Religiøs/ikke-religiøs: Er onani en synd/skam?

[LostinSpace]

Kommenter gjerne.

 

Edit: Et av spørsmålene har blitt omredigert.

Endret 4. august 2011 av LostinSpace

[Spartapus]

Ikke-religiøs og "nei" her, noe jeg regner med blir svaret til de fleste som ikke skal trolle. Jeg tenker at denne debatten er litt død i Norge og hovedsakelig tilhører tidligere generasjoner og marginale religiøse miljøer.

 

Den eneste betenkeligheten jeg har med onani er at man kan ende opp med å bruke mye tid på det som man kunne brukt til å utrette andre ting, men det gjelder i grunn alt.

[LostinSpace]

Ikke-religiøs og "nei" her, noe jeg regner med blir svaret til de fleste som ikke skal trolle. Jeg tenker at denne debatten er litt død i Norge og hovedsakelig tilhører tidligere generasjoner og marginale religiøse miljøer.

Det er jeg enig i.

 

Likevel er det fortsatt mange rare meninger der ute. Noen av dem finner stadig veien til dette fora'et.

[Amatus]

...gjett hvem som som var den religiøse.

Endret 1. august 2011 av Mennesket

[LostinSpace]

Da har det siste spørsmålet blitt omredigert til flersvarsspørsmål, jeg tenkte det kunne bli mer beleilig.

 

Som sikkert de fleste vet, kan man velge 'slett min stemme' og stemme om igjen.

 

Takk.

Endret 1. august 2011 av LostinSpace

[Amatus]

Da har det siste spørsmålet blitt omredigert til flersvarsspørsmål, jeg tenkte det kunne bli mer beleilig.

 

Som sikkert de fleste vet, kan man velge 'slett min stemme' og stemme om igjen.

 

Takk.

 

Dette temaet er et dypt tema, så jeg vil gjerne begrunne min synsvinkel, basert på min egen erfaring og overbevisning, om jeg får lov.

 

Før jeg tok valget om å bli en personlig kristen (aka. omvendt), var dette på ingen måte et problematisk tema for meg. Det berørte ingen andre enn meg selv, så hvorfor ikke, tenkte jeg. I retrospekt ser jeg at dette ble til et større og større behov som jeg hadde, noe jeg lot meg styre av. Jeg begynte å miste kontroll over tankene mine, mitt syn på mennesker rundt meg endret seg, samt mitt syn på meg selv og på min egen kropp. Jeg merket også at hukommelsen min og konsentrasjonsevnen min ble dårligere over lengre tid. Så bare på grunnlag av det, fant jeg ut at det var noe jeg ville kvitte meg med fra mitt liv og mine tanker.

 

Utover det understreker Jesus ettertrykkelig i NT at det ikke kun er hva en fysisk gjør som spiller en rolle, men også tankene og hjertet ens, ens ønsker, vilje, og, om du vil, begjær. Den minste handlingen begynner alltid med en tanke, og skal man være syndfri, skal også tankene og hjertet ens være syndfrie, ifølge Skriften. Og som kjent er total syndfrihet komplett umulig for mennesker å oppnå. Uten Guds veiledning og hjelp. Denne "coaching-en" vil enhver få som ønsker det, og som ønsker å avstå fra alt som er nedbrytende og ødeleggende for en selv og andre rundt en. Det er en livslang prosess, og heldigvis får man ikke vite alt om seg selv på én gang (ellers ville man vel miste motet!). Det er her troen kommer inn; en kan velge å tro en kjærlig Gud å gi Ham sjansen, eller en kan velge å tvile.

 

Ifølge Bibelen ble seksualiteten skapt til å nytes i en spesiell setting - alt utenfor Guds plan, er ikke Guds plan; og om Guds opprinnelige plan for menneskeheten var fullkommen i alle dimensjoner (noe Bibelen understreker), så vil enhver avkjørsel fra denne planen være ufullkommen. Bibelen formidler at Gud ville (og fortsatt vil) at menneskeheten skal nå det aller høyeste nivået på det fysiske, psykiske og åndelige planet. Faktisk var Guds plan (som fortsatt er den samme) for menneskeheten å bli den ordenen av skapninger som skulle være aller nærmest Gud - Guds egen brud, som Bibelen kaller det. (Dette betyr at menneskeheten var ment å være nærmere Gud og av mer opphøyd natur enn selv englene, som selv er som mektige guder i evner og makt sammenliknet med oss i dag.) Guds mål for oss og hele skaperverket er svært høyt, men Jesus sier i Skriften at Han kan gjøre det i en om en vil.

 

Så, mitt personlige svar og ønske, er nei-takk til slaveriet, og ja-takk til friheten i kjærligheten og evig vekst og utvikling. (Men jeg har ikke sagt at det var eller er lett å treffe slike beslutninger; men det er rasjonelt og appellerende, så det er noe jeg strever og kjemper mot, med Guds hjelp.)

[LostinSpace]

Dette synes jeg var et godt svar, men utifra dette:

Før jeg tok valget om å bli en personlig kristen (aka. omvendt), var dette på ingen måte et problematisk tema for meg. Det berørte ingen andre enn meg selv, så hvorfor ikke, tenkte jeg. I retrospekt ser jeg at dette ble til et større og større behov som jeg hadde, noe jeg lot meg styre av. Jeg begynte å miste kontroll over tankene mine, mitt syn på mennesker rundt meg endret seg, samt mitt syn på meg selv og på min egen kropp. Jeg merket også at hukommelsen min og konsentrasjonsevnen min ble dårligere over lengre tid. Så bare på grunnlag av det, fant jeg ut at det var noe jeg ville kvitte meg med fra mitt liv og mine tanker.

..Mistenker jeg at du tillegger onani for mye av skylden?

 

Alle kan ha negative perioder gjennom livet, ofte kan de vedvare en god stund.

[Slasken92]

Onani er den naturligste ting i verden! Jeg har ingen tro på at Gud (dersom han finnes) ikke ville at vi skulle leke med kroppen vår!

 

btw, hvordan kan onani føre til drap?

Endret 2. august 2011 av Slasken92

[A E S T H E T I C]

Hvilken idiot svarte ja? Fy faen folk har problemer.

 

Onani er helt vanlig, lovlig og en fin måte å bli kjent med seg selv på.

 

Edit: Og hvis gud har funnes, så har han lagd oss på den måten at det skal være lett å onanere og å ha sex.

Endret 2. august 2011 av lundern2k

[LostinSpace]

Hvilken idiot svarte ja? Fy faen folk har problemer.

Vennligst unngå slike karakteristikker selv om du er uenig med noen.

[Amatus]

Hvilken idiot svarte ja? Fy faen folk har problemer.

 

Onani er helt vanlig, lovlig og en fin måte å bli kjent med seg selv på.

 

Edit: Og hvis gud har funnes, så har han lagd oss på den måten at det skal være lett å onanere og å ha sex.

Jeg er den idioten.

 

 

Kanskje du ville være interessert i å lese "idiotbegrunnselsen" min?

Endret 2. august 2011 av Mennesket

[Amatus]

Dette synes jeg var et godt svar, men utifra dette:

Før jeg tok valget om å bli en personlig kristen (aka. omvendt), var dette på ingen måte et problematisk tema for meg. Det berørte ingen andre enn meg selv, så hvorfor ikke, tenkte jeg. I retrospekt ser jeg at dette ble til et større og større behov som jeg hadde, noe jeg lot meg styre av. Jeg begynte å miste kontroll over tankene mine, mitt syn på mennesker rundt meg endret seg, samt mitt syn på meg selv og på min egen kropp. Jeg merket også at hukommelsen min og konsentrasjonsevnen min ble dårligere over lengre tid. Så bare på grunnlag av det, fant jeg ut at det var noe jeg ville kvitte meg med fra mitt liv og mine tanker.

..Mistenker jeg at du tillegger onani for mye av skylden?

 

Alle kan ha negative perioder gjennom livet, ofte kan de vedvare en god stund.

 

 

Det var i alle fall slik jeg opplevde det, og jeg merket vesentlig forskjell når jeg over lenger tid avsto.

 

 

[Spartapus]

Det er viktig å være åpen for flere perspektiver på livet enn det som blir lært bort i norske skoler. Rent fysisk er det ingen tvil om at onani har en gunstig effekt og fra et ikke-religiøst ståsted er det derfor umulig å argumentere for at onani er en uting, men det finnes også en hel rekke religiøse ståsteder og sett fra enkelte av disse perspektivene kan det være ønskelig å begrense onani. Man må ha respekt for begge sider, for religionsfrihet er kun blekk på et papir med mindre man faktisk blir møtt med toleranse og respekt av de menneskene man møter i hverdagen. De fleste opplever nok Norge som et tolerant samfunn, men straks man taler for et verdigrunnlag som ikke føyer seg etter den sekulær-humanistiske modellen er veien kort til fordømmelse.

 

Jeg er ikke religiøs selv men jeg er kritisk til humanistiske verdier og vet godt hvor lett man blir uglesett så snart man tør å mene noe annerledes om de helt grunnleggende spørsmålene.

 

Utover det understreker Jesus ettertrykkelig i NT at det ikke kun er hva en fysisk gjør som spiller en rolle, men også tankene og hjertet ens, ens ønsker, vilje, og, om du vil, begjær. Den minste handlingen begynner alltid med en tanke, og skal man være syndfri, skal også tankene og hjertet ens være syndfrie, ifølge Skriften. Og som kjent er total syndfrihet komplett umulig for mennesker å oppnå. Uten Guds veiledning og hjelp.

 

Ifølge Bibelen ble seksualiteten skapt til å nytes i en spesiell setting - alt utenfor Guds plan, er ikke Guds plan; og om Guds opprinnelige plan for menneskeheten var fullkommen i alle dimensjoner (noe Bibelen understreker), så vil enhver avkjørsel fra denne planen være ufullkommen.

 

Nå siterer jeg ikke alt du skriver av hensyn til plass, men det betyr ikke at jeg ikke tar høyde for resten.

 

Det du trekker frem som grunnlag for din avholdenhet er nokså fortolkningsmessig; disse sitatene kan godt tolkes i retning av at man ikke burde onanere, men det er slett ikke nødvendig. Jeg har forsøkt - uten hell - å finne et godt, entydig grunnlag i bibelen for avholdenhet fra onani. Selv episoden med Onan, som "spilte sin sæd til jorden", omhandler egentlig ikke onani slik vi forstår det, for det Onan gjorde var å bryte av under seksualakten for ikke å få utløsning inne i vagina. Man kan selvfølgelig tolke det på den måten at dermed er alle utløsninger som ikke er tiltenkt reproduksjon av det onde, men det forblir en tolkning for det sies aldri eksplisitt. Det finnes f.eks. en alternativ tolkning som sier at Onans handling ble sett på som ond fordi han ved å avbryte akten nektet å gi sin avdøde bror en arving etter lovene om leviratisk ekteskap.

 

Når man ser på andre seksuelle forbud, som f.eks. mot homofili, så sies det helt utvetydig i både mosebøkene og i Paulus' brev til romerne at dette er galt, men noen lignende klarhet rundt onani har jeg aldri klart å finne.

[KarlRoger]

Man bør ha respekt for at folk har sine meninger, men meningene i seg selv må gjøre seg fortjent til respekt. Spesielt når meningene går løs på andres friheter så er det viktig å være kritiske.

 

Religion har ingenting med å blande seg inn i andres sexliv, eller private, frivillige seksuelle handlinger. Eller andre private, frivillige handlinger som ikke påvirker andre på noen måte.

 

Fordømmelse er stort sett det religion står for når den kommer med alle disse reglene. Vi behøver ikke tolerere den slags.

Endret 2. august 2011 av KarlRoger

[Spartapus]

Så lenge man forholder seg til religion som et individuelt valg og ikke et kollektivt valg er det ingen grunn til å ha betenkeligheter. Mennesket har ikke gått løs på noens friheter og de eneste forbudene han operer med er de som han pålegger seg selv. Det er demoniserende å si at det ikke går an å være religiøs uten at man vil tvinge sine synspunkter på andre. Er det noen som tvinger sine tanker på andre i dag, så er det de sekulære humanistene.

[KarlRoger]

De kan gjøre akkurat det de vil for seg selv. Men når de deler meninger om hva folk bør gjøre, så er det åpent for å diskutere og kritisere dem.

[BareGjest]

Den eneste betenkeligheten jeg har med onani er at man kan ende opp med å bruke mye tid på det som man kunne brukt til å utrette andre ting, men det gjelder i grunn alt.

 

LOL

[Amatus]

Det er viktig å være åpen for flere perspektiver på livet enn det som blir lært bort i norske skoler. Rent fysisk er det ingen tvil om at onani har en gunstig effekt og fra et ikke-religiøst ståsted er det derfor umulig å argumentere for at onani er en uting, men det finnes også en hel rekke religiøse ståsteder og sett fra enkelte av disse perspektivene kan det være ønskelig å begrense onani. Man må ha respekt for begge sider, for religionsfrihet er kun blekk på et papir med mindre man faktisk blir møtt med toleranse og respekt av de menneskene man møter i hverdagen. De fleste opplever nok Norge som et tolerant samfunn, men straks man taler for et verdigrunnlag som ikke føyer seg etter den sekulær-humanistiske modellen er veien kort til fordømmelse.

 

Jeg er ikke religiøs selv men jeg er kritisk til humanistiske verdier og vet godt hvor lett man blir uglesett så snart man tør å mene noe annerledes om de helt grunnleggende spørsmålene.

 

Utover det understreker Jesus ettertrykkelig i NT at det ikke kun er hva en fysisk gjør som spiller en rolle, men også tankene og hjertet ens, ens ønsker, vilje, og, om du vil, begjær. Den minste handlingen begynner alltid med en tanke, og skal man være syndfri, skal også tankene og hjertet ens være syndfrie, ifølge Skriften. Og som kjent er total syndfrihet komplett umulig for mennesker å oppnå. Uten Guds veiledning og hjelp.

 

Ifølge Bibelen ble seksualiteten skapt til å nytes i en spesiell setting - alt utenfor Guds plan, er ikke Guds plan; og om Guds opprinnelige plan for menneskeheten var fullkommen i alle dimensjoner (noe Bibelen understreker), så vil enhver avkjørsel fra denne planen være ufullkommen.

 

Nå siterer jeg ikke alt du skriver av hensyn til plass, men det betyr ikke at jeg ikke tar høyde for resten.

 

Det du trekker frem som grunnlag for din avholdenhet er nokså fortolkningsmessig; disse sitatene kan godt tolkes i retning av at man ikke burde onanere, men det er slett ikke nødvendig. Jeg har forsøkt - uten hell - å finne et godt, entydig grunnlag i bibelen for avholdenhet fra onani. Selv episoden med Onan, som "spilte sin sæd til jorden", omhandler egentlig ikke onani slik vi forstår det, for det Onan gjorde var å bryte av under seksualakten for ikke å få utløsning inne i vagina. Man kan selvfølgelig tolke det på den måten at dermed er alle utløsninger som ikke er tiltenkt reproduksjon av det onde, men det forblir en tolkning for det sies aldri eksplisitt. Det finnes f.eks. en alternativ tolkning som sier at Onans handling ble sett på som ond fordi han ved å avbryte akten nektet å gi sin avdøde bror en arving etter lovene om leviratisk ekteskap.

 

Når man ser på andre seksuelle forbud, som f.eks. mot homofili, så sies det helt utvetydig i både mosebøkene og i Paulus' brev til romerne at dette er galt, men noen lignende klarhet rundt onani har jeg aldri klart å finne.

 

Det kommer tydelig fram, både gjennom Jesus og gjennom Paulus, at hva en tenker på betyr like mye som hva en faktisk gjør; og erotiske tanker tror jeg er i de aller fleste tilfeller grunnlaget for onani. Det er én ting.

 

En annen ting er at Paulus flere ganger skriver om å ikke være slave av "kjødet" (kommer forresten med henvisninger om det er ønsket), det vil si vår egen falne menneskelige natur (som inkluderer begjær, hovmod, stolthet, egoisme osv.), slik at man gjør alt det som praktisk talt faller en inn til enhver tid. Johannes oppmodet i sine brev til ikke å "elske verden og det som er i verden", som han kalte det - dvs. "øyets begjær, kroppens begjær og stolthet over det en eier". Disse, skrev han, er ikke fra Far (Gud), men av verden. I motsetning til disse fyller han alle brevene sine med det han oppmoder alle til å elske mer enn noe annet: Den rene, upartiske og uselviske kjærligheten. Bibelens kjærlighet, som er alt Gud er ifølge Bibelen, finner vi definert i 1 Korinterbrevet 13. Lurer en på hvordan Gud er, så bytt ut "kjærlighet" med "Gud" i det kapittelet. Enkelt og greit.

 

Bare for å sette ting litt i perspektiv: Når det gjelder kroppens begjær, er dette i Bibelen en ting som skal holdes under kontroll av fornuften og viljen. Den (blant annet) er slavebindende når den ikke kontrolleres av viljen, og kan få en til å gjøre eller ville gjøre fordreide ting. Det komplette motsatte av begjær, er i bibelsk forstand ekte, uselvisk kjærlighet. Og det var på grunnlag av denne kjærligheten at Gud i Bibelen oppfant seksualiteten. Seksualiteten og kjærlighet har i første omgang blitt dratt ifra hverandre i det moderne samfunn, og har i dag blitt snudd direkte på hodet slik at den handler om ego, hva jeg vil, hva jeg ønsker, hva jeg får ut av det. Å ha alle sine lyster og fantasier oppfylt, har nesten blitt en menneskerett. Hvorfor? Fordi begjæret er blitt samfunnets gud. Alt handler om begjær - absolutt alt. (Og for materialisten, hva mer tilfredsstillende finnes det enn nettopp å få fylt dette? Hva mer er det å leve for enn uslokkelig begjær som bare vokser med tiden?)

 

Igjen, dette er et omfattende tema, så dette blir ganske konsist (om ikke så kort) fra min side. Bare fordi at det ikke står i de ti bud at "man ikke skal onanere", så mener jeg oppriktig at det er (forholdsvis) lett å oppdage hva Bibelen heller imot om man har litt generell bibelkunnskap om … simpelthen hva bibelsk kristendom (notér "bibelsk" i stedet for "offisiell" eller "populær") står for. Målet med å være en kristen er jo å bli som Jesus (og Jesus levde aldri for seg selv, men fant all sin glede i å være noe for andre). Hvorfor? Fordi det kunne å elske alt som er godt, riktig og uselvisk, og hate alt som er vondt og nedbrytende (aka. fullkommenheten), og å være i fullkommen frihet med et fullkomment kjærlighetsforhold til Gud selv, er så mye mer tilfredsstillende og meningsfylt og attraktivt enn de sekundene med frontallapp-kortsluttende ekstase … for å sette det på spissen. Jeg sier ikke at jeg personlig er supermann som bare elsker bare å spise "gulrøtter og kål", og hater / ikke liker godteri. Det jeg sier er at jeg i grunn gjerne vil ha det slik, av veldig praktiske årsaker.

 

Har jeg sagt at sex er galt og syndig ifølge Bibelen? Nei! Har jeg sagt at det kan lett misbrukes? Ja. Hvorfor bry seg? Fordi om man bruker verktøyene man har fått i samsvar med manualen, så blir livet en mekker for seg selv OG for andre så mye, MYE herligere/diggere/bedre/flottere (sier Bibelen, og er min egen erfaring). Men vi mennesker er så barnslige og er så overbeviste om at "vi ikke trenger noen manual, fordi vi kan finne ut av alt seeelv". "Vi vil lizm bare gjørra alt sjøl, lizzom…" "Do your own thing, yeah…" "Do as thou wilst." Heh. Og tilfeldigvis var det slagordet og det eneste budet i LaVeys sataniske bibel.

Endret 2. august 2011 av Mennesket

[soulless]

Så lenge man forholder seg til religion som et individuelt valg og ikke et kollektivt valg er det ingen grunn til å ha betenkeligheter. Mennesket har ikke gått løs på noens friheter og de eneste forbudene han operer med er de som han pålegger seg selv. Det er demoniserende å si at det ikke går an å være religiøs uten at man vil tvinge sine synspunkter på andre. Er det noen som tvinger sine tanker på andre i dag, så er det de sekulære humanistene.

 

Disse såkalte sekulære humanistene påtvinger i mye mindre grad sitt syn på andre enn en hvilken som helst politiker.

 

Det du i utgangspunktet sier, er at religion burde bli behandlet annerledes, fordi det er religion, og du påtvinger dessuten dine tanker på andre i å si nettopp dette på et åpent nettforum.

[Oneiromancer]

Vell, Gud skapte menneske i sitt bilde, menneske er da altså en avbilding av Gud, ved å elske seg selv vill man indirekte vise sin kjerlighet for Gud. Jesu selv skal ha kysset og kjærtegnet Maria (ikke hu Maria, hu andre som det står skrevet om i bla dødehavsrullene som er utelatt av bibelen) Poenget er at alle religiøse tekster er forfattet av mennesker, med ulik agenda, ut i fra ulike tider.

 

Rent medisinsk er dette godt for blodomløpet, stressreduksjon. Det bedrer din sexuelle ytelsesevne, og om jeg kan tillate meg å være litt vulgær et fantastisk morsomt tidsfordriv. Men alt med måtehold, det kan bli distraherende i lengden.

Endret 2. august 2011 av Oneiromancer