Derfor kjem SACD til å dø!

[Simen1]

Sånn jeg forstår dette så mener han at lydbølger som er over det vi hører kan påvirke de bølgene vi hører, hva er det vitsen med å ha med de høye bølgene? Hvorfor ikke bare kutte de ut helt? Hvis å reprodusere denne påvirkningen er viktig for å få virkelighetsnær lyd, så skulle man tro at hvis du tar opp noe med en mic, så er jo alt som er i det hørbare spektrumet allerede "ferdig påvirket".

Du har selvfølgelig rett. Alle bølgene på alle frekvenser interfererer med hverandre og er "ferdig påvirket". Det at man bare tar opp det hørbare spekteret betyr ikke at noe av det hørbare spekteret "forsvinner" fordi man ikke tar med det man ikke kan høre.

 

En ting til audiofanatikere er veldig opphengt i er signal-til-støy ratioen. De snakker om 120dB men mener at ennå mer er selvfølgelig bedre. For å ta definisjonen på dB. 10dB (1 bel) er de laveste lydene et menneske kan oppfatte (la oss si at det tilsvarer å høre ei knappenål falle på bakken). Så spiller man musikk på 110dB (sinnsykt høyt, tilsvarende å ha øret noen cm fra ei skarp-tromme, eller å stå inntil høytalerene på konserter). Hvis du da står inntil den konserthøytaleren og noen mister ei knappenål ned på bakken så vil knappenåla forårsake et støynivå på 100dB lavere enn høytaleren. Altså en signal-til-støy ratio på 100dB. Noen audiofile mener altså at 100 og 120 dB signal-til-støy ratio kan være i minste laget og vil ha "renere" lyd enn det. Eller hva sier de audiofile her? Er 120dB signal-til-støy-ratio nok for dere? Er det ikke på tide å klype seg sjøl i armen og få bakkekontakt igjen hvis dere tror på slikt? Tror dere fortsatt ikke at placebo-effekten spiller en vesentlig rolle?

[Xi13]

Da bør du forklare hvordan i granskauen man kun tar opp det hørbare området. Klarer du det blir du min helt.

 

Når det gjelder signal til støy så ligger du langt ut på jordet. De aller fleste audiofile driter ganske sterkt i tekniske spesifikasjoner. De stoler mer på sine ører enn på sin tekniske forståelse. Det virker som om en del ikke-audiofile mennesker har placebo-fobi og er livredde for å like noe som kanskje ikke er virkeligheten. Derfor sitter de og leser tekniske spesifikasjoner til de blir grønne og avfeier alle muligheter for lydforskjell hvis det er noe de ikke forstår. Og ofte forstår de ikke så mye, stakkars. Kanskje de også skulle klype seg litt i armen mon tro?

 

At audiofile skulle mene at 120dB er et minimumskrav er ihverfall tull. 120 dB signal til støyforhold er nærmest umulig å få til i praksis. Noen produsenter er sleipe og setter på maks teoretisk signal til støyforhold noe som kan avike sterkt fra virkeligheten.

Det er mange high-end produkter med rundt 100dB signal til støyforhold som skrytes opp i skyene. Dessuten må du huske på at det er mer enn en komponent i et stereoanlegg, alle komponentene tilfører signalet støy og totalen kan bli ganske høy. Jeg har ingen problemer med å oppdage støy i en del anlegg.

[ATWindsor]

Da bør du forklare hvordan i granskauen man kun tar opp det hørbare området. Klarer du det blir du min helt.

 

En tenkt (sterkt forenklet situasjon), du står på et punkt x i en konsertsal og hører på musikken, hvis instrumentene bare sender ut bølger i det hørbare området, så vil du fått en lyd bølge, men det gjør de ikke så du får en lydbølge som er "modifisert" inn i øret (snakker om den hørbare delen av lydbølgen, forøvrig er jeg ikke overbevisst om at denne modifiseringa er så veldig hørbar, men det er en annen diskusjon). Du tar opp den modifiserte bølgen og høyere frekvenser med mic, du fjerner de høyere frekvensene og spiller det inn på cd, da vil jo bølgen fortsatt være modifisert.

 

AtW

[ATWindsor]

De aller fleste audiofile driter ganske sterkt i tekniske spesifikasjoner. De stoler mer på sine ører enn på sin tekniske forståelse. Det virker som om en del ikke-audiofile mennesker har placebo-fobi og er livredde for å like noe som kanskje ikke er virkeligheten. Derfor sitter de og leser tekniske spesifikasjoner til de blir grønne og avfeier alle muligheter for lydforskjell hvis det er noe de ikke forstår. Og ofte forstår de ikke så mye, stakkars. Kanskje de også skulle klype seg litt i armen mon tro?.

 

Og dette er meget fornuftig, placebo er en enormt sterk effetkt, som selv erfarne vitenskapsmenn kan falle for, alle "lider" av det, og det er latterlig å påstå noe annet, derfor er den beste måten å teste ting å minimalisere denne effekten. Derfor er subjektive ører ikke noe å stole på når man diskuterer objektive forskjeller i lydkvalitet.

 

AtW

[Xi13]

du fjerner de høyere frekvensene.

 

AtW

Og hvordan fjerner du de?

[ATWindsor]

du fjerner de høyere frekvensene.

 

AtW

Og hvordan fjerner du de?

 

Det er jo den letteste sak i verden, det er jo bare og fjerne de, et hvilket som helst program gjør jo det, det er jo vanlig også, nesten alt som gis ut på cd kuttes ved 20khz såvidt jeg har skjønt.

 

AtW

[Xi13]

Og dette er meget fornuftig, placebo er en enormt sterk effetkt, som selv erfarne vitenskapsmenn kan falle for, alle "lider" av det, og det er latterlig å påstå noe annet, derfor er den beste måten å teste ting å minimalisere denne effekten. Derfor er subjektive ører ikke noe å stole på når man diskuterer objektive forskjeller i lydkvalitet.

 

AtW

 

Jeg diskuterer ALDRI objektive forskjeller i lydkvalitet. Rett og slett fordi jeg ikke tror at en enkeltperson kan vurdere små lydforskjeller objektivt, nettopp på grunn av placebo. Jeg deler derimot min subjektive mening med andre og leser andres (subjektive) mening. Etterhvert så får man en slags statistikk over hva folk synes. Det er da veldig interessant at det som 90% synes er bra, blir kalt for placebo av noen få folk som ikke har prøvd.

 

Dessuten mener jeg at musikksmak er særdeles subjektivt og hva er da egentlig vitsen med å teste ting objektivt? Det er jo mye bedre å teste det selv. Og hvis man så skulle komme i skade for å foretrekke den ene av to ting som det egentlig ikke er forskjell i mellom, hvilken skade gjør så det? INGEN. Lydkvalitet er ikke noe farlig. Det er ingen som DØR på grunn av at du valgte noe som kosta 3000 kr mer enn noe som egentlig hadde samme lydkvalitet. Istedenfor er man er glad og fornøyd over at man fant en forskjell slik at man fikk bestemt seg. Da kan man konsentrere seg om hva det egentlig handler om MUSIKK. Men det får man ikke lov til, neida da kommer de forente placebo-exorsistene og skal redde deg fra placebo-helvete. Resultatet er at man blir gretten, enten på grunn av de plagsome placebo-exorsistene eller på grunn av at du kasta bort 3000 kr (hvis placebo-exorsistene greide å frelse deg). Hvis bare disse placebo-exorsistene hadde greid å holde kjeft så kunne man vært glad og fornøyd og hørt på musikk. Og det er verdt mye mer enn de 3000 kr man liksom skulle ha blitt snytt for.

[Xi13]

du fjerner de høyere frekvensene.

 

AtW

Og hvordan fjerner du de?

 

Det er jo den letteste sak i verden, det er jo bare og fjerne de, et hvilket som helst program gjør jo det, det er jo vanlig også, nesten alt som gis ut på cd kuttes ved 20khz såvidt jeg har skjønt.

 

AtW

Ja vel ja. Da kan du vel kanskje si meg hviken teknikk de bruker til det. Hvis det er så enkelt som du sier så kunne man jo brukt teknologien til å lage det perfekte delefilter. Kutter alt 100% over/under en frekvens uten å endre det øvrige signalet i det hele tatt. GLIMRENDE!

 

På 80 tallet kuttet de signalet ved 20khz. Men de fant ut at det drepte detaljer og luftighet. Hva de gjør nå vet jeg ikke. Kanskje de lar det være som det er og lar samplingsfrekvensen bestemme hvor langt opp i frekvens det går. Da går det isåfall til 22050hz.

 

Jeg anbefaler deg å finne en cd fra begynnelsen av 80 tallet og sammenlign med en fra idag. Gjerne noe klassik musikk og det samme stykket.

[Simen1]

audiofile driter ganske sterkt i tekniske spesifikasjoner. De stoler mer på sine ører enn på sin tekniske forståelse. Det virker som om en del ikke-audiofile mennesker har placebo-fobi og er livredde for å like noe som kanskje ikke er virkeligheten.

 

Og dette er meget fornuftig, placebo er en enormt sterk effetkt, som selv erfarne vitenskapsmenn kan falle for, alle "lider" av det, og det er latterlig å påstå noe annet, derfor er den beste måten å teste ting å minimalisere denne effekten. Derfor er subjektive ører ikke noe å stole på når man diskuterer objektive forskjeller i lydkvalitet.

Godt sagt! Kunne ikke sagt det bedre selv.

 

Det er ingen som DØR på grunn av at du valgte noe som kosta 3000 kr mer enn noe som egentlig hadde samme lydkvalitet. Istedenfor er man er glad og fornøyd over at man fant en forskjell slik at man fikk bestemt seg. Da kan man konsentrere seg om hva det egentlig handler om MUSIKK. Men det får man ikke lov til, neida da kommer de forente placebo-exorsistene og skal redde deg fra placebo-helvete. Resultatet er at man blir gretten, enten på grunn av de plagsome placebo-exorsistene eller på grunn av at du kasta bort 3000 kr (hvis placebo-exorsistene greide å frelse deg).

Sammenligning: Du går på bensinstasjonen og kjøper "super-bensinstasjon-brød" til 99,50 og er fornøyd fordi det smaker ok og du ikke vet at samme brødet fra samme bakeren koster 15 kr på rema? Men forteller noen deg at du har kjøpt katta i sekken så blir du sur?

 

Ja vel ja. Da kan du vel kanskje si meg hviken teknikk de bruker til det. Hvis det er så enkelt som du sier så kunne man jo brukt teknologien til å lage det perfekte delefilter. Kutter alt 100% over/under en hvis frekvens uten å endre det øvrige signalet i det hele tatt. GLIMRENDE!

Og poenget med å kutte en frekvensen ved 20,000000kHz er hva? De fleste voksne har problemer med å oppfatte frekvenser over 15kHz, selv om enkelte kan høre opp mot 20kHz. Hva er da vitsen med å kutte frekvensen eksakt på 20kHz? Det er ingen som vil legge merke til om frekvens-gjengivelsen gradvis synker i området 18-22kHz.

 

Jeg anbefaler deg å finne en cd fra begynnelsen av 80 tallet og sammenlign med en fra idag. Gjerne noe klassik musikk og det samme stykket.

CD'er har NØYAKTIG det samme formatet som for 20 år siden. (bortsett fra noen ekle kopi-sikrings-greier men det er jo heller ikke ekte CD'er da) Hadde det IKKE vært samme format ville man ikke kunne spille nye CD'er på gamle spillere. CD-formatet har alltid vært 16bit med 44100Hz samplingsfrekvens. Dvs. at lyd-frekvenser på opptil 22050Hz skal kunne presenteres. Selvfølgelig blir det "perfekte signalet" dårligere jo nærmere man kommer 22050Hz.

[ATWindsor]

På 80 tallet kuttet de signalet ved 20khz. Men de fant ut at det drepte detaljer og luftighet. Hva de gjør nå vet jeg ikke. Kanskje de lar det være som det er og lar samplingsfrekvensen bestemme hvor langt opp i frekvens det går. Da går det isåfall til 22050hz.

 

Jeg anbefaler deg å finne en cd fra begynnelsen av 80 tallet og sammenlign med en fra idag. Gjerne noe klassik musikk og det samme stykket.

 

Eldre cder har jo ofte bedre kvalitet er min erfaring, kanskje ikke 80-tallet, men ihvertfall tidlig 90-tall, dagens mastering er jo helt horribel i mange tilfeller, den var oftere bra i gamle dager (mulig det bare er min nostalgi som slår inn her .)

 

Som sagt kan jeg ikke såveldig mye om studitenknikker, hva er det egentlig som er problemet med å fjerne høye frekvenser ut ifra en praktisk synsvinkel? Hva er det som feks går galt når du fjerner alt over en viss frekvens i en wav-editor? Det hadde vært litt interresant å vite.

 

AtW

[ATWindsor]

Og dette er meget fornuftig, placebo er en enormt sterk effetkt, som selv erfarne vitenskapsmenn kan falle for, alle "lider" av det, og det er latterlig å påstå noe annet, derfor er den beste måten å teste ting å minimalisere denne effekten. Derfor er subjektive ører ikke noe å stole på når man diskuterer objektive forskjeller i lydkvalitet.

 

AtW

 

Jeg diskuterer ALDRI objektive forskjeller i lydkvalitet. Rett og slett fordi jeg ikke tror at en enkeltperson kan vurdere små lydforskjeller objektivt, nettopp på grunn av placebo. Jeg deler derimot min subjektive mening med andre og leser andres (subjektive) mening. Etterhvert så får man en slags statistikk over hva folk synes. Det er da veldig interessant at det som 90% synes er bra, blir kalt for placebo av noen få folk som ikke har prøvd.

 

Dessuten mener jeg at musikksmak er særdeles subjektivt og hva er da egentlig vitsen med å teste ting objektivt? Det er jo mye bedre å teste det selv. Og hvis man så skulle komme i skade for å foretrekke den ene av to ting som det egentlig ikke er forskjell i mellom, hvilken skade gjør så det? INGEN. Lydkvalitet er ikke noe farlig. Det er ingen som DØR på grunn av at du valgte noe som kosta 3000 kr mer enn noe som egentlig hadde samme lydkvalitet. Istedenfor er man er glad og fornøyd over at man fant en forskjell slik at man fikk bestemt seg. Da kan man konsentrere seg om hva det egentlig handler om MUSIKK. Men det får man ikke lov til, neida da kommer de forente placebo-exorsistene og skal redde deg fra placebo-helvete. Resultatet er at man blir gretten, enten på grunn av de plagsome placebo-exorsistene eller på grunn av at du kasta bort 3000 kr (hvis placebo-exorsistene greide å frelse deg). Hvis bare disse placebo-exorsistene hadde greid å holde kjeft så kunne man vært glad og fornøyd og hørt på musikk. Og det er verdt mye mer enn de 3000 kr man liksom skulle ha blitt snytt for.

 

Hastighet på datamskiner er også subjektivt, (for å ta ett ekstremt eksempel), noen syns en 300 mhz er kjapp noen synes den er treg. Men kan det måles objektivt så gir det folk en mye bedre mulighet til å gjøre ett godt kjøp. Det at musikksmaken er forskjellig er jo knekkende likgyldig, vi diskuterer kvaliteten på et format (hvor jeg anser høy kvalitet til å være reproduksjon med minst mulig hørbar endring av lydbildet). Det er som å si at men ikke kan benchmarke objektivt fordi folk liker forskjellige spill.

 

Og det er jo latterlig å stikke hodet i sanden på den måten du foreslår, kanskje blir man enda mer fornøyd neste gang man kjøper noe fordi man sparte de 3000 denne gangen, og det finnes jo masse mennesker som lurer på om SACD og DVD-A er tingen, da er det jo lurt å komme med objektive fakta så de kan avgjøre på et annet grunnlag enn masse meninger.

 

Og statistikken velger jeg å tolke slik: 90% hører på hypen og tror ditt og datt, mens de resterende 10% faktisk prøver å finne ut noe, og undersøke de tekniske aspektene bak, og kanskje finner ut at noe annet er tilfelle. Fakta er følgene, folk flest har mindre peiling, meg inkludert, derfor lønner det seg å høre på uavhengige forskere som kan noe om temaet, og danne seg en mening basert på deres resultater.

 

AtW

[Xi13]

Sammenligning: Du går på bensinstasjonen og kjøper "super-bensinstasjon-brød" til 99,50 og er fornøyd fordi det smaker ok og du ikke vet at samme brødet fra samme bakeren koster 15 kr på rema? Men forteller noen deg at du har kjøpt katta i sekken så blir du sur?

Dette er ikke en sammeligning. En sammenligning skal jo faktisk ligne, noe dette ikke gjør. Finn på noe bedre.

 

Og poenget med å kutte en frekvensen ved 20,000000kHz er hva? De fleste voksne har problemer med å oppfatte frekvenser over 15kHz, selv om enkelte kan høre opp mot 20kHz. Hva er da vitsen med å kutte frekvensen eksakt på 20kHz? Det er ingen som vil legge merke til om frekvens-gjengivelsen gradvis synker i området 18-22kHz.

Les litt mer om filtre før du driter på skoa dine.

Jeg hører forøvrig til 25.000 hz. Jeg hørte til 27.000 før jeg hadde et uhell med subbene mine og B17 i BF1942.

 

CD'er har NØYAKTIG det samme formatet som for 20 år siden. (bortsett fra noen ekle kopi-sikrings-greier men det er jo heller ikke ekte CD'er da) Hadde det IKKE vært samme format ville man ikke kunne spille nye CD'er på gamle spillere. CD-formatet har alltid vært 16bit med 44100Hz samplingsfrekvens. Dvs. at lyd-frekvenser på opptil 22050Hz skal kunne presenteres. Selvfølgelig blir det "perfekte signalet" dårligere jo nærmere man kommer 22050Hz.

Har jeg sakt at det er et annet format?? Den eneste forskjellen er at de har sluttet å dele ved 20khz nettopp fordi folk merket at frekvens-gjengivelsen gradvis sank i området 18-22kHz.

[Moskus]

ATWindsor, at du ikke hører forskjellen på en vanlig CD og SACD/DVD-A er jo ikke så rart (hvis folk husker en viss diskusjon om høyttalerkabler). Kan du ikke la folk som hører forskjellen få lov til det? Dine ører er jo ikke vårt problem... :wink:

 

Som sagt kan jeg ikke såveldig mye om studitenknikker, hva er det egentlig som er problemet med å fjerne høye frekvenser ut ifra en praktisk synsvinkel? Hva er det som feks går galt når du fjerner alt over en viss frekvens i en wav-editor? Det hadde vært litt interresant å vite.

Det er ikke noe "problem" med å gjøre det rent teknisk, men jo flere frekvenser man kan spille av, jo bedre blir lyden selv om man ikke hører dem. Si du slår av en note A på pianoet. En A er på 440 Hz, og pianoet vil gi fra seg visse lydnivåer ved fordoblingen, dvs. 440 Hz, 880 Hz, 1.76 kHz, etc. Det er blandingen av disse frekvensene med ulike styrke som gjør at en piano-A høres forskjellig ut fra en gitar-A.

 

Når man lagde CD-standarden, med en samplingsfrekvens på 44.1 kHz, ble det tatt for gitt at folk ikke ville merke det hvis man fjernet alt over ca 20 kHz (man må ha over dobbel så sampling-frekvens som det man ønsker å ta opp digitalt, les litt om Nyquist-teoremet, søk på Google). Javel. CDen ble lansert med pomp og prakt, og mange mente dette var VIRKELIG arvtakeren etter LPen.

 

Men tiden gikk og folk kjøpte CDer i fleng. Etterhvert viste det seg at folk med dyrere stereoanlegg enn et 3000krs JVC-anlegg fra Elkjøp og relativt gode ører savna frekvensene over 20 kHz, og forskerne spurte seg selv hvorfor. Det man hadde glemt å ta hensyn til er psyko-akustikken og den fysiske rom-akustikken.

 

Altså, en piano-A har også en frekevens på 28160 Hz. Denne vil ved en vanlig CD-spiller bli kuttet tvert leeenge før vi har kommet til mastering-stadiet. Problemet er at frekvenser over 20 kHz ikke kan høres, men de kan føles (psyko-akustikk) samt at de vil gi vibrasjoner i lytterommet som påvirker gjenstander som vil vibrere (rom-akustikk) siden et lytterom ikke skal være helt "rensket" for inventar.

 

Si at man har et nærmest perfekt stereoanlegg med CD-spiller og SACD/DVD-A spiller og et ekte piano i et rom. Først spiller man på pianoet, så av DVD-A spilleren og CD-spilleren. Oppdager man ikke da at CD-spilleren mangler noe vesentlig, så er kanskje ikke et dyrt stereo-anlegg investeringen for deg. :wink:

 

Jeg hørte Dark Side of the Moon i CD-spiller og SACD-spiller. Forskjellen er der og var for meg ganske merkbar.

[Moskus]

Jeg hører forøvrig til 25.000 hz. Jeg hørte til 27.000 før jeg hadde et uhell med subbene mine og B17 i BF1942.

Nope, sorry. Den menneskelige kapasiteten for en attenåring er på 20 kHz (pluss/minus 0.5 kHz). Det er ikke fysisk mulig å høre over 21 kHz.

 

Sånn er det bare...

[knutinh]

liten oppsummering:

 

ved en samplingsfrekvens på 44100Hz (cd) kan teoretisk et frekvensbånd på 22050Hz (fs/2, iflg Nyquist) overføres uten aliasing. Vha et _perfekt_ lavpassfilter (brickwall) kan man fjerne alle komponenter over 22050 m uendelig demping og la alle under 22050 være urørt.

 

Dette er ikke mulig i praksis, og ikkeideelle lavpassfiltre har noe rippel (avvik fra flatt) i passbåndet fra 0-20kHz (f.eks) og ett overgangsbånd mellom (f.eks) 20kHz og 22.05kHz med en hellende kurve, og kraftig (men ikke uendelig) demping over 22.05kHz. Vha oversampling og digital prefiltrering kan man komme vilkårlig nært det ideelle tilfellet hvis man kan tolerere høyere kostnad og forsinkelse (delay).

 

Såvidt jeg vet er det ganske stor enighet om at mennesket hører bare opp til 20kHz (spedbarn) gradvis synkende fra 20-årsalderen ned mot 15-17kHz som 40-åringer avhengig av arvelige faktorer og miljø (støyskader).

 

I et lineært system påvirker forskjellige frekvenser ikke hverandre og en komponent på 30kHz har således ingen påvirkning på båndet mellom 0-20kHz. Forsterkere og lufta er typisk veldig lineære opp til veldig høyt lydtrykk. Jeg tipper at gode diskanthøyttalere har ganske liten intermodulasjon fra 30kHz og nedover. Hørselen er kjent for å være ulineær og tilnærme usymmetriske båndpassfiltre i serie med halvbølgelikeretter. Dvs intermodulasjon bare innen kritiske bånd. Dette er ikke helt mitt felt da...

 

Et argument for økt båndbredde i avspillersystemer er at antialiasing filtrene kan lages slakkere og dermed ha mindre rippel/ikkelineær fase i passbåndet. Jeg tror dette kan løses likså elegant v oppsampling og digitalfiltrering av 44.1kHz i stedet.

 

såvidt jeg vet har SACD et en-bit kraftig oversamplet system som tilsvarer ca 22bit teoretisk i SNR, mens dvd-a har 24bit og 192kHz?

 

ved å gange bitoppløsning med 6.02 får man circa teoretisk snr (signal to noise ratio)

 

(alt dette er skrevet ned etter husken og jeg tar forbehold om feil :-)

 

Knut Inge

[ATWindsor]

ATWindsor, at du ikke hører forskjellen på en vanlig CD og SACD/DVD-A er jo ikke så rart (hvis folk husker en viss diskusjon om høyttalerkabler). Kan du ikke la folk som hører forskjellen få lov til det? Dine ører er jo ikke vårt problem... :wink:

 

Mine ører er ikke andres problem nei, og folk må gjerne høre forskjell, men det er andre sitt problem med engang folk begynner å mase om forskjeller som ikke er tilstede i det virkelige liv, jeg synes personlig det er ett interresant tema, selv om jeg ikke har tenkt meg å kjøpe en SACD-spiller, dette er et vanskelig tema, og de færreste av oss har utsyr eller muligheter til å utføre noen skikkelige blindtester, derfor må man stole på folk som dokumeterer påstandene sine.

 

Men tiden gikk og folk kjøpte CDer i fleng. Etterhvert viste det seg at folk med dyrere stereoanlegg enn et 3000krs JVC-anlegg fra Elkjøp og relativt gode ører savna frekvensene over 20 kHz, og forskerne spurte seg selv hvorfor. Det man hadde glemt å ta hensyn til er psyko-akustikken og den fysiske rom-akustikken.

 

Altså, en piano-A har også en frekevens på 28160 Hz. Denne vil ved en vanlig CD-spiller bli kuttet tvert leeenge før vi har kommet til mastering-stadiet. Problemet er at frekvenser over 20 kHz ikke kan høres, men de kan føles (psyko-akustikk) samt at de vil gi vibrasjoner i lytterommet som påvirker gjenstander som vil vibrere (rom-akustikk) siden et lytterom ikke skal være helt "rensket" for inventar.

 

Si at man har et nærmest perfekt stereoanlegg med CD-spiller og SACD/DVD-A spiller og et ekte piano i et rom. Først spiller man på pianoet, så av DVD-A spilleren og CD-spilleren. Oppdager man ikke da at CD-spilleren mangler noe vesentlig, så er kanskje ikke et dyrt stereo-anlegg investeringen for deg. :wink:

 

Jeg hørte Dark Side of the Moon i CD-spiller og SACD-spiller. Forskjellen er der og var for meg ganske merkbar.

 

Det med vibrasjoneer som man merker, stiller jeg meg litt tvilende til, så en undersøkelse en gang der de hadde høytaler som produserte 21khz, hvor de som var med i undersøkelsen ikke hørte det, og så prøvde de å spille det veldig høyt, like ved øret (130 db eller noe, husker ikke helt), og det var bare noen få som merket noe, og det var en slags varmefølelse i øret. Og dette er snakk om ekstreme lydvolum, og uten forstyrrelser fra andre lyder (hvor høye frekvenser vi hører blir voldsomt forverret med en gang annen lyd "forstyrrer").

 

Og angående dark side, det kan jo like gjerne være at den er bedre mastret på SACDen for å "briefe" med SACD-formatet, eller noe annet, det sier ikke så veldig mye at du synes den var bedre synes jeg.

 

AtW

[ATWindsor]

I et lineært system påvirker forskjellige frekvenser ikke hverandre og en komponent på 30kHz har således ingen påvirkning på båndet mellom 0-20kHz. Forsterkere og lufta er typisk veldig lineære opp til veldig høyt lydtrykk.

 

Tusen takk for ett informativt innlegg, jeg mente å huske noe slikt fra bølgefysikken skjønner du, men jeg glemmer jo alt for fort .

 

AtW

[Xi13]

Hastighet på datamskiner er også subjektivt, (for å ta ett ekstremt eksempel), noen syns en 300 mhz er kjapp noen synes den er treg. Men kan det måles objektivt så gir det folk en mye bedre mulighet til å gjøre ett godt kjøp. Det at musikksmaken er forskjellig er jo knekkende likgyldig, vi diskuterer kvaliteten på et format (hvor jeg anser høy kvalitet til å være reproduksjon med minst mulig hørbar endring av lydbildet). Det er som å si at men ikke kan benchmarke objektivt fordi folk liker forskjellige spill.

Sammeligningen din er også meget dårlig. Ingen som hadde testet en 300 mhz mot en 3ghz hadde påstått at en 300 mhz hadde vært bedre. For mine uttalelser legger til grunn at man har testet begge alternativer mot hverandre. Du kan ikke hevde at noe er bedre enn det andre når du ikke har testet det!!

 

De forskjellige formatene har forskjellige svake og sterke sider, så jeg kan ikke forstå hvorfor folk ikke da kan ha en subjektiv oppfatning av hvilket format de synes er best. Det er feks ikke alle som er ute etter mest mulig "hifi-lyd", noen liker faktisk diskoteklyden og hvilket format passer best til det?? De aller fleste mennesker har faktisk stereo anlegg som ikke er laget for å være mest mulig "hifi". De aller fleste stereo anlegg er laget slik at det skal farge lyden på en måte som kjøperne synes er spennede eller gøy.

 

Og det er jo latterlig å stikke hodet i sanden på den måten du foreslår, kanskje blir man enda mer fornøyd neste gang man kjøper noe fordi man sparte de 3000 denne gangen, og det finnes jo masse mennesker som lurer på om SACD og DVD-A er tingen, da er det jo lurt å komme med objektive fakta så de kan avgjøre på et annet grunnlag enn masse meninger.

Så lenge man er glad og fornøyd kan alt annet være det samme sier nå jeg.

 

Og statistikken velger jeg å tolke slik: 90% hører på hypen og tror ditt og datt, mens de resterende 10% faktisk prøver å finne ut noe, og undersøke de tekniske aspektene bak, og kanskje finner ut at noe annet er tilfelle. Fakta er følgene, folk flest har mindre peiling, meg inkludert, derfor lønner det seg å høre på uavhengige forskere som kan noe om temaet, og danne seg en mening basert på deres resultater.

AtW

 

Så de uavhengige forskerne jeg linket til var ikke uavhengige nok? Må de komme fra en annen planet, er det uavhengig nok?

 

Flertallet (90%)jeg har snakket med deler mitt syn. De resterende 10% er delt i mange undergrupper. Hovedparten er de som kjøpte seg SACD før de hadde hørt DVD-A. Mange av disse har problemer med å innrømme at de kjøpte katta i sekken. Men det er faktisk en del som innrømmer at de kjøpte katta i sekken og dermed er en del av de 90%. Jeg har bare hørt om to andre personer her i verden som ikke mener at enten SACD eller DVD-A er et bedre format enn CD. Er du nummer 3?

 

Egentlig så skjønner jeg ikke hva vi er uenige om?? Kanskje vi skulle finne ut det før vi fortsatte? Det eneste jeg har hevdet er jo at den ekstra båndbredden til DVD-A faktisk kan utgjøre en liten hørbar forbedring av lydkvaliteten i noen få tilfeller. Er du uenig i dette?? Har du noen tester av uavhenige forskere på at dette ikke stemmer? Eller skal du nok engang avfeie dette som placebo uten noen utdypning.

 

Så kan vi prøve å definere hva som kan kalles objektivt. Hva skal til for at noe kan kalles objektivt?

[Xi13]

Jeg hører forøvrig til 25.000 hz. Jeg hørte til 27.000 før jeg hadde et uhell med subbene mine og B17 i BF1942.

Nope, sorry. Den menneskelige kapasiteten for en attenåring er på 20 kHz (pluss/minus 0.5 kHz). Det er ikke fysisk mulig å høre over 21 kHz.

 

Sånn er det bare...

Hurra jeg er ikke menneske.

[Moskus]

Jeg hører forøvrig til 25.000 hz. Jeg hørte til 27.000 før jeg hadde et uhell med subbene mine og B17 i BF1942.

Nope, sorry. Den menneskelige kapasiteten for en attenåring er på 20 kHz (pluss/minus 0.5 kHz). Det er ikke fysisk mulig å høre over 21 kHz.

 

Sånn er det bare...

Hurra jeg er ikke menneske.

Javel.