Faen... jeg begynner å bli gal tror jeg

[AnonymDiskusjon]

Kort om meg: Deprimert, begynte å isolere meg fra venner (mistet dem alle) siden.. 8'ende klasse. Har spiseforstyrrelser... har en fantastisk kjæreste som jeg er utrolig glad i - trist å "spørre meg" selv om dette, MEN er han i det hele tatt en 'ekte' person? Eller skal jeg bare late som... Men igjen, HVA er det som er ekte?

 

Alright... Jeg tror ingen av dere er ekte. Jeg tror ALT rundt meg er en illusjon. Alt dere sier, alt dere gjør, alt som "eksisterer" (som egentlig bare er en illusjon) - er bare til/der for å få meg til å tro at jeg lever i en real verden.

 

Hvorfor jeg tenker sånn? Jo, nettopp fordi jeg styrer min egen kropp. Jeg er den som ser ut av min egen kropp, og ser illusjonen. HVORFOR ble akkurat JEG den jeg er i dag? Hvorfor kunne ikke jeg blitt enav de store kjendisene i USA f.eks?

 

Rart. Jeg er med andre ord fanget i min egen kropp.

 

Var så deprimert her om dagen at jeg gikk såppass langt med å tenke... "faen heller, hvorfor ikke bare spise all sjokolade, all feit mat å bli litt overvektig? Alt er jo bare en illusjon uansett. Ingenting som eksiterer... også kan jeg jo droppe ut av skolen og leve på nav. Hva "folk" vil si, er jo totalt likegyldig uansett. De eksisterer jo ikke. Ingen sjel. Hvorfor i helvete skal jeg skaffe meg jobb, og deretter dø? osvosv.."

 

NEI, det kommer aldri til å skje. Bare en tanke... når det er sagt, kommer jeg til å fullføre utdanningen min og å skaffe meg jobb, just for fun - and then die... hva faen lever jeg egentlig for. Skjønner ikke.

 

Måtte bare få ut tankene mine.

 

Postet av anonym: bcc8b7ead9ae254d0f1630e79dca3363

[warneck]

Denne illusjonen du snakker om. Jeg kan se hvorfor du mener den er sann. Om alt er illusjon, denne kjæresten din, alt bra som skjer, ja, da får du rett. Du trenger ikke lengre å tvile på om du ikke er verdt noe, du vet det. Kontrollbehovet blir stimulert. Kjæresten din er uten tvil ekte, og han er uten tvil glad i deg, siden han velger å være kjæresten din. Å innse det må være steg ett?

 

Nå blir du ikke feit av å spise fet mat og sjokolade. Man blir feit av å spise for mye. Jeg har vært i kontakt med jenter som spiser alt fra potetgull til sjokolade som frokost, og de er ikke fete. Ernæringsfysiologisk er det heller ingenting som sier at sjokolade skaper fete folk.

 

Eksistensielt (skaffe jobb for the fun of it osv), så er jeg på linje med deg. Hva lever du for? Ingenting. Det er alltid konklusjonen til eksistensialfilosofien. Kanskje derfor religion har så stor grobunn for oss? Når folk slutter å tro på kirken og gud, så slutter de ikke å tro generelt. Nei, de begynner å tro på ånder og alt annet. De forsøker å skape en mening med livet.

 

Du er din egen lykkes smed? Du får gjøre det du liker, og det du trives med. Det er mottoet mitt. Jeg liker å hjelpe, dermed er det også karriereveien min.

Endret 28. juli 2011 av warneck

[Thomaes]

Uansett om ting er en illusjon eller ikke, så merker du vel glede eller sorg av ting. Er det ikke da fint å søke etter glede i livet?

[djgudleif]

Når ting er bra, bare slapp av, lev og nyt det.

 

Når ting er ille, da kan du dra fram hvor lite betydningsfullt alt er.

F.eks når jeg forsover så tenker jeg at ingen kan forlange at jeg skal være på et bestemt sted i universet til en bestemt tid.

Hvis jeg blir frastjålet penger tenker jeg at penger ikke betyr noe som helst.

 

Du bør dra fram tankene om at alt er en illusjon i de stundene det faktisk hadde vært fint om alt var en illusjon.

Endret 28. juli 2011 av ikkespisgress

[Red_John]

Om du er spesielt interessert, heter denne vrangforestillingen "solipsisme". Happy reading!

[Kaymeerah]

Kjører mye av samme tankegang, du kan fint kalle meg gal, men jeg har levd så lenge med det at det er en nytelse. Hvordan andre oppfatter meg er irrelevant, fordi ingen andre enn meg eksisterer. Hvis noen ikke liker meg, så gir jeg faen i det og lar den personen være, fordi jeg har følelsen av at personen ikke eksisterer. Jeg har samme følelse når det gjelder deg forresten, at du ikke er ekte, at diskusjon ikke er ekte og at alt er en illusjon. Dette forhindrer meg på ingen måte å bli glad i venner, andre mennesker og dyr.

 

Livet er noe man på Engelsk kaller en "sandbox", du kan gjøre akkurat hva du vil. Med riktig teknologi kan man manipulere og konvertere energi/masse. Kjør på med å gjøre det du vil (så sant det ikke får drastiske konsekvenser til punktet der du ikke kan gjøre hva du vil lengre), nyt tilstanden din, og ikke minst tenk videre på livet. Det er absolutt ikke noe som er verdt å kaste vekk, selv om jeg er pessimistisk (Det er det eneste som får meg til å gå videre. Jeg tar tanken om at jeg ikke kommer til å klare noe som en utfordring). Selv om jeg er pessimistisk, så synes jeg livet noe som burde nytes så mye du klarer, og dette er noe jeg gjør dagligdags. Jeg ville også anbefalt deg å føle på kjærligheten kjæresten gir deg, og det du føler for han hvis du er deprimert. Jeg ville også anbefalt deg å ta dette opp med kjæresten din, men ikke fornærm han (av erfaring kan jeg si at en slik tankegang kan oppfattes fornærmende for folk som ikke helt forstår hva du mener, utdypning av hva du mener forhindrer dette. Ikke ta det for fort, ikke dropp det rett inn).

 

Personlig har jeg vært veldig glad i psykedelika de siste årene, og sitter midt i en prosess om å forberede meg til å prøve psykedelika i framtiden. Dette er ikke ett valg jeg tar pga. hallusinasjoner, men den nye forståelsen av eksistens, liv, følelser og seg selv mange opplever på psykedeliske stoffer. Cannabis har jeg røykt en stund, og det alene har utvidet min forståelse minimalt. Selvfølgelig røyker jeg Cannabis bare på gøy, og selvfølgelig er noen av grunnene til at jeg har lyst å prøve psykedelika (spesielt psilocybin og LSD) de hallusinogeniske opplevelsene og de forsterkede sansene. Jeg anbefaler deg ikke å utforske dette, men jeg fraråder deg heller ikke dette, dette får være opp til deg. Jeg utdyper kun hva jeg tenker om saken, og forklarer hvordan jeg ser på ting.

 

NB: IKKE hopp inn i psykedelikaens verden før du føler deg klar! Det er rimelig intense greier, og bør behandles med mye respekt. Du kan mildt sagt ende opp i helvete i 8 timer, men du kan også oppleve det mest fantastiske du noen gang har opplevd. Psykedelika er kraftige saker, det bryter ned ditt nåverende synspunkt på realiteten, og rekontruerer den, ofte med store modifikasjoner. Hvis du bestemmer deg for å prøve psykedelika, les opp på det, finn ut hva det innebærer, les trip-reports og pass på at du føler deg klar før du prøver noe slikt. Du bør også tenke gjennom om dette passer deg eller ikke, psykedelika er ikke for alle. Som sagt så anbefaler jeg ikke dette, men jeg fraråder deg det heller ikke. Den eneste grunnen for at jeg tok dette opp var for å lufte ut hva jeg tenker om min lignende tilstand, i håp om at det skulle hjelpe.

 

Om du er spesielt interessert, heter denne vrangforestillingen "solipsisme". Happy reading!

 

Hvordan kan jeg vite at du ikke er en konstruert illusjon, som prøver å holde meg fanget?

Endret 31. juli 2011 av Kaymeerah

[Zodihax]

Samme tanke har streifet meg flere ganger. Slik er det å tenke filosofisk.

 

Men hva med å heller tenke på hva som er mest sannsynlig - at alt er en illusjon, eller at alt er ekte? Såklart at alt er ekte. Derfor jeg lever som om alt er ekte.

 

Også derfor jeg er ateist.