Hva skal du gjøre i Himmelen?

[KarlRoger]

Vil livet i Himmelen være mer meningsfylt enn livet du har nå? Hva ser du for deg at du gjør de første tusen årene? Millionen deretter? Kanskje den tiden blir brukt for å legge planer for de nesten 14 milliarder årene?

 

Vil det være noen koblinger til dette universet? Kan du utforske resten av galaksen og andre galakser? Har du kanskje tilgang til et nettverk av univers?

 

Eller er det bare dag etter dag i all evighet med tilbedelse av Gud (eller hva du ellers tror på)? Hva er så meningen med det?

 

Kan det være at du vil ligge flatt ut permanent dopa til evig lykkerus, og egentlig ikke gjør noe som helst?

[o0]

Kan det være at du vil ligge flatt ut permanent dopa til evig lykkerus, og egentlig ikke gjør noe som helst?

 

Det er nok det som er meningen. I livet har man 1000 bekymringer, og man må gjøre noe hele tiden, det slipper man i himmelen. Man kan bare sitte seg ned og nyte uten å tenke at tiden løper fra deg.

[Amatus]

Vil livet i Himmelen være mer meningsfylt enn livet du har nå? Hva ser du for deg at du gjør de første tusen årene? Millionen deretter? Kanskje den tiden blir brukt for å legge planer for de nesten 14 milliarder årene?

 

Vil det være noen koblinger til dette universet? Kan du utforske resten av galaksen og andre galakser? Har du kanskje tilgang til et nettverk av univers?

 

Eller er det bare dag etter dag i all evighet med tilbedelse av Gud (eller hva du ellers tror på)? Hva er så meningen med det?

 

Kan det være at du vil ligge flatt ut permanent dopa til evig lykkerus, og egentlig ikke gjør noe som helst?

 

Denne sammenliknen gjort av Kornelius Novak (en tidligere torpedo, nå omvendt kristen), treffer nålen bra på hodet:

 

Det virkelige livet er TØFT![/i]"]

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?

 

Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!

 

Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!

 

Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?

 

Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?

 

Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!

 

Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?

 

Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!

 

Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!

 

Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!

 

Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?

 

Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!

 

Ateisten: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!

 

Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!

 

Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!

 

Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

 

Vi er disse fostrene i magen på moren. Akkurat som fostre kan ha det vanskelig med å forstå hva "å komme ut i lyset" betyr for noe, og hva det er å leve i lyset, forstår vi ikke hva "å komme til Himmelen" egentlig betyr. Det er så mange dimensjoner over vår tilstand, og dermed umulig - multiplisert med seg selv flere ganger - å forstå det; og likevel kan vi forstå og innse at det utenkelige like mye er en mulig realitet nettopp fordi vi (forhåpentligvis) innser vår komplette uvitenhet.

 

Og følgende er tatt fra Den store striden (med den tidligere tittelen Mot historiens klimaks) av Ellen G. White:

 

The Great Controversy[/i]"]

[...] All the treasures of the universe will be open to the study of God's redeemed. Unfettered by mortality, they wing their tireless flight to worlds afar,—worlds that thrilled with sorrow at the spectacle of human woe, and rang with songs of gladness at the tidings of a ransomed soul. With unutterable delight the children of earth enter into the joy and the wisdom of unfallen beings. They share the treasures of knowledge and understanding gained through ages upon ages in contemplation of God's handiwork. With undimmed vision they gaze upon the glory of creation,—suns and stars and systems, all in their appointed order circling the throne of Deity. Upon all things, from the least to the greatest, the Creator's name is written, and in all are the riches of his power displayed.

And the years of eternity, as they roll, will bring richer and still more glorious revelations of God and of Christ. As knowledge is progressive, so will love, reverence, and happiness increase. The more men learn of God, the greater will be their admiration of his character. As Jesus opens before them the riches of redemption, and the amazing achievements in the great controversy with Satan, the hearts of the ransomed thrill with more fervent devotion, and with more rapturous joy they sweep the harps of gold; and ten thousand times ten thousand and thousands of thousands of voices unite to swell the mighty chorus of praise. [...]

 

 

PS: For meg gir "nettverk av univers" ingen mening. "Univers" innbefatter alt som eksisterer.

Endret 31. juli 2011 av Mennesket

[404415]

 

Det virkelige livet er TØFT![/i]"]

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?

 

Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!

 

Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!

 

Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?

 

Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?

 

Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!

 

Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?

 

Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!

 

Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!

 

Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!

 

Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?

 

Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!

 

Ateisten: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!

 

Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!

 

Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!

 

Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

 

Jeg vil si som Daniel Dennett. Problemet med slike historier er at alt som er sant er uviktig, og alt som er viktig er usant.

 

Alternative endinger til historien din:

 

Alternativ #1:

 

Ateisten: Hvordan vet du alt dette?

 

Den kristne: Jo, hvis du leser i denne boka.

 

Ateisten: Hvordan kan du lese når du er blind?

 

Den kristne: ...

 

Alternativ #2:

 

Ateisten: Så en ateist er altså en person uten mor og fødsel?

 

Den kristne: ...

 

Alternativ #3:

 

Ateisten: Du som har "heila vede". Hva skjer med meg når jeg blir født?

 

Den kristne: Nei, siden du ikke kan innse sannheten så vil du bli født i somalia og leve under trange kår hele livet. Jeg derimot blir født inn i en rik familie som vil gi meg alt jeg trenger.

 

Ateisten: Er ikke vi tvillinger?

 

Den kristne: ...

 

Alternativ #4:

 

Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!

 

Ateisten: Kom ikke Jesus tilbake etter fødselen?

 

Den kristne: ...

Endret 31. juli 2011 av 404415

[Ljóseind]

snip

 

Denne sammenliknen gjort av Kornelius Novak (en tidligere torpedo, nå omvendt kristen), treffer nålen bra på hodet:

 

Det virkelige livet er TØFT![/i]"]

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?

 

Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!

 

Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!

 

Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?

 

Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?

 

Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!

 

Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?

 

Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!

 

Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!

 

Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!

 

Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?

 

Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!

 

Ateisten[/b]: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!

 

Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!

 

Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!

 

Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

 

Vi er disse fostrene i magen på moren. Akkurat som fostre kan ha det vanskelig med å forstå hva "å komme ut i lyset" betyr for noe, og hva det er å leve i lyset, forstår vi ikke hva "å komme til Himmelen" egentlig betyr. Det er så mange dimensjoner over vår tilstand, og dermed umulig - multiplisert med seg selv flere ganger - å forstå det; og likevel kan vi forstå og innse at det utenkelige like mye er en mulig realitet nettopp fordi vi (forhåpentligvis) innser vår komplette uvitenhet.

 

 

Det der var det første "gode beviset" for tro som jeg noen sinne i hele livet mitt har sett. Men hvilken av de millioner av trosretninger som menneskene noen sinne har funnet opp, argumenterer det for?

Endret 31. juli 2011 av MækkTævvish

[O3K]

Denne sammenliknen gjort av Kornelius Novak (en tidligere torpedo, nå omvendt kristen), treffer nålen bra på hodet:

Jeg har en mer realistisk versjon.

 

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Den kristne: Si meg, du ateist, er du ikke redd for å dø?

 

Ateisten: Nei. Hvis det livet etter fødselen som du snakker om virkelig er som du beskriver det, så kommer du og jeg til å ha det godt.

 

Den kristne: Nei, det gjør du ikke! Straks har Jeg fødselsdagen, og den dagen skal Jeg feire gjennom hele det lange livet der ute! Det er kommet så langt nå! Snart vil Jeg være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Mener du ikke "vi"?

 

Den kristne: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv for ateister etter fødselen!

 

Ateisten: Så mor vil bare føde en av oss?

 

Den kristne: Å jo du vil bli født du og. Men du vil bli sendt til en fosterfamilie med rusproblemer. Din fosterfar er alkoholisert, spillegal og voldelig. Din fostermor og fosterbror vil avsky deg fordi du ikke deler samme gener som det. Utdanning er uaktuelt, og post vil du ikke ha tilgang til.

Og Mor vil bevisst sende deg dit (men hun er fortsatt en god mor for det).

 

Ateisten: Du sier hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitte her i mørket, og hvorfor må Jeg lide? Og hvordan kan du vite noe som helst om denne "fosterfamilien"?

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall. Mamma, nå kommer jeg!

 

*Den kristne risikerer morens og ateistens liv idet h*n påskynder en alt for tidlig fødsel*

 

 

Alternativ slutt:

 

Ateisten: Hvis mor har skapt oss, hvem har skapt mor?

 

Den kristne: En mor trenger ikke en mor! Det er absurd!

 

Noen år senere:

 

Mor:

Mormor har kommet på besøk for å fortelle om den gangen hennes mormor besøkte henne i 1935 for å fortelle om sin mormor.

 

Den kristne: NEI!!!!!!!!!!!

Endret 31. juli 2011 av O3K

[Kakeshoma]

Jeg skal kjøre ferrari, spise biff og drikke champagne hver dag, og ha meg med 12 jomfruer daglig.

Gleder meg stort

 

Dere har vanskelig for å innse forskjellen mellom fødsel og død ser jeg...

[Jarmo]

Jeg skal kjøre ferrari, spise biff og drikke champagne hver dag, og ha meg med 12 jomfruer daglig.

Gleder meg stort

 

 

Da var den aller første krigen på gang i Himmelen, tror du der er uendelig mengde med jomfruer tilgjengelig?

Og hva med de andre dagen etterpå? ^^

 

[Ljóseind]

Jeg skal kjøre ferrari, spise biff og drikke champagne hver dag, og ha meg med 12 jomfruer daglig.

Gleder meg stort

 

 

Da var den aller første krigen på gang i Himmelen, tror du der er uendelig mengde med jomfruer tilgjengelig?

Og hva med de andre dagen etterpå? ^^

 

 

Sett at han skal leve der evig, så må han jo ha seg med mange under seksuell lavalder etterhvert. VELDIG mange.

[Kakeshoma]

Jeg skal kjøre ferrari, spise biff og drikke champagne hver dag, og ha meg med 12 jomfruer daglig.

Gleder meg stort

 

 

Da var den aller første krigen på gang i Himmelen, tror du der er uendelig mengde med jomfruer tilgjengelig?

Og hva med de andre dagen etterpå? ^^

 

 

Tja... Nei, en gang må det jo ta slutt siden jorden en dag blir kværket..

Men det er så lenge til at jeg får nok noen andre hobbyer innen da.

Men er ikke jomfruer en frynsegode som bare er der da?

 

Forresten. Dere som snakket om "bevis" om Himmelen og den slags utifra en fyr som har skrevet et manus mellom to snakkenede fostre med forskjellig tro/non-tro. Hvor kommer EVIG liv i himmelen fra? Og hvorfor bare etter EN fødsel og død? Fordi det står i fasitboka, eller drømmetenkning? Oink oink.

Endret 31. juli 2011 av Kakeshoma

[myndighetene]

 

 

Endret 6. mai 2018 av Hansemannan

[Gunfreak]

Jeg vil starte en bloodig revolusjon, hvor jeg giljotiner gud, jesus og den hellige ond(hva enn det er og om det har et hodee jeg kan kappe oav)

[Amatus]

Denne sammenliknen gjort av Kornelius Novak (en tidligere torpedo, nå omvendt kristen), treffer nålen bra på hodet:

 

Jeg har en mer realistisk versjon.

 

 

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist,den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Den kristne: Si meg, du ateist, er du ikke redd for å dø?

 

Ateisten: Nei. Hvis det livet etter fødselen som du snakker om virkelig er som du beskriver det, så kommer du og jeg til å ha det godt.

 

Den kristne: Nei, det gjør du ikke! Straks har Jeg fødselsdagen,og den dagen skal Jeg feire gjennom hele det lange livet der ute! Det er kommet så langt nå! Snart vil Jeg være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Mener du ikke "vi"?

 

Den kristne: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv for ateister etterfødselen!

 

Ateisten: Så mor vil bare føde en av oss?

 

Den kristne: Å jo du vil bli født du og. Men du vil bli sendt til en fosterfamilie med rusproblemer. Din fosterfar er alkoholisert, spillegal og voldelig. Din fostermor og fosterbror vil avsky deg fordi du ikke deler samme gener som det. Utdanning er uaktuelt, og post vil du ikke ha tilgang til.

Og Mor vil bevisst sende deg dit (men hun er fortsatt en god mor for det).

 

Ateisten: Du sier hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitte her i mørket,og hvorfor må Jeg lide? Og hvordan kan du vite noe som helst om denne"fosterfamilien"?

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall. Mamma, nå kommer jeg!

 

*Den kristne risikerer morens og ateistens liv idet h*n påskynder en alt for tidlig fødsel*

 

[…]

 

Denne var tankevekkende, takk for innspillet, O3K. Jeg vil gjerne kommentere litt, om det er greit?

 

Det finnes naturligvis forskjellige syn på hva livet etter døden (aka. etter fødselen), som vi vet. Noen tror det er en naturlig del av det åndelige mennesket, andre tror ikke det. Det er opp til hver og enkelts overbevisning basert på tilegnet kunnskap og erfaring.

 

Som en kristen, er mitt utgangspunkt og ståsted hva Bibelen lærer (og hvorfor akkurat Bibelen? Den venter vi litt med, tenker jeg). Dermed blir det for meg (og andre bibelkristne) en vesentlig forskjell mellom et foster som i ferd med å bli født, og et menneske som dør /er dødt. Forskjellen blir nemlig Guds direkte, unaturlige (mirakuløse) inngripen. Mennesket er ifølge Skriften ikke udødelig i seg selv, men fullt dødelig. [Her er det mange, mange motstridende meninger også innenfor kristenheten, utrolig nok, enda Paulus sier rett ut at Gud er den eneste som er udødelig i 1 Tim 6,16. Det betyr at ideen om et evig brennende helvete med evig pine, ikke er mer enn en forferdelig idé.] For at et menneske skal kunne leve evig, trenger det ifølge Bibelen å bli gitt udødelighet fra Livgiveren, Gud selv.

 

Spørsmålet er da: Hvorfor kan/vil Gud ikke gi evig liv til alle om Han elsker dem? Hvorfor har Han satt betingelser for å få evig liv? (Hva er disse betingelsene?)

 

Jeg vil sammenlikne dette tilfelle med et fengsel i et samfunn. Fengselet er et bilde på døden, dvs. fravær fra eksistensen; og friheten utenfor, et bilde på eksistensen. Hva er grunnen til at fengsler overhodet eksisterer? Hvorfor må noen bli satt i fengsel, mens noen slipper? Hvilke betingelser er det for å slippe å bli satt i fengsel, eller for å slippe ut av fengselet igjen?

 

Et godt samfunn kan ikke eksistere uten vedtekter basert på en morallov som skal verne friheten, tryggheten, gleden, trivselen og veksten i et samfunn. Hva ville konsekvensen være av å oppheve lovverket? Det er det lett å tenke seg til: Ødeleggelse, splid, hat, kaos – alt som er vondt og nedbrytende. Terrorangrep liknende det i Oslo og på Utøya ville være vårt daglige brød.

Slik lærer Bibelen også at det er med universet, med altet som Gud har skapt. Han ønsker å sikre universet for evig, sånn at all eksistens skal være så godt som overhodet mulig for alt og alle. "For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp." (Jer 29,11) Det betyr at Gud har innsatt en evigvarende lov, moralloven i form av De ti bud, som skal verne universet for alltid. En kort sammenfatning av den er å elske Gud av hele seg, og sin neste som seg selv; og betingelsen for å få evig liv er at man må leve i fullkommen harmoni og enighet med denne moralloven – både i tanke og i handling.

 

Og det er her man hever stemmen!! For det er bare komplett umulig å gjøre! Hvem kan tenke helt rene og riktige tanker HELE tiden? Hvem kan gjøre bare det som er rett ALLTID? Det er jo umulig! Gud setter umulige krav!! Gud er urettferdig og kravstor…

 

Det er lett å dra forhastede konklusjoner. For en rasjonell Gud ville vel visst dette. Det er her Jesus kommer inn i bildet. For det er ved troen på Jesus at det umulige blir mulig,takket være at Han var villig til å ta straffen som Guds lov krevde av oss pga.menneskehetens valg i historiens morgen. Det betyr ikke bare det å tro på at Han eksisterer/eksisterte og at Han tilfeldigvis er Guds Sønn, men det å tro at Han kan forvandle ens person innenifra til å bli helt lik Ham selv – fullkomment god, i tanke og handling. Fullstendig – om en ønsker det. Gud sier at Han kan,Bibelen sier at Han kan, mennesker sier at Han kan. Men det er ens eget valg om en vil gi Ham sjansen til å få en til å ha lyst til ville det som er godt, og bare det som er godt. Og hvem har ikke lyst til å være et godt menneske, både for sin egen del og for andres del? Hvem har ikke lyst til å elske å gjøre livet bedre for andrerundt seg? Rasjonelt sett er dette et meget enkelt spørsmål. Om alle levde slik, ville alle oppleve Himmelen på jord.

 

Betyr det at fordi du tilfeldigvis var født i Langtvekkistan og aldri hadde hørt om Jesus, så kan du ikke dessverre få evig liv? Nei, det ville være ekstremt urettferdig. Har kommer samvittigheten og Den hellige ånd inn i bildet. Kort sagt lærer Bibelen (Paulus omtaler dette, f.eks.) at det vil finnes dem som aldri har hørt om Gud, men som likevel vil bli tatt med til Himmelen fordi de har et ønske om å leve godt og for det gode. Himmelen er for dem, fordi Himmelen innbefatter en tilstand av totalt fravær av alt som ikke er fra Gud – dvs. alt som er ondt og av ond fremtreden, fra det makabre og bestialske, til den minste, flyktigste selviske tanke. De ville føle seg vel i et syndfritt univers med en hellig Gud og bare hellige skapninger. Derimot ville ikke den som verdsatte selviskhet føle seg vel der, og vedkommende ville være en falsk tone i et perfekt kor.

 

Jeg håper dette ga litt mening, jeg selv synes det gir veldig mening. Ellers hadde jeg ikke vært en kristen selv. Sammenlikningen mellom den kristne, ateisten og disse to fostrene i magen, er jo begrenset. Men på mange måter er det en god sammenlikning mellom to totalt forskjellige tenkesett, ville jeg og mange andre si.

 

[…]

 

Alternativ slutt:

 

Ateisten: Hvis mor har skapt oss, hvem har skapt mor?

 

Den kristne: En mor trenger ikke en mor! Det er absurd!

 

Noen år senere:

 

Mor:

Mormor har kommet på besøk for å fortelle om den gangen hennes mormor besøkte henne i 1935 for å fortelle om sin mormor.

 

Den kristne: NEI!!!!!!!!!!!

 

Hahaha... Dette her er et endeløst tema, bokstavelig talt!

 

Jeg er enig – det gir ingen mening (fornuftmessig) at Gud skulle være uten begynnelse og slutt. Men det gir sannelig ingen mening at Han skulle dukke opp av seg selv ut ifra ingenting heller (eller la oss si Hans forløper …eller forløperens forløper … osv.).

 

Ei heller med universet eller livet. Det gir ingen mening at universet inkl. liv alltid skulle ha eksistert; men det gir i alle fall ingen mening at universet og livet skulle ha blitt til av seg selv – fra ingenting!

 

Man må velge hva man vil tro - rett og slett.

[Amatus]

snip

 

Denne sammenliknen gjort av Kornelius Novak (en tidligere torpedo, nå omvendt kristen), treffer nålen bra på hodet:

 

 

Det virkelige livet er TØFT![/i]"]

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?

 

Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!

 

Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!

 

Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?

 

Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?

 

Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!

 

Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?

 

Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!

 

Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!

 

Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!

 

Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?

 

Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!

 

Ateisten[/b]: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!

 

Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!

 

Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!

 

Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

 

 

Vi er disse fostrene i magen på moren. Akkurat som fostre kan ha det vanskelig med å forstå hva "å komme ut i lyset" betyr for noe, og hva det er å leve i lyset, forstår vi ikke hva "å komme til Himmelen" egentlig betyr. Det er så mange dimensjoner over vår tilstand, og dermed umulig - multiplisert med seg selv flere ganger - å forstå det; og likevel kan vi forstå og innse at det utenkelige like mye er en mulig realitet nettopp fordi vi (forhåpentligvis) innser vår komplette uvitenhet.

 

 

Det der var det første "gode beviset" for tro som jeg noen sinne i hele livet mitt har sett. Men hvilken av de millioner av trosretninger som menneskene noen sinne har funnet opp, argumenterer det for?

 

Ingen av dem, så klart! Det argumenterer kun for den trosretningen som Gud fant opp.

Endret 31. juli 2011 av Mennesket

[Nihilist1]

Jeg kommer ikke til å ha det noe godt i himmelen. For det første, regner jeg med at det er jævla mange kristne der. For det andre, kommer jeg til å være jævlig bekymret for at Gud skal finne ut at jeg ikke er snill og god, og sende meg til helvete. Så stort sett kommer jeg til å gå rundt med en helt ekstrem noia, og sånn kronisk smådeprimert. Litt som i et overvåkningssamfunn, egentlig.

[тurbonєℓℓo]

Alle kristne har missforstått fysisk gjenoppstandelse/oppstandelse og " en ny himmel og en ny jord" ......

 

Den 11.11.11, datoen da Skyrim kommer ut på PC og PS3, så vil jeg måtte tilbe guden Akkatosh, og så videre. Gleder meg syyyykt!!!

[KarlRoger]

PS: For meg gir "nettverk av univers" ingen mening. "Univers" innbefatter alt som eksisterer.

 

Vårt univers her vil være alt det som en gang var samlet i samme punkt. Andre univers er separat fra det. Kan f.eks. ha eksistert før eller oppstått senere, kan ha andre naturlover, osv.

 

Så hvordan fikk det ene fosteret pålitelig informasjon om mor mens det andre ikke gjorde det, og hvordan hadde de en forståelse av hva det vil si å dø?

 

Vet de noe om far?

[Amatus]

PS: For meg gir "nettverk av univers" ingen mening. "Univers" innbefatter alt som eksisterer.

 

Vårt univers her vil være alt det som en gang var samlet i samme punkt. Andre univers er separat fra det. Kan f.eks. ha eksistert før eller oppstått senere, kan ha andre naturlover, osv.

 

Så hvordan fikk det ene fosteret pålitelig informasjon om mor mens det andre ikke gjorde det, og hvordan hadde de en forståelse av hva det vil si å dø?

 

Vet de noe om far?

Jeg forstår; for meg innbefatter univers alt det du sier, ser vi på ordets definisjon og betydning. Vi har en tendens (pga. vår begrensede forståelse) til å komplisere unødvendig... Det holder ikke med at vi og alt eksisterer i ett uendelig univers, det holder ikke med at én Gud alltid har eksistert - nei, vårt univers er en del av et større univers, som igjen befinner seg i et univers i høyere dimensjon, som igjen ... osv. Gud ble født av en Gud i en høyere dimensjon, som igjen kom fra en annen Gud ... osv. Vi glemmer hva ordets ultimate betydning er. Univers betyr (om jeg har forstått det rett) og inkluderer alt; Gud (i kristen forstand) er opphavet til alt som eksisterer: tid, rom, energi osv. Min fornuft tilsier at Gud da må være overordnet alt dette.

Angående tvillingene: Et av ordspråkene i Bibelen sier: "Uten åpenbaring kommer folket på villspor, lykkelig er den som holder loven." (Ordsp 29,18 Norsk Bibelselskap) Åpenbaring er da altså et nøkkelord.

I vårt tilfelle er Bibelens Guds åpenbaring tilgjengelig for alle, noe som er i samsvar med rettferdighetsprinsippet. Alle kan, om de ønsker og vil, ifølge Bibelen, tilegne seg forstand om Gud, om vårt opphav, om hva som venter i fremtiden, hvorfor ting er slik som de er nå, skjulte krefter i aksjon bak kulissene i verdenshistorien, og mye mer. Alt dette sørger Gud for er eller vil være tilgjengelig for alle, i større eller mindre grad; dette, samt Guds personlige hjelp og veiledning som ifølge Skriften er enda mer nødvendig. Dette er tilgjengelig gjennom et ekte ønske fra hjertet.

Problemet er bare at Bibelens antagonistiske krefter er fast innbitt på å forhindre dette – til enhver pris.

[Kjeven]

Kan man ta livet av seg i Himmelen? I så fall skal jeg gjøre det, for ikke faen om jeg gidder å sitte på en sky og kuke rundt de neste 20 milliarder år. Jeg mener, jeg gikk lei av CoD4 etter bare et par år, og de spillene blir jo ikke akkurat bedre heller...

 

Med mindre man kan starte en væpna revolusjon. I så fall skal jeg gjøre det.

[Mallis95]

Denne sammenliknen gjort av Kornelius Novak (en tidligere torpedo, nå omvendt kristen), treffer nålen bra på hodet:

 

Det virkelige livet er TØFT![/i]"]

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

 

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?

 

Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!

 

Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!

 

Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?

 

Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...

 

Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?

 

Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!

 

Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?

 

Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!

 

Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!

 

Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!

 

Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?

 

Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!

 

Ateisten: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!

 

Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!

 

Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!

 

Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!

 

Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!

 

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

 

Hvorfor er det den kristne som "vet" hva som skjer etter fødselen? Hvis det var mulig å få vitenskaplige meninger for foster (som det tydeligvis må gå ann i denne samenhengen, når den kristne har "fått vite" mye rart) ville ateisten være den som fortalte om hvordan LIVET kom til å bli (altså det som var vitenskapelig bevist = sanheten om hva som skjer etter fødselen). Og da ville den kristne eventuelt påstå at livet er bedre en ateisten påstår eller komme med noen merkelige historier uten mening, som foreksempel at ateisten ikke vil få det like bra fordi han ikke tror.

Ergo; det kan egentlig ikke samenlignes med ateister og kristnes mening om livet etter døden.

 

At ateister ikke tror på det overnaturlige betyr ikke at vi benekter fakta. Mange vitenskapsmenn har først hatt en teori, og deretter prøvd å bevise det de trodde på. Og de som greide å bevise sine teorier blir kalt vitenskapsmenn, de som ikke greide det; religiøse/overtroiske. (og de som først grunnla religionene; forfattere/eventyrfortellere)