Sosial forsvarsmekanisme driver meg til vanvidd

[Frohman]

Jeg ser på meg selv som en ganske ålreit fyr. Greit nok, jeg er kanskje ikke spesielt tan, eller veltrent, men jeg anser meg selv som over gjennomsnittet intelligent og jeg brekker meg ikke akkurat når jeg ser meg selv i speilet. I tillegg innehar jeg gode sosiale og musikalske evner, spiller i band og whatnot. Jeg er dog ikke høyere enn 1.80 og litt over 60kg tung, altså ikke store karen.

 

Problemet mitt er at jeg av en eller annen grunn går rundt og tror at jeg er verdens kjedeligste person, og at mitt brennende engasjement for absolutt alt i realiteten er svært kjedsommelig for alle jenter på guds grønne jord. Jeg er ikke typen som ikke prøver, eller jo, men jeg var ikke alltid sånn. Etter å ha blitt avslått så mange ganger fra forskjellige hold har jeg utviklet en kjempeteit forsvarsmekanisme som spesielt kommer frem i fylla, der jeg hele tiden dytter jenter unna meg og er unødvendig negativ og frekk. Dette kommer av at jeg er så latterlig redd for å bli avslått og gå igjennom den ydmykelsen jeg har gått igjennom tidligere at jeg bare rett og slett har gitt helt opp. Resultatet er en person jeg ikke lenger kjenner meg igjen i, og når jeg har prøvd i det siste har ting gått skikkelig skeis.

 

I fjor vinter hadde jeg en sikkelig spontanhendelse med ei jente, som i utgangspunktet var perfekt for meg. Hun var smart, godhjertet, utrolig pen, mer glad i sex enn meg selv og en skikkelig spaca kunstnerisk sjel som jeg alltid har drømt om. Men når det kom til stykke utviklet jeg aldri de nødvendige følelsene for henne og jeg knuste henne gang på gang med en god porsjon falskt håp.

 

Og når den egentlige crushen min (som jeg avslo da hun nærmest kastet seg på meg på fest her i vår) plutselig oppdaterer facebooken sin med et kjæresteforhold med en fyr som, fysisk sett, får meg til å se ut som en taper, ramla jeg helt sammen. Problemet var aldri at jeg ikke trodde jeg var fysisk attraktiv nok for henne, problemet var at jeg var livredd for at jeg kom til å være kjedelig og at jeg ikke kunne få henne fordi hun var sånn og sånn og jeg var sånn og sånn. Men... På samme tid ble jeg skikkelig lettet, fordi nå slipper jeg å jakte på henne?

 

Hvordan kommer unna denne tankegangen? Føler at jeg ikke passer sammen med noen som helst her på jorda, og jeg er veldig ensom. Akkurat nå kunne jeg ha lagt meg flat for hvem som helst, men på grunn av oppførsla mi klarer jeg ikke engang å hale i land damer som jeg bare kunne ha vinka på for å få. Jeg er så vanvittig frustrert og lei av meg selv, og har et problem som jeg frykter kan utvikle seg til å bli en kronisk "forever alone"-tilstand.

 

#hopeless

[BuffyAnneSummers]

Det er noe du dessverre bare må gjøre noe med selv. Ingen kan gjøre det for deg.

 

Kjipt at du er blitt avvist så mange ganger før men det er noe så å si alle går igjennom uten å føle at de må ødelegge alt som kan lede til ett ordentlig forhold. Det er ditt ansvar, og du må basicly sparke deg selv i ræva.

 

Beklager hvis jeg virker ''slem'', men det er faktisk slik at det er bare du som kan bryte dette mønsteret i og med at den felles betegnelsen her er deg og dine ideer (trenger ikke være bevisst) om at alle sammen ønsker å avvise deg når du først ønsker dem.

[Frohman]

Jeg føler ikke helt at jeg får satt ord på tankene mine, men ja. Jeg vet at jeg må ta tak i det selv, jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Blir med at jeg distansierer meg selv veldig hele tiden fra målet og ender opp med å finne dårlige unnskyldninger slik at jeg slipper å jakte.

[BuffyAnneSummers]

Så slutt å se på det som en jakt, slutt å se på det som ett spill hvor trofeet er jenta.

 

Hun er ett menneske med følelser og feil, og det er du og.

[CoffinKriz]

Dette er noe du må tak i selv. Tenk litt på hvem du henger med til vanlig, la oss si en kamerat. Det er ikke ofte dere prøver å imponere og underholde på spesielle måter, du er bare deg selv. Dere ser en film, ikke noe stor underholdning. Ved å gå en tur, snakker dere bare, ikke noe stor underholdning. Møter du ei jente, skal du ikke underholde, bare nyte øyeblikket og være deg selv så mye som mulig. Litt vanskelig, ja.

 

En annen ting! Du skal ikke tenke om DU er god nok for jenta. Du skal tenke om jenta er god nok for DEG! Kjør på! DRIT om du avvises. Kameratene dine vet nok hvilken kul fyr den jenta går glipp av. Negative tanker er bare en ond sirkel.

[Kenny Bones]

Begynner å lure på hvor du bor hen, du høres ut som meg selv! Samme høyde, vekt og interesser! Jeg tenker dog ikke på samme måten, men forstår synspunktet ditt. Jeg treffer aldri jenter som er kunstneriske. Bare dassa jenter jeg ikke blir fascinert av..

[BuffyAnneSummers]

Begynner å lure på hvor du bor hen, du høres ut som meg selv! Samme høyde, vekt og interesser! Jeg tenker dog ikke på samme måten, men forstår synspunktet ditt. Jeg treffer aldri jenter som er kunstneriske. Bare dassa jenter jeg ikke blir fascinert av..

 

Kan det ha noe med at du leter etter jenter på feil arena?

[ntls]

"Ingen kan være glad i deg før du er glad i deg selv"

 

...med en tvist, fordi du er:

 

"Du forventer at ingen kan være glad i deg fordi du ikke er glad i deg selv"

 

 

Du er en påfugl med mange fine fjær, men du sprer dem ikke for å vise hvor flott og fargerik du egentlig er. Hver dag som går er dager du ikke kan få igjen, så bruk tiden du har på å bli mer målbevisst om deg selv, men ikke hast når det kommer til å finne en som passer deg For ofte så er det de som kommer til deg da.