Tatt tilbake etter 15år

[enga1913]

Nå har det seg sånn at en i familien min valgte for 15år siden og avslutte all kontakt med min famile på grunn av at kona sa det. Ganske kompliserte greier å forklare egentlig. Uansett, det er nå slutt mellom han og kona og da står han plutselig på døra.

 

Dette er nå noen uker siden, og familien har rett og slett tatt han tilbake som ingen verdens ting har skjedd.

 

Jeg er veldig imot dette, da han sviktet hele familien sin og valgte å ikke ta kontakt på 15 år. Hadde han vert sammen med kona enda, så hadde han neppe kommet tilbake.

 

Som jeg sa så er jeg tydligvis den eneste i familien som er imot dett. Jeg har sagt hva jeg mener og nå føler jeg at dem ser meg som den store stygge ulven.

 

Mulig dem har rett og jeg burde gjøre akkurat dem samme som dem. Mulig jeg er en drittsekk.

 

Hva mener dere her inne? Hadde dere tatt tilbake en i familien etter 15år?

[FlinkeFreddy]

http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8ffel

 

For å komme med et litt mer seriøst svar: Jeg hadde sagt det til ham under 4 øyne. Fortell ham at han er den mest balleløse personen du noen sinne har møtt, og at du har null respekt for ham. Få en forklaring på hvordan det er mulig å bli påvirket så sterkt av kona.. og post forklaringen her!

[clarke133]

Helt enig! Be han reise og ryke. Ta deg en prat med familien om hvorfor de tillater dette!

[iChristian]

Det er sjelden jeg referer til bibelen for problemløsning, men les historien om den fortapte sønnen...

[Nie]

En pluss til Christian fra meg, i alle fall.

 

Jeg personlig hadde nok forlangt en unnskyldning før jeg åpnet armene og husets dører på vidt gap, men folk må få lov å gjøre feil, og angre på dem.

[Fade1]

Burde du ikke være glad for å få han tilbake igjen da?

Mye å ta igjen nå som 15 år har gått...

Klarer du å tilgi han så kan dere få en ny start.

 

Broren til en kamerat av meg har det akkurat slik, kona nekter omtrent all kontakt med familien hans. Det er ikke enkelt for noen parter, men nå har dere jo fått han tilbake så jeg ville forsøkt å glemme gamle "feider" og gi han en ny mulighet til en ny start. Det er jo tross alt famile.

[Jankee]

Ganske interessant korleis det blir framstilt som at det ikkje er lov å gjere feil i livet.

 

Christian sitt tips er det eg og vil anbefale.

 

Ta gjerne ein prat under fire øye med familiemedlemmet der ein kan røske vekk litt problemer, ver åpen, fortell korleis du føler dette utan å vere anklagande mot familiemedlemmet

 

 

På generell basis.

Veit du kvifor det har blitt slutt mellom han og kona, kan den manglande kontakten med familien vere ei av årsakene?

Ein kjem ikkje så veldig langt sjølv om ein ikkje kan tilgi andre for feil. Det er menneskeleg å feile, men guddommeleg å tilgi.

 

 

OT:

Kva pokker ære og respekt har med saka forstår eg ikkje, ein kan ta eit lite dykk i eit manifest på 1500 sider for å sjå kor ille fokus på dette kan bli.

[Gadgetman]

Gi fyren en alvorsprat og send ham deretter til en rekruttskole, han trenger å gro noen baller. Evt. send ham på fallskjermhoppingskurs, og la ham hoppe med 'han Lars', og lande langt uti skauen ett sted. Ett par uker i villmarka burde hjelpe ham til å bygge opp litt selvstendighet og selvtillit...

Men å støte ham fra deg, nei, det er det verste du kan gjøre.

 

Kan du ikkje sponse hoppkurs eller Lars Monsen er opptatt, ta'n med på fisketur, ihvertfall.

 

Men hvordan klarte han å vokse opp til å bli ei slik pingle, egentlig?

Mulig at det er andre i slekta som også trenger litt kjeft.

[enga1913]

Jeg vet hvorfor det ble slutt mellom han og kona og det har ingen ting med familien å gjøre.

 

Ser at dere mener jeg skal tilgi, men jeg synes ikke det er så lett eller for å si det på en annen måte, jeg synes ikke det er det rette.

 

Han valgte selv å ha null kontakt med familien i 15 år! Hadde han vert sammen med kona enda, så hadde han ikke kommet tilbake. Jeg ser liksom ikke hvordan jeg skal klare å tilgi en sånn person som gir fulstendig f.. i sin familie.

 

Jeg er sikkert en drittsekk som mener dette her og det er kanskje jeg som ikke burde være en del av denne familien.

[iChristian]

Det er ikke gitt at han valgte det helt frivillig for å si det slik... Folk gjør mye rart for å holde på husfreden...

[iNeo]

Tydlig at ingen her i tråden har hatt/mistet barn før.

[iChristian]

Jeg har aldri mistet, men jeg har...

[enga1913]

Det er ikke gitt at han valgte det helt frivillig for å si det slik... Folk gjør mye rart for å holde på husfreden...

 

 

Etter som jeg har forstått det i familien og som dere er inne på så eier ikke fyren baller. Han hadde helt sikkert dager han savnet familien sin helt forferdelig, det skal jeg ikke nekte på i det hele tatt. Men 15 år uten å ha kontakt med sin familie synes jeg er i det meste laget. Da synes ikke jeg at familien skal stå klar med åpne armer som om ingen verdens ting har skjedd.

 

Men som sagt jeg er den eneste i familien som føler det på denne måten. Ser også ut som dem fleste her er enig med min familie.

[iChristian]

Det er noe av poenget med familie at man skal stå med åpne armer. Man skal sette krav og så videre ja, men det er noe av poenget med familier...

[Jankee]

Problemet bør ikkje feies under teppe slik du føler familien din gjer, men det trenger heller ikkje vere ein offentleg skittentøysvask.

 

Ta problemene og følelsene rundt det opp med personen på tomannshand. Så får du jobbe ut frå kva reaksjoner og handlinger den andre kjem med der.

 

For uansett så veit ein aldri kva og korleis andre føler og tenker innest inne.

[myndighetene]

 

 

Endret 6. mai 2018 av Hansemannan

[iChristian]

Det var jo modent...

[enga1913]

Det har faktisk gått i tankene mine at jeg ikke vill ha noe med han å gjøre i det hele tatt. Men jeg er som sagt den eneste i familien som mener dette og da ender det vell bare opp med at jeg blir "aleine"!

[clarke133]

Løsningen her er å tilgi ham, og gjøre det han valgte for 15 år siden: Null kontakt, ingen besøk, ikke ha noe med ham å gjøre, nada!

[ciao]

Spør han om hva han ville gjort i din situasjon. Gjør han oppmerksom på hvordan du har det, og la livet gå videre. Livet er for kort til å være bitter og lei seg. Ta det for hva det er. Nå er han tilbake, og det er sikkert fint