''Oppkvikkende'' piller hos fastlegen?

[vidarkri]

De stiller deg endel spørsmål slik at de kan gjøre seg opp et bilde av graden på depresjonen.

Avhengig av resultatet blir du da routet videre f.eks til psykolog/psykiater, og du vil antagelig bli spurt om du ønsker en medisinsk behandling i tillegg.

Blir du diagnostisert som alvorlig depressiv så vil antagelig både lege og psykisk helsevern anbefale medisinering.

 

Depresjoner er som regel mulig å behandle med ovennevnte midler. Selv om man diagnostiseres som manisk depressiv eller bipolar så så finnes det altså hjelp å få.

En av vennene jeg snakket om før i tråden er bipolar og lever er godt liv med medikamenter, han har som du - også hatt tanker om at medisiner er fryktelig farlig og prøvd uten med det resultat at han satt på glattcelle i et par dager og ekteskapet holdt på å gå føyka.

[dag1234]

 

 

Det er ikke disse sykdommene jeg snakker om, og selv om noen av dem kan være vanskelig å oppdage, så er de fleste symptomene så karateristiske at et trenet øye ser dem relativt raskt. Som regel, i alle fall.

 

 

Jeg tror vel heller at det er motsatt. At det er vanskelig nok for selv en lege og enda vanskeligere for en psykolog å komme på sporet av fysiologiske forklaringer når hjernen til en psykolog nærmest er programmert til å tenke "feil" (altså gjennom sin faglige tilnærming eller fordypning (pseudo science) mens problemet kan ligge et så fundamentalt annet sted. Jeg skal ikke dra alle over en kam, men jeg er veldig skeptisk til hele profesjonen.

 

Hvordan da "pseudo science"? Hva bygger du dette på? Avviser du at vi har en psyke som kan være skadet eller syk? Du er veldig generell og bombastisk, for å si det mildt.

[SuperGoo]

Eneste jeg kan anbefale er de klassiske antidepresivene(zoloft). Vet mange tenker huff huff av en eller annen grunn, men de funker. Bruker det selv og har masse energi i forhold til tidligere hvor jeg var konstant sliten.

[festen]

 

 

Det er ikke disse sykdommene jeg snakker om, og selv om noen av dem kan være vanskelig å oppdage, så er de fleste symptomene så karateristiske at et trenet øye ser dem relativt raskt. Som regel, i alle fall.

 

 

Jeg tror vel heller at det er motsatt. At det er vanskelig nok for selv en lege og enda vanskeligere for en psykolog å komme på sporet av fysiologiske forklaringer når hjernen til en psykolog nærmest er programmert til å tenke "feil" (altså gjennom sin faglige tilnærming eller fordypning (pseudo science) mens problemet kan ligge et så fundamentalt annet sted. Jeg skal ikke dra alle over en kam, men jeg er veldig skeptisk til hele profesjonen.

 

Hvordan da "pseudo science"?

 

Det er veldig lite av teoriene til diverse storheter innen faget som faktisk kan dokumenteres. Kan det ikke dokumenteres regner jeg det som pseudo science. Det som bekymrer meg er at jeg tror visse former for terapi, også sorg bearbeiding eller andre vanskelige ting fremfor å hjelpe den med problemet slik at ting legger seg på bunnen er med på å opprettholde en negativ tilstand og øke risikoen for problemer slik som PTSD.

[festen]

Eneste jeg kan anbefale er de klassiske antidepresivene(zoloft). Vet mange tenker huff huff av en eller annen grunn, men de funker. Bruker det selv og har masse energi i forhold til tidligere hvor jeg var konstant sliten.

 

Jeg ville absolutt unngått atypiske anti-psykotiske medisiner som det kan være en viss risiko for at de skriver ut i en lav dose (off-label) for nesten hva som helst.

[SuperGoo]

Eneste jeg kan anbefale er de klassiske antidepresivene(zoloft). Vet mange tenker huff huff av en eller annen grunn, men de funker. Bruker det selv og har masse energi i forhold til tidligere hvor jeg var konstant sliten.

 

Jeg ville absolutt unngått atypiske anti-psykotiske medisiner som det kan være en viss risiko for at de skriver ut i en lav dose (off-label) for nesten hva som helst.

 

Det er ikke antipsykotika. Jeg er bipolar og bruker antideppresiva, antipsykotika(zyprexa) samt eplepsimedesin(fungerer for bipolare og er langt bedre en lithium). Dessuten tar du serumspeil for å bestemme dosering og justere deretter. Du begynner alltid på en liten dose og øker veldig sakte for å slippe bivirkninger.

 

edit. Hvorfor ville du unngå disse. Greit å si litt om hvorfor. altså hvorfor det er ille med små doser. Det er mange bruksområder for antidepresiva.

Endret 2. august 2011 av SuperGoo

[dag1234]

 

 

Det er ikke disse sykdommene jeg snakker om, og selv om noen av dem kan være vanskelig å oppdage, så er de fleste symptomene så karateristiske at et trenet øye ser dem relativt raskt. Som regel, i alle fall.

 

 

Jeg tror vel heller at det er motsatt. At det er vanskelig nok for selv en lege og enda vanskeligere for en psykolog å komme på sporet av fysiologiske forklaringer når hjernen til en psykolog nærmest er programmert til å tenke "feil" (altså gjennom sin faglige tilnærming eller fordypning (pseudo science) mens problemet kan ligge et så fundamentalt annet sted. Jeg skal ikke dra alle over en kam, men jeg er veldig skeptisk til hele profesjonen.

 

Hvordan da "pseudo science"?

 

Det er veldig lite av teoriene til diverse storheter innen faget som faktisk kan dokumenteres. Kan det ikke dokumenteres regner jeg det som pseudo science. Det som bekymrer meg er at jeg tror visse former for terapi, også sorg bearbeiding eller andre vanskelige ting fremfor å hjelpe den med problemet slik at ting legger seg på bunnen er med på å opprettholde en negativ tilstand og øke risikoen for problemer slik som PTSD.

 

 

Dette hang ikke så veldig godt sammen, og det er ikke så lett å vite hva du reagerer på. For her argumenterer du med at vanskelige opplevlelser kan feste seg som psykisk sykdom(PTSD) og ikke kun er uttrykk for kroppslig sykdom. Tidligere virket du avvisende til at vi har egne psykiske plager. Hva mener du egentlig? Er psykiske plager mest kroppslige eller ikke?

 

Kan du forklare hva du mener med "veldig lite av teoriene til diverse storheter..." som du tror på? Hva i teoriene kan du gå god for, så lite det enn måtte være? Har du kilder på dette at det er lite dokumentert?

 

Kan du forklare hvordan du kommer frem til at sorgbearbeiding ikke er å hjelpe mennesker med problemene de har? Og hvordan ser du for deg at det kan føre til PTSD? Kan du beskrive hva grunntrekkene i sorgbearbeiding som terapi går ut på?

 

Det er helt greit å ikke tro på psykiske vansker, og det er helt greit å si at du ikke har så god greie på dette feltet. ;-)

 

Hilsen

Dag

[festen]

Eneste jeg kan anbefale er de klassiske antidepresivene(zoloft). Vet mange tenker huff huff av en eller annen grunn, men de funker. Bruker det selv og har masse energi i forhold til tidligere hvor jeg var konstant sliten.

 

Jeg ville absolutt unngått atypiske anti-psykotiske medisiner som det kan være en viss risiko for at de skriver ut i en lav dose (off-label) for nesten hva som helst.

 

Det er ikke antipsykotika. Jeg er bipolar og bruker antideppresiva, antipsykotika(zyprexa) samt eplepsimedesin(fungerer for bipolare og er langt medre en lithium). Dessuten tar du serumspeil for å bestemme dosering og justere deretter. Du begynner alltid på en liten dose og øker veldig sakte for å slippe bivirkninger.

 

edit. Hvorfor ville du unngå disse. Greit å si litt om hvorfor.

 

Mente ikke at det var det, men at hun i tråden helst burde unngå det, f.eks zyprexa eller seroquel hvis legen hennes prøver å prakke det på henne. De medisinene er liksom siste instans hvis ingenting annet virker på grunn av risikoen for diverse ikke reversible bivirkninger, men dessverre har det blitt en mote å skrive det ut for alt mulig.

[festen]

 

Dette hang ikke så veldig godt sammen, og det er ikke så lett å vite hva du reagerer på. For her argumenterer du med at vanskelige opplevlelser kan feste seg som psykisk sykdom(PTSD) og ikke kun er uttrykk for kroppslig sykdom. Tidligere virket du avvisende til at vi har egne psykiske plager. Hva mener du egentlig? Er psykiske plager mest kroppslige eller ikke?

 

Kan du forklare hva du mener med "veldig lite av teoriene til diverse storheter..." som du tror på? Hva i teoriene kan du gå god for, så lite det enn måtte være? Har du kilder på dette at det er lite dokumentert?

 

Kan du forklare hvordan du kommer frem til at sorgbearbeiding ikke er å hjelpe mennesker med problemene de har? Og hvordan ser du for deg at det kan føre til PTSD?

 

 

Freud han er en viktig del av pensum og det er ikke dokumenterbart noenting av det han har produsert av teorier. Likevel har jeg inntrykk av at det er endel av det som omhandler sorg som faktisk går på hans måte å se på undertrykking av det ubevisste. Om sorg, kan det tenkes at det er til hjelp å hjelpe til med samtaler osv, men det kan også tenkes at det heller er med på å øke risikoen for PTSD og mer kroniske plager og at ting heller bør få synke på bunnen, og at den som er utsatt for tap, osv, heller bør fokusere på å komme seg raskest mulig tilbake og la ting synke, fremfor å bearbeide (og holde sorgen vedlike, gjerne over år og dermed ikke komme videre).

Endret 2. august 2011 av festen

[dag1234]

 

Dette hang ikke så veldig godt sammen, og det er ikke så lett å vite hva du reagerer på. For her argumenterer du med at vanskelige opplevlelser kan feste seg som psykisk sykdom(PTSD) og ikke kun er uttrykk for kroppslig sykdom. Tidligere virket du avvisende til at vi har egne psykiske plager. Hva mener du egentlig? Er psykiske plager mest kroppslige eller ikke?

 

Kan du forklare hva du mener med "veldig lite av teoriene til diverse storheter..." som du tror på? Hva i teoriene kan du gå god for, så lite det enn måtte være? Har du kilder på dette at det er lite dokumentert?

 

Kan du forklare hvordan du kommer frem til at sorgbearbeiding ikke er å hjelpe mennesker med problemene de har? Og hvordan ser du for deg at det kan føre til PTSD?

 

 

Freud han er en viktig del av pensum og det er ikke dokumenterbart noenting av det han har produsert av teorier. Likevel har jeg inntrykk av at det er endel av det som omhandler sorg som faktisk går på hans måte å se på undertrykking av det ubevisste. Om sorg, kan det tenkes at det er til hjelp å hjelpe til med samtaler osv, men det kan også tenkes at det heller er med på å øke risikoen for PTSD og mer kroniske plager og at ting heller bør få synke på bunnen, og at den som er utsatt for tap, osv, heller bør fokusere på å komme seg raskest mulig tilbake og la ting synke, fremfor å bearbeide (og holde sorgen vedlike, gjerne over år og dermed ikke komme videre).

 

Du vet ingenting om pensum tydeligvis, for psykologistudentene i Norge lærer ikke Freud - og har kun så vidt gjort det - men det er mange år siden. http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=f5d5003c-3829-4b71-b95c-78a3d13afbe4&groupId=10434 Hvis du kikker her, så er det ikke ett ord av Freud (unntatt kanskje en setning eller to i Psykologiens historie.)

 

Freud har aldri vært særlig populær ved universitetene i Norge, og psykoanalysen som behandlingsmetode er så godt som utdødd her til lands. Beklageligvis, for det er en god og viktig behandlingsform for mange. Men som alt annet passer den ikke for alle.

 

Ellers så lurer jeg på hvilke teorier av Freud om sorg du sikter til. Kan du være mer spesifikk? Jeg har aldri hørt at han har en spesifikk teori om sorg. Men jeg har ikke lest absolutt alt av ham, heller. Det kan jo hende du har gjort.

 

Hva med "hjelp til hjelp med samtaler, osv"? Det gir ikke mening det du skriver. Freud har ingen spesifikk metode for bearbeiding av sorg, så her må du forklare meg hva du mener Freud mener.

 

Du mangler grunnleggende kjennskap til PTSD, for det er ingen overgang fra sorg til denne tilstanden. PTSD har helt typiske kjennetegn, sine klare årsaker og sitt helt speisfikke forløp. Her tror jeg du blander sammen med noe annet, for det du skriver gir ikke mening.

 

Jeg synes du tuller godt, og jeg ser at du ikke har særlig kunnskaper om disse tingene. Det er en ærlig sak det. Men jeg synes du ikke skal gi deg ut på bombastiske synsinger uten å ha satt deg tilstrekkelig inn i sakens fakta.

 

Dag

[festen]

 

Dette hang ikke så veldig godt sammen, og det er ikke så lett å vite hva du reagerer på. For her argumenterer du med at vanskelige opplevlelser kan feste seg som psykisk sykdom(PTSD) og ikke kun er uttrykk for kroppslig sykdom. Tidligere virket du avvisende til at vi har egne psykiske plager. Hva mener du egentlig? Er psykiske plager mest kroppslige eller ikke?

 

Kan du forklare hva du mener med "veldig lite av teoriene til diverse storheter..." som du tror på? Hva i teoriene kan du gå god for, så lite det enn måtte være? Har du kilder på dette at det er lite dokumentert?

 

Kan du forklare hvordan du kommer frem til at sorgbearbeiding ikke er å hjelpe mennesker med problemene de har? Og hvordan ser du for deg at det kan føre til PTSD?

 

 

Freud han er en viktig del av pensum og det er ikke dokumenterbart noenting av det han har produsert av teorier. Likevel har jeg inntrykk av at det er endel av det som omhandler sorg som faktisk går på hans måte å se på undertrykking av det ubevisste. Om sorg, kan det tenkes at det er til hjelp å hjelpe til med samtaler osv, men det kan også tenkes at det heller er med på å øke risikoen for PTSD og mer kroniske plager og at ting heller bør få synke på bunnen, og at den som er utsatt for tap, osv, heller bør fokusere på å komme seg raskest mulig tilbake og la ting synke, fremfor å bearbeide (og holde sorgen vedlike, gjerne over år og dermed ikke komme videre).

 

Du vet ingenting om pensum tydeligvis, for psykologistudentene i Norge lærer ikke Freud - og har kun så vidt gjort det - men det er mange år siden. http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=f5d5003c-3829-4b71-b95c-78a3d13afbe4&groupId=10434 Hvis du kikker her, så er det ikke ett ord av Freud (unntatt kanskje en setning eller to i Psykologiens historie.)

 

 

Det er i PSY1006 det er relativt mye om Freud. Det tilsvarer minst 10 % av pensumet i dette faget såvidt jeg husker, og jeg tror det er hele kapitel 6 i boka, som er et stort kapittel det legges stor vekt på. Jeg vil i det hele-tatt si at det er noe av det som er gitt størst plass (og er minst nyttig). I 1001 psykologien historie derimot er det ingenting om Freud. Jeg har tatt begge fagene, med toppkarakter også, så jeg burde kanskje også vite hva jeg snakker om.

Endret 2. august 2011 av festen

[dag1234]

 

Dette hang ikke så veldig godt sammen, og det er ikke så lett å vite hva du reagerer på. For her argumenterer du med at vanskelige opplevlelser kan feste seg som psykisk sykdom(PTSD) og ikke kun er uttrykk for kroppslig sykdom. Tidligere virket du avvisende til at vi har egne psykiske plager. Hva mener du egentlig? Er psykiske plager mest kroppslige eller ikke?

 

Kan du forklare hva du mener med "veldig lite av teoriene til diverse storheter..." som du tror på? Hva i teoriene kan du gå god for, så lite det enn måtte være? Har du kilder på dette at det er lite dokumentert?

 

Kan du forklare hvordan du kommer frem til at sorgbearbeiding ikke er å hjelpe mennesker med problemene de har? Og hvordan ser du for deg at det kan føre til PTSD?

 

 

Freud han er en viktig del av pensum og det er ikke dokumenterbart noenting av det han har produsert av teorier. Likevel har jeg inntrykk av at det er endel av det som omhandler sorg som faktisk går på hans måte å se på undertrykking av det ubevisste. Om sorg, kan det tenkes at det er til hjelp å hjelpe til med samtaler osv, men det kan også tenkes at det heller er med på å øke risikoen for PTSD og mer kroniske plager og at ting heller bør få synke på bunnen, og at den som er utsatt for tap, osv, heller bør fokusere på å komme seg raskest mulig tilbake og la ting synke, fremfor å bearbeide (og holde sorgen vedlike, gjerne over år og dermed ikke komme videre).

 

Du vet ingenting om pensum tydeligvis, for psykologistudentene i Norge lærer ikke Freud - og har kun så vidt gjort det - men det er mange år siden. http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=f5d5003c-3829-4b71-b95c-78a3d13afbe4&groupId=10434 Hvis du kikker her, så er det ikke ett ord av Freud (unntatt kanskje en setning eller to i Psykologiens historie.)

 

 

Det er i PSY1006 det er relativt mye om Freud. Det tilsvarer minst 10 % av pensumet i dette faget såvidt jeg husker, og jeg tror det er hele kapitel 6 i boka, som er et stort kapittel det legges stor vekt på. Jeg vil i det hele-tatt si at det er noe av det som er gitt størst plass (og er minst nyttig). I 1001 psykologien historie derimot er det ingenting om Freud. Jeg har tatt begge fagene, med toppkarakter også, så jeg burde kanskje også vite hva jeg snakker om.

 

Det er riktig at det er noe sekundærlitteratur, altså om, men ikke av Freud. Det er jo en stor forskjell.

 

Jeg tror du skal starte en egen tråd, for vi har beveget oss langt OT. Ut fra det du har skrevet, så hadde vært interessant å høre hva du mener om sorg og PTSD og hvordan du setter dette i sammenheng med Freud.

[festen]

Det har kanskje ikke så mye om tråden å gjøre, men dette syns jeg er en interessant studie. Spesielt grafen på side 4 av 5:

http://www.psychosomaticmedicine.org/content/61/3/292.full.pdf

 

Det viser bare at ingen av de 13 deprimerte i studien hadde mer enn 1/3 del (opp til 7) av normalt nivå av testosteron (20-24) og de fleste hadde ikke det engang. Ikke engang kontroll personene hadde normale nivåer, men det er mulig de hadde et dårlig utvalg, eller det var noe med selve testen, uansett viser det den relative forskjellen. De deprimerte hadde også voldsomt med stresshormoner i kroppen. Det er også nærliggende å tro at stresset for disse kom fra omgivelsene. Jeg tror det er kanskje den vanligste grunnen til depresjon, men samtidig tror jeg ikke dagens system greier å fange det opp.

Endret 3. august 2011 av festen

[Smultring77]

Kan fastlegen skrive ut oppkvikkende piller til folk som sliter med lite energi? Og hvis de kan det, hva slags piller er det snakk om da?

Gammel tråd, men fant du ut noe mer om dette i årenes løp ? Melatonin er jo greit for natten men det oppleves ikke som å gi noe mer energi. Fant du noe for energi ?

[Styrmann Smisk]

Speed

[Kakeshoma]

Skulle likt å vite kostholdet til alle som klager å være utmattet/slitne/trøtte hele tiden.. Spesielt hos de som ikke har en kjent sykdom.

 

Går jo an å teste L Carnitine i tilskuddsform feks, men i de fleste tilfeller vil nok endringer i kosthold og livsstil gjøre susen.

[BuffyAnneSummers]

Har faktisk ikke ett dårlig kosthold, vokst opp med å spise ekstremt sunt i forhold til skolekamerater som hadde norske foreldre som ga mer faen i kostholdet deres, så sliter ikke med å spise riktig, finnes ikke overvektig og alle prøver er alltid helt fine. 

Kostholdet er ett fint sted å starte men det hjelper ikke uansett hva jeg spiser eller ikke spiser. 

Jeg er fremdeles dritsliten konstant. 

[Kakeshoma]

Vet ikke hva du har prøvd og ikke, og det under trenger selvfølgelig ikke gjelde i ditt tilfelle. Bare deler en erfaring.

 

Kostholdet trenger ikke nødvendigvis være så dårlig etter norsk standard for å føle seg dårlig..

Jeg var også ekstremt utmattet en lang periode, sånn jeg nesten sovnet på jobb, fikk ikke gjort en dritt og bare utsatte de enkleste oppgaver. Holdt på å sovne på bussen hjem. Noen ganger ble jeg så trøtt at jeg følte meg syk og måtte legge hodet på pulten og prøve å samle krefter. Noen ganger måtte jeg rett og slett legge meg og sove noen timer kl 17-18 på ettermiddagen..

 

Fulgte for eksempel håpløse råd som å spise raske karbohydrater kort tid før trening som resulterte i akutt hypoglykemi, så hendte jeg måtte avslutte midt i treningen og prøve å gå hjem uten å spy.

 

Redningen ble tilslutt intra-day carb cycling (Carb Backloading heter protokollen. Veldig enkelt forklart null karbohydrater før middag/trening og vesentlig mer fett fra morgen frem til middag/trening). Hvis jeg ikke hadde trent kunne jeg brukt vanlig keto-diett feks.

ALT endret seg i løpet av et par uker. Hadde stabilt høy energi hele dagen, var mer produktiv enn noensinne og følte meg så utrolig bra. Mye bedre resultater på trening også.

 

Nå fungerer jeg greit med karbohydrater hele dagen igjen, men kroppen var åpenbart i en form for ubalanse som jeg klarte å rette opp med en ultra-lavkarbodiett.

Om jeg var på grensen til sukkersyke eller hva aner jeg ikke, jeg har aldri hatt unormale blodprøver e.l. så det ville være rart. Eneste jeg vet er at hverdagen min ble reddet av en kamerat som tipset meg om Carb Backloading.

 

Er mange varianter å prøve, og det er verdt forsøkene når man treffer.. Feks keto, 5:2/IF, carb cycling osv.

Endret 17. november 2017 av Kakeshoma

[Emancipate]

alle prøver er alltid helt fine.

Kan du legge ut prøvesvarene? Kanskje det er prøver du ikke har tatt, eller de er nær grensen, men like over.

 

Sunt kosthold er relativt. "Alle" mener at de har et sunt kosthold. Når det er sagt, så er mennesket en alt-eter, og tåler stort sett de fleste kosthold.

[BuffyAnneSummers]

Som i at favorittrettene mine inneholder kål, spinat, bønner etc og alltid gode porsjoner med grønnsaker og/eller salat. 

Legge ut hva? Du er klar over at man ikke får direkte svar på hva verdiene er og sånt av legen som regel? Du hører fra dem hvis de finner noe. Eneste de har funnet hos meg er en genetisk disposisjon til å være laktoseintolerant (prøvene viste at jeg ikke var det).