Sliter med å takle at liv går bort.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Heisann.

 

Jeg har nå en god venn som har gått bort i drapene på Utøya. Jeg har jo alltid visst at folk dør og at det ikke påvirker meg i nærheten av hva det gjør nå. Siden jeg ikke har opplevd at folk jeg kjenner dør, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle det. Jeg har fått ett ekstremt sinne av hvordan han ble drept på, da han var en ekstremt dyktig og grei gutt. Han gjorde godt for alle og hadde meningen som skapte høy status innen populæritet, det var ikke klær og utseende som det pleier å være.

 

Jeg har da fått æren av å være hans venn, men nå som han er borte så sliter jeg med å skjønne det. Jeg sliter med tanken at han plutselig bare er vekk, at liket ligger i en kiste, og det ikke er noe liv i det. Hvor er den livlige glad gutten blitt av ?

 

Jeg sitter med sinne og sorg inni meg, og det bare bygger seg opp. Forstår ikke hvordan dette kunne skje, dog vet jeg at jeg bare må gå videre.

 

Noen som kan gi meg noen tips eller noe lignende, om det er idiotisk det jeg spør om så beklager jeg for det.

Endret 31. juli 2011 av Slettet-GlDE6z

[Minnie_]

Det er ingen måte idiotisk! Det er mange, mange mennesker som er i akkurat samme båt som deg. Og hver og èn av dem sliter med å takle sorgen og å komme seg videre etter at et liv har gått tapt. Det er aldri enkelt å miste venner eller bekjente. Det er til og med vanskelig å lese om drap og omkomne på internett, selv når man ikke kjenner noe til dem. Det er vanskelig for oss som er gjenlevende å skjønne hvordan noen bare kan bli "borte" på den måten. Det er også vanskelig å vite akkurat hva man skal gjøre med det, eller hvordan man skal reagere på det.

 

Det er dessverre ingenting man får gjort med saken. Annet enn å vise omtanke til pårørende og å snakke ut om følelsene man sitter på, kan man ikke gjøre spesielt mye mer. Det er veldig viktig at man er tro mot sine egne tanker og følelser, og ikke undertrykker sorgen man sitter på. Tårer kan komme litt om litt, og da er det bedre å bare slippe det løs enn å knipe det inne. Sorger går over litt etter litt, og det blir bedre med tiden. Det er kanskje klisjè, men det er sant.

 

Det aller beste tipset, og kanskje det eneste, man kan gi noen, er at en som sørger ikke må sitte inne i ro alene og gjøre ingenting. Når man nettopp har mistet noen som stod en kjær kommer de triste, deprissive tankene alltid tilbake når man er alene og faktisk har tid til å tenke over ting. Kom deg ut, finn på noe med vennene dine, prøv å ha det gøy. Du vil kanskje ikke ha det morsomt og komme vekk fra tankene umiddelbart, men litt etter litt vil du kunne gli over til å ha det morsomt... Og litt etter litt vil dagene bli normale igjen.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Det er ingen måte idiotisk! Det er mange, mange mennesker som er i akkurat samme båt som deg. Og hver og èn av dem sliter med å takle sorgen og å komme seg videre etter at et liv har gått tapt. Det er aldri enkelt å miste venner eller bekjente. Det er til og med vanskelig å lese om drap og omkomne på internett, selv når man ikke kjenner noe til dem. Det er vanskelig for oss som er gjenlevende å skjønne hvordan noen bare kan bli "borte" på den måten. Det er også vanskelig å vite akkurat hva man skal gjøre med det, eller hvordan man skal reagere på det.

 

Det er dessverre ingenting man får gjort med saken. Annet enn å vise omtanke til pårørende og å snakke ut om følelsene man sitter på, kan man ikke gjøre spesielt mye mer. Det er veldig viktig at man er tro mot sine egne tanker og følelser, og ikke undertrykker sorgen man sitter på. Tårer kan komme litt om litt, og da er det bedre å bare slippe det løs enn å knipe det inne. Sorger går over litt etter litt, og det blir bedre med tiden. Det er kanskje klisjè, men det er sant.

 

Det aller beste tipset, og kanskje det eneste, man kan gi noen, er at en som sørger ikke må sitte inne i ro alene og gjøre ingenting. Når man nettopp har mistet noen som stod en kjær kommer de triste, deprissive tankene alltid tilbake når man er alene og faktisk har tid til å tenke over ting. Kom deg ut, finn på noe med vennene dine, prøv å ha det gøy. Du vil kanskje ikke ha det morsomt og komme vekk fra tankene umiddelbart, men litt etter litt vil du kunne gli over til å ha det morsomt... Og litt etter litt vil dagene bli normale igjen.

Takker for svar, er på ferie så har ikke hatt noen å snakke med egentlig. Gleder meg til å komme hjem og være med venner, men alle har det vel som meg siden jeg bor på ett sted der alle kjente han.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Irrelevant

Endret 7. april 2014 av Slettet-w7DZlO15