rødt hår på gutter igjen, og meg

[Helpsomer]

Etter oppfordring fra moderator vil jeg delvis fortsette diskusjonen fra den låste tråden Er rødt hår attraktivt på gutter? med utgangspunkt i mine erfaringer, synspunkter og problemer med emnet.

 

Kan vel begynne med å si at jeg er redhead, rødtopp, ginger! Hvordan folk definerer disse begrepene varierer. Redhead er kanskje mer brukt i snill setting, mens ginger ofte har en latterliggjørende/lekende, noen ganger nedlatende tone. Uansett. Som gutt (!) er dette noe jeg har strevd litt med. Siden jeg begynte på barneskolen.

 

Vil si at jeg er heldig. Øyenbrynene og veldig mye annet kroppshår er brun-gyldent. Ser man vekk ifra hud/hårfarge, så er jeg over gjennomsnittet kjekk/søt/pen (har jeg hørt, og syntes jeg vel egentlig selv også) Jeg får heller ikke noe særlig fregner på kroppen, er jeg mye i sola får jeg faktisk nesten tendenser til lyst brunskjær. Håret mitt er heller ikke kjedelig, og jeg prater med frisøren om vedlikehold/forbedringer

 

Problemet er at. Veldig ofte. Så takler jeg ikke at jeg blir tilnærmet stygg, med denne fargepaletten. Det er snakk om hvilket lys jeg er i, eller klær for den slags skyld. Jeg kan jo ikke gå med så veldig mange farger, siden det blir kræsj. Jeg føler meg matt rett og slett. Jeg har jo øyer jeg også! Det skal så utrolig mye til for å se bra ut. Hele verden roper ginger etter deg hvor enn du går. Jeg er rett og slett mindre attraktiv pga en hårfarge, jeg liker ikke meg selv. Det går faktisk så langt at jeg føler meg ikke komfortabel med å spre genene mine videre. Altså å få barn.

 

Nå er det negativiteten i meg som snakker, men er det rart at jeg har blitt sånn? Hver gang venner eller ukjente påpeker at gingere ikke har sjel.. I starten lo jeg bare med.. Men etter som tiden har gått, jeg merker at jeg tar det til meg.

 

Iblandt. Når jeg skinner som mest. Så er det berikende å ha rødt hår. I kontrastgivende lys-settinger, så ser jeg utrolig ut. Eller når jeg tar et bilde av meg selv, og setter saturation opp noen få hakk i photoshop, så har jeg den optimale rødfargen imo. Selv om jeg ikke farger håret, eller har gjort det noen gang, så hender det folk spør om jeg har farget håret, og det tar jeg som et kompliment. Bleikheten min har jeg ingenting imot. Det ligger vel i at jeg syntes bleike jenter kan være utrolig deilig selv, så når jeg ser meg i speilet gjør det ikke så mye. Jeg føler meg unik, og jeg hadde rett og slett tatt meg selv.

 

 

Dette er jo helt klart knyttet til at jeg er usikker på meg selv og hva jeg er utenom mitt utseende. Usikkerhetene forsterker hverandre. Jeg klarer ikke slippe meg selv løs, og være den jeg vil være i livet. Håret har på en måte laget en ekstra barriere. Jeg klarer ikke sette pris på slik jeg er... Andre personer ville nok levd livet uten å ha tenkt så mye over dette kanskje. Men slik har jeg blitt =(

 

Hva tror dere? Hvordan hadde du takla å være ginger? Syntes dere det er idiotisk av meg å ha disse tankene? Noen vil sikkert spørre meg om hvorfor jeg ikke farger håret, siden jeg er så misfornøyd. Men! Jeg vil jo vise for verden og meg selv, at jeg er hot (noe jeg ikke alltid syntes selv engang, så det er rimelig vanskelig)

 

Sku ønske jeg kunne posta bilde-eksempler av meg selv for å demonstrere hva jeg prater om mtp. fin/fæl scenarioene (men dette er et åpent forum, sorry cant do).

 

rødhåra kar i 20 åra

Endret 29. juli 2011 av Helpsomer

[Gjest member-101642]

Å ha rødt hår ser jeg på som positivt. Du skiller deg litt ut fra mengden, og blir derfor lagt merke til. Problemet er den gruppementaliteten som råder. Er du ulik, så skal du på død og liv henges ut for det. Vær stolt av den du er, og gi en blank faen i frekke oppgulp fra andre. Komplimentene skal du derimot ta til deg.

 

Nå kommer det sikkert en haug av fjortiser med gingervitser. Alle har hørt dem før, så dere kan spare dere.

Endret 29. juli 2011 av member-101642

[Liddie123]

Hadde selv en gutt i klassen som hadde rødt hår, ingen ting annet var "ginger" ved ham bare det røde håret. alle kallet han ginger og readhead, osv.. jeg satt ved siden av han om hørte flere ganger sitatet ginger don't have souls. Han ledde alltid med, men det ble så mye att JEG ble lei, å det er ikke engang jeg som hadde rødt hår.

 

men han gutten var klassens kjekkeste synes jeg, og alle jentene synes han var fin, så det var ingen ting gale med han utsende messig. og jeg tror ikke folk hadde kaldt deg slike navn om de syntes det var stykt, en normal person med samvittighet som synes overvektige personer er lite attraktivt roper ikke HEI SJOKKEN til folk...

 

Jeg selv farget også håret ganske knæsj rødt, og fekk mange komplimenter, men jeg ble så lei av alle de morsomme komentarene som readhead, det var oftest vennene mine å de mente ingenting vondt, men det var vanskelig å le med den 80 gangen du hørte vitsen, så jeg farget det rett å slett tilbake!

 

 

 

men, om det har plaget deg i alle år helt til nå som du er 20 år, så ville jeg kansje gjort noe med det! du kan farge håret, for eksempel ha i brun hårfarge i 10 min og få vekk den kjæsje rødfargen og bare ha ett lite hint av det igjen. Jeg kommer nokk til og bli hatet for den kommentaren fra alle "vær stolt av den du er folka" Jeg synes att plager noe deg, og selvtilliten din synker, gjør noe med det før du er helt til bånns!!

 

Men det er bare min mening!

Endret 29. juli 2011 av Liddie123

[spøkelset]

Unnskyld meg, men nå må du våkne litt

 

ok, jeg ser at du ikke er helt komfortabel med eget utseende, men ingen vits å la dette ødelegge en potensiell kjekk og sosial intelligent mann.

 

Du er født rødhåret og blek og dette kan du i utgangspunktet ikke gjøre noe med. Det du derimot kan gjøre noe med er hvordan du ser på deg selv. Dette vil nemlig også gjenspeile hvordan andre ser på deg;)

 

Ikke la noen flåsete kommentarer dra deg ned. Bare fjortiser og TAPERE som er utrygge på seg selv som i det hele tatt gidder å lire av seg slike patetiske ting. Jeg hadde bare ristet på hodet og ledd av dem.

 

Fokuser på å bli en bedre person på det sosiale plan. Oppsøk situasjoner du før anså som ubehagelige.

 

Finn din egen klesstil som funker til utseendet ditt. Si det som det er til en kvinnelig ekspeditør i en skikkelig klesbutikk at du ønsker noe som passer deg og hør på hva hun har å si. Jenter elsker som regel slike "utfordringer".

 

Gå til en skikkelig friør og be om en hårklipp som passer ansiktet/hodeformen din.

 

Gjør det beste ut av den mannen du er og ting vil begynne å skje, men det kreves en del arbeid

 

[Ljóseind]

Jeg synes bare du skal begynne å gi litt faen. Drit i om du ser bra ut fra den og den vinkelen og med så og så høy lysstyrke. Bare vær deg selv. Du har et utseende du er født med, og det utseendet følger deg hvor enn du går. Bare aksepter det, og drit i alle problemer du måtte ha med det.

 

Selv så har jeg den holdningen at så lenge håret ligger rett, deodoranten er på og klærne er rene, så har ingen en dritt de skulle sagt.

 

Og det der med å bli kalt ginger, det skjønner jeg. En venn av meg spøkte mye med at jeg er halvt islandsk etter de finansielle problemene de fikk der til lands. Jeg tok meg ikke nær av det, men til slutt begynner det å få en effekt. Da ba jeg ham om å slutte, og det gjorde han.

 

Men du får neppe alle til å slutte med å snakke om gingers veldig lett, så det er vel bare å prøve å ignorere det.

Endret 29. juli 2011 av MækkTævvish

[Helpsomer]

I utgangspunktet, så gir jeg blanke faen i hva alle andre mener. Jeg har mine visjoner om hva jeg liker, de har sine. Bør være lov det. Greia er bare at, når noen bemerker det (selv om de prøver å være hyggelige!), så blir jeg minnt på selv at slik er jeg, og at det er noe jeg aldri (helt) har vært komfortabel med. Min visjon er jo at rødt hår generelt er ufyselig. Som sagt, tidvis, så kan denne visjonen endre seg. f.eks Det føles ganske awesome å ha rødt hår når man har ei jente i senga som på liv og død vil kose med håret ditt. Eller når andre forteller at jeg burde prøvd å være modell. Men, det er begrenset hvor overbevist jeg blir.

 

Når jeg tenker tilbake, så vil jeg si at hele denne greia. Usikkerheten, har lagd jævla mange hinder for meg oppigjennom åra, rett og slett ødelagt for meg. Så å følge oppfordringen til MækkTævvish har jeg ikke lyst til i det hele tatt. Jeg vil ta hand om dette. Dog, å "glemme", "gi faen" som du sier ville vært en mulighet, men slike ting kommer tilbake å skyter deg i ryggen. Det vet jeg av erfaring.

 

Grunnet mye annet dritt i livet mitt for tiden, så har jeg ikke råd til å ha dette ved siden av som negativ faktor. F.eks idag når kom ut av dusjen, så tørka jeg håret i turban. syntes da ikke at jeg er ginger i det hele tatt. Alt føltes rimelig okei. Jeg tok av meg turbanen, I ENORM SKUFFELSE. Life was not good. Alt føltes så håpløst. Det hele gjorde meg faktisk kvalm, fikk ticks, og slikt dritt jeg ikke har hatt på en god del måneder.

 

Jeg liker "mulighetene" dere gir meg, alle sammen =) Liddie123 sier forandre noe. Spøkelset sier gjør det beste ut av det du har. Mækk sier gi litt mer faen. Sistnevnte har helt helt klart et poeng i å ikke bli utseendefiksert til tusen. og det å "bare være", leve uten bry seg om hva andre tenker er superattraktivt. Å være seg selv. Jeg skjønner hva du vil. Problemet er bare når det er jeg selv som blir den største kritikeren...

 

Sku ønske jeg hadde en frisør på linje med treningsveilederen min. Som faktisk brydde seg. Frisører har det ofte travelt, finner aldri tid nok, og jeg har heller aldri helt funnet en frisør jeg liker, selv om jeg somoftest er åpen til de, og prøver å gjøre det beste ut av det.

 

Uansett, jeg skjønner, jo mer jeg tenker over dette at det er mental negativ mølje alt sammen. Jeg er tror jeg er født med en kropp som i utgangspunkt har et "handikap". På linje med anorektikere eller noe, noen som ikke er førnøyd med kroppoppbygging sin, eller hva enn. Ingenting blir bra nok. De ender opp som vrak. Den siste tiden har jeg blitt så opptatt av dette, at det har tatt meg til nye lavpunkter. Føler meg rett og slett litt syk iblandt. Hodet mitt er forsøplet med tanker og idèer jeg ikke klarer gi slipp på.

 

Vel. Jeg vet at det finnes en utvei fra elendigheten. Må bare litt arbeid til. Skal prøve å få til en blanding av det dere sier alle sammen. Finne noe annet enn utseende å øke selvbildet mitt med også. Jeg har faktisk lyst til å skinne igjen =)

Endret 14. august 2011 av Helpsomer

[Stereotypisk bergenser]

Har overhodet ingen tanker rundt det å ha rødt hår, verken positive eller negative. Jeg streber etter å møte mennesker på deres nivå. Som "Soap" skriver over synes jeg også du heller bør gi litt faen.

[Helpsomer]

Har overhodet ingen tanker rundt det å ha rødt hår, verken positive eller negative. Jeg streber etter å møte mennesker på deres nivå. Som "Soap" skriver over synes jeg også du heller bør gi litt faen.

Nei, jeg framstår kanskje ikke som normal, eller sunn, eller hva enn du sikter til med "deres nivå". Er det utseendefiksert du mener jeg er? Og du mener jeg er av sjelden vare? Der tror jeg du tar feil.

 

Det hørtes veldig fjernt ut for meg, å ikke ha verken positive eller negative tanker rundt det å ha rødt hår. De tankene har surret i hodet mitt så lenge jeg kan huske, desverre.

[Getingar]

Jag voro skapt med ett anlete som morgondimma, blont hår av gryningsolens eldar och ögon som den molntyngda nordanskyn! Sedan blev jag lite rödhårig. Nu är det rödaktigt råttfärgat, ungefär som på bilden:

http://avenymamma.blogg.se/images/2010/chanelhar_100242755.jpg

 

[1245112654122755325882462]

Eg gikk i klasse med en ginger, han var jo ganske awesome..

 

Har egentli aldri tenkt over kordan han såg ut.

Er i bunn og grunn få som gjør det.

[Paphex]

Akk, nok et offer av det moderne samfunn og dets overdrevne fokus på utseende. Besatt av trivielle bekymringer om hårfarge, unaturlig lav fettprosent og alskens annet overfladisk piss. Du har rødt hår. Sånn er det. Har du en velfungerende kropp og et klart sinn? Flott. Så bruk det du har og ikke la trivelle ideer om den innbilte relevansen av hårfargen din sette en stopper for deg.

 

Individualismens alder - der man blir solgt ideen om at ens utseende, ens klesstil og det man eier visstnok sier noe om ens personlighet.

 

Jeg sympatiserer, trådstarter, men du må vite at du er et produkt av kulturelle påvirkninger. Du må analysere dette, forstå det og dermed bruke fornuften til å finne en vei ut. Det er naturlig å ville bli sett på som attraktiv. Men du skal huske at ekte personlighet skinner sterkere og klarere enn formen på din kropp og dill-dallet du pynter den med. Du har begrenset deg selv, og ditt mål burde være å overkomme de kulturelle begrensningene som har infiltrert psyken din.

[Helpsomer]

Fin post Paphex.

 

Men den tar ikke vekk sannheten. At rødt hår veldig ofte ikke ser bra ut. Så enkelt er det. Det handler om fargesammensetninger.

 

Hvor mye jeg har latt dette etse og tære på meg oppigjennom åra er som du sier nok bundet til samfunnets overdrevne fokus på utseende. Men min kritikk til rødt hår i seg selv vil jeg si har kommet naturlig, da øyet vet best.

 

Jeg skal jobbe med det dere nevner, virkelig. Drite litt mer i det, og sette pris på det fine i det. Men å ignorere utseendet helt kan jeg ikke. Hvis jeg ikke pleier håret mitt blir jeg seende ut som en klovn !

 

Jeg skal se meg litt mindre i speilet, og heller titte oftere i de bøkene jeg aldri fikk lest, f.eks. Og til hu jenta jeg så virkelig ville imponere. Hun får jeg ta en prat med seinere, en gang jeg virkelig føler meg bra. Sånn helt seriøst. Jeg mener virkelig å ta grep om dette. Kan rapportere om noen måneder, eller før hvis jeg blir dratt ned igjen.

[Lykke-lita]

Hei du:)

 

Tenkte jeg bare skulle si at jeg, ei jente på 21, er litt småforelsket/betatt av en gutt med rødt hår. Og jeg tenkte ikke engang over det når vi ble kjent. Nå synes jeg hele han med personlighet, utseende, rødt hår osv er veldig sjarmerende. Jeg kjenner han ikke godt nok til å vite at han er "the one" enda, men jeg skal love deg at det ikke vil være det røde håret hans som stopper meg. Det er nok heller han som ikke liker meg, men det er en annen sak.

 

 

Men jeg skjønner tankene dine, og jeg skal ikke si at jeg alltid har tenkt at det er en med rødt hår jeg vil ha. Men det du må gjøre er å snu tankegangen din, du må prøve å tenke at du er spesiell, du har noe ikke alle andre har. Du må huske at det finnes nok av jenter som liker akkurat det

 

Så stå på nå, sjarmer hun jenta i senk

[PanserJohan]

Sv. til TS

 

Det røde håret bør ikke går forran personligheten din. Du velger selv hva folk skal legge merke til, hvordan du projisrer deg selv.

 

Hårfargen betyr ingenting.

[depeche]

Farg håret?