Diskusjon rundt Norge, hva er dette landet til?

[dronjom]

Se her:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1315536

 

tror jeg gir et rykk i denne diskusjonen med denne linken.

jeg har flere lignende tråder på diskusjon

hvorfor skal norge være så utrolig destruktiv

 

 

og til ære for dette, og det i oslo, så laget jeg denne sangen i dag sammen med bandkollegaen min Kurt L.

 

er det fler enn meg som kan skjønne snart at norge ikke har et problem.. vi ER et problem.

??

[FlinkeFreddy]

Prøver du å flykte fra psykiatrien ?

[dronjom]

dust.

ja vi må jo gjerne starte en kald diskusjon i en tråd med nettop dette emnet

greeeeeeeit....

 

og jeg skulle bare legge den inn en gang men ble dobbeltpostet og får ikke svar fra admin og dere sier jo bare at det bare er en unnskyldning at jeg gjorde det med vilje

samma det

[ingvaraaberge]

Mitt filosofiske svar på problemstillinga i denne tråden er at for mykje pengar ikkje er bra for folk. Altså, oljepengane øydelegg for dei menneskelege verdiane.

 

Når det gjeld blomar i Oslo, kan det best samanliknast med lysa framfor slottet då kong Olav var død. Dette handlar om at media tek ein pause frå bagatellar og småkrangling om detaljar, til å gå over til å uttrykkja folket sine felles kjensler. Då vert kjenslene fpor ein gongs skuld veldig sterke, og ein treng ein måte for å uttrykja fellesskap og omsorg. Litt av detsame skjedde i England då Diana døydde: Endelaus skriving om det i avisene, og masse innestengde kjensler som fekk koma ut offentleg.

[ingvaraaberge]

Når det gjeld blomar: Dette har også ein parallell i at det er vanleg ved høgtidlege seremoniar å leggja ned blomar eller kransar ved spesielle minnesmerke som handlar om at nokon har ofra livet på ein eller annan måte, gjerne i krig, eller ved minnesmerke over nokon ein vil gjera ære på.

 

Dette er eit vanleg rituale til dømes i sambad med internasjonale statsbesøk. Så blomenedlegging er ikkje noko nytt her.

 

Her i landet (og kanskje i andre land?) hender det også ofte at folk legg ned blomar på stader der nokon har omkome i trafikken.

[Getingar]

Norge har bara ett problem: land och rasförrädare som dig.

[dronjom]

rasist??

hvem snakker du til?

er jeg rasist mot mitt eget folkeslag?

[phydeaux]

Jeg postet et innlegg i en annen tråd, og ble tipset om at det kanskje ville passe bra i denne tråden også (noe redigert):

 

Etter terrorangrepene var statsministerens og kongehusets samkjørte budskap til Norges befolkning:

 

Svaret på angrepene må være mer demokrati og mer åpenhet. I motsatt fall vil de som sto bak, ha oppnådd sine mål. Men vi skal ikke være naive. Vold er noe som også kan ramme vårt samfunn.

 

Et budskap som ble hyllet av både kommentatorer og retorikere.

Internasjonal presse stilte seg undrende, men ikke minst beundrende, til det norske folks stoiske ro og formaning til kjærlighet.

 

I dette nasjonale traumet, var det bevegende og rørende å se et folkehav som applauderte redningsmannskaper og politi, spontant brøt ut i nasjonalsang og sørget for rosedekte tjenestebiler.

 

Personlig ble jeg aldri helt revet med av dette nasjonalt kollektive behovet for å markere sorg, støtte og avsky.

Det har kanskje mer å gjøre med min egen emosjonelle programmering og pragmatiske lynne enn noe annet, men oppe i all den såre sorgen og fortvilelsen, synes jeg allikevel at mange av disse tingene begynte å krysse terskelen til å bli påtatt og pretensiøst, om det er lov å si.

Siv Jensen som uttaler at ”nå er vi alle AUF’ere” låter hult og animert – spesielt fra den politiske fløyen.

Nyhetskameraer zoomer inn på pregede ansikter og tårevåte øyne til ministere og offentlige tjenestemenn. En TV2 reporter står i høy beredskap utenfor Sundvollen hotell for å kapre emosjonelle skildringer av utenriksministerens tilstedeværelse for fortvilte pårørende.

Det begynte nå å ligne mer på sorgporno enn objektiv nyhetsdekning.

 

Men – traume og sorg får være én ting.

Statsministerens ønske om mer demokrati, mer åpenhet, men ikke naivitet, er en annen.

Det er spesielt det siste punktet jeg er svært skeptisk til.

Vi kommer ikke utenom det faktum at vi er en liten nasjon på 4,5 mill mennesker hvis tilgang på utømmelige oljeressurser er å betrakte som et nasjonalt støttehjul.

Vi er et lykkeland som elsker å sole seg i glansen av FN’s mange kåringer over livskvalitet, leseferdigheter og rikdom.

Når resten av verden ligger med brukket rygg og økonomisk prolaps, spiller vi Angry Birds, leser Se & Hør, pusser opp leiligheter, slurper caffe latte og leser dagens Pondusstripe.

 

Er vi virkelig i stand til å ta reten av verden inn over oss?

Hvor lenge varer ”kjærlighetspsykosen” med å holde hender, vifte med roser og smykke oss med lyriske og høytsvevende fraser?

Hvor lenge skal vi fortsette å snu avisforsider i et patetisk forsøk på å markere avstand til gjerningsmannen?

Er overfallsvoldtekter utført av afrikanere i Oslo plutselig et avglemt kapittel?

Er integreringspolitikk nå et ikke-tema?

Kommer misforstått politisk korrekthet til å nå nye høyder?

 

Jens… du vet like godt som meg at naivitet et like norsk særtrekk som bunad og Kvikk Lunsj.

Vi kommer atter en gang til å bli rævkjørt av noe eller noen – enten direkte eller over tid.

Og atter en gang blir vi nødt til å stille oss spørsmålet om prisen vi insisterer på å betale virkelig er verdt det…

Endret 10. august 2011 av phydeaux