Gå til innhold

Nei til flerkultur!


Ja Eller Nei?  

181 stemmer

  1. 1. Flerkultur?



Anbefalte innlegg

Ja. Mer spesifikt vil jeg si at årsaken er at humanistiske frihetsverdier fikk økt oppslutning i befolkningen på bekostning av konservative religiøse verdier, sannsynligvis relatert til et stort frafall fra Kristendommen. Dette ga demokratisk flertall for å endre lovene.

 

Så hva tror du kommer til å skje hvis vi får en økt andel av befolkningen som tror på en religion hvor homofil praksis er forbudt, og hvor den ultimate moralske autoritet har foreskrevet en samfunnsordning hvor homofil praksis skal straffes hardt?

Det som vil skje er det samme som det du beskrev i første avsnitt vil jeg tro... Foreløpig må de bare bøye seg for oss, og respektere våre lover, og så videre. Og vi må straffe de som bryter lovene våre (dvs. dersom en muslim, eller muslimer forsøker å straffe en homofil, må dette møtes med sterke protest-reaksjoner)

 

Så du tror at Islam i Norge vil bli sekularisert og/eller liberalisert i tilstrekkelig grad til at de repressive elementene i Islams lære ikke får politisk innflytelse. Spørsmålet mitt er da: Hvor sikker er du i din tro?

Både ja og nei. Desto mer opplyste folk blir, desto bedre.

Jeg tror at troll sprekker i dagslys, og at det er viktig at disse elementene i islams lære kommer frem i lyset, og blir diskutert. Det vil være det beste for Norge og verden at vi stiller spørsmålstegn ved muslimenes tro og lære, og at vi påvirker dem i den retningen vi ønsker å påvirke dem. Muslimer her, kan påvirke muslimer der, og så videre... Jeg tror på fornuften. Fornuften er min Gud. Jeg tror at fornuft sprer seg, og at det som lønner seg og det som viser seg som best, er noe som får større støtte i befolkningen. Jeg tror ikke at ufornuft og gammel overtro er noe som vokser i et opplyst samfunn.

 

Jeg tror at motforestillinger mot for eksempel homofile mennesker, eksisterer uansett hva slags livssyn folk måtte ha. Jeg tror ikke sharia er noe muslimer ønsker å ha etterhvert. Jeg tror ikke muslimer er en underart som er mye dummere enn andre mennesker. Jeg tror de er mennesker som likt oss vil se store ulemper med sharia-lover dersom de blir vandt til å leve i et samfunn der helt andre lover gjelder og der lovene er bygget på fornuftig tenkning. Jeg tror de færreste muslimene i Norge ønsker sharia-lover og sånt...

 

Jeg deler ditt håp, men jeg anser det som svært vanskelig å forutsi hvordan innvandring, demografi, ideologi og religion vil utvikle seg flere tiår frem i tid. Hvordan blir oppveksten til andre, tredje og fjerde generasjons innvandrere?

Man må kontrollere det, og man må spre dem rundt om i landet. Man kan ikke stille seg på sidelinjen om man ønsker at noe skal bli gjort. Man må følge oppom og forbedre den politikken som er blitt ført til nå.

 

Kommer de til å gå på blandede skoler, ghetto-skoler eller privatskoler?

Det er hva vi gjør det til selv.

Dersom folk bare fokuserer på "for" og "imot" innvandring, så kommer vi ikke noe lenger. Da vil det gå i den retningen ingen av oss ønsker at det skal gå... Man må være kreativ og se løsninger. Ikke bare tenke for og mot, og svart og hvitt....

 

Og så må du vel også få med deg at de fleste her i Norge, faktisk tidligere trodde på norrøn mytologi og sånt, og at de moralske verdiene og lovene siden den tid har forandret seg til det bedre ved at hele systemet er annerledes, med tanke på rettsystem, lover, ledere og så videre.... Alle som bor her blir formet av det, og jeg tror de færreste faktisk ønsker seg noe annet...

 

Hva blir fødselsratene til sekulære versus konservative muslimer?

Jeg nekter å tro på at mennesker blir født religiøse, eller konservative. Jeg nekter å tro at man kan bli påvirket til å bli en konservativ dogmatisk muslim av å vokse opp i en sekulær stat, og så videre. Jeg tror man er mer tilbøylig dersom man vokser opp i et diktatur der man blir pisket dersom man ikke mener det samme som de onde lederne, og deres syn på koranen.

 

Hvordan vil et økende muslimsk velgerkorps påvirke innvandringspolitikken? Vil gnisninger i forhold til den etnisk norske befolkningen, påvirke muslimer i konservativ retning?

Nei. Sannsyneligvis vil liberale muslimer påvirke de konservative til et mer liberalt syn.

Flertallet er stort sett moderate, fordi flertallet ikke består av mennesker som ønsker det verst tenkelige system. Og hva gjør det at noen er konservative? Hvis det er farlig å være konservativ, så burde man holde opp å stemme konservative partier... Den konservative retningen vil være utelukket, da den konservative retningen er til høyre i norsk politikk, og ikke venstre. Venstresida står for det stikk motsatte av hva dogmatisk konservativ islam står for.

 

Hvor store ressurser kan islamistiske organisasjoner utenfor Norge mobilisere for å påvirke muslimer i Norge i konservativ retning? Disse spørsmålene er umulige å besvare med sikkerhet.

Spørsmålet er hvor lett påvirkelig man er når det kommer til å gjøre sitt eget og andres liv verre...

Det er like mange homofile folk for eksempel, blant muslimer som det det er ellers i befolkningen.

Tviler på at alle disse muslimene ønsker å bli halshugget.... Jeg tviler i det hele tatt på at muslimer er dummere enn andre mennesker.... Eller at de utvikler seg til å bli noen ondskapsfulle djevler.

Man kan frykte kristenfundamentalister i like stor grad. Og høyreekstremister... Disse er like farlige.

Det vil alltid være en liten gruppe som forsøker å ødelegge for majoriteten, og fellesskapet.

 

Det vi har sett av terror på TV utføres ikke av "folk flest" eller "Muslimer flest". Det er ikke kristne som stod bak Utøya-angrepet selv om gjerningsmannen kaller seg kristen (er kristen). Når noen muslimer begår terrorhandlinger, så vil de fleste muslimer i landet ta avstand fra det! For muslimer er ikke "et tenkende vesen" med egne interesser, det er en religion med tusenvis av forskjellige individer som har individuelle meninger... Høyreretorikken er dermed utrolig dårlig når det kommer til dette.... Det er en enkel og banal tenkning, som ikke gjenspeiler virkeligheten..

 

Det fins tegn som gir grunn til pessimisme. Islamsk Råd Norge (paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn, representerer rundt 60000 muslimer i følge Wikipedia) ble bedt om å ta avstand fra dødsstraff for homofili, men klarte ikke gå lenger i det spørsmålet enn å si at de "hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile".

Det er godt nok til at det ikke blir gjennomført, og til at muslimer flest ikke er opptatt av å få det igjennom. Som sagt er det like mange homofile blant muslimene som det det er ellers i samfunnet. Og dersom de velger venstrepolitikk vil det i alle fall bli umulig... Det er tross alt høyresida som ønsker strengere straffer, og det er høyresida som er mest dogmatiske... FrP ønsker jo å innføre dødsstraff... Eller i alle fall mange av dem ønsker det.... Venstresida er i mot det....

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å få reell innflytelse til å forandre lover & regler må man ha politisk makt.

 

Ikke noe tyder på at muslimer i Norge liksom har en agenda om å ta styringen, selv om flere der ute skremmer med det. Et godt eksempel er f.eks. at Innvandrerpartiet som stillte liste i Oslo ved kommunevalget i 2007, kun fikk 329 stemmer

 

Dette er forøvrig bare nok en påminnelse og argument for å slå hull på myten om at muslimer er en ensartet gruppe som tenker helt likt og har helt likt verdisyn. Kan ikke det gå opp for folk snart? ;)

 

Mitt utsagn hadde lite med politisk makt å gjøre. Jeg snakker om "kompatibilitet". Er man realistisk og ser på norske arbeidsgivere utenom Oslo så vil muslimer ofte bli diskriminert ved ansettelser. Dette er ganske enkelt snakk om realiteter. At man har diversitet på en arbeidsplass er selvsagt positivt, men det kan man få uten å ansatte personer som går rundt en hel måned uten å spise mat på dagtid. Dette er bare et av mange problemer. Se løsninger sier du? Jeg ser ingen realistiske løsninger som bidrar til å endre holdninger blant de nordmenn som er full av "fordommer".

Endret av Tå.
Lenke til kommentar

Det norske systemet er ikke tilpasset kulturer hvor islam har stor innflytelse.

For å få reell innflytelse til å forandre lover & regler må man ha politisk makt.

 

Ikke noe tyder på at muslimer i Norge liksom har en agenda om å ta styringen, selv om flere der ute skremmer med det. Et godt eksempel er f.eks. at Innvandrerpartiet som stillte liste i Oslo ved kommunevalget i 2007, kun fikk 329 stemmer

 

Dette er forøvrig bare nok en påminnelse og argument for å slå hull på myten om at muslimer er en ensartet gruppe som tenker helt likt og har helt likt verdisyn. Kan ikke det gå opp for folk snart? ;)

 

 

Mitt utsagn hadde lite med politisk makt å gjøre. Jeg snakker om "kompatibilitet". Er man realistisk og ser på norske arbeidsgivere utenom Oslo så vil muslimer ofte bli diskriminert ved ansettelser.

 

Vel, da misforsto jeg hva du mente med "Det norske systemet er ikke tilpasset kulturer hvor islam har stor innflytelse" som at vi som samfunn da liksom er sjakkmatt. Var derfor jeg påpekte at reell innflytelse (lage og forandre lover) fortsatt avgjøres av demokratisk valgte politikere. Evt. interessegrupper og organisasjoner kan selvsagt fremme forskjellige ønsker, men Stortinget har siste ord.

 

Og som jeg illustrerte i innlegget ang. Oslo -valget, tyder ikke noe på at muslimer som gruppe har "konspirert seg sammen" for å ta makt i f.eks. bystyret

Lenke til kommentar

Jeg snakker om religionens innflytelse på kulturen. Islam og politisk makt er ganske enkelt en avsporing av dagens diskusjonen. Kanskje er det et problem om 70 år, vi får ta diskusjonen da.

Endret av Tå.
Lenke til kommentar

Hvis man skal ta fruktbarhetstallene som en indikator så begynner allerede 2. gen innvandrere å få tilnærmet like mange barn som nordmenn, relativt likt for 3. gen....

Jeg ser gjerne på en lenke til tallene du nevner. (Uansett er poenget mitt at det er vanskelig å spå hva tallene blir i fremtiden.)

Ref: Sissel Østberg: Muslim i Norge.

OK, nå har jeg fått tak i den. Kunne du fortelle meg hvilken side tallene står på?

Lenke til kommentar

Förfäderna begråter var främlings intrång i riket, ity han slogs med dessa i urmodiga tider och kämpade för den nordiska rasens ensamrätt till det.

Att inlemma en invandrare i det nordiska samfundet är att spotta förfäderna i ansiktet.

På vilket sätt kan de sägas vara likvärdiga nordbon? Varken rasligt eller kulturellt sett är de likvärdiga honom!

Flerkultur är en styggelse för alla och envar.

Lenke til kommentar

Hvis man skal ta fruktbarhetstallene som en indikator så begynner allerede 2. gen innvandrere å få tilnærmet like mange barn som nordmenn, relativt likt for 3. gen....

Jeg ser gjerne på en lenke til tallene du nevner. (Uansett er poenget mitt at det er vanskelig å spå hva tallene blir i fremtiden.)

Ref: Sissel Østberg: Muslim i Norge.

OK, nå har jeg fått tak i den. Kunne du fortelle meg hvilken side tallene står på?

Det er nok ikke nødvendig å se i den boken, SSB har noe tilsvarende tall på det, jeg linker til det jeg fant som var interessant:

 

Samlet fruktbarhetstall, etter landbakgrunn blant førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn. 1997 og 1998

Samlet fruktbarhetstall for alle kvinner og for innvandrerkvinner fra tre landgrupper. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2100 i tre alternativer

Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta

Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: 1 av 5 nyfødte har foreldre som har innvandret

 

Siste linken viser det iChristian hevder. Blant pakistanske 2. generasjonsinnvandrere er fødelsraten lik fødselsraten for hele Norge. Jeg kan ikke se hvorfor dette ikke skal gjelde andre land, så da må nesten noen forelegge tall på det motsatte for at jeg skal bli overbevist.

 

fig-2006-10-10-05.gif

 

Edit: er for kvinner mellom 20-24 år, men det viser jo igjen at 2. generasjonsinnvandrere fra Pakistan tar høyere utdanning og ikke har tid til å få barn ;)

Endret av eisa01
  • Liker 1
Lenke til kommentar

OK, nå har jeg fått tak i den. Kunne du fortelle meg hvilken side tallene står på?

Beklager at jeg fikk deg til å låne den når jeg åpenbart ikke husket rett med tanke på hvor jeg fant den statistikken. Jeg fant derimot den samme statistikken gjengitt et annet sted:

Den samlede fruktbarheten hos ikke-vestlige innvandrere er høyere enn landsgjennomsnittet, men faller med økende botid i Norge. Fra 1990 til 2004 lå samlet fruktbarhetstall på cirka 3,5 for kvinner som innvandret i voksen alder fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. For de som kom hit som barn, var fruktbarhetstallet 2,2. Pakistanske kvinner som er født i Norge, har samme samlete fruktbarhet som gjennomsnittet i befolkningen. Fruktbarheten varierer noe etter hvilket land i Afrika eller Asia kvinnene kommer fra. Innvandrere fra India, Iran og Vietnam har et fruktbarhetsmønster som ligner gjennomsnittet for befolkningen i Norge. Kvinner fra Somalia og Irak har høyest fruktbarhet blant de store ikke-vestlige innvandrergruppene i Norge, henholdsvis 4,4 og 4,3 i 2004.

Tallene antyder at besteforeldre i innvandrerfamilier fra disse landene har flere barnebarn enn andre familier i Norge.

http://www.besteforeldre.no/Om%20besteforeldre/Flere_blir_besteforeldre.htm

 

Fra SSB:

I dag har 20 prosent av alle nyfødte en eller to foreldre som er født i utlandet. Selv om dette tallet er høyt, ville samlet fruktbarhetstall uten innvandrerne i Norge vært 1,76 og ikke som nå 1,83 barn per kvinner (2004). Grunnen til denne marginale endringen er at det bare er fruktbarheten for de som har innvandret som voksne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som er vesentlig høyere enn for hele befolkningen. De fleste andre innvandrergruppene har en fruktbarhet som i snitt ligger på et nokså likt nivå med alle bosatte i Norge.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/07/

Husk at i de 20 prosentene så finner du alle de med en svensk forelder også ;)

 

http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/07/fig-2006-10-10-01.gif

 

Mer fra samme kilde:

Fruktbarhet blant innvandrere hever SFT, men marginalt

 

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et mål på fruktbarheten i en befolkning (se tekstboksen). Dette målet vil variere mye hvis det er store endringer i befolkningen. Det vil si hvis det er en stor inn- eller utvandring i løpet av kort tid. Dette er tilfellet for de fleste innvandrergruppene i Norge. Mange kvinner innvandrer med egne barn, og da vil samlet fruktbarhetstall ikke gi et reelt bilde av hvor mange barn i snitt disse kvinnene vil få, men et bilde av hvor mange barn de får som blir født i Norge.

 

I 2004 var SFT for hele befolkningen på 1,83 barn per kvinne. Hvis det ikke hadde vært noen innvandrere i Norge ville fruktbarheten ligge på 1,76 barn per kvinne. Innvandrerne hever det generelle fruktbarhetsnivået i Norge marginalt. For alle førstegenerasjons innvandrerkvinner lå fruktbarheten i dette året på 2,4 barn per kvinne. De som innvandrer fra Europa, Nord-Amerika og Oseania har en fruktbarhet som i snitt er noe høyere enn hele befolkningen, det vil si rundt 2 barn per kvinne. Innenfor denne gruppen er det imidlertid noen grupper med høyere fruktbarhet, det vil si Øst-Europa utenfor EU, med land slik som Serbia og Montenegro. Mens andre områder har lavere fruktbarhet enn snittet for denne gruppen, slik som EØS-landene utenom Norden. I mange tilfeller er fruktbarhetsnivået høyere i Norge enn i hjemlandet til innvandrerne. For eksempel var fruktbarheten i Bosnia Hercegovina på 1,2 barn per kvinne i 2002 (Council of Europe 2004), mens den var på 1,9 for denne innvandrergruppen i Norge. Grunnen til denne tendensen kan være at de som har innvandret til Norge er mer familieorientert, eller at det er enklere for dem å kombinere yrkesdeltakelse og familie her enn i hjemlandet (Lappegård 2001). Årsaken til denne tendensen vil også ha sammenheng med kvinnenes oppholdsgrunnlag i landet, og deres botid.

Økt fruktbarhet ved familiegjenforening

 

Fra 1990 til 2004 har samlet fruktbarhetstall ligget på rundt 3,5 barn per kvinne for dem som innvandret som voksne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, se figur 2. Disse kvinnene får barn mye tidligere sammenlignet med både de som kom som barn fra dette området og med resten av befolkningen. Fødselsraten deres er høyest i alderen 20-24 år, se figur 3. Mange av de som innvandrer som voksne, kommer for å bli gjenforent med familie, og da er det naturlig at de ønsker barn raskt. I tillegg er det ofte vanlig i de landene de kommer fra at kvinnene starter med barnefødslene tidlig, og at de fortsatt får relativt mange barn.

 

For de som innvandret som barn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har samlet fruktbarhetstall ligget på rundt 2,2 barn per kvinne. Dette er bare 0,4 barn høyere enn snittet for hele befolkningen. Det er imidlertid store variasjoner i fruktbarhet for de enkelte land. I motsetning til de som kom som voksne, er det få som får barn i alderen 20-24 år. De fleste i denne gruppen får barn i alderen 25-34 år.

Liten kommentar til siste opplysning der, det er omtrent i de samme årene som norske kvinner får barn...

Og det er fortsatt bare førstegenerasjonsinnvandrere det snakkes om, men dette gjelder altså de som kom som barn.

 

Mer fra samme, pakistanere spesifikt, her er det også vi kan finne grupper av jenter født og oppvokst i Norge:

Pakistanere nærmer seg «norsk» fruktbarhetsmønster

 

Pakistanerne er den store ikke-europeiske innvandrergruppen som har vært lengst i Norge. Fruktbarhetsmønsteret også for dem ser ut til å nærme seg det norske. Totalt ligger SFT på litt over 3 barn per kvinne for pakistanske innvandrere til Norge, mens det i 1990 lå på 4 barn per kvinne. For hele Norge har det ligget på rundt 1,9 barn per kvinne for hele denne perioden. Hvis vi deler opp gruppen i de som er født i Norge og de som kom som barn og voksne, ser vi noen klare tendenser, som vist i figur 5. For fruktbarhetsratene for aldersgruppen 20-24 år, har gruppen som er født i Norge en fruktbarhetsrate som er nokså lik hele befolkningens. For de som kom til Norge som barn er fruktbarhetsnivået noe høyere, men klart synkende, mens det er mye høyere for de som kom til Norge som voksne. Forskjellene avspeiler at giftermålsmønsteret er forskjellig blant pakistanere som er oppvokst i Norge og de som ikke er det. De som er født i Norge av pakistanske foreldre gifter seg senere enn de som har innvandret (Lie 2004). Dette kan tyde på at fruktbarhetsmønsteret for etterkommere av pakistanere i framtiden vil nærme seg det norske enda mer.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/07/fig-2006-10-10-05.gif

For å avslutte sier SSB:

Det er i hovedsak innvandrere som kom som voksne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som har et fruktbarhetsmønster som er forskjellig fra resten av befolkningen. Disse innvandrerkvinnene får barn tidligere og de får flere barn enn det som er gjennomsnittet i Norge. De som kom til Norge som barn fra disse verdensdelene, har nærmet seg de norske forholdene. De får barn senere, og de får færre barn enn dem som kom som voksne. Men de får likevel flere barn enn snittet for hele befolkningen. Innvandrerkvinner fra Europa, Nord-Amerika og Oseania har et tilnærmet likt fruktbarhetsmønster som snittet for hele landet. Men nivået er en anelse høyere. Det kan imidlertid være store variasjoner mellom enkelte land innenfor hver verdensdel.

 

Tusen takk :) Du var raskere enn meg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hmm. Er enig i at figuren du la inn viser det iChristian skrev, for andre-generasjons norsk-pakistanere i alderen 20-24 år. (Det er jo også norsk-pakistanere boken hans handler om.)

 

Din første lenke viser tall fra 1998/1999, for første-generasjons invandrere. Disse er jo som kjent veldig høye for noen bakgrunner.

 

Din andre lenke viser tall for 2010, pluss fremskrivinger for 2011-2100. Fremskrivingene er gjort av SSB basert på antakelser om at tallene vil synke, og er dermed ikke empiri i seg selv. I tallene fra 2010 er landgruppe 3 (som omfatter muslimske land pluss en del annet) fortsatt vesentlig (differanse 0.42) høyere enn "alle kvinner".

 

Din tredje lenke er fra 2001, og har en konklusjon som delvis støtter det iChristian skrev, og sier også at det er store forskjeller mellom grupper og at man være farlig å generalisere.

 

Din fjerde lenke (som du hentet figuren fra) er fra 2004 og viser i tillegg høye, men noe synkende, tall for forskjellige andre grupper (med sannsynligvis nesten bare førstegangsinnvandrere).

 

Jeg har ikke studert demografistatistikk annet enn å titte på noen figurer som disse, men min generelle betraktning (som jeg ga uttrykk for tidligere) er at det er svært vanskelig å spå med sikkerhet hvordan slike ting utvikler seg i fremtiden. Det er så mange faktorer som spiller inn. Andregenerasjons norsk-pakistanere som var 20-24 år i 2004 er antakelig for det meste barn av arbeidsinnvandrere som kom før ca 1980. Foreldrene deres har kanskje en annen bakgrunn enn de flyktninger og asylsøkere som har kommet senere og som vil komme i fremtiden. De har kanskje vokst opp i bydeler og skoleklasser med mindre ghettofisering og større kontakt med etnisk norske barn. De har ikke gått på privat religiøs grunnskole (som trolig vil komme hvis ikke det blir lagt ned forbud). Jeg ville vært litt forsiktig med å generalisere fra enkeltgrupper til alle. Jeg tenker også at det vil være stor variasjon internt i en gruppe, f.eks ved at de sekulære får like mange barn som de etnisk norske mens de religiøst konservative får mange flere.

Lenke til kommentar

Hvis du ser på historiene i boken til Østberg som du lånte så ser du at også arbeidsinnvandrerne forteller om aktivt religiøst liv. Også generelt i communitien deres...

 

Men for at tallene skal bli slik de er så er de sekulære nødt til å få nesten ingen barn, det sier seg selv at det antagelig er litt ulogisk...

 

Fremskrivninger overser jeg helt, det er som å spå i kaffegrut... Uansett hvilken vei de spår...

Lenke til kommentar

Ja, i hvert fall blant andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner i alderen 20-24 år. Disse ligger likt med "alle kvinner". Det gjenstår å se hva som skjer med de norsk-pakistanske mennene og hva som skjer med kvinnene i resten av livet.

 

For øvrig enig i det du skrev om kaffegrut.

Lenke til kommentar

Man fører ikke fruktbarhetsstatistikk for menn på samme måte som for kvinner. Det ignoreres egentlig, selv om det tidsvis kjøres undersøkelser for hvor mange menn som har barn og hvor mange. Noe som også viser at stadig færre menn blir far mens de som får barn får flere barn med flere damer.

 

Ja, i hvert fall blant andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner i alderen 20-24 år. Disse ligger likt med "alle kvinner".

Har du noen kilder som tilsier hva du sier her?

Det er en lang remse med kilde 2-3 innlegg ovenfor...

Lenke til kommentar

Jeg siterer SSB: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200102/3.shtml

 

Myter og fakta II

Myte: Innvandrerkvinner får ikke flere barn enn norske kvinner.

 

Samlet fruktbarhetstall for alle kvinner med innvandrerbakgrunn i Norge var 2,4 barn per kvinne i 1997/1998. Dette er litt over et halvt barn mer enn norske kvinner. Det er imidlertid lite hensiktsmessig å bruke kun ett tall når en skal beskrive fruktbarheten til innvandrerkvinner i Norge. Bak et samlet tall for alle innvandrerkvinner i Norge er det store variasjoner. Mellom gruppen med høyest fruktbarhet og gruppen med lavest fruktbarhet i Norge skiller det over 3,5 barn.

 

Ønsker også å vise at du bare henviste til pakistanere, det er ikke slike grafer åpenlyst angående somaliere eller andre land.

Endret av Notelitten
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er samlet, det vi diskuterte var forskjellene på 1. gen og 2. gen...

 

Men når det gjelder Somalia, værsegod:

Høy fruktbarhet blant kvinner fra Irak og Somalia

 

Kvinner fra Somalia har den høyeste fruktbarheten blant de største innvandrergruppene. Det er bare beregnet SFT for førstegenerasjons innvandrerkvinner. I 1996 var SFT hele 6 barn for kvinner fra Somalia. Dette tallet har sunket til rundt 4,5 barn per kvinne i 2000 (se figur 4). Etter som bo-tiden øker, vil fruktbarheten for denne gruppen sannsynligvis fortsette å synke (Lappegård 2000). Somalierne begynte å komme til Norge på slutten av 1980-tallet og fra 2000 har det vært over 1 000 som har innvandret hvert år til Norge. Det har i tillegg vært en betydelig utvandring.

 

Samlet fruktbarhetstall for de største innvandrergruppene

 

En annen gruppe med høy fruktbarhet er innvandere fra Irak. De begynte også i hovedsak å komme til landet på slutten av 1980-tallet. I begge grupper er det svært store andeler (50-70 prosent) som har kort botid (under fem år) og dermed blir barnetallet høyt (Lappegård 2000). Mange av kvinnene fra disse to landene har innvandret fordi de har giftet seg med en som bor i Norge. Barnetallet er ofte høyt i starten av ekteskapet, men dette trenger ikke alltid å bety at fruktbarheten gjennom livsløpet blir tilsvarende høyt (kohortfruktbarheten).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...