AnonymDiskusjon Skrevet 30. juli 2011 Del Skrevet 30. juli 2011 Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skulle oprette tråden, så håper dette er rette plassen. Det har seg sånn at faren min døde for noen år siden. Jeg føler jeg har taklet dette ganske bra og prøver å smile og være glad hele tiden, selv om det er svært vanskelig av og til. Men det er noe som setter meg ut av spill hele tiden, og det er når personer som ikke kjenner meg så godt eller ikke har fått vite det som har skjedd, spør meg om hvor faren min er eller hva han jobber med f.eks. Dette skjedde senest i går og jeg vil fortelle litt om den kvelden. Jeg og en kompis hadde invitert noen jenter på besøk til meg. Svært hyggelige jenter der to av de kjenner meg ganske godt og de to andre ikke så godt. Jeg kan si at jeg holdt et veldig godt øye med en av de som ikke kjenner meg så godt. Hun er veldig vakker og virker ganske hyggelig å morsom.Det som skjer er at vi setter på en skrekkfilm som ikke viste seg å vere så skummel så det ender med at vi snakker over filmen. Hun jeg har et godt øye med begynner å spør om familien min sånn helt ut av det blå. Kan tenke meg hun bare var nysgjerrig. Først spør hun om jeg har noen søsken, noe som jeg svarer på. så spør hun meg om faren og moren min. Jeg fikk en sykt stor klump i halsen, pulsen ble en trillion ganger høyere på ett sekund og jeg begynner å svette. Jeg ble helt satt ut. Kompisen min prøver å gjøre sånn jeg ikke trenger å svare med å si "Faren min? hva med han? det var meg du spurte sant?" eller noe lignende.. Hun sier det en gang til, enda høyere. Jeg får nesten ikke fram noe og sier " ehh, mamma bor her ja, pappa, ehh.. ja." Og mumler fram noe. Hun sier bare ok og alle begynder å følge med på filmen. Jeg sitter helt ødelagd gjennom resten av filmen, men greier og roe meg ned til den er ferdig. Jeg har da et spørsmål; Hva skal jeg si når noen som ikke vet at faren min er død, spør om han? Jeg takler nesten ikke det. Har skjedd ett par ganger, og jeg blir like satt ut hver gang. Og nå når det var en jente jeg liker ganske godt også, blir det ekstra vanskelig. Postet av anonym: bb8f1243bfcbf20506b88dddebe339e5 Postet av anonym: bb8f1243bfcbf20506b88dddebe339e5 Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 30. juli 2011 Del Skrevet 30. juli 2011 Hva med å være ærlig og si det som det er. Lenke til kommentar
techn9e Skrevet 30. juli 2011 Del Skrevet 30. juli 2011 (endret) Helt samme situasjon her, de som spør deg om sånne personlige spørsmål "kjenner" jo deg eller vil holde kontakt med deg. Jeg sier bare at han ikke lever lenger hvis noen spør meg, jeg vet ikke hva annet man kan si heller. Som jeg skjønner posten din så blir du ganske "opprørt" eller får tanker om hele situasjon med faren din og det er derfor du ikke klarer å svare. Det beste er å bare tenke en ting hva du vil svare neste gang noen spør deg og da sier du det du har tenkt på forhånd, selv om du klarer så vidt å svare på det eller blir rød eller hva som helst så kommer vedkommende til å skjønne hvorfor du ble det og kommer til å si "jeg er lei meg" eller "jeg beklager" osv. Og etter det kan dere forsette det dere drev med . Posten min ble kanskje litt teit eller ikke ga noen ordentlig svar til det du lurte på, men jeg bare ville forsøke og si ifra hvordan hvertfall jeg handler det. Endret 30. juli 2011 av techn9e Lenke til kommentar
b-real Skrevet 30. juli 2011 Del Skrevet 30. juli 2011 Ta henne til side hvis du får anledning ansikt til ansikt og prøv å forklar at det forsatt er et vanskelig tema for deg at din pappa er død og derfor reagerte du slik du gjorde. Å snakke om slike ting er vanskelig, jeg hadde eller har heldigvis ikke problemer med å snakke om at min mamma har gått bort, men hvis du har noen i øye så kan det kanskje være greit å velge en person som du kan snakke ut om det med og..øhm...øve på? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 30. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 30. juli 2011 Problemet er at jeg er ikke har snakket noe om han med noen utenfor familien, og jeg får meg bare ikke til å si det. Kan tenke meg det hadde gått greit visst det bare var jeg og hun der, men nå når vi var mange personer og smiler og ler, ville ikke jeg endre stemningen og få folk til å synes synd på meg. Men, ja jeg vet ikke:S Postet av anonym: bb8f1243bfcbf20506b88dddebe339e5 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15 Skrevet 30. juli 2011 Del Skrevet 30. juli 2011 (endret) . Endret 7. april 2014 av Slettet-w7DZlO15 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 31. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 31. juli 2011 Takk for at dere tar dere tid til å svare. Jeg skal prøve å bli bedre på dette her. Hovedtingen som stopper meg er egentlig dette med at de da vil synes synd på meg og forandre seg helt når de er rundt meg. Det vil jeg ikke. Men synes dere jeg skal snakke om dette med kompiser? som sagt, så har jeg ikke snakket med noen av kompisene om faren min siden det skjedde for fem år siden. Er ganske lenge siden igrunnen, og jeg vart egentlig litt glad når kompisen min prøvde å redde meg ifra spørsmålet, fordi da gav han uttrykk for at han visste om faren min. det virker kanskje litt rart, men de fleste vennene jeg har nå, møtte jeg etter det som skjedd og jeg tenker støtt å stadig om de vet det, og om hvordan de reagerte når de fikk vite det. Postet av anonym: bb8f1243bfcbf20506b88dddebe339e5 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15 Skrevet 31. juli 2011 Del Skrevet 31. juli 2011 (endret) lol. Endret 7. april 2014 av Slettet-w7DZlO15 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z Skrevet 31. juli 2011 Del Skrevet 31. juli 2011 Jeg har faktisk ett lignende problem, når ukjente sier hei til meg og jeg skal svare så kommer det et ekstremt merkelig og skadet "hei" tilbake. Aner ikke hvorfor, alt bare stopper opp. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15 Skrevet 31. juli 2011 Del Skrevet 31. juli 2011 (endret) Kan det ha noe med at du har sosial angst? Endret 7. april 2014 av Slettet-w7DZlO15 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z Skrevet 31. juli 2011 Del Skrevet 31. juli 2011 (endret) Kan det ha noe med at du har sosialangst? ikke i det hele tatt, har ingen problemer med det. Er bare det ene, men skal ikke ta noe fra denne tråden da det lille problemet mitt kan ikke sammenlignes med hva TS har gått/går igjennom. Endret 31. juli 2011 av Slettet-GlDE6z Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 31. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 31. juli 2011 Takk, Nathalie og dere andre. Dere har fått det til å gå opp for meg at jeg ikke kan frykte mer for å si det. Neste gang noen spør nå, skal jeg prøve så godt jeg kan å svare skikkelig. men som techn9e sa, så er det slik at jeg begynner å tenke på alt som har skjedd når noen spør og jeg hater den følesen som oppstår da. Har bare lyst å gråte meg ihjel å løpe langt vekk. forstår ikke det. Er vell noe med at jeg holder så mye inne og det kommer så brått på når noen spør... Har så sykt lyst til slutte å bli helt fra meg når noen spør om han:/ Postet av anonym: bb8f1243bfcbf20506b88dddebe339e5 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15 Skrevet 31. juli 2011 Del Skrevet 31. juli 2011 (endret) lol2. Endret 7. april 2014 av Slettet-w7DZlO15 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå