Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Tatt tilbake etter 15år


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ser det er mange som involverer seg her og det er bra.

Det er klart at trådstarter føler seg sviktet og har gått og gnaget på dette i 15 år nå så det er ikke så enkelt å legge dette bak seg. Men hva vil skje med trådstarter fremover hvis han ikke klarer å tilgi personen og resten av familien gjør det? Han kommer til å føle seg uttenfor i famileselskap og lignende. De andre har tatt personen tilbake og bare trådstarter vil holde seg unna...

Jeg som mange andre anbefaler deg å prøve å komme i dialog og få ryddet dette ut av verden.

Lenke til kommentar

TS: Hva tjener det deg å ikke ha noe med han å gjøre?

 

Jeg tjener vell ingen ting på dette, men føler meg så sviktet og jeg er en person som ikke tilgir så lett. Om en person blir borte fra livet ditt i så mange år uten å høre noe så føler jeg at da velger personen å ikke være i livet ditt.

Lenke til kommentar

Ser det er mange som involverer seg her og det er bra.

Det er klart at trådstarter føler seg sviktet og har gått og gnaget på dette i 15 år nå så det er ikke så enkelt å legge dette bak seg. Men hva vil skje med trådstarter fremover hvis han ikke klarer å tilgi personen og resten av familien gjør det? Han kommer til å føle seg uttenfor i famileselskap og lignende. De andre har tatt personen tilbake og bare trådstarter vil holde seg unna...

Jeg som mange andre anbefaler deg å prøve å komme i dialog og få ryddet dette ut av verden.

 

 

Ja, dette er et problem. Alle i familien har tatt han tilbake bare ikke jeg. Da blir jeg selvsagt litt utenfor når familien samles. Synes ikke at det skal være så lett å tilgi.

Lenke til kommentar

Har du lest bibelhistorien jeg tipset deg om?

 

Poenget er ikke at det skal være lett å tilgi og vedkommende vil antagelig ikke få "full status" i familien før han viser at han ikke forsvinner igjen. Men blod og vennskap er tykkere enn vann og det er dermed ikke rart at folk vil prøve å legge ting bak seg for å kunne fikse ting igjen.

Lenke til kommentar

Det er mange her som mener han ikke har baller som har null kontakt med familien på 15 år, men det er like balleløst å ikke snakke med han om problematikken.

 

Dette er et problem mellom deg og han. Vis han at du har baller, ta kontakt, snakk sammen.

Lenke til kommentar

Man trenger ikke nødvendigvis så store baller for å komme tilbake - kommer helt an på personen og hvordan denne tenker.

 

TS: Det kan være flere grunner til at han har vært uten kontakt. Men utifra hva du selv sier nå, så er du litt selvmotsigende. Du mener han har gjort feil, så da har du grunn til å gjøre samme feil?

 

Det er tilfeller jeg mener familiebånd kan brytes, men i mitt hode er ikke det grunnlag for det her. (mine kriterier) Selvfølgelig må tillit og bånd bygges opp på nytt og det mest riktige er at du sier rett ut hva du mener på tomannshånd. Hvor sterkt dette båndet blir er opp til begge parter.

Lenke til kommentar

Har du lest bibelhistorien jeg tipset deg om?

 

Poenget er ikke at det skal være lett å tilgi og vedkommende vil antagelig ikke få "full status" i familien før han viser at han ikke forsvinner igjen. Men blod og vennskap er tykkere enn vann og det er dermed ikke rart at folk vil prøve å legge ting bak seg for å kunne fikse ting igjen.

 

Nei, har desverre ikke lest denne enda. Noen sted på nett man kan finne den?

Lenke til kommentar

Man trenger ikke nødvendigvis så store baller for å komme tilbake - kommer helt an på personen og hvordan denne tenker.

 

TS: Det kan være flere grunner til at han har vært uten kontakt. Men utifra hva du selv sier nå, så er du litt selvmotsigende. Du mener han har gjort feil, så da har du grunn til å gjøre samme feil?

 

Det er tilfeller jeg mener familiebånd kan brytes, men i mitt hode er ikke det grunnlag for det her. (mine kriterier) Selvfølgelig må tillit og bånd bygges opp på nytt og det mest riktige er at du sier rett ut hva du mener på tomannshånd. Hvor sterkt dette båndet blir er opp til begge parter.

 

Ja, jeg ser den. Men jeg synes ikke at jeg gjør samme feil? Han valgte å være borte i 15 år av mitt og familiens liv. Det har ikke vært lett for min familie i det hele tatt at han valgte dette. Etter noen år så pratet vi i familien igjen om dette her og jeg gikk da så langt å sa at denne personen er død for meg. Jeg vet at det var meget stygt av meg å si noe også familien min sa til meg.

Lenke til kommentar

Bibelen.no

Denne du mente?

 

 

Den bortkomne sønnen

11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.' Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.' 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.' 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.' Og så begynte festen og gleden.

25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 'Din bror er kommet hjem,' svarte han, 'og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.' 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: 'Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!' 31 Faren sa til ham: 'Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.'»

Lenke til kommentar

Blir som forholdet mellom meg og min biologiske mor. Etter flere år med krangling og jeg ble kastet ut opptil flere ganger endte det med at jeg flytta vekk (alder av 16 år) og har ikke hatt kontakt med min biologiske mor på over 5 år.

 

Jeg kommer aldri til å ta kontakt med hun igjen pga. det hun gjorde mot meg i løpet av den tiden, deler av familien min, inkludert min bror har så og si kuttet kontakt med henne da hun kastet ut sin egen sønn gjenntatte ganger...

 

Noen ganger er det bare ikke ment å tilgi en person.

Lenke til kommentar

Ja, jeg ser den. Men jeg synes ikke at jeg gjør samme feil? Han valgte å være borte i 15 år av mitt og familiens liv. Det har ikke vært lett for min familie i det hele tatt at han valgte dette. Etter noen år så pratet vi i familien igjen om dette her og jeg gikk da så langt å sa at denne personen er død for meg. Jeg vet at det var meget stygt av meg å si noe også familien min sa til meg.

Du er jo åpenbart alene om å mene dette....

 

Bibelen.no

Denne du mente?

Jepp

 

Snikkristifisering ?

Ja, det hender vi ateister må bidra litt også

 

Blir som forholdet mellom meg og min biologiske mor. Etter flere år med krangling og jeg ble kastet ut opptil flere ganger endte det med at jeg flytta vekk (alder av 16 år) og har ikke hatt kontakt med min biologiske mor på over 5 år.

 

Jeg kommer aldri til å ta kontakt med hun igjen pga. det hun gjorde mot meg i løpet av den tiden, deler av familien min, inkludert min bror har så og si kuttet kontakt med henne da hun kastet ut sin egen sønn gjenntatte ganger...

 

Noen ganger er det bare ikke ment å tilgi en person.

Nei, det har du helt rett i, men jeg ser ikke likhetene til TS sin situasjon. Det ble begått direkte overgrep/omsorgssvikt mot deg av den personen du burde kunne stolt mest på i verden, TS sitt familiemedlem som kun holdt seg borte var mer distansert i forventningsrekken.

 

Faen heller, si at han skylder deg 15 år med bursdagsgaver og julegaver.

:thumbup:

Lenke til kommentar

Ja, men det er like fullt veldig forskjellig grad av alvorlighetsgrad på sviket...

 

Tja.. Det spørs helt på hvem det er som opplever det. Syns det blir for dumt å bagatellisere noens følelser fordi det er noen andre der ute som har det vondere. Da kunne vi like gjerne sluttet å ta noen på alvor overhode, for det er alltid noen som har det ''verre''.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...