*Hybridkamera med MFT-fatning

*Hybridkamera med NEX-fatning

*Enkle Canon speilrefleks

*Avanserte Canon speilrefleks

*Semiproffe Canon speilrefleks

*Proffe Canon speilrefleks

*Enkle Nikon speilrefleks

*Avanserte Nikon speilrefleks

*Semiproffe Nikon speilrefleks

*Proffe Nikon speilrefleks

*Enkle Sony speilrefleks

*Avanserte Sony speilrefleks

*Semiproffe Sony speilrefleks

*Proffe Sony speilrefleks

*Enkle Pentax speilrefleks

*Avanserte Pentax speilrefleks

*Semiproffe Pentax speilrefleks

*Enkle Olympus speilrefleks

*Avanserte Olympus speilrefleks

*Semiproffe Olympus speilrefleks

 

*I tillegg har man objektiver i alle former og fasonger, hvor man må ta hensyn til lysstyrke, brennvidde, optisk kvalitet, produsent, fatning, sensorstørrelse osv... Det blir for mange varianter til å liste opp.

 

*Videokamera i 3 forskjellige kvaliteter, og hver av kvalitetene må finnes med SD kort, harddisk, mini-DV og mini-DVD.

 

Dette er ikke for å syte, men for å gi en viss pekepinn på at det er ikke bare-bare for en butikk å kunne dekke alles behov for akkurat den typen lånegjenstand man ønsker.

[Black Star]

Videre vil langt flere kunder spekulere i å beholde utlånsproduktet utover normert tid etter endt reparasjon kontra dersom man kun fikk låne en Nokia 1208, man vil jo da ikke egentlig føle noe stort behov for å få tilbake sin egen telefon straks siden produktet man har på utlån dekker alle behov.

Jeg har vært "dum nok" til å utlevere nøyaktig tilsvarende kamera, eller en bedre/nyere versjon, som utlånskamera/objektiv flere ganger. I de tilfellene må vi ringe og purre på kunden gjentatte ganger før de faktisk kommer og bytter tilbake til sitt ferdig reparerte kamera. Enkelte reagerer ikke før vi sender regning på utlånskameraet.

 

Et litt interessant spørsmål er jo om butikken har lov til å ta et depositum om kunden får låne en helt lik eller bedre utlånsgjenstand? Mest sannsynlig åpner ikke loven for det, og da blir det en risiko for butikken å låne ut tilsvarende gjenstander.

[Flodec]

Enkelt svar Lufthode: Du skal bry deg om det bedriftsøkonomiske fordi blant annet DU som kunde er den som til slutt må betale for butikkens økte kostnader. Av samme grunn skal DU bry deg når folk svindler forsikringsselskap, unnlater å betale skatt, stjeler fra butikk, ringer sjefen og sier de er "syk", osv osv.

[srbz]

srbz:

Du svarer bra,og rent bedriftsøkonomisk ser svarene dine gode ut. Men du har fremdeles ikke svart meg på hvorfor jeg som kunde skal måtte bry meg om dette?

Nå diskuterer jeg aldri dette med kunder i slik detalj som det er gjort her, ettersom det vil ta mye (arbeids-)tid og krefter å få en "utenforstående" til å forstå disse bedriftsøkonomiske faktorene, som de fleste likevel ikke har interesse av. Når man ser dette perspektivet forstår man at det er svært, svært ulønnsomt å skulle tilby veldig dyre utlånsprodukter i stor stil, ettersom kostnadene ved et utlånsprodukt beror på mer enn bare innkjøpsprisen til produktet. Vi snakker heller ikke om at butikken snur og vender på kronestykkene - det ville være betydelige budsjettinnhogg å gjøre store oppgraderinger av utlånsbeholdningen, og det vil likevel aldri strekke til til alle kunder som ønsker seg noe bedre. Dette gjelder særlig mobiltelefoner, ettersom denne produktgruppen har andelsmessig langt mer svinn i form av tap og verdiforringelse som følge av slitasje enn de fleste andre produktgrupper.

 

edit: Og det Flodec i mellomtiden har skrevet - fordi økte kostnader for butikken til syvende og sist vil påvirke kundens økonomi.

 

Jeg synes det "glemmes" at en reparasjon av et produkt faktisk er et ekstraarbeid for en fullt betalende kunde. Det å skulle kjøre til butikken, vente på en ledig kundekonsulent, kanskje måtte klare seg 7 dager uten telefon, for så å hente telefonen igjen tar en del tid, som man i de aller fleste tilfeller ikke blir kompensert for.

Jeg har full forståelse for at kunder blir litt ampre når de først betaler i dyre dommer for avanserte telefoner, så må bruke endel tid og krefter på å få dette produktet fikset, og SÅ får høre at de må klare seg uten det de har betalt for, bare ford man ikke anser behovet for ekte. Det er (i en godkjent reklamasjonssak) faktisk ikke kundens feil at produktet ikke fungerer; Jeg synes bransjen burde fokusere mer på det problemet, enn kunder som ikke har tid til å fly tilbake med lånetelefonen det sekundet butikken finner det for godt at de skal sende en standardsms om at telefonen er reparert.

Joda, men slik er det. Skal du kjøpe en mobil må du enten fysisk bevege deg til butikken, eller bestille den og vente på å få den tilsendt i posten. Skal du reklamere på den samme mobilen blir handlingsforløpet nødvendigvis mye det samme. Dell tilbyr bl.a. utvidet garanti som kan inkludere "support på stedet" for sine datamaskiner, men dette koster ekstra. I en ideell verden hadde nok hvert utsalgssted en ansatt per kunde som jobbet døgnet rundt, slik at man slapp ventetid om hver eneste kunde butikken hadde et forhold til plutselig skulle dukke opp samtidig. Alternativt kunne de ansatte kommet på døren for å hente produktet som skulle reklameres på. Jeg beklager at jeg sikkert igjen høres "hånlig" ut, men du ser at det ikke er annet enn rett og rimelig at forbruker må ta seg bryet med å reise til butikken og stille seg i kø om man skal reklamere på noe?

 

Jeg synes denne forumkategorien har blitt et vannhull for telekiosken og Elkjøp-ansatte,som i en hver sak føler et behov for å snakke om de teite kundene sine. Det er ikke måte på hvor mye trøbbel vi gir dere; Vi er uhøflige, dumme, mishandler de stakkars lånetelefonene deres,og er så trege med å komme tilbake med dem. Det er for mange ikke lett å komme fra, med travle dager, jobb, barn osv. Det å løpe ut på den lokale sjappa, der man må vente i evigheter er kanskje ikke det som står først på programmet.

Nå går vel dette også begge veier: misfornøyde ansatte er dem som skriker høyest, men misfornøyde kunder er ikke akkurat mindre høylytte. Hvis du refererer til mine tidligere poster var ikke det ment som syting, men som en forklaring på hvorfor en lineær innkjøpskostnadsøkning vil medføre eksponentiell totalkostnadsøkning ved oppgradering av utlånsbeholdningen. Det at man i snitt drøyer enda lenger med retur av utlånsprodukt vil være en naturlig følge.

Når det er sagt, må jeg også legge til at jeg personlig foretrekker kunder med reell kjennskap til Forbrukerkjøpsloven. Det har hendt at kunder har gjort meg oppmerksom på mine egne feiltolkninger av visse paragrafer, og det bøyer jeg meg ydmykt for, det kommer godt med videre i jobben. Imidlertid er det en betydelig andel av kundene som ikke forstår forskjellene mellom reklamasjon, garanti og åpent kjøp, og slikt er slitsomt i lengden. Men jeg prøver...

 

For min del kan man snakke så mye man vil om kostnader for butikken, dumme kunder osv som man vil; Hvis jeg betaler 4-5000 kr for en telefon med kamera, mail, internet, facebook, googlenavigasjon osv, så kan en jo bare prøve å gi meg noe annet..

"Beklager, alle smarttelefonene våre er for øyeblikket på utlån eller reparasjon, men jeg kan sette deg opp på venteliste. Vi ringer deg når noe blir tilgjengelig."

 

Jeg må også få legge til at jeg ikke utelukkende er en servicemedarbeider, jeg er kunde selv også. Som kunde er også jeg nødt til å forholde meg til en bedrifts serviceapparat om jeg har en reklamasjonssak. Som servicemedarbeider forsøker jeg å se saken ut fra kundens perspektiv, og samtidig yte den form for kundebehandling jeg selv ville ha forventet om jeg sto på motsatt side av disken.

 

Et litt interessant spørsmål er jo om butikken har lov til å ta et depositum om kunden får låne en helt lik eller bedre utlånsgjenstand? Mest sannsynlig åpner ikke loven for det, og da blir det en risiko for butikken å låne ut tilsvarende gjenstander.

Dette kom jeg til å tenke på tidligere i dag, i kjølvannet av å ha postet i denne tråden. Der jeg jobbet tidligere tok vi depositum for alle utlånstelefoner, og vi fikk strengt tatt ingen klager på det såvidt jeg kan huske. I Forbrukerkjøpsloven står det ingenting om depositum, bare at "erstatningsgjenstand [skal stilles] til rådighet for selgerens regning". Det hadde vært interessant å se en domsavsigelse på dette.

 

Der jeg jobber nå fakturerer vi kunder for mistet/skadet utlånsprodukt, men jeg ser at det kan by på problemer dersom den ansvarlige er mindreårig. En mindreårig kan ikke påføres gjeld såvidt jeg har forstått, men å la depositum dekke svinnkostnadene blir vel noe annet?

 

Sånn sett er depositum sikrere for bedriften, både i forhold til mindreårige og for å slippe evt. inkassosaker, men slike saker er nok svært sjeldne, og det å skulle ta depositum for hvert enkelt utlånsprodukt er ubeleilig for begge parter.

Endret 13. august 2011 av srbz

[Flodec]

Dersom den ansvarlige for en skade er mindreårig så kan foreldrene stilles til ansvar. Men det er en max-grense for skadeutbetalinger. 5 lapper mener jeg (lørdagslatskap forhindrer meg i å sjekke lovdata). Det er forskjell på skadeerstatning, og i gjeld opparbeidet som følge av et forbruk (f.eks betting og etterskuddsfakturert telefonregning).

 

edit: er ikke vi havnet veldig offtopic nå?

Endret 13. august 2011 av Flodec

[Lufthode]

Enkelt svar Lufthode: Du skal bry deg om det bedriftsøkonomiske fordi blant annet DU som kunde er den som til slutt må betale for butikkens økte kostnader. Av samme grunn skal DU bry deg når folk svindler forsikringsselskap, unnlater å betale skatt, stjeler fra butikk, ringer sjefen og sier de er "syk", osv osv.

 

Jeg bryr meg faktisk veldig om forsikringssvindel, trygdesvindel og andre former for svindel. Det er dog en himmelvid forskjell på ren svindel, og det å få dekket det forbrukerkjøpsloven faktisk sier at man skal få dekket. Det kan ikke være slik at alle bransjer skal måtte dekke opp kundens behov, et behov kunden dokumenterte godt da han kjøpte produktet, unntatt telebutikkene, som selv kan definere mitt behov?

At prisene vil stige drastisk dersom butikkene skulle oppfylle kundens rettigheter ihht forbrukerkjøpsloven og smarttelefoner,forteller oss jo bare to ting: Kunden er, ved å måtte godta en dårligere dekning med på å finansiere priskrigen mellom kjedene, og noen i avdeling for priskalkyler har ikke gjort jobben sin godt nok.

Igjen, hvordan er det mitt problem som enkelt-forbruker i en enkelt-sak at butikken må "snitte en salgspakke"?

 

 

 

 

Joda, men slik er det. Skal du kjøpe en mobil må du enten fysisk bevege deg til butikken, eller bestille den og vente på å få den tilsendt i posten. Skal du reklamere på den samme mobilen blir handlingsforløpet nødvendigvis mye det samme. Dell tilbyr bl.a. utvidet garanti som kan inkludere "support på stedet" for sine datamaskiner, men dette koster ekstra. I en ideell verden hadde nok hvert utsalgssted en ansatt per kunde som jobbet døgnet rundt, slik at man slapp ventetid om hver eneste kunde butikken hadde et forhold til plutselig skulle dukke opp samtidig. Alternativt kunne de ansatte kommet på døren for å hente produktet som skulle reklameres på. Jeg beklager at jeg sikkert igjen høres "hånlig" ut, men du ser at det ikke er annet enn rett og rimelig at forbruker må ta seg bryet med å reise til butikken og stille seg i kø om man skal reklamere på noe?

 

Jeg syns du beveger deg litt mot feil jorde når du trekker inn kjøp og "en ansatt per kunde". Jeg sier ikke noe på at det kan være kø, men derimot at man bør ha i bakhodet at en reklamasjonssak faktisk er et problem for kunden, en defekt på et som (som oftest) veldig dyrt produkt. Det er en selvfølge at man må bevege seg til butikken, men er det en selvfølge at man ikke skal få dekket ens kostnader med dette? I forhold til nettbutikker er man hele tiden <så opptatt av at nettbutikker skal refundere de fraktkostnader man har ved reklamasjon; En skal ikke bo mange milene fra forhandleren før en er godt oppe i norgespakke-land mtp kostnader for reklamasjon. I tillegg kommer såklart en "kostnad" for tidsbruk, stadig et tap produsent har påført kunden, og som kunden ikke kompenseres for. Det er ikke rett og rimelig at en kunde som har fått kjøpe et uferdig produkt, skal måtte ha en masse unødvendig bryderi, og kostnader med dette.

 

Et spørsmål: Forhandlere får i noen tilfeller refundert kostnader fra produsent, f.eks ved DOA, stemmer dette? Hvordan er rutinene, rent generelt såklart ved butikkens kostnader rundt reklamasjon? Si at Samsung slipper en ny mobil som er en ren krise, hvor en tilstrekkelig høy andel forbrukere opplever en produksjonsfeil, desverre utenfor DOA-perioden? Vil produsent her ta ansvar for de økte kostnader for reparasjon/låneprodukter; Og i fall nei, hvorfor ikke?

 

"Beklager, alle smarttelefonene våre er for øyeblikket på utlån eller reparasjon, men jeg kan sette deg opp på venteliste. Vi ringer deg når noe blir tilgjengelig."

 

Jeg må også få legge til at jeg ikke utelukkende er en servicemedarbeider, jeg er kunde selv også. Som kunde er også jeg nødt til å forholde meg til en bedrifts serviceapparat om jeg har en reklamasjonssak. Som servicemedarbeider forsøker jeg å se saken ut fra kundens perspektiv, og samtidig yte den form for kundebehandling jeg selv ville ha forventet om jeg sto på motsatt side av disken.

 

Men se her, har du en ypperlig linje som vil være med på å desarmere enhver situasjon. Hvis forhandleren kan vise til en, etter salgstall, forsvarlig mengde lånetelefoner, men at alle er opptatt, så har man jo et bedre utgangspunkt, enn å forklare kunden at en ikke har rett på det.

Kunden er i de aller fleste tilfeller faktisk fleksibel, men det krever at man anerkjenner kundens fustrasjon over situasjonen, kundens behov for en avhjelp,og viser forståelse for at det kan være dumt å måtte være uten et produkt over lengere tid. Ved å si at man forstår at det er dumt, at man vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe, og at man skal ringe når man får inn en tilsvarende lånetelefon, så unngår du å få kunden til å oppfatte det som at du kaller ham en løgner.

Det er en veldig, veldig, veldig stor forskjell på å ikke kunne få fordi det ikke er mulig akkurat da,og å ikke kunne få fordi butikken glatt overser de fleste bokstaver i forbrukerkjøpsloven, og i tillegg har funnet opp sin egen.

[NikkaYoichi]

"Beklager, alle smarttelefonene våre er for øyeblikket på utlån eller reparasjon, men jeg kan sette deg opp på venteliste. Vi ringer deg når noe blir tilgjengelig."

Jeg er veldig spent på hvordan du har tenkt å ringe meg, når telefonen min er på verksted ... Jeg for min del, har ikke telefonmottaker innebygd i hodet - da hadde jeg nemlig ikke trengt telefonen.

 

Og til resten av det du lirer av deg i denne posten. Selvsagt må butikkene dekke "tapet" ved å ha låneprodukter tilgjengelig for sine kunder. Det butikken må ta inn over seg i dette tilfellet er følgende:

 

1. Hvis de ikke har kunder, trenger de heller ikke utlånsprodukter til de kunder som påføres feil de selv ikke er skyld i.

2. Det er lovpålagt å stille tilsvarende utstyr tilgjengelig. Ikke nødvendigvis samme modell, men tilsvarende funksjonalitet. Hva butikken må gjøre for å holde seg innenfor gjeldende lovverk, er for meg som kunde - revnende likegyldig. Tenk over hva IKEA må gjennom hvis en kunde klager på en sofa - f.eks.

3. Hvis produktene er så dårlige at butikkene må ha et enormt lager av utlånsmodeller, så burde dette være et signal til bransjen om at prisen heller skulle skrus NED enn opp.

4. Når en kunde har betalt tusenvis av kroner for et produkt, og produktet ikke virker slik selger har lovet - da er det selgers plikt å holde lovnaden. Ikke kundens ansvar å godta litt løgner her og der, for det er jo så synd på den stakkars butikken. Tenk heller på kundens økonomi du, som betalte for et produkt som ikke virker.

[Flodec]

Lufthode: Når du som har en service som fører til at butikken må åpne en ny salgseske, så fører det til økte kostnader for butikken. Men du er ikke alene. Det er mange andre som også har en service som fører til at butikken i følge kunden burde ha åpnet en ny salgseske. Hvem i alle dager trur du må betale for alle disse kostnadene?

 

Hvis du svarer at det er kundene som må betale for det i form av økte priser, så svarer du riktig. Så du må altså betale mer for dine produkt.

 

Ser seriøst ikke problemet. Ja det er klart at det er kult å spille angry birds og sjekke facebooken på telefonen, men det er strengt tatt ikke en nødvendighet. Kamera skjønner jeg bedre. GPS kan jeg også til en viss grad skjønne hvis man skal på ferie (regner med at du kjenner din egen hjemby godt nok til at du klarer deg uten GPS i en kortere periode). Service i dag tar generelt ikke så lang tid. Det er unntakene som du hører om, for det er svært få som poster på forum når de er fornøyd med den korte servicetiden de hadde.

 

Butikkene har nok alltid et begrenset antall smarttelefoner i utlånssortementet sitt, men det er vel ikke så veldig vanskelig å skjønne at det ikke er mulig å tilby dette til alle som ønsker å ha en værmelding-add på telefonen sin.

 

Men la oss ta et annet eksempel. Om en kunde har kjøpt en PC som han skal bruke til f.eks fotostudie sitt, så har han rett på et låneprodukt som er kraftig nok til å takle fotoredigering. Da holder det ikke med en forvokst miniPC (les dårlig spec).

[Black Star]

Jeg er veldig spent på hvordan du har tenkt å ringe meg, når telefonen min er på verksted ...

*Hjemmetelefon (joda, ikke veldig vanlig lenger, men flere har det fortsatt)

*Telefon på jobben

*Samboer/ektefelle/foreldres/barns telefon

*Person som bor i nærheten (nabo e.l.)

*Man kan be selger sende e-post i stedet

*Låner telefon av noen bekjente

*Kjøp en telefon til 200 kroner... fin å ha som reservetelefon senere også

 

Uansett har jeg enda til gode å oppleve at noen av mine bekjente har vært uten telefon om deres er ødelagt, selv om de ikke har utlånstelefon. Jeg har min tidligere telefon liggende som reservetelefon, og hver gang noen har spurt på f.eks Facebook om noen har en telefon å låne de i en kortere periode, så er jeg alltid for sent ute når jeg har svart at jeg har en liggende de kan få låne da de allerede har lånt av noen andre. Det er virkelig ikke noe problem å låne en "nødtelefon" av noen bekjente, om man ikke har vært smart nok til å ha en tidligere telefon liggende. Denne nødtelefonen bør være nok i noen dager til selgeren har klart å skaffe en ålreit utlånstelefon.

 

Så jeg mener at dette argumentet ditt ikke kan brukes. ALLE kan nås på en eller annen måte, selv om deres telefon er ute av spill.

 

Jeg for min del, har ikke telefonmottaker innebygd i hodet - da hadde jeg nemlig ikke trengt telefonen.

Hva er da så ille med en enkel utlånsmodell, ettersom du her definerer behovet med en telefon for å ringe med? Selv om du hadde hatt telefonmottaker i hodet, hadde den ikke hatt touch-skjerm, GPS, kamera, internett osv...

 

 

2. Det er lovpålagt å stille tilsvarende utstyr tilgjengelig. Ikke nødvendigvis samme modell, men tilsvarende funksjonalitet.

"Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres" (direkte sitat fra Forbrukerkjøpsloven).

 

3. Hvis produktene er så dårlige at butikkene må ha et enormt lager av utlånsmodeller, så burde dette være et signal til bransjen om at prisen heller skulle skrus NED enn opp.

Det nytter ikke å fortelle dette til selger, for telefoner selges normalt med ekstremt liten margin, og flere ganger med tap. Da bør man heller gå til importør, eller helt opp til produsenten selv.

 

4. Når en kunde har betalt tusenvis av kroner for et produkt, og produktet ikke virker slik selger har lovet - da er det selgers plikt å holde lovnaden. Ikke kundens ansvar å godta litt løgner her og der, for det er jo så synd på den stakkars butikken. Tenk heller på kundens økonomi du, som betalte for et produkt som ikke virker.

Jeg er helt enig med deg i at selger står ansvarlig overfor kunden. Men i slike saker må begge parter strekke seg litt for å få til en smidig løsning og bidra til å holde kostnadene, og dermed prisene, nede. Går prisene opp, så går også det ut over "kundens økonomi", som du sier. Det er ikke verre enn å tenke over "trenger jeg virkelig GPS, kamera, 3G, touch-skjerm osv... på utlånsmodellen", og ikke be om en tilsvarende telefon, bare fordi det er "kjekt å ha" og fordi selger er pliktig å tilby deg det.

Endret 14. august 2011 av Marekatten

[srbz]

Jeg syns du beveger deg litt mot feil jorde når du trekker inn kjøp og "en ansatt per kunde". Jeg sier ikke noe på at det kan være kø, men derimot at man bør ha i bakhodet at en reklamasjonssak faktisk er et problem for kunden, en defekt på et som (som oftest) veldig dyrt produkt. Det er en selvfølge at man må bevege seg til butikken, men er det en selvfølge at man ikke skal få dekket ens kostnader med dette? I forhold til nettbutikker er man hele tiden <så opptatt av at nettbutikker skal refundere de fraktkostnader man har ved reklamasjon; En skal ikke bo mange milene fra forhandleren før en er godt oppe i norgespakke-land mtp kostnader for reklamasjon. I tillegg kommer såklart en "kostnad" for tidsbruk, stadig et tap produsent har påført kunden, og som kunden ikke kompenseres for. Det er ikke rett og rimelig at en kunde som har fått kjøpe et uferdig produkt, skal måtte ha en masse unødvendig bryderi, og kostnader med dette.

Skal man reklamere på noe man har kjøpt på nettbutikk vil man få dekket porto, men ikke transportutgifter til og fra postkontoret. Jeg ser ikke da hvorfor man skal få refundert transportutgifter til og fra butikk. Jeg er med på at det kan være en ulempe for kunden å måtte reise det stykket, men det er grenser for hva slags utgifter man skal forsøke å gjøre butikken ansvarlig for. Jeg har opplevd syting fra kunder som bor innenfor gåavstand fra butikken (iflg adressen vi har registrert på dem) pga "den lange reisen ned hit".

 

Et spørsmål: Forhandlere får i noen tilfeller refundert kostnader fra produsent, f.eks ved DOA, stemmer dette? Hvordan er rutinene, rent generelt såklart ved butikkens kostnader rundt reklamasjon? Si at Samsung slipper en ny mobil som er en ren krise, hvor en tilstrekkelig høy andel forbrukere opplever en produksjonsfeil, desverre utenfor DOA-perioden? Vil produsent her ta ansvar for de økte kostnader for reparasjon/låneprodukter; Og i fall nei, hvorfor ikke?

Generelt får butikken det aller meste av de direkte reklamasjonssakene dekket av produsent, og DOA som du nevner er jo en "tjeneste" som tilbys av produsent og som ikke er lovfestet. Når vi får inn en reklamasjon følger vi prosedyrene for den enkelte produsent, ettersom ulike merker/produktgrupper skal til ulike verksteder og kan ha ulike DOA-perioder og lavkostgrenser. Lavkostgrenser er da en nedre prisgrense for hva man i det hele tatt bryr seg med å ta service på, og om man eksempelvis reklamerer på en panelovn til 295,- vil man som oftest få denne byttet på stedet, ettersom frakt, undersøkelse og reparasjon fort overstiger kostnadene ved å gi ut en ny. Til sammenligning mener mange kunder som popper innom at "siden mobiltelefonen min koster over 4000 kr må jeg nesten få ny med en gang". Dette argumentet faller vel på sin egen urimelighet?

 

Et spørsmål: Forhandlere får i noen tilfeller refundert kostnader fra produsent, f.eks ved DOA, stemmer dette? Hvordan er rutinene, rent generelt såklart ved butikkens kostnader rundt reklamasjon? Si at Samsung slipper en ny mobil som er en ren krise, hvor en tilstrekkelig høy andel forbrukere opplever en produksjonsfeil, desverre utenfor DOA-perioden? Vil produsent her ta ansvar for de økte kostnader for reparasjon/låneprodukter; Og i fall nei, hvorfor ikke?

Ved enkelte tilfeller påtar vi oss kostnader vedr. selve reklamasjonen. Det kan være om produktet er utenfor garantitid og produsent dermed ikke dekker det, dersom verkstedet ikke klarer å fremprovosere feilen og dermed fakturerer oss for frakt og undersøkelse, eller om vi på goodwill tar risken på å gi kunden nytt produkt på stedet og håpe på at vi får kreditert det defekte produktet av produsent i etterkant, og får avslag.

 

Normalt kjører vi altså reklamasjoneropp mot produsentes garanti, slik at de får regningen. Dette er innarbeidet praksis i hele bransjen, og det er det garantien er der for. I endel tilfeller påtar også produsenten seg reklamasjonsansvar, slik at de også tar ansvaret for retting av mangler innenfor femårsgrensen (for bl.a. mobiltelefoner). DOA-grensene er imidlertid absolutte, og om grensen er 14 dager vil man ikke få godkjent DOA om produktet er 15 dager gammelt når det reklameres på. Det DOA imidlertid innebærer er "ombytterett", men for enkelte produktgrupper må produktet likevel inn til undersøkelse før det kan byttes. Forskjellen er at produktet da ikke trenger å repareres og returneres, men at produsent dekker våre kostnader knyttet til å gi kunden et splitter nytt produkt av samme modell.

 

Kostnader til utlånsprodukter faller imidlertid helt og holdent på butikken.

 

Men se her, har du en ypperlig linje som vil være med på å desarmere enhver situasjon. Hvis forhandleren kan vise til en, etter salgstall, forsvarlig mengde lånetelefoner, men at alle er opptatt, så har man jo et bedre utgangspunkt, enn å forklare kunden at en ikke har rett på det.

Kunden er i de aller fleste tilfeller faktisk fleksibel, men det krever at man anerkjenner kundens fustrasjon over situasjonen, kundens behov for en avhjelp,og viser forståelse for at det kan være dumt å måtte være uten et produkt over lengere tid. Ved å si at man forstår at det er dumt, at man vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe, og at man skal ringe når man får inn en tilsvarende lånetelefon, så unngår du å få kunden til å oppfatte det som at du kaller ham en løgner.

Det er en veldig, veldig, veldig stor forskjell på å ikke kunne få fordi det ikke er mulig akkurat da,og å ikke kunne få fordi butikken glatt overser de fleste bokstaver i forbrukerkjøpsloven, og i tillegg har funnet opp sin egen.

Selvsagt. Å stå å blånekte for en annen persons behov for gitt funksjonalitet i produktet virker eplekjekt og bastant. Realiteten er imidlertid at denne kunden neppe vil få låne noen smarttelefon av meg, av grunner oppsummert tidligere i tråden, selv om vi i utgangspunktet har et lite utvalg av slikt til utlån.

[srbz]

Jeg er veldig spent på hvordan du har tenkt å ringe meg, når telefonen min er på verksted ... Jeg for min del, har ikke telefonmottaker innebygd i hodet - da hadde jeg nemlig ikke trengt telefonen.

Det er ikke snakk om at vi ikke har utlånstelefoner inne, men telefonene mangler kamera, musikkspiller, nettleser og mulighet for apps blant annet. Det er fremdeles mulig å ringe deg om du låner en Nokia 1208 frem til vi får inn en SE X10 eller hva det måtte være. Og hvis alt du trenger er en "telefonmottaker", vil en Nokia 1208 holde i massevis uansett.

 

Og til resten av det du lirer av deg i denne posten. Selvsagt må butikkene dekke "tapet" ved å ha låneprodukter tilgjengelig for sine kunder. Det butikken må ta inn over seg i dette tilfellet er følgende:

 

1. Hvis de ikke har kunder, trenger de heller ikke utlånsprodukter til de kunder som påføres feil de selv ikke er skyld i.

2. Det er lovpålagt å stille tilsvarende utstyr tilgjengelig. Ikke nødvendigvis samme modell, men tilsvarende funksjonalitet. Hva butikken må gjøre for å holde seg innenfor gjeldende lovverk, er for meg som kunde - revnende likegyldig. Tenk over hva IKEA må gjennom hvis en kunde klager på en sofa - f.eks.

3. Hvis produktene er så dårlige at butikkene må ha et enormt lager av utlånsmodeller, så burde dette være et signal til bransjen om at prisen heller skulle skrus NED enn opp.

4. Når en kunde har betalt tusenvis av kroner for et produkt, og produktet ikke virker slik selger har lovet - da er det selgers plikt å holde lovnaden. Ikke kundens ansvar å godta litt løgner her og der, for det er jo så synd på den stakkars butikken. Tenk heller på kundens økonomi du, som betalte for et produkt som ikke virker.

1. Det er korrekt. Vi har både kunder og utlånsprodukter.

2. Du mener at dersom du får ønskene dine oppfylt, er det deg revnende likegyldig hvordan vi gjennomfører det. Om vår organisering av utlånsprodukter medfører at vi ikke har en smarttelefon tilgjengelig akkurat når du er innom for å reklamere på din egen, er det ikke nødvendigvis lovstridig. Om vi ikke tilbød utlånsprodukt før reparasjonen hadde tatt en uke, hadde det heller ikke vært lovstridig, men det hadde vært svært lite serviceminded. Samme gjelder å nekte utlån i saker som ikke er reklamasjonssaker, f.eks. betalbar service. Derfor har vi låneprodukter til alle som trenger det, men det er alltid noe på utlån, og derfor kan utvalget variere veldig.

3. Det får bli opp til produsentene. Som detaljist videreforhandler vi produkter kjøpt inn fra grossist, og forbrukernes forventninger til vår bruttofortjeneste virker å være svært overvurdert. Fortjenesten kal jo også dekke lønn, husleie, strøm og svinn for å nevne noe...

Vi kan ikke budsjettere med lavere fortjeneste utelukkende fordi produsentene lager produkter med feil, det blir isåfall opp til produsentene selv.

4. Og vi nekter kunder verken reklamasjon eller låneprodukt. Hvilke løgner er det du refererer til?

Endret 14. august 2011 av srbz

[Alastor]

Får da være grenser til kverulering fra enkelte her. Godt svart SRBZ og Marekatten!