Oppdaget alvolige feil etter bruktbilkjøp, har ennå ikke betalt, kan jeg heve kjøpet?

[Atlanterhavet]

Som nemnt tidlegare: Undersøkjingsplikta til kjøpar er ABSOLUTT når ikkje noko anna er avtala om den sida. Alt ein finn eller bør finna her er ikkje feil, så lenge ikkje kontrakten heilt spesifikt seier noko anna om nett DEN feilen.

 

Denne tolkningen din er vel ikke helt bra, og stemmer svært dårlig overens med det som forbrukerrådet sier, og det som står i kjøpsloven. Skal man ta til følge din tolkning, så må man faktisk ha en kontrakt på flere sider hvor man ramser opp alle tenkelige og utenkelige feilkilder, og så få en kommentar fra selger om funksjonsgrad. Vi vil da raskt ende opp med ei blekke an en kontrakt som ligner på slike advarser som følger med amerikanske produkter.

 

Jeg velger heller å støtte meg på det som forbrukerrådet skriver på sine sider, de vet tross alt hva de snakker om.

Som nemnt: Dette er IKKJE mi tolkning. Set deg ned og les litt rettspraksis på området!

 

Dette stemmer særs dårleg med kva kjøpslova seier? Kva seier kjøpslova då? At du IKKJE har undersøkjingsplikt? Ho seier: "Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen.." Rettspraksisen er sjeldan klår: Vara - og heilt serleg når det er brukt vare - skal undersøkjast grundig av kjøparen før kjøparen avgjer å kjøpa. SÆRS grundig, og av kompetente folk.

 

Du har heilt rett kva gjeld kontraktsutforminga. Om du ved privatkjøp ynskjer å vera GARANTERT at bilen held eit spesifisert kvalitetsnivå som seljar tek på seg åbyrgda for, må du opptre nett som du skriv. Prøver du på noko slikt i praksis vil du særs truleg få anten ein fot bak, ganske hardt, eller klår melding om at "skal eg underskriva den kontrakta, skal prisen først doblast". Folk som skal ha eit slikt garantinivå frå seljar, utan å ta risiko sjølv, kjøper bil hjå dei beste (og dyraste) yrkesseljarane. Andre stader vert dei særs fort totalt uynskte som kunde, om dei ikkje vil gje ein solid tilleggspris for vara. Det er nemleg ikkje på dei kjøpsvilkåra desse ynskjer bilen er lagt ut for sal til oppgjeven pris.

 

Du kan gjerne velja "heller å støtte meg på det som forbrukerrådet skriver på sine sider, de vet tross alt hva de snakker om", men ver førebudd på overraskingar då. Forbrukarrådet er ingen avgjerande instans! Dei har - som så mange andre - ei meining om koss lov skal tolkast. Domstolane er ganske ofte usamde i den meninga, og det er ikkje forbrukarrådet sitt syn som då vinn, men domstolane sitt. Kva gjeld bruktbilhandel mellom private er det temmeleg stor fråstand mellom koss forbrukarrådet meiner rettstilstanden "skal vera" og koss domstolar faktisk avgjer slike saker! I tilegg vert ganske mange potensielle saker aldri vert førte, og eg trur ikkje det vert russisk rulett å gå ut frå at OM dei sakene og hadde vorte vurdert av domstolane, hadde skiljet vore endå større.

 

Som eg skreiv i fyrste innlegget mitt på tråden: "Godt råd: Set det inn i koss røyndomen er kva gjeld kjøp/sal av bruktbil. Arbeid gjerne for å få ting endra, om du så ynskjer, men ikkje fortset å leva i villfaringa om at ting er heilt annleis pr no. Med mindre du då har hug (og lommebok) til å starta mange rettssaker og tapa langt meir enn du vinn i rettsapparatet." Om du vil FYLGJA dette rådet, er 100 % opp til deg - og lommeboka di. Vel du å ikkje fylgja det kva gjeld bruktbilhandel, og gjer kjøpa dine privat, vert du truleg ein velsett kunde hjå advokatane.

 

Med det avsluttar eg til det ligg nye moment på bordet. VIL du leva i ei villfaring og på ei livslygn på dette området kan ikkje hindra deg. Du har, nett som meg, fri vilje. Det inneber OG fri vilje til å gjera noko dumt som svir lommeboka di godt.

[krikkert]

Jeg slutter aldri å bli skuffet over hvorfor folk som ikke vet hva de snakker om setter i gang og gir råd til personer som spør om konkrete ting.

Dersom man ikke vet, bør man ikke gi råd.

 

Trådstarter har her full anledning til å heve kjøpet, eller kreve utbedret mangler.

Enkelt og greit.

 

Du har ikke redegjort for hvorfor du mener vilkårene i kjl § 19 (1) c er oppfylt, du har fremsatt en ubegrunnet påstand om at vilkårene er oppfylt. I tillegg har du appellert til din egen autoritet, udokumentert "juridisk kompetanse"; og anført at alle andre tar feil. Som juridisk argument er dette verdiløst.

 

 

For min egen del slutter jeg meg til Atlanterhavets resultat og begrunnelse fra innlegg #21 i tråden. Jeg legger til grunn at i NAFs standardkontrakt er det huket av for "Ja" på at bilen selges som den står. Under denne forutsetningen kan jeg ikke se at det foreligger noen "mangel" i kjøpslovens forstand, og selv om det forelå en mangel vil kjøper, basert på mangelens natur, være nektet å påberope seg mangelen etter kjøpsloven § 20 første og annet ledd (som trumfer § 19 første ledd bokstav a, b, (det selger vet må han si og det han sier må være sant) og c (bil i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å forvente, min uth.)).

[durham]

Et par eksempler som går stikk motsatt vei av hva Priim og Atlanterhavet hevder er vanlig.

 

 

http://bil.bt.no/bil/article4133150.ece

 

Og denne:

http://bil.bt.no/bil/article4133150.ece

 

"Nyberg kjøpte en Suzuki Swift 2000-modell for

24.000 kroner av en privat selger i november 2010.

- Bilen så bra ut utenpå, men den viste seg å være så

rusten at man kunne tråkke gjennom den. Bilen var pill

råtten, sier han. Nyberg kjøpte bilen en mørk novemberveld

og så derfor ikke rustskadene.

- Jeg var naiv og trodde på selger, sier han.

 

Hevet kjøpet

I januar 2011 fikk Nyberg utført en NAF-test av bilen, som

konkluderte med at bilen hadde så mange feil og mangler

at den sannsynligvis ikke ville være lønnsom å reparere.

Kort tid etter ba Nyberg om å få hevet kjøpet. Noe selger

ikke gikk med på. Først etter at saken har blitt behandlet

av både Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget har han

fått tilbake pengene."

 

Her kan man lese dommen fra forbrukertivistutvalget i sin helhet.

 

http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_ftu/wfdocument.aspx?journalpostid=2011005312&dokid=69379&versjon=1&variant=P&

 

Et lite utdrag fra dommen:

 

Som dokumentasjon for mangelskravet foreligger

det en rustundersøkelse utført noen uker etter kjøpet og en

NAF garantiutløpstest utført to måneder og 3 000 kjørte

kilometer etter kjøpet. Til tross for bilens alder, kjørelengde

og pris anser utvalget rustskadene for å være så omfattende

at disse ikke kan ha vært påregnelige for klageren. Dette

styrkes også av at det i kjøpekontrakten var oppgitt at bilen

er i god stand og at den ble annonsert som meget pent

vedlikeholdt. De omfattende anmerkningene knyttet til bilens

bremser kan heller ikke ha vært påregnelige for klageren

ettersom det i annonsen er opplyst at bilen har nye bremseklosser.

Det foreligger etter dette en mangel ved bilen, jf. kjl. § 19

første ledd bokstav c). Utvalget finner grunn til å bemerke at

mangelsansvaret er objektivt og således er det uten betydning

om innklagde var i god tro med hensyn til bilens tilstand på

kjøpstidspunktet.

 

 

"Godt råd: Set det inn i koss røyndomen er kva gjeld kjøp/sal av bruktbil. Arbeid gjerne for å få ting endra, om du så ynskjer, men ikkje fortset å leva i villfaringa om at ting er heilt annleis pr no. Med mindre du då har hug (og lommebok) til å starta mange rettssaker og tapa langt meir enn du vinn i rettsapparatet."

 

Her er nok Atlanterhavet ute på seilas. Klager som ikke løses gjennom Forbrukerrådet, kan sendes til behandling i Forbrukertvistutvalget. Vedtak her er gratis og like rettslig bindende som en dom ved en domstol. Syv av ti forbrukere som klager hit, får helt eller delvis medhold.

 

Pga tilbakemeldinger i dette forumet og to andre, så ble jeg usikker. Derfor tok jeg kontakt med forbrukerrådet. Jeg fortalte hele historien, også at jeg hadde epost som viser at dette var mangler som selger kjente til. De mente da at jeg hadde en helt vanntett sak, og ytterig forterket til min fordel siden selger var bilkyndig.

 

Manglene var såpass store sammenlignet med det som stod i annonse, at jeg uten problem kunne heve kjøp. I tillegg ville jeg kunne kreve erstattning for de unødvendige utlegg jeg hadde hatt. (Flyreise for å hente bil, kjøreutgifter i forbindelse med henting og bringing, og utgifter til verksted som har sjekket bilen)

 

Den jeg snakket med kommenterte også at kjøpere i liten grad er klar over hvilke rettigheter de har ved kjøp, noe som gjør at alt for mange ender opp med å kjøpe katta i sekken. I flere av sakene som gjelder bruktbil så er det gjerne en relativt bilkyndig person som finner ut at bilen er i ferd med å bli for problematisk å eie. For å unngå for store kostnader selv, så selger de den mens den ennå virker OK.

 

Etter å ha snakket med Forbrukerrådet så er jeg nok så trygg på at Atlanterhavet og Priim har noe feil i sin oppfatning. Men innleggene og meningsutvekslingene har allikevel vært til god hjelp siden jeg har måttet grave og sjekke litt mer selv.

Endret 5. august 2011 av durham

[Atlanterhavet]

Et par eksempler som går stikk motsatt vei av hva Priim og Atlanterhavet hevder er vanlig.

 

http://bil.bt.no/bil/article4133150.ece

 

Og denne:

http://bil.bt.no/bil/article4133150.ece

 

Her kan man lese dommen fra forbrukertivistutvalget i sin helhet.

http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_ftu/wfdocument.aspx?journalpostid=2011005312&dokid=69379&versjon=1&variant=P&

Det du har linka til her, durham, er ikkje "eit par" døme, det er ei einaste sak, altså ikkje vidare representativt for rettspraksis (og du har heller ikkje gjeve nokre opplysninger om kor vidt denne avgjerda vart rettskraftig eller anka, og i siste tilfellet kva resultatet vart). At kjøpar har vunne fram i nett denne saka har eg ellers ikkje problem med å skjøna, og du skal merka deg eit par ting i denne saka. For det eine skriv FTU sjølv i saka: "Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere om innklagde har gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger om bilen. Spørsmålet blir dermed om bilen ved kjøpet var i vesentlig dårligere stand enn klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers." Altså: FTU har her IKKJE gjeva kjøpar rett i at det er gjeve mangelfulle opplysningar om bilen og at kjøpar av den grunn har noko å krevja. I denne saka er BERRE vurdert ut frå om bilen var dårlegare enn kjøpar hadde grunn til å venta. Då er det lagt vesentleg vekt på at kjøpesummen var heilt gjennomsnittleg, at denne bilen hadde rustskader av ein slik art at dei gav køyreforbod, at desse var løynde bak relativt fersk tektyl, og som retten skriv: "Til tross for bilens alder, kjørelengde og pris anser utvalget rustskadene for å være så

omfattende at disse ikke kan ha vært påregnelige for klageren. Dette styrkes også av at det i

kjøpekontrakten var oppgitt at bilen er i god stand og at den ble annonsert som meget pent

vedlikeholdt." La du merke til orda "til tross for" her? Alt dette drog altså NED kva kjøpar kunne venta seg, men trass dette var ting her så dårleg at mistilhøvet framleies vart ståande.

 

Dette er HEILT anna problemstilling enn problemstillinga du hittil har skissert, durham! Her snakkar me om ein bil kor kjøpar har gjeve heilt klår "overpris" samanlikna med tilstanden for bilen då han overtok. Dette er noko heilt, heilt anna enn at ein bil har vanlege, påreknelege bruksmanglar ut frå køyrelengda, ting som kunne oppdagast ved enkle undersøkingar.

 

Her er nok Atlanterhavet ute på seilas. Klager som ikke løses gjennom Forbrukerrådet, kan sendes til behandling i Forbrukertvistutvalget. Vedtak her er gratis og like rettslig bindende som en dom ved en domstol. Syv av ti forbrukere som klager hit, får helt eller delvis medhold.

 

Seilasen for står for din eigen rekning. Du kan godt sjå på saka slik du gjer men hugs då: Du kan gjerne BE FTU handsama ei saka, men du har på ingen måte KRAV på å få saka handsama der. FTU avgjer sjølv kva saker dei vil handsama, og handsamar mest prinsippsaker. Heimelen deira for avvising seier mellom anna: "Forbrukertvistutvalget kan videre avvise en tvist dersom det finner at realitetsavgjørelse ikke kan treffes uten at partene eller vitner muntlig forklarer seg." Med det som grunnlag kan i praksis mest kva som helst avvisast. Dessutan er det no slik då at temmeleg mange saker, og serleg kva gjeld bil, ikkje STOPPAR i FTU, men kjem vidare i vanleg rettsapparat, for ei avgjerdsle i FTU kan vilkårslaust ankast vidare. Kva vert resultatet då, trur du? Framleis heilt eller delvis medhald til sju av ti? Hugs og når du hevdar at sju av ti får medhald: Dette gjeld IKKJE bruktbilsaker, det gjeld av absolutt ALLE saker som FTU handsamar, anten det er privat- eller yrkesseljar. Mange av dei siste har litt problem med å akseptera kor langt DEIRA åbyrgd rekk. Spør dei om kor mange saker dei har handsama som gjeld bilsal mellom private, kor seljar er funnen ikkje å ha vist svikarframferd og kor kjøpar har vunne meir enn 50 % fram med kravet sitt. DET talet frå du neppe!

 

Du bør og reflektera litt rundt kor mange bruktbilar pr år som vert selde pr år, kor mange tvistar som oppstår, kor mange av dei som vert handsama retten og kor mange som får heilt eller delvis (endeleg) medhald der, og kor mange som hamnar i FTU og får heilt eller delvis (endeleg!) medhald der. Gjer du det, vil eg tru du snart gløymer tanken om at sju av ti får heilt eller delvis medhald i sitt eige syn...

 

Pga tilbakemeldinger i dette forumet og to andre, så ble jeg usikker. Derfor tok jeg kontakt med forbrukerrådet. Jeg fortalte hele historien, også at jeg hadde epost som viser at dette var mangler som selger kjente til. De mente da at jeg hadde en helt vanntett sak, og ytterig forterket til min fordel siden selger var bilkyndig.

Som ein høgst fornuftig advokat uttala til meg ein gong for mange år sidan då eg på arbeidsgjevar sine vegne skulle vurdera ei sak (ikkje bil) reist eller ikkje reist og diskuterte med han kor "vasstett" denne saka no var eller ikkje var: "Ei sak er ALDRI "vasstett"! Å reisa ei sak er ALLTID å ta ein viss risiko, same kor god sak du sjølv trur du har i utgangspunktet. Nokre gonger er risikoen heilt minimal, andre ganger mykje større, men han ER der - alltid. Du veit nemleg aldri på førehand sikkert kor nett DENNE retten i DENNE saka vel å leggja stor vekt og kor han vel å leggja mindre vekt, og du får deg overraskingar her, gong på gong." Forbrukarrådet har, gong på gong, meint saker har vore både vasstette og klåre som glas - og så har sakene tapt så det dundra ved rettshandsaming! (Og då har rådet ein eigen evne til å framleis meina at det er nok dei som har rett, og domstolane som har teke feil, sjølv om det er domstolane som skal avgjera kva som er norsk rett til eikvar tid! Dette siste trur eg har å gjera med den "gode gamle" at regjeringa (og byråkratiet under henne, som forbrukarrådet høyrer under) ikkje ser på seg som ei av dei tre heilt likeverdige "maktsøylene" etter norsk grunnlov, men er overtydde om at dei sjølv er største og avgjerande søyla...)

 

Eg skal ellers og seia at har du , slik du no hevdar, DOKUMENTASJON (altså E-post, men ikkje SMS) for at seljar faktisk stadfester seg, utan vilkår, å HA KJENT desse feila, stiller du i ei heilt anna klasse. DET er ei opplysning du ikkje har gjeve før, etter kva eg kan sjå, og DÅ vert lett konklusjonen at seljar ikkje har fylt si informasjonsplikt før kjøpet, serleg når du og kan prova - gjennom ein detaljert kjøpekontrakt som innehled meir enn standardpunkta - å ha lagt vekt på å få informasjon. Og seljar si informasjonsplikt om feil han påviseleg KJENNER til, er nett like vesentleg som kjøpar si undersøkjingsplikt (men det er altså framleis slik at det er kjøpar som må prova AT seljar kjenner dei). Skal ein kunna gjera tenleg undersøkjing sjølv, må ein fyrst ha rett informasjon å starta med (ikkje mykje informasjon, men RETT informasjon). Men skal du sjølv få rett informasjon når du spør, må du og leggja fram HEILE saka sjølv, til dømes at seljar skrifleg har ERKJENT å vita. Slikt er nemleg ikkje HEILT uvesentleg for andre si vurdering av ei sak! Spør du med feil utgangspunkt får du og feil svar!

 

Manglene var såpass store sammenlignet med det som stod i annonse, at jeg uten problem kunne heve kjøp. I tillegg ville jeg kunne kreve erstattning for de unødvendige utlegg jeg hadde hatt. (Flyreise for å hente bil, kjøreutgifter i forbindelse med henting og bringing, og utgifter til verksted som har sjekket bilen)

Om du kan dette, og om du kan det "utan problem" er det ein domstol som avgjer - ikkje forbrukarrådet! Som eg har nemnt tidlegare: Dei har "meint" både eitt og hitt før - og folk tapt så det dundra når det gjeld og dei har nytta nett forbrukarrådet sine synspunkt, som domstolane slett ikkje har vore samde i! (Men då kan du jo berre reisa sak mot forbrukarrådet for dårleg rådgjeving, ikkje sant - og sjå kor langt du kjem...) Og trør du aller minste feil her, er det seljar som brått sit med dei knallgode korta på handa - ikkje du. Heilt serleg om kjøpesummen ikkje er gjort opp etter avtale!

 

Kos deg om du vil krangla - men nyttar du vit let du vera.

[durham]

Og seljar si informasjonsplikt om feil han påviseleg KJENNER til, er nett like vesentleg som kjøpar si undersøkjingsplikt (men det er altså framleis slik at det er kjøpar som må prova AT seljar kjenner dei).

 

Dette er nok ikke helt rett.

Dersom det er slik du hevder, så vil det faktisk være tryggest for selger å ikke sjekke bilen som skal selges i det hele tatt. Jo mindre selger vet om bilen, jo mindre mulighet er det for kjøper å nå fram. ( I følge Atlenterhavets logikk) Dette innebærer at det vil være 100% rissikofritt for hvem som helst å kjøpe en bil med bøtter av feil og mangler helt usett, for så å selge denne videre til tante Olga på 73 år.

 

Slik er det heldigvis ikke, og man skal mangle mye gangsyn for å komme fram til denne typen konklusjon.

 

Faktum er at selger også kan bli pålagt å dekke feil og mangler som han BURDE ha kjent til. Hvis selger i tillegg er bilkyndig, så er det naturlig at det hviler et større ansvar.

 

Og nok en gang, 7 av 10 som klager gjennom forbrukertvistutvalget får medhold.

[Atlanterhavet]

Og seljar si informasjonsplikt om feil han påviseleg KJENNER til, er nett like vesentleg som kjøpar si undersøkjingsplikt (men det er altså framleis slik at det er kjøpar som må prova AT seljar kjenner dei).

 

Dette er nok ikke helt rett.

Dersom det er slik du hevder, så vil det faktisk være tryggest for selger å ikke sjekke bilen som skal selges i det hele tatt. Jo mindre selger vet om bilen, jo mindre mulighet er det for kjøper å nå fram. ( I følge Atlenterhavets logikk) Dette innebærer at det vil være 100% rissikofritt for hvem som helst å kjøpe en bil med bøtter av feil og mangler helt usett, for så å selge denne videre til tante Olga på 73 år.

Javel? Kva seier så lovteksta om dette: "Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen..." La du merke til kva det sto om unnlata å undersøkja om seljar oppmodar deg om det? Framleis 100 % risikofritt for kven som helst å kjøpa ein bil med bøtter av feil og manglar heilt usett, ignorera tilbod om ein prøvetur og så selja han vidare? (Dessutan kjem me her borti problemstillinga om at dersom du medvite kjøper ein bil FOR å selja han vidare (med forteneste) til ein privatperson, vert du plutseleg yrkesseljar og regulert av heilt anna lovgjeving!)

 

Faktum er at selger også kan bli pålagt å dekke feil og mangler som han BURDE ha kjent til. Hvis selger i tillegg er bilkyndig, så er det naturlig at det hviler et større ansvar.

Det kan han så absolutt, har eg nokon gong skrive noko om seljar si opplysningsplikt?

 

Kor langt det er naturleg at kviler større åbyrgd på bilkyndig enn "bilnaut" er domstolane noko usamde om, etter kva eg kan sjå. Det er heilt klårt at åbyrgda er minimal kva gjeld det ein "burde vita" for ein person som knapt veit koss ein opnar panseret (kjøpar si undersøkjingsplikt er sterkast, som og krikkert er inne på!), men det er særs uklårt (her sprikjer avgjerder i alle retningear) kor mykje meir åbyrgd ein person som "kan bil" vert pålagd kva gjeld feil som ein "burde vita". Etter kva eg kan sjå er det likevel litt mønster her: Om ein "kan bil" (og kjøpar kan prova det!) må ein vera normalt vaken for at feil og manglar kan finnast, og sjekka det som verkar unormalt for ein slik person, det er ikkje OK å lukka augo og la det stå til byen. Ellers er utgangspunktet AT seljar kjenner desse, ikkje at han er ukjend med dei av di han valde å sjå ein annan veg nett då. Derimot er det særs lite som tyder på at ein bilkunnig seljar må granska privatbilen sin før sal på nokon annan måte enn ein som er "bilnaut". Ingen seljar har granskingsplikt på vara, ho ligg 100 % hjå kjøpar, men seljaren har plikt til å vera normalt vaken og få med seg det som ligg for nasen på han (og bringa infoen vidare så langt seljar skjønar kjøpar har interesse i infoen). Bilnautet treng det berre om ein kan prova han OG "burde skjøna" det som låg for nasen på han.

 

Og nok en gang, 7 av 10 som klager gjennom forbrukertvistutvalget får medhold.

Det gjer dei (seier rådet sjølv i alle høve...) kva gjeld total assortert saksmengd her, men det gjev ikkje noko grunnlag for å seia stoda er lik korkje kva gjeld korkje bruktbilhandel eller kva gjeld sal mellom privatpersonar.

[festen]

Her syns jeg det er veldig vesentlig hvor mye du faktisk skulle betale for bilen. En brukt bil er jo ikke en ny bil. Det at den indre drivaksel-mansjetten er ødelagt på en bil med såpass lav kjørelengde er heller ikke noe videre godt tegn. Sånne indre mansjetter kan holde en halv million kilometer.

Endret 5. august 2011 av festen

[1245112654122755325882462]

Her syns jeg det er veldig vesentlig hvor mye du faktisk skulle betale for bilen. En brukt bil er jo ikke en ny bil. Det at den indre drivaksel-mansjetten er ødelagt på en bil med såpass lav kjørelengde er heller ikke noe videre godt tegn. Sånne indre mansjetter kan holde en halv million kilometer.

 

 

Det du nevner her er jo ganske relevant, men etter som at kjøper fekk dekket deler av kostnaden så har vell diskusjonen gått meir ut i kor vidt han faktisk har krav på det.

 

Noe eg også har spurt våre kjære superduper advokater her som er flinke å gå på lovdata og copy paste lover er å definere "forventet stand"

 

Fortsatt ingen som har gjort det.

[Runar]

Vi ber om at innlegg av juridisk karakter inneholder en viss grad av seriøsitet, samt henvisninger til lovtekster og/eller lignende for å støtte opp påstander. Når man «glemmer» kilder for påstandene sine, og heller går til angrep på andre brukere, blir innleggene slettet.

Ett innlegg har blitt fjernet i tillegg til et svar på dette innlegget.

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Har du reaksjoner på moderering tar du kontakt med meg via en privat melding.

Endret 5. august 2011 av Runar

[festen]

De fleste bilforhandlere som selger billige biler, dvs biler noe særlig under 50 tusen vil selge disse som de står. Da gjelder det egentlig ingen garanti. Hvis en som privatperson både i annonsen og kontrakten bruker "som den står", da tror jeg ikke kjøper har noe å han skulle si uansett.

[durham]

De fleste bilforhandlere som selger billige biler, dvs biler noe særlig under 50 tusen vil selge disse som de står. Da gjelder det egentlig ingen garanti. Hvis en som privatperson både i annonsen og kontrakten bruker "som den står", da tror jeg ikke kjøper har noe å han skulle si uansett.

 

Som jeg har nevnt i en tidligere post, så har punktet "som den står" begrenset betydning. I alle fall når det står i annonse at det er en pålitelig og feilfri bil som nylig har vært inne til en større service. Dette er nevnt også på siden til forbrukerrådet.

 

Her kan man lese følgende:

 

Særlig ved salg av brukte biler kan man ofte støte på «solgt som den er» eller liknende forbehold. Hensikten med et slikt forbehold, er å begrense kjøperens rettigheter og selgerens ansvar. Selv om bilen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger det mangel når bilen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om bilen, dens egenskaper eller bruk. Det kan også foreligge en mangel dersom selger har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved bilen eller dens bruk, som han måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Endelig kan det foreligge en mangel når bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers

.

 

 

Og nok en gang kan man henvise til kjøpsloven

 

§ 19. Ting solgt « som den er ». Auksjonssalg.

(1) Selv om tingen er solgt « som den er » eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når

 

a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,

 

b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller

 

c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

 

 

Og som moderator nevner over, slutt å kom med påstander som det ikke er dekning for. Det er helt greit å være uening i ting, eller påpeke at det er nyanser, men da bør man komme med noen form for ryggdekning. Lovtekst, sitat fra troverdig og kompetent kilde osv.

[festen]

Det jeg mener er at om en ikke kan selge en bil som den står, men en nesten vurdere å la være å selge den til personer som virker problem-orienterte. Altså en bil til 20 tusen er nesten et vrak. Er en heldig kan en finne en slik bil som er bra og som holder mer enn et par år, men det går ikke å forvente noen rettigheter på en slik bil. Det beste er å importere en bil fra tyskland som har lav vekt og liten motor. Ved større mekaniske problemer er det så bare å kjøpe en ny, billig delebil i tyskland og kjøre begge bilene til et verksted i polen. Det er utrolig hvor pene tyske biler kan se ut under sammenlignet med norske når bilene er 10-15 år gamle. En 10 år gammel tysk bil kan se ut som en norsk en som er 3-4 år.

 

På en gammel bil som kanskje har tapt seg 90 % i verdi eller mer kan ikke kjøperen stille krav som om bilen var ny, men de gjør de merkelig nok, og det er derfor nærmest ingen bilforhandlere selger slike biler om det ikke er at har et spesielt forhold til en merkeforholder som nærmest tvinger de til å kjøpe opp innbyttebiler de ikke egentlig vil ha (gjerne usett over telefonen Og da selges de alltid med forbehold om feil i annonse og som de står.

Endret 5. august 2011 av festen

[durham]

Det jeg mener er at om en ikke kan selge en bil som den står, men en nesten vurdere å la være å selge den til personer som virker problem-orienterte. Altså en bil til 20 tusen er nesten et vrak.

 

Man kan jo gjerne selge en bil "som den står", men da må man forklare hva som ligger i dette. Slik jeg skjønner de tolkninger som jeg har greid å finne fram, samt noen dommer, så er kan man ikke regne uttrykket "som den står" som et begrep som dekker alle mulige problem som måtte oppstå.

 

Hvis selger er ærlig og forteller om de problemmer og lyter som han kjenner til, og i tillegg får dette med i kontrakten, så skal det ikke være noe problematisk for selger. Men det hviler uansett et større ansvar på selger enn på kjøper. (sitat Forbrukerrådet)

[festen]

Jeg skjønner ikke at en privat selger skal "forklare" hva som ligger i at bilen selges som den står. Kjøperen kan prøve seg med å ha med en avansert kontrakt, slik jeg oppfatter det vil det å fylle ut en slik kontrakt ha tilsvarende effekt som å gi en rabatt i prisen, men selgeren kan da nekte å fylle den ut, og insistere på at det kun fylles ut en vanlig salgsmelding. Det er jo en grunn til at bilforhandlere ikke tar risikoen på å gi garanti på billigbiler. På en eldre bil er det alltid risiko for at det kan skje større påkostninger, også påkostninger som overstiger verdien på bilen og det blir da kjøpers risiko, skulle selger tatt den risikoen måtte prisen på bilen ha vært mye høyere. Det koster penger å gi garanti og skal du ha billig bil må du være forberedt på at du tar en risiko. Det virker som du vil ha noe gratis. Risikoen kan reduseres med å kunne noe om bil, ha med noen som kan noe om bil, få bilen testet, eller kjøpe en bil fra en bilforhandler med garanti. Sånn generelt er det hvis selgeren lyver på direkte spørsmål at du har en sak. Du må regne med at selgeren lyver. Det er egentlig ingen sak hvis selgeren har glemt å opplyse deg om noe mener jeg. Jeg syns ikke et bilkjøp skal være basert på informasjon fra selgeren, men heller fra objektive undersøkelser du gjør av selve bilen. Ingen av de feilene du oppdaget var alvorlige heller. Mansjetter er 1-er feil på EU kontroll, piping i clutch er ufarlig og gir ingen anmerkning, og det kan holde 100 tusen kilometer eller mer. Det som er skummelt er hvis det er problemer med girkasse ved at den ikke greier å gire eller holde seg i gir, eller motoren har større problemer. Jeg tror det må være enda større problemer med den bilen siden selgeren ga deg tilbake de pengene.

Endret 6. august 2011 av festen

[durham]

Kjøperen kan prøve seg med å ha med en avansert kontrakt, slik jeg oppfatter det vil det å fylle ut en slik kontrakt ha tilsvarende effekt som å gi en rabatt i prisen, men selgeren kan da nekte å fylle den ut, og insistere på at det kun fylles ut en vanlig salgsmelding.

 

Men dette vil jo kunne slå tilbake på selgeren selv siden han ikke har fått med seg feil og mangler i kontrakten. Kjøperen vil jo da kunne komme tilbake og hevde at dette var informasjon som ble holdt tilbake. Da må man vel forholde seg til det som sto i salgsannonse, og i salgsannonsen så har vel de fleste en tendens til kun å trekke fram positive ting ved bilen for å få napp fra kjøpere.

 

En kontrakt skal jo være sikkerhet for begge parter. Kjøper skriver jo under på at han kjenner til og godtar de feil og mangler som er påpekt.

[Ideal]

Kontrakt ved salg er viktigere hvis du er selger enn hvis du er kjøper.

Hadde jeg solgt en billig bil til 20-25 tusen i dag, hadde jeg nok krysset av for at bilen selges som delebil, kun for å unngå at noen kom og forlangte prisavslag i etterkant.

[festen]

Kjøperen kan prøve seg med å ha med en avansert kontrakt, slik jeg oppfatter det vil det å fylle ut en slik kontrakt ha tilsvarende effekt som å gi en rabatt i prisen, men selgeren kan da nekte å fylle den ut, og insistere på at det kun fylles ut en vanlig salgsmelding.

 

En kontrakt skal jo være sikkerhet for begge parter. Kjøper skriver jo under på at han kjenner til og godtar de feil og mangler som er påpekt.

 

Det er nok ikke mange kjøpere som tolker reglene slik du gjør det på så billige biler. Din tolkning passer best på 1-5 år gamle bruktbiler med forholdsvis lav kilometerstand.

[festen]

Et eksempel er når folk bytter inn bilene sine hos bilforhandlere. De sier nesten ingenting og holder tilbake alt og det er grenser for hva av lekkasjer eller problemer en forhandler greier å oppdage på den tiden de skal gi et tilbud. Derfor blir også prisen så lav at det er god margin for mulige problemer. Problemet ditt blir hvis du f.eks betaler 60-70 tusen brukt for en bil privat som er i så dårlig stand at en forhandler ikke kunne tatt mer enn 25 tusen.

Endret 6. august 2011 av festen

[Ideal]

Det stilles helt forskjellige krav til en forbruker og en profesjonell bilkyndig.

[1245112654122755325882462]

Kontrakt ved salg er viktigere hvis du er selger enn hvis du er kjøper.

Hadde jeg solgt en billig bil til 20-25 tusen i dag, hadde jeg nok krysset av for at bilen selges som delebil, kun for å unngå at noen kom og forlangte prisavslag i etterkant.

 

Det her hadde sikkert ingen reagert på..