Kastet ut av Kamerat (samboer)

[Kasp0me]

Hei, jeg har bodd sammen med en kamerat i et år nå, ting har visst dratt seg så hardt ut at han velger og kaste meg ut av mindre/usakelige grunner. Nå har jeg en måned på og komme meg i havn med ny hybel. Vi har ingen form for kontrakt eller lignende, så kan ikke basere meg på den.

Problemet mitt er økonomi. Hvordan skal jeg gå fram nå? Jobber som vikar på et sykehjem her oppe, men jobben er en ustabil inntektskilde. Har tatt kontakt med NAV sålangt.

 

Noen som har noen råd eller tips jeg kan gå utifra?

 

Takk på forhånd.

[Melkekartong]

Du oppgir egentlig lite informasjon til å kunne gi noen gode råd eller tips... Få deg en ny jobb?

 

http://www.finn.no/jobb

 

https://www.nav.no/stillinger/forside

[Tindron]

For å skaffe deg et sted å bo trenger du en stabil inntektskilde. Da må du skaffe deg jobb, og det får du ved å søke på flere forskjellige jobber. Bruk gjerne finn.no, og slike sider, men husk også på å møte opp på arbeidsplassen, det gir et bedre inntrykk for arbeidsgiver. Sørg også for at du har skrevet en god CV, og en søknad for hver jobb. Om du ikke finner det jobb tidsnok, så kan du bli nødt til å bo hjemme hos foreldrene dine

Hva var det egentlig du forventa å få svar på?

[Kasp0me]

Har gått så langt at jeg har krypt til korset, rettere sagt sosialen. Dem hjelper meg på vei med depositum og en månedsbetaling av husleie. Vil egentlig si at saken er stengt da jeg har fått masse mer vakter der. Tjener mer enn nok til og overleve mange ganger, men andre ganger er det alt for lite i potten.

[jigaplow]

Kjip kompis da?

[Euklid]

Tjener mer enn nok til og overleve mange ganger, men andre ganger er det alt for lite i potten.

Bestem deg for et greit utgiftsnivå du vet du kan dekke med inntekten fra en gjennomsnittsmåned. Legg deg litt under dette til å begynne med så du får spart opp litt, så burde du klare deg gjennom de magre periodene.

 

På sikt synes jeg du burde få en bedre avtale med arbeidsgiver (dvs fastere vakter) eller kikke etter noe annet. Det kan ikke være særlig gøy å leve med den usikkerheten.

[Kasp0me]

Kjip kompis da?

 

Jævlig kjip. Han er ikke mye til kamerat, for det eneste han gjør er og tenke på seg selv, så godt jeg flytta ut. Jeg hjalp han ut i mange kniper, han hjalp meg aldri ut.

[Quantium]

Nedtur..

Og det skal liksom være kammeraten din?

 

 

Skaffe seg en fast jobb, prøve iallefall, og lete etter en så billig hybel som mulig.

Har du kanskje noen andre venner som trenger samboere?

 

Nedtur..

Og det skal liksom være kammeraten din?

 

 

Skaffe seg en fast jobb, prøve iallefall, og lete etter en så billig hybel som mulig.

Har du kanskje noen andre venner som trenger sam

[Kasp0me]

Jepp, har ikke prata noe med han etter jeg stakk. Er så fly forbanna på han at det rekker. Nesten så jeg flytta ut sjøl, men endte med at han tok steget for meg. Det var helt greit i starten, men etter hvert viste han mindre hensyn til bofelleskapet. Vi begge jobba på samma plass bare på forskjellige enheter. Så begynte han og henge med leppa, altså virket sur så og si hele tia. Så kom noen kamerater på besøk og bodde over et par uker, han var glad mens dem var der og plutselig sur da dem dro. Jeg konfronterte han med det hvorfor han skulle oppføre seg som et jævla kvinnfolk. Hadde han noen problemer med meg så kunne han si det til meg! Så da var det jo ingenting feil da, men enda så surmula han som en unge som ikke hadde fått vilja si. Etter en stund kom kameratene våres tilbake på besøk og etter en stund da jeg var ferdig på jobb kom en av dem og henta meg på jobb. Han sa at han jeg bodde med hadde blitt sur på meg på grunn av forskjellige ting jeg hadde sagt? (wtf) og at jeg hadde gjort masse annet feil som ikke har noe mer enn små bagateller og gjøre. Så plutselig en dag da jeg sto opp og skulle på jobb sa han det at vi ikke matcha bra nok og at jeg måtte flytte. Jeg smilte og var glad hele jævla tia, tråkka forsiktig rundt den kladden, men om han kunne vise hensyn med godt humør for felleskapet, eller for at andre skal ha det bra? Ikke faen! Han kunne heller ikke fortelle meg hva som var feil, eller noe som helst. Det måtte en av kameratene våres lokke ut av han, nei så latterlig han er. Så glad jeg er ferdig med det opplegget der. Blir for barnslig for meg.