Føler meg tom

[stasomfaen]

Hei! Jeg er 18 år og skal gå det siste året på vgs nå.

 

Jeg trener hard styrke 3 ganger i uka for tiden og har egentlig ikke en DRITT å gjøre ellers. Et par ganger i uka går jeg tur i skauen med vekter på ryggen (trener til militæret) og går litt på rulleskøyter.

 

Jeg har "hatet" familien min i noen år nå og føler meg ikke helt hjemme her, hvor "pappa" bor med foreldrene i et hus delt i 2, og jeg bor også her. Det er lite hus, så jeg føler alle sitter oppå hverandre hele tiden, og rommet mitt blir brukt som lagringsplass i og med at det ALLTID er ting som ikke er mine der, rommet er bittelite og jeg gjør ikke annet enn å sove der og vil helst ut av huset så mye som mulig pga jeg er DRITTlei familien... De bare krangler og sånt hele tiden og når jeg sier ifra om ting så vender de om på det og kjefter på meg istedet. Jeg har vært så mye deprimert at jeg har blitt "herda". Jeg bare gir F i alt og tenker framover på å komme meg i forsvaret, få dame, flytte osv.

 

Er ALDRI noe gøy å være hjemme, og når jeg er hjemme snakker jeg knapt med folka her og jeg smiler aldri. Jeg mistrives STERKT siden jeg ikke har noe sted å være. Pappa har alltid bedt meg "spørre bestemor" om jeg har spurt om å få lov til ting og sånt, så jeg føler han bare ER her... Han slutta jobben og klager over at han er deprimert men han er inne og spiller nesten 24/7 og samme fan hvor mye jeg har prøvd å få ordna litt på det så blir det vridd over på meg og jeg får kjeft osv. Han jobber ikke = jeg har ikke mye å rutte med (må nesten snylte på andre folk) og det er liksom ikke noe å hente på å bo hjemme, siden jeg lever på stipend uansett...

 

I tillegg er det ikke mye å gjøre her i byen, så ender alltid opp med å bare sitte for meg selv når jeg ikke trener med folk, spiller litt basketball og sånt men alle her er så late, så kan liksom ikke finne på ting hele tiden, for de MÅ liksom spille spill, og det gidder jeg ikke å kaste bort tid på.

 

Har prøvd psykolog og det hjalp litt, men kan ikke si jeg synes det er verdt å bruke noe penger på det nå.

 

Problemet mitt da... Når skolen starter kommer jeg til å spille hockey for fult og kommer ikke til å ha tid til å jobbe, så må leve på stipendet i såfall, og hvordan hadde det funka med hybel? Billig hybel såklart, men må få rå til mat (trener mye) og ha noe til overs liksom. Når jeg er ferdig med dette skoleåret skal jeg rett i forsvaret og inn på befalsskolen, så trener til det og sånt, men kan ikke trene 24/7 heller.

 

 

Noen som har idéer om dette? Tanker, råd, tips?

 

Føler meg helt tom som ikke får så mye støtte hjemme, og teknisk sett så har jeg ikke en far, for han gjør ikke en DRITT. Mye jeg kunne fortalt for å få dere til å skjønne hvor lite jeg liker å være hjemme, men orker rett og slett ikke å skrive 1-2 a4-sider...

 

Er heller ikke så lett å møte jenter når man bor hjemme og ikke engang kan ha kompiser her fordi jeg ikke har noe sted å være+ at jeg er flau over familien.

 

JEg vet bare ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg klarer IKKE å sitte inne, så må finne på noe hele tiden, men HVA? Vet jeg må bytte ut litt venner, men det er ikke så lett når man har fri for alt for tiden... Hater sommeren.....

 

Føles som jeg ikke har følelser lenger. Jeg gråter aldri, blir aldri LEI meg inni meg, men bare sur, og det skjuler jeg ved å bare prøve å være blid og finne på sprell når jeg først er med noen. Folk tror jeg har det kjempebra, og får nesten sjokk når jeg forteller alt... Føler tiden står helt stille.

 

Hjelp mottas med takk!

 

EDIT: må legge vet at jeg rett og slett blir flau over at jeg har faren jeg har når han ligger i senga/sofaen dagen lang og spiller på nett... Han gidder ikke å PRØVE å ta seg til å trene engang, heller ikke tenker han på å jobbe igjen etter det jeg vet. Blir så jævla deprimert av det. Høytider er verst... Jeg er ikke typen til å gråte, men i høytider er det nippet før, for det blir for mye. En grisefull bestefar på sofaen som kjefter og smeller på alt og alle og jeg kan ikke ha en eneste person inne i huset fordi jeg blir så skamfull, og ingen bryr seg og familiene skal bare krangle (må gå fram og tilbake fra her jeg bor og til mora mi for å feire der og).

Endret 31. juli 2011 av beastieboy

[NattensDronning]

Du må komme deg ut, men gjøre noe annet enn å trene! Gå der du vet det er andre ungdommer, finn folk på skolen som du liker, og bruk mye tid med dem. Prøv få vært med når det er fester, filmkvelder o.l. Det å trene kan sikkert være sosialt og greit, men det du trenger er noen du virkelig kan snakke ut med! Kompiser er kanskje ikke så greit sånn, men alle ålreite jenter tar seg tid til å snakke med folk(i alle fall de jeg kjenner. Et råd, hold deg unna sladrehankene, snakk med noen du vet kan holde tett).

Når det kommer til hybel og å flytte hjemmefra, er det ikke noe jeg vil anbefale. Jeg får gjennom det du skriver at du ikke har verdens største vennekrets med kompiser som du er sammen med hele tiden, så da kan hybel fort bli ensomt. Det er ikke på noen måte bra for et menneske å være alene, det hemmer den sosiale intelligensen veldig.

 

du trenger ikke psykolog for å ha noen som kan høre på hvordan du har det og hjelpe deg, være kompis og tilbringe tid med deg!

 

Beklager rotete svar, jeg følte bare at jeg burde svare noe siden jeg kjenner mange av følelsene du beskriver!

 

P.S.: Jeg hater også sommeren

[stasomfaen]

Takk som svarer!

 

Det er sant jeg ikke har verdens største vennekrets når det kommer til å være med folk fast, men jeg kjenner en god del folk, det gjør jeg. Det er bare det at jeg har faste venner, så har jeg venner jeg er med om jeg gjør den eller den tingen. Er ikke lett å få hengt med forskjellige nå om dagen pga jobbing og at folk har dame osv.

 

Jeg har noen venninner jeg prater med om sånt, men føler liksom alt er sagt... Og det har hjulpet, men trenger liksom mer å gjøre! Jobb f.eks. men det får jeg jo ikke tid til nå.

 

Jeg har ingen sladrete venner Er forsiktig med sånne folk, og jeg får som regel trofaste venner.

 

Om jeg hadde hatt hybel hadde jeg faktisk vært mindre ensom tror jeg i og med at jeg ikke har noe sted å ha folk over hjemme, og jeg er flau over familien. Folk hadde nok hengt hos meg titt og ofte! Og det hadde vært enklere å bare ta seg en tur ut, ha fester og bli mer involvert i den fronten. Jeg blir invitert på fester, men er ikke interessert å skaffe skyss osv når det er 10-30 min. kjøring osv, så er jeg seriøs med treninga så det blir ikke alt for ofte heller.

 

Jeg føler på en måte en vanske ved å tilpasse meg igjen. (bodd i usa i et år) og alt er annerledes.

[NattensDronning]

Har en kompis som har gjort det samme, så kjenner problemet. Hva med en ungdomsklubb? Det må jo finnes noen sånne i nærheten, eller et sted der ungdom treffes? Eventuelt prøv ut noe nytt, type ny aktivitet der du treffer folk?(jeg er vel kanskje ikke rette personen til å snakke om sånt, er et nesten venneløst vesen med alt for mye å gjøre).

 

Kanskje å trappe ned på treninga kan være bra og få deg en deltidsjobb? Alt i verden handler ikke om trening(selv skyr jeg den som pesten, men har nesten ikke en time ledig pga veldig aktiv innen korps).

Jeg håper du får det bedre etter hvert!

[stasomfaen]

Er ikke mye steder for ungdom her nei..

Jeg må nesten trene (fordi det gjør meg glad og jeg vil bli større, så trener jeg fram til militæret), og hockey elsker jeg over alt omtrent så det blir bare bra for meg å drive med i vinter, siden det holder meg opptatt, men tenker mer på når jeg ikke spiller hockey og trener.

 

Det håper virkelig jeg også!

 

Setter pris på om flere svarer også! Trenger råd her...

[stasomfaen]

bump

[del_diablo]

Du høres ut som meg, bortsett fra at jeg ikke er like lei familien enda. Og at jeg har en bestevenn jeg søker tilflukt hos, hvilkens familie jeg liker.

Alt jeg har å si er vel: Lykke til videre, du er ikke alene.