Dama vil ha passordet mitt til Facebook

[Arinomi]

Jeg merker at trådstarter har fjernet førsteinnlegget sitt, så jeg ser ikke noen bakgrunn til at kjæresten hans spurte om passordet. Kanskje han har gjort noe som faktisk brøt med hennes tillit, og dermed gjør hennes krav berettiget? Om ikke, kan ikke trådstarter be om hennes passord i bytte?

 

Det folk sier om at noe er galt med forholdet når man ber om passord kan være riktig, men kan det ikke hende at det å gi bort passordet sitt for å gjøre partneren sin litt tryggere faktisk fikser det som er galt?

[Step_up]

..

 

slå opp med en eneste gang! Hun vil ha passordet ditt til facebook?Makan!

[enixitan]

Tråden var visst litt eldre, ja.

 

---

 

Jeg bare skjønner ikke hvorfor man skal mene at en kjæreste som man puler regelmessig og muligens kan se for seg ett liv med ikke er verdt å gi passordet så h*n kan føle seg tryggere på deg.

 

Fordi det ikkje er ei sunn form for tillit. Eg kan gjerne dele innhaldet i livet mitt, men eg delar ikkje nødvendigvis tilgangen i livet mitt. Om sambuaren min lurar på kven eg nettopp fekk melding frå, kan eg fortelje ho det. Eg ville ikkje gått med på at ho automatisk fekk beskjed kvar gong eg får ei melding. Den gode samtala, delinga, og tillitsbygginga skjer nettopp ved samtale, ikkje ved å gå gjennom ei liste når ein kjenner seg utrygg.

 

Enkelte mennesker bare har større vansker for å stole på folk og trenger flere bekreftelser enn andre, så jeg hadde ikke syntes at det var så rart. Det er som hvis man er sammen med en ekstremt kjekk fyr som er perfekt på de fleste måter så kan jeg skjønne hvorfor enkelte trenger noen form for bekreftelse om at ingenting ''galt'' forekommer. Også hvis man er f.eks vandt med at folk skuffer deg gjennom hele livet så syns jeg ikke at det er så rart hvis man ønsker ''bevis'' på at man ikke blir lurt trill rundt. And so it goes on.. Trenger ikke være at man ikke stoler på personen man er sammen med, men det kan være andre omstendigheter som gjør at en trenger mer innsyn enn andre gjør, for eksempel at mennesker generelt har en tendens til å knuse deres hjerte.

 

Ein partner som ber om tilgang utan konkret mistanke har ein naturleg mistillit, og ikkje naturleg tillit. Ved å gje tilgang held ein denne mistilliten ved like, fordi ein gjev etter. Det er ein ond sirkel, eg meiner det er mykje betre å bygge opp den naturlege tilliten, og snu sirkelen. Ein slik partner må få vite at slikt (å få tilgang) rett og slett ikkje går an, og ein må finne ut kva den mistenksomme partneren eigentleg er redd for, og vil vite, og dele det.

 

Sjølv om ein er råka av alvorlege ting tidlegare i livet, kan ein ikkje låse seg fast i dette, og føre sine krav utan å jobbe med behovet for dei. Ein må kunne jobbe med seg sjølv like mykje som partneren må, det er òg ein del av eit forhald.

Endret 24. august 2011 av enixitan

[TEE]

Ganske mange artige meninger i denne tråden

 

Personlig har jeg ikke noe sterkt forhold til Facebookkontoen min, og ja, kona har passordet mitt. Jeg ser ikke noe problem med det. Om hun føler for å logge seg inn, ikke noe problem.

 

Hun har dog ikke passord til forumkontoer eller e-post. Kan ikke huske at hun har bedt om det noen gang heller for den saks skyld. Passordet til Facebook fikk hun over telefon en gang jeg var på jobb og hun trengte telefonnummeret til en person jeg hadde på vennelista som hun ikke hadde, og jeg hadde telefonnummeret på mobilen.

[Bruker-33331]

Ganske mange artige meninger i denne tråden

 

Personlig har jeg ikke noe sterkt forhold til Facebookkontoen min, og ja, kona har passordet mitt. Jeg ser ikke noe problem med det. Om hun føler for å logge seg inn, ikke noe problem.

 

Hun har dog ikke passord til forumkontoer eller e-post. Kan ikke huske at hun har bedt om det noen gang heller for den saks skyld. Passordet til Facebook fikk hun over telefon en gang jeg var på jobb og hun trengte telefonnummeret til en person jeg hadde på vennelista som hun ikke hadde, og jeg hadde telefonnummeret på mobilen.

Du tror vel ikke på det du sier nå?

 

 

Jeg hadde aldri gitt hun passordet mitt, eller joa, kanskje i bytte. Og hvor mye jeg hadde villet beholdt hun, da noe sier meg at ei som vil ha passordet mitt, og snike på mine ting, ikke er verdt det.

[TEE]

Du tror vel ikke på det du sier nå?

Hvorfor skulle jeg ikke tro på hva jeg selv tenker, føler og tror?

 

Den enkle sannheten er at jeg ikke har noe jeg føler behov for å skjule for kona mi. Og om jeg hadde hatt det, ville jeg ikke vært idiot nok til å ha hemmelighetene liggende på Facebook uansett. Jeg ga henne passordet så hun logget på og fant det hun spurte etter. Vet jeg om hun snoket rundt i meldinger og statusoppdatering? Nei. Bryr jeg meg om det? Nei. Jeg har tillit til kona, og hun har ikke gitt noe annet inntrykk enn at hun har tillit til meg.

 

Jeg hadde aldri gitt hun passordet mitt, eller joa, kanskje i bytte. Og hvor mye jeg hadde villet beholdt hun, da noe sier meg at ei som vil ha passordet mitt, og snike på mine ting, ikke er verdt det.

At du ikke vil gi bort passordet tll Facebookkontoen din er jo en helt kurant sak. I mitt tilfelle var det ikke snakk om noen sniking.

 

Det manglet forøvrig et "ikke" i posten min. Jeg hadde ikke telefonnummeret hun skulle ha på mobilen. Hadde jeg hatt det, hadde det vært mye enklere å gi henne det derfra.

[*F*]

Nei, det å gi fra seg facebook login er bare helt teit.

 

Om man gjør dette så vil man samtidig gjøre seg til uærlig i forhold til alle andre venner og familie.

 

Når jeg snakker med noen på facebook regner jeg med bare personen jeg snakker med skal lese det jeg skriver, ikke kjæresten til personen jeg skriver med.

 

En løsning for TS er nok å lage en felles-konto som begge to bruker og kalle den "Per Hansen og Kari Pettersen" eller hva dem nå heter.

[Bruker-33331]

Fin bump.

[CChopper]

Ikke gjør det..

 

Det er viktig å ha privatliv i et forhold, uansett. Å om du gir h*n passordet kan h*n gå inn å se på dine samtaler med alle du snakker med. Er det noe/noen h*n ikke like ar du snakker om/med så kan det fort bli et problem.

 

Også når noen får passordet til en annen så er det lett å bli litt stalkerish.. For da har du tilgangen, vanskeligere å si nei. Men om h*n ikke har den tilgangen så er det ikke så mye å tenke på..

 

Men dette er jo bare min mening (:

[henrikwl]

Et annet menneskes tillit er ikke noe man krever, det er noe man gjør seg fortjent til. Hva som skal til for å gjøre seg fortjent til et annet menneskes tillit er det kun det ene mennesket som bestemmer, så får en selv vurdere om det er krav man kan innfri med sin egen integritet i behold.

 

Den konfrontasjonene tonen som hersker her i tråden er alt annet enn grobunn for tillit - jeg håper for deres egen del at tonen er litt mer imøtekommende i det virkelige liv.

Endret 2. mars 2012 av henrikwl