[Løst] Hunden min er blitt usikker og redd av nærmest alt av lyder.

[daihiep]

Veldig kort. Er ikke god på å fortelle eller beskrive en detalj, men får prøve.

Tenker å deler våres opplevelse her inne. Fint om noen har råd eller opplevd lignende og deler sine erfaringer.

 

Litt om hunden og oss:

Det er en korthåret chihuahua på 1år 5mnd. Tispe.

Vi bor midt i sentrum så diverse lyder og støy må man forvente. Hun har vært hos oss siden hun var 2mnd gammel. På starten av sitt byliv var hun selvfølgelig usikker i disse nye omgivelsene. Etter innsats fra oss og ikke minst hunden selv, har alt fungert supert.

 

Problemet/erfaringen:

Tidlig på mandag den 01.08 tok jeg henne med ut på luftetur. Idet vi kom til lekeplassen/plenen ble både jeg og hu overrasket av en søppelbil som sto bak en buske på den andre siden av gjerdet. Bilen lagde en litt skarp metallisk lyd, metall mot metall lyd[!] Ikke akkurat verste sorten for mine ører, men for hunden brakte dette med seg problemer. Kanskje fordi den ikke så bilen?

 

Nå er hunden usikker, redd og skeptisk til ALLE lyder. På lufteturer snur hun seg ganske ofte for å se, titte ved enhver lyd. Hjemme er hun også blitt redd for lyder. Selv om jeg med vilje lager en lyd/støy som å slå på bordet eller klappe foran hunden slik at hun kan se hvor lyden kommer fra, blir hun usikker med en gang. Vi har øyekontakt idet jeg lager en lyd, men likevel.. Alt dette med halen nesten mellom bena.

 

Igår kveld tok jeg hun med ut for å leke og trene litt med henne. Hun fikk masse godbiter selvfølgelig. Hun gikk løs på lekeplassen/plenen og utførte de kommandoene som hun skulle (nesten). Hun stoppet og tittet veldig ofte bort på lyden/støyen som måtte forekomme.

 

Noen som har opplevd lignende? Det andre problemet er at hun er redd og usikker selv hjemme. Selv om hun kan se hvor en lyd kommer fra, blir hun likevel usikker. Det samme om jeg har hun sittende på fanget og klapper forsiktig, usikker blir hun.

 

Denne usikkerheten/redselen for støy som hun viser, er ikke den samme da hun var yngre og nettopp kommet til byen. Til slutt håper jeg bare at dette er enkelt, bare å lære opp hunden på nytt og ikke belaste hunden for mye ved å ta den med ut for trening - på kveldstid da alt er roligere. Trening hjemme får hun nesten daglig.

 

Senest igår ettermiddag ble hun skremt av en katt som gjemte seg under en bil. Denne bilen sto like ved inngangsporten til plenen, og høy kantsten gjorde at jeg ikke så katten. Hunden ble vettskremt, usikker som hun var fra mandagen av.

[jonlem]

Normalt vil hunder gjøre unna den psykiske kjønnsmodningen i den alderen der, men jeg er ikke godt kjent med Chihuahua - liten som den er er det kanskje unnagjort allerede.

Men jeg vil tro sjansen er stor for at du enkelt og greit har ei jente her som er i ferd med å bli ei ordentlig dame. I den perioden er det helt normalt at de blir litt tulleruske. I det tilfellet må man bare smøre på godt med tålmodighet, jobbe godt og ha i bakhodet at det går seg til på noen uker.

 

Dette forutsatt at hun ikke har vært gjennom det allerede, og at det ikke feiler henne noe rent fysisk - med ørene, feks.

 

[daihiep]

Hei jonlem. Takk for svar!

 

Har ikke hatt tilgang til nett den siste uken.

Innlegget mitt ovenfor skrev jeg en torsdag. Veldig overraskende ble alt nesten "bedre/normalt" igjen dagen etter; fredag. Var vel i sjokk hun da..

 

Hun er fortsatt følsom og er meget varsom for alt av lyder, mest skremt blir hun av store biler som dundrer forbi. Fuglekvittring og annet "snill lyd" blir hun også noe nervøs av/usikker på. Ellers går det greit med henne nå, snuser og vandrer rundt på egenhånd og ingen hale mellom bena.

 

Alltid masse godbiter, det beste hun vet, når vi er ute på lufteturer og trening.

 

Ingenting galt med ørene hennes i hvert fall.

Hun er blitt kjønnsmoden, hadde sin første periode ca 6mnd ut i livet sitt. Det er vel motsatt av det du mente med "psykisk" kjønnsmodning?

[jonlem]

Man skiller mellom psykisk og fysisk kjønnsmodning ja. Første løpetid regnes som "full fysisk kjønnsmodning", men de kommer til en periode senere i livet (typisk 15-18 måneders alder) man kaller "psykisk kjønnsmodning".

 

Litt enkelt og banalt er skillet at ved fysisk kjønnsmodning er de enkelt og greit det; kjønnsmodne, rent fysisk. Men ikke stort mer, det er fortsatt en valp kan du si. Når den psykiske kjønnsmodninga er gjort unna regnes hunden som "skikket" til å kunne få valper.

 

Det er da ikke uvanlig at de endrer litt atferd ila den psykiske kjønnsmodninga, som feks å være litt ekstra skvetten eller usikker en periode. Dette er hormoner, det er helt normalt, og viktigst av alt; det går over

[daihiep]

Jeg trekker på smilebåndet. Takk for at du svarte nok en gang.

 

Joda, hun har det mye bedre nå. Hun er seg selv igjen, eller den vi er vant med.

Det meste er nok overstått nå vil jeg tro, unntatt at hun er veldig skvetten. Hun skvatt fælt idag morges av en tine melkebil som holdt med lossing. Hehe.

 

Godt å vite at dette er normalt. Dette er nytt for oss, så takk til deg.

 

Takk! og ha en fortsatt fin dag.

[jonlem]

Jeg kan selvfølgelig ikke gi noen garantier for at det er akkurat dette som skjer med deres hund, men jeg kan si at sannsynligheta er stor. Uansett, om det går bedre nå og ting ser ut til å gå seg til så er det bare å fortsette som dere gjør.

 

Forøvrig er det helt naturlig for en hund å skvette, akkurat som oss. Lykke til videre