Gå til innhold

Kommentar: Trenger vi mellomsekvenser?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dog misliker jeg hvordan de har gjort det i spill som Final Fantasy, og delvis MGS, men jeg synes feks ikke heavy rain er noe skritt i riktig retning heller. Å fylle mellomskevenser med quicktime-events, som som hovedregel kverken er særlig morsomme, eller gjør det lett å følge med på hva som skjer samtidig (fordi det krever relativt rask reaksjon), synes jeg er en ganske dårlig løsning.

 

AtW

Lenke til kommentar

Har ikke sett gjennom artikkelen enda, men den minner meg veldig om denne. Uansett spennende tema.

 

Det er utvilsomt mange likheter min og Marius' sak, men jeg synes de angriper problemstillingen på rimelig ulike måter. Jeg tar blant annet utgangspunkt i forandringer som følge av en del spill som ikke hadde kommet ut da han skrev sin. Jeg har likevel valgt å lenke tilbake til den, for å ha alt på det rene. Takk for innspillet :)

Lenke til kommentar

"Kanskje er dette en enkel preferanse og en trangsynt og subjektiv tankerekke som ikke gagner noen. Kanskje misforstår jeg styrkene og sjarmen til visse sjangere?"

 

This.

 

Hyperrealistiske mellomsekvenser er digg i seg selv, de føles ofte som belønninger og er helt på sin plass i lange, dype rollespill. Jeg tror ikke det er mange av de stemningssettende sekvensene i f.eks. FFX som kunne vært spillbare uten at stemningen samtidig ble ødelagt. Hvis alle spillmakere slutter med filmatiske sekvenser så har spillmediet tapt noe.

 

Med tanke på hvor svært FFX er selv uten (de dyre!) sekvensene, og på hvor mye jobb produsenten la inn på "extras" (Blitzball, "kreative" monstre, skillsystemet, osv) så synes jeg det blir for lettvint når du kobler mellomsekvenser til latskap og snarveier og trekker frem akkurat FFX.

Lenke til kommentar

Nå går ikke latskapen nødvendigvis på en aversjon mot å legge innsats i spillet man lager. Metal Gear Solid 4, Final Fantasy X og Lost Odyssey er alle svært forseggjorte spill. Jeg sikter heller til at mange utviklere har vanskeligheter med å forsøke nye fortellerteknikker, av ulike grunner. Spill er store investeringer med en gigantisk risiko, det er lite plass til å utfordre oppskrifter blant de største studioene. Da er det klart at man ikke ønsker å benytte store ressurser på å tråkke opp nye stier.

 

Jeg trakk frem Final Fantasy X fordi det er et spill som inneholder mange, lange sekvenser som ofte er unødvendige. Ikke fordi det på noen måte er et dårlig produsert spill.

Endret av Odesseiron
Lenke til kommentar

Synes ikke egentlig Heavy Rain er ett eller flere steg i riktig retning - det eneste Cage gjør er å forsøke å skape en illusjon av interaktivitet, mens han forteller deg nøyaktig den historien han vil fortelle. Mediets styrke er interaktivitet - og da tenker jeg ikke på Cage-interaktivitet, med en animasjonsfilm full av QTEs - og det bør behandles deretter.

Lenke til kommentar

Jeg synes ikke Heavy Rain nødvendigvis er en referanse i forhold til gjennomførelsen av den faktiske interaktiviteten. Når jeg trekker det frem på en positiv måte så går det helst på hvordan Quantic Dream har forsøkt å tolke alle aspekter av spillet på en måte som lar deg delta. Det er ingen grunn til at det skal spilles en filmsekvens når du åpner en dør, som i noen spill, og det er slettes ingen grunn til å måtte se på filmklipp av at to mennesker snakker sånn uten videre. Om det å riste ihjel kontrolleren for å tørke seg etter dusjen er et fornuftig alternativ er en annen diskusjon.

 

Disse illusjonene må til nå og da. Noen historier kan kun fortelles på et begrenset antall ulike måter, og da ser jeg heller at jeg i det minste får et klapp på ryggen og følelsen av at jeg deltar på noe vis, enn at jeg veiledes gjennom en dårlig hybrid av film og spill.

Endret av Odesseiron
Lenke til kommentar

Når du mener at spill ikke har noe behov for en historie, så sier du med en gang at en rekke sjangere av spill er bortkastet mener nå jeg. Du mener blant annet at FF sine mellomsekvenser er bortkastet, og det er jeg veldig uenig i. Et av mine favorittspill gjennom tidene er FFVII, og grunnen til at jeg mener det er det beste av FF-spillene er utelukkende på grunn av en utrolig god historie. Et spill med en god historie er for meg som å lese en bok eller se en film, bare mye mye bedre, da fordi at jeg har muligheten til å delta selv. Mellomsekvensene i disse historiene er for meg selve godbitene i spillene, da de er til for å vise nøyaktige og ofte dramatiske deler av historien. Du kan selvfølgelig argumentere for at man burde ha muligheten til å delta i det som skjer i mellomsekvensen, men da mener jeg det er bedre at historien fortelles på en eksakt måte mens du ser på, heller enn at du for eksempel bare kan løpe vekk når nøkkelpersoner prater til deg etc. Det er selvfølgelig ikke alle spill som har noe behov for å bruke mellomsekvenser, men de gode Fantasy/RPG-spillene er ofte basert på en god historie, og da mener jeg det er helt essensielt.

For meg virker det mer som om du har mistet litt sansen for å bli inspirert eller dratt med av gode historier. Det blir som å spille WC3, SC, CoD osv uten å spille campaign, fordi historie og bakgrunn ikke har noen mening for deg lenger. Hvis du trives med å gjøre hva som helst mens en "historie-del" pågår, så virker det litt for meg som om du egentlig ikke bryr deg om hva som skjer, men vil komme deg videre så fort som mulig.

Jeg ser ikke på mellomsekvenser som noe støttehjul til spillsjangeren, heller en videreføring av hvordan du kan bruke film i et spill.

Jeg har mange rundt meg som jeg vet ikke har noe forhold til spill, og fortsatt er stuck i "spill er for datanerder"-måten å tenke på. Jeg synes det er interessant når du sier at du velger å heller lese en bok enn å følge med på en mellomsekvens. Sånn jeg ser på spill (hvis jeg skal kunne sammenligne det) i forhold til en bok eller en film, er at en bok gir deg ordene, og du kan tenke deg bildene selv. En film gir deg både ordene og bildene. Et spill gir deg ordene, bildene og muligheten til å delta selv, som jeg ser på som klart best. Det forutsetter selvfølgelig at spillene er godt laget, og at historie og bakgrunn er et sentralt element i sjangeren og spillet. Så for meg blir det som å legge fra seg en interaktiv bok bare for å lese en med bare ord. Det kan jo være du har så vill fantasi at du gjør boken bedre enn spillutviklerne klarer å lage spillene selv :) Jeg vil forøvrig ikke basere dette argumentet på spill som kommer FRA film, Harry Potter, Transformers etc... Vi vet alle at det ikke handler om å lage et godt spill, men å melke penger fra blodfans.. :)

 

min mening!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg stort sett synes at spillhistorier er dårlige, men dette er ikke en forutinntatt innstilling så mye som at jeg har spilt såpass mange spill at det er vanskelig å ikke gjenkjenne de sedvanlige klisjéene nå. Jeg lar meg skuffe hver gang et spill har dårlig historie, så det er ikke som om nekter å la meg involvere. Spill som Uncharted 2 og Enslaved er spill fra senere tid som har imponert meg med historien sin. Enslaved fordi det har en god historie, Uncharted 2 fordi det forteller en middelmådig historie på godt vis.

 

Jeg bryr meg i aller høyeste grad om hva som skjer, men det er uinteressant å høre de samme flosklene bli gjentatt på marginalt omskrevet vis. Det er heller ikke særlig kult å se på at andre dreper ting for meg. Jeg vil ha følelsen av at det er jeg som moser ting. Ja, å være en sånn motstander av mellomsekvenser betyr nødvendigvis at enkelte sjangere har mistet mye av meningen for meg. Jeg har aldri spilt JRPG-spill for historien, for eksempel. Den eneste bemerkelsesverdige historiefortellingen i den sjangeren er i mine øyne Lost Odysseys drømmesekvenser, som til gjengjeld var fantastiske.

 

Mye av poenget i artikkelen min er likevel at det finnes helt andre måter å fortelle en god historie på enn ved å direkte stjele filmmediets presentasjon. BioShock og Half-Life 2 har begge tiltalende historier, og ingen av dem benytter mellomsekvenser i utstrakt grad. I stedet for å vise et klipp av to personer som prater og går litt rundt i rommet og knoter med ting, kan man heller få sjansen til å rundt i rommet selv, titte ut vinduet og inspisere interiøret samtidig som dialogen pågår. Den relevante informasjonen er uberørt.

 

Jeg synes bøker, filmer og spill har ulike styrker som aldri kommer til å erstattes av de andre. Bøker gir meg de beste historiene fordi jeg har total kontroll over hvordan jeg visualiserer historiene. Ergo slipper jeg fjas som uncanny valley, dårlig stemmeskuespill, stygge animasjoner og at jeg og regissøren har vidt forskjellige oppfatninger av hvordan kjernematerialet bør tolkes. Filmer lar meg ta del i andres visjon og følge et strengt dirigert sti fordi noen føler at de har et interessant perspektiv å tilby meg. Spill lar meg være helt for en dag. Det er plass til alle, men man bør heller forsøke å utforske retninger som ikke kan fylles av de to andre mediene.

Endret av Odesseiron
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når du mener at spill ikke har noe behov for en historie, så sier du med en gang at en rekke sjangere av spill er bortkastet mener nå jeg. Du mener blant annet at FF sine mellomsekvenser er bortkastet, og det er jeg veldig uenig i. Et av mine favorittspill gjennom tidene er FFVII, og grunnen til at jeg mener det er det beste av FF-spillene er utelukkende på grunn av en utrolig god historie. Et spill med en god historie er for meg som å lese en bok eller se en film, bare mye mye bedre, da fordi at jeg har muligheten til å delta selv. Mellomsekvensene i disse historiene er for meg selve godbitene i spillene, da de er til for å vise nøyaktige og ofte dramatiske deler av historien. Du kan selvfølgelig argumentere for at man burde ha muligheten til å delta i det som skjer i mellomsekvensen, men da mener jeg det er bedre at historien fortelles på en eksakt måte mens du ser på, heller enn at du for eksempel bare kan løpe vekk når nøkkelpersoner prater til deg etc. Det er selvfølgelig ikke alle spill som har noe behov for å bruke mellomsekvenser, men de gode Fantasy/RPG-spillene er ofte basert på en god historie, og da mener jeg det er helt essensielt.

For meg virker det mer som om du har mistet litt sansen for å bli inspirert eller dratt med av gode historier. Det blir som å spille WC3, SC, CoD osv uten å spille campaign, fordi historie og bakgrunn ikke har noen mening for deg lenger. Hvis du trives med å gjøre hva som helst mens en "historie-del" pågår, så virker det litt for meg som om du egentlig ikke bryr deg om hva som skjer, men vil komme deg videre så fort som mulig.

Jeg ser ikke på mellomsekvenser som noe støttehjul til spillsjangeren, heller en videreføring av hvordan du kan bruke film i et spill.

Jeg har mange rundt meg som jeg vet ikke har noe forhold til spill, og fortsatt er stuck i "spill er for datanerder"-måten å tenke på. Jeg synes det er interessant når du sier at du velger å heller lese en bok enn å følge med på en mellomsekvens. Sånn jeg ser på spill (hvis jeg skal kunne sammenligne det) i forhold til en bok eller en film, er at en bok gir deg ordene, og du kan tenke deg bildene selv. En film gir deg både ordene og bildene. Et spill gir deg ordene, bildene og muligheten til å delta selv, som jeg ser på som klart best. Det forutsetter selvfølgelig at spillene er godt laget, og at historie og bakgrunn er et sentralt element i sjangeren og spillet. Så for meg blir det som å legge fra seg en interaktiv bok bare for å lese en med bare ord. Det kan jo være du har så vill fantasi at du gjør boken bedre enn spillutviklerne klarer å lage spillene selv :) Jeg vil forøvrig ikke basere dette argumentet på spill som kommer FRA film, Harry Potter, Transformers etc... Vi vet alle at det ikke handler om å lage et godt spill, men å melke penger fra blodfans.. :)

 

min mening!

 

Jeg er lite enig, svært få spill har en god historie. Final Fantasy har en rotete usammenhengene historie fyllt av klisjeer og hull, jeg vil i beste fall kalle det middelmådig. Det er nesten ingen spill med god historie. Min kkonklusjon er dermed at en god historie sjeldent er viktig, fordi det er så mange gode spill uten.

 

AtW

Lenke til kommentar

Vi trenger nok fortsatt mellomsekvenser ja, men ikke i så stor grad som dagens tilstand. F. eks når spillet kutter til at karakteren min går inn en dør, for så å bli beskutt og hoppe bak en sofa. Sånne sekvenser er veldig unødvendig. Et godt eksempel på hvordan mellomsekvenser kan byttes ut er slutten på CoD: World at War, der du du går frem mot en klippetopp for å heise det sovjetiske flagget, mens du blir støttet oppe av en medsoldat.

http://www.youtube.com/watch?v=6tw2ljRmHpA

Endret av To9R
Lenke til kommentar

Å la deg bevege deg rundt i mellomsekvenser er både en god og dårlig måte å fortelle historien på. God, fordi spillet aldri helt tar fra deg kontrollen. Men metoden fungerer dårlig dersom man skal vise mer følelsesladde øyeblikk, dette gjelder særlig førstepersonsspill. Gordon Freeman må være den kjedeligste spillfiguren noensinne, og hans taushet drepte fullstendig historien i Half-Life 2 for min del. Av og til er utviklerne nødt til å ta kontrollen fra spilleren dersom de skal klare å formidle historien godt nok. Hvordan hadde f.eks sluttsekvensen i Uncharted 2 vært, dersom du kunne løpe rundt fritt som Nathan?

 

Men ja, det kan bli for mye av det gode. Personlig synes jeg at bruken av filmsnutter bør begrensest til de viktigste hendelsene. Jeg har ikke noe i mot filmsnutter, sålenge de ikke blir kjedelige, eller at jeg begynner å tenke "dette hadde jo vært dritkult, bare jeg fikk spille selv".

 

Et annet moment, som kankje ikke har så mye med saken her å gjøre, er hvor tett opp mot filmen spillene kan ligge, før det blir interaktiv film. Kanskje er Heavy Rain litt for mye film, og litt for lite spill? Kanskje Hideo Kojima bare burde innse at historiene han vil fortelle egner seg best som filmer?

Lenke til kommentar

Noen spill må ha mellomsekvenser, slik som World of Warcraft, hadde det ikke hatt mellomsekvenser eller cinematics om du vil kalle det, og heller en dialog som du kan stikke av fra. Er det mangen som rett og slett ikke hadde gidda å følge med. Nå er jeg jo en stor fan av historien der.

 

Kan jo ta for eksempel Starcraft 2 og, det hadde neppe fungert uten mellomsekvenser/briefing. Siden mye av mellomsekvensene tar for seg før og etter oppdragene.

 

Skytespill kan for min del ha litt mindre mellomsekvenser. Siden da er du ofte ute etter å skyte mer en å få fortalt en historie via dialoger mellom deg og andre folk.

 

Også har du de spilla som har veldig gode, som Zelda og Dragon Age, i Dragon Age er det jo slik at nesten alt er en sekvens, men du tar egne valg som påvirker spillet. Det liker jeg!

Lenke til kommentar

Altså, mellomsekvenser har liksomt ikke vært noe tema før FF XIII. Der problemet ligger. For meg ødela ikke mellomsekvensene noe i dette spillet, heller ikke i noen andre spill jeg har spillt. Mellomsekvenser hjelper til med å skaffe innlevelse i historien. Spillere vil heller se en "video" enn å se 3-4 karakterer stå å snakke rundt et bord.

 

Veldig få JRPG's har lange mellomsekvenser, med unntak av Xenosaga-serien. De fleste er som FF VII, ytterst få.

Endret av Shifty
Lenke til kommentar

Ja, vi trenger mellomsekvenser. Bare ikke på en så filmatisk måte som er vanlig i dag. Bare skyte og skyte uten story er kanskje noe from drittunger og adhd mennesker, men jeg liker solid story og videoer her og der mens jeg spiller.

Half Life har vel bevist det motsatte ...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...