Kan Frp styre Norge?

[Gjest Slettet+9871234]

@Camlon

 

zeitgeist gjengen Har aldri hørt om dem.

 

Innrømmer du ikke at boter erstatter mer og mer av det mennesker før gjorde? Jeg gjorde et tankeeksperiment n år frem i tid.

 

Hvor får du din konsum multiplikator virkning fra i en modell med en konsumfunksjon? Erstatter du konsum med offentlige utgifter (konsum + investering) C er regneeksempelet ditt riktig).

 

Dette er som du selv sier en meget stor forenkling. Kjenner du teoremet om multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring som ble formulert av økonomiprofessor og Nobel pris vinner Trygve Haavelmo:

 

Google

 

teoremet om multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring

 

Se spesielt treffene fra uio.

 

Det teoremet sier at ikke bare budsjettendringen er ekspansiv, men også størrelsen på budsjettet virker ekspansivt, ettersom offentlige utgifter G har større multiplikatorvirkning enn skatter T i budsjettbalansen

 

G-T.

 

Så en økonomi der de fattige får stønader som kan brukes til eget privat forbruk er mer ekspansiv enn en økonomi der de må gå å tigge på gaten.

 

Dine skrivebords synsinger holder ikke og du kan endog ikke bruke den enkle modellen jeg formulerte i en annen tråd riktig.

 

R=G+C+I

 

C=aR eller b + a(R-T) om du vil

 

I, (T) gitt utenfor denne enkle modellen.

 

Konsumfunksjonen innsatt i generalbudsjettligningen gir:

 

R - aR = G + I.

 

Tar vi endringer finner vi at multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter utledes av formelen:

 

Endring® = (1/(1-a)) Endring(G)

 

Hvor får du multiplikatorvirkning av endringer privat konsum C fra?

 

Det skulle være lett å utlede at multiplikatorvirkningen av skattelette er:

 

Ending® = -(a/(1-a)) Endring (T)

 

Foretas en balanser budsjettendring Endring(G) = Endring(T) finner vi:

 

Endring® = [(1 - a)/(1-a)] Endring(G)

 

Det vil med andre ord si at i dette enkle tilfellet så gjelder:

 

Endring® = Endring(G)

 

og produksjonen i samfunnet øker - ved å balansere budsjettet og bevilge mer penger til skoler, eldreomsorg, fattige etc - med det samme som økningen i G.

Endret 10. november 2011 av Slettet+9871234

[Camlon]

@Camlon

 

zeitgeist gjengen Har aldri hørt om dem.

 

Innrømmer du ikke at boter erstatter mer og mer av det mennesker før gjorde? Jeg gjorde et tankeeksperiment n år frem i tid.

 

Hvor får du din konsum multiplikator virkning fra i en modell med en konsumfunksjon? Erstatter du konsum med offentlige utgifter (konsum + investering) C er regneeksempelet ditt riktig).

 

Dette er som du selv sier en meget stor forenkling. Kjenner du teoremet om multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring som ble formulert av økonomiprofessor og Nobel pris vinner Trygve Haavelmo:

 

Google

 

teoremet om multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring

 

Se spesielt treffene fra uio.

 

Det teoremet sier at ikke bare budsjettendringen er ekspansiv, men også størrelsen på budsjettet virker ekspansivt, ettersom offentlige utgifter G har større multiplikatorvirkning enn skatter T i budsjettbalansen

 

G-T.

 

Så en økonomi der de fattige får stønader som kan brukes til eget privat forbruk er mer ekspansiv enn en økonomi der de må gå å tigge på gaten.

 

Dine skrivebords synsinger holder ikke og du kan endog ikke bruke den enkle modellen jeg formulerte i en annen tråd riktig.

 

R=G+C+I

 

C=aR eller b + a(R-T) om du vil

 

I, (T) gitt utenfor denne enkle modellen.

 

Konsumfunksjonen innsatt i generalbudsjettligningen gir:

 

R - aR = G + I.

 

Tar vi endringer finner vi at multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter utledes av formelen:

 

Endring® = (1/(1-a)) Endring(G)

 

Hvor får du multiplikatorvirkning av endringer privat konsum C fra?

 

Det skulle være lett å utlede at multiplikatorvirkningen av skattelette er:

 

Ending® = -(a/(1-a)) Endring (T)

 

Foretas en balanser budsjettendring Endring(G) = Endring(T) finner vi:

 

Endring® = [(1 - a)/(1-a)] Endring(G)

 

Det vil med andre ord si at i dette enkle tilfellet så gjelder:

 

Endring® = Endring(G)

 

og produksjonen i samfunnet øker - ved å balansere budsjettet og bevilge mer penger til skoler, eldreomsorg, fattige etc - med det samme som økningen i G.

 

Du ba meg om å vise virkningen av multiplikatoreffekten, det gjorde jeg korrekt etter keynesiansk teori om det er ingen skatt eller handel. Derimot, du har ikke tatt med noen multiplikatoreeefekter. Du regnet ut noe helt annet, nemlig om skatter eller økning i statlig utgifter øker aggregate demand mest.

 

Men det du skriver er ikke verdt papiret det er skrevet på. Hvor har du f.eks. tatt med crowding out effekten? Altså, at høyere lån fører til mindre investeringer. Jeg vet ikke hva som passer best til kriser, jeg tror på en kombinasjon av begge, men vi lever ikke i en krise.

 

Jeg bare ordner opp i skattesystemet, og fjerning av formueskatten er en god løsning for å redusere boligprisene. Dette kan finansiert med rentefradraget.

[Gjest Slettet+9871234]

Du ba meg om å vise virkningen av multiplikatoreffekten, det gjorde jeg korrekt etter keynesiansk teori om det er ingen skatt eller handel. Derimot, du har ikke tatt med noen multiplikatoreeefekter. Du regnet ut noe helt annet, nemlig om skatter eller økning i statlig utgifter øker aggregate demand mest.

Du vet altså ikke hva en multiplikator er. En multiplikator ovenfor er 1/(1-a), en annen -(a/(1-a)) og i tilfelle med en balansert budsjettendring 1.

 

Nei ikke med privat konsum C som virkemiddel. Privat konsum C, er ikke et virkemiddel for det offentlige som G og T. Det er en fundamental misforståelse å bruke C som et virkemiddel. Den eneste måten du kan trekke inn privat konsum i den modellen jeg formulerte for SF er via den marginale kosumtilbøyeligheten (a) Du kan ta et såkalt aksessorisk ressonoment på dette ved å se at multiplikatoren blir større jo minde den marginale konsumtilbøyelighet a er (0<= a <= 1).

 

Du kan selvsagt komplisere ved å splitte det private konsumet i to deler, et for lavinntektsgrupper og en del for de med høyere grupper. Hvorfor gjøre det når du ikke forstår den enkle modellen? La oss for eksempel anta at den er .75 for samfunnet som helhet og 0.95 for fattige. Da er et blikk på multiplikatoren i min forrige post nok til å se at multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter blir større med a = 0.95 enn med 0.75. De fattige bruker altså 95 % av inntekten på konsum, mens de rikeste bare trenger bruke f. eks. 50 % om den gjennomsnittlige konsumtilbøyelighet i befolkningen er 0.75. Den marginale tilbøyelighet til sparing = 1-a, dvs. 0.5 for de rikeste, 0.25 for gjennomsnittet i befolkningen og 0.05 eller 5 prosent for de fattigste. Du har med all tydelighet demonstrert at du som ventet ikke behersker en svært enkel Keynes model. Det eneste du oppnådde i den andre tråden var altså som vanlig å tåkelegge debatten.

 

Men det du skriver er ikke verdt papiret det er skrevet på. Hvor har du f.eks. tatt med crowding out effekten? Altså, at høyere lån fører til mindre investeringer. Jeg vet ikke hva som passer best til kriser, jeg tror på en kombinasjon av begge, men vi lever ikke i en krise.

Crowding out av private investeringer (finansiell crowding out) og inflasjon er ikke med i modellen. Utenriksøkonomien er heller ikke med. Det er med andre ord en modell for en lukket økonomi. Man trenger ikke en modell for en åpen økonomi for å få frem mine poeng med SkatteFlyktning. Jeg viste til en bok ("Inflation" av Ball og Doyle) i den tråden som er nevnt ovenfor om du vil utvide modellen til å ta med det i en mer generell modell. Du har ikke forstått hva det vil si å skrelle til benet og bruke en modell på den problemstillingen som diskuteres, multiplkatorvirkningen av offentlige utgifter samt skatter.

 

Jeg bare ordner opp i skattesystemet, og fjerning av formueskatten er en god løsning for å redusere boligprisene. Dette kan finansiert med rentefradraget.

Slik du har beskrevet det er det en omvendt Robin Hood politikk som bare vil komme de rikeste til gode. Rentefradraget kommer dog noen med lave inntekter og gjeld til gode.

 

Konklusjon: Du er en av dette forumets største bløffmakere og innhyller diskusjoner med andre i et tåketeppe og kaprer tråder. Du ødela diskusjoen med SkatteFlytkting. Dine mentale skrivebordseksperimenter henger ikke sammen

 

Skriver du mer tøv vil det ikke bli besvart.

Endret 10. november 2011 av Slettet+9871234

[Camlon]

Du vet altså ikke hva en multiplikator er. En multiplikator ovenfor er 1/(1-a), en annen -(a/(1-a)) og i tilfelle med en balansert budsjettendring 1.

Hvordan du kom til den konklusjonen er et mysterium. Jeg antok at du snakket om stimilus, fordi ellers er kalkulasjonene dine verdiløse. Jeg sjekket bare konklusjonen din, og så at du ikke snakket om multiplikatoreffektene for stimilus.

 

Snakker vi om balansert budsjettendring, så er kalkulasjonene dine fullstendig idiotiske, fordi om du ønsker en permanent økning i BNP-en så må du øke tilbudet først. Øker etterspørselen, men ikke tilbudet så vil bedriftene sette opp prisene og du har ikke noe høyere BNP.

 

Du bruker også altfor enkle modeller.

 

Nei ikke med privat konsum C som virkemiddel. Privat konsum C, er ikke et virkemiddel for det offentlige som G og T. Det er en fundamental misforståelse å bruke C som et virkemiddel. Den eneste måten du kan trekke inn privat konsum i den modellen jeg formulerte for SF er via den marginale kosumtilbøyeligheten (a) Du kan ta et såkalt aksessorisk ressonoment på dette ved å se at multiplikatoren blir større jo minde den marginale konsumtilbøyelighet a er (0<= a <= 1).

Du er veldig stor i kjeften, men det virker ikke som om du forstår økonomi særlig godt. For å vise hvor feil du tar, om at privat konsum ikke kan bli påvirket av staten.

 

Hvis staten gir penger til private forbrukere (e.g trygd), men ikke øker skattene, vil de da ikke påvirke privat konsum? Ooops!

 

I tilegg hvis staten invisterer masse penger i det offentlige så vil det også påvirke privat konsum. Det er en av årsakene til at man har krisepakker.

 

 

Crowding out av private investeringe, finansiell crowding out eller inflasjon er ikke med i modellen. Jeg viste til en bok ("Inflation" av Ball og Doyle) i den tråden som er nevnt ovenfor om du vil utvide modellen til å ta med det i en mer generell modell. Du har ikke forstått hva det vil si å skrelle til benet og bruke en modell på den problemstillingen som diskuteres, multiplkatorvirkningen av offentlige utgifter samt skatter.

Hvis du ikke tar med viktige variabler, så er modellen din verdiløs. Spesielt når du sammenligner to effekter og ser hvilken effekt som fører til høyere etterspørsel.

 

Slik du har beskrevet det er det en omvendt Robin hood politikk som bare vil komme de rikeste til gode. Rentefradraget kommer dog noen med lave inntekter og gjeld til gode.

 

Konklusjon: Du er en av dette forumets største bløffmakere og innhyller diskusjoner med andre i et tåketeppe og kaprer tråder. Du ødela diskusjoen med SkatteFlytkting. Dine mentale skrivebordseksperimenter henger ikke sammen

 

Skriver du mer tøv vil det ikke bli besvart.

Som vi kan se, du bryr deg mer om ideologi enn boligboblen.

 

Jeg anser ikke det som en Robin Hood Politikk. Formueskatten betales mest av pensjonister, og de rike som betaler formueskatt gir mesteparten av skatten til forbrukerene. Å fjerne formueskatten er noe alle tjener på, spesielt om det reduerer boligprisene.

 

Det finnes langt bedre ideer for å skatte rike uten å skade samfunnet. F.eks. igjennom en nasjonal eindomskatt.

Endret 11. november 2011 av Camlon

[Notelitten]

FrP kan ikke styre Norge, for som fagøkonom henger ikke deres økonomiske politikk på greip.

 

Det er nesten som å spørre om en blind kan kjøre en vanlig bil.

 

Du påstår at din utdanning som fagøkonom hever deg over flere andre fagøkonomer som mener det motsatte? Ikke kom her og fortell meg at alle fagøkonomer er uenig med FrP.

[Gjest Slettet+9871234]

Du påstår at din utdanning som fagøkonom hever deg over flere andre fagøkonomer som mener det motsatte? Ikke kom her og fortell meg at alle fagøkonomer er uenig med FrP.

Fortell meg om en fagøkonom som er enig med FrP.

[Notelitten]

http://www.frp.no/-+Hyggelig+med+st%C3%B8tte+fra+%C3%B8konomer.d25-SMJjG5U.ips

 

Må ikke tro at økonomer alle er FrP hatere

[Gjest Slettet+9871234]

http://www.frp.no/-+Hyggelig+med+st%C3%B8tte+fra+%C3%B8konomer.d25-SMJjG5U.ips

 

Må ikke tro at økonomer alle er FrP hatere

 

FrPs finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, synes det er hyggelig at norske økonomer har begynt støtte partiets oljepengebruk. - Å investere oljepengene bare i aksjemarkedet og ikke i fast infrastruktur eller eiendom, viser mangel på langsiktighet, sier han.

1. Er han økonom?
   
2. Er han uavhengig?
   

 

For øvrig merket jeg meg at det virker som han er en fallende stjerne etter kommunevalget

[Notelitten]

Han er ikke økonom

 

Ser ikke hvorfor det er relevant, leser du artikkelen ser du at de har flere økonomer som viser støtte. Å gå ut med navn har de ikke gjort.

 

Eneste artikkelen viser, er at mange økonomer støtter FrP. Som igjen er relevant til spørsmålet hvor du påpekte at økonomer ikke kan forsvare FrPs politikk.

[Gjest Slettet+9871234]

Ser ikke hvorfor det er relevant, leser du artikkelen ser du at de har flere økonomer som viser støtte. Å gå ut med navn har de ikke gjort.

Det kan sammenlignes med en gambler som sier hvor mye han har vunnet uten å si hvor mye han har tapt.

 

En bode / husmor / ... kan være finanspolitisk talsmann for et parti.

 

Jeg har aldri merket meg at han har spesielt greie på økonomi, selv om jeg personlig mener han er en av de bedre partiet har.

Endret 14. november 2011 av Slettet+9871234

[Notelitten]

Nja, det blir litt epler og appelsiner.

 

Poenget mitt her var at økonomer støtter FrP. Talsmannen for FrP var ikke helt poenget mitt her.

 

Uansett skal jeg si mer enig at noe av FrPs økonomiske politikk kan være litt ekstremt. Jeg mener uansett at en investering i infrastruktur er noe vi burde fokusere på fremfor dagens fremgangsmåte, hvor vi putter hele oljefondet inn i aksjer (så langt har vi tapt på dette).

[BirgerCaC]

Ett enkelt og greit svar på om Frp kan styre styre Norge er følgende:

 

Ja

[the_last_nick_left]

Nja, det blir litt epler og appelsiner.

 

Poenget mitt her var at økonomer støtter FrP. Talsmannen for FrP var ikke helt poenget mitt her.

 

Økonom er ikke en beskyttet tittel. Siv Jensen er diplomøkonom, men det betyr ikke at hun kan samfunnsøkonomi. I og med at han ikke nevner hvilke økonomer som "støtter FrP" har ikke vi noen mulighet til å vurdere sannhetsgehalten i dette og hvor mye samfunnsøkonomisk kompetanse og uavhengighet de har og utsagnet er dermed temmelig verdiløst.

 

Jeg påstår ikke at ingen økonomer støtter FrP, jeg hevder at ingen seriøse samfunnsøkonomer støtter FrP.

[Notelitten]

Jeg påstår ikke at ingen økonomer støtter FrP, jeg hevder at ingen seriøse samfunnsøkonomer støtter FrP.

 

Hvordan planlegger du å bevise denne påstanden? Og hva er en seriøs samfunnsøkonom.

[the_last_nick_left]

Jeg har ingen illusjoner om at det kan bevises..

 

 

Det sies at litt kunnskap er en farlig ting. En vanlig siviløkonom har typisk ikke kommet videre fra det nivået der h*n kan omtrent akkurat nok samfunnsøkonomi til å trekke feil konklusjoner. En seriøs samfunnsøkonom er en som har kommet videre fra det nivået..

[Notelitten]

http://www.hegnar.no/okonomi/article306571.ece

Økonomer: - Frps politikk er ikke uforsvarlig

 

- Det er ikke himmel eller helvete som skiller Frp fra de andre partiene, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_D%C3%B8rum

 

Dørum studerte samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo fra 1982-1987.

[Gjest Slettet+9871234]

Hvordan planlegger du å bevise denne påstanden? Og hva er en seriøs samfunnsøkonom.

Som et minimum at vedkommende har generalbudsjettet, skatter og formue / gjeld som referanseramme for sine ressonementer.

 

Den modellen vedkommende ressonerer innenfor må være konsistent.

 

Å si at en som skriver og prater ikke ressonerer innenfor eller trenger et konsistent tankeskjema er tøv for en samfunnsøkonom.

[Gjest Slettet+9871234]

Økonomer: - Frps politikk er ikke uforsvarlig

 

Skrevt av Øystein Byberg (om andre) ( HegnarOnline - 20.8.08) Altså før dagens krise. Hvorfor må dere alltid komme med gammel historie som ikke er tilpasset dagens krise i Europa og samtidig ta det som skrives ut av sammenheng?

 

Jeg kjenner senterparti tilhengeren Steinar Juel fra mitt arbeide i Norges Bank og jeg tviler på at han hadde gått god for FrP's totale budsjett i anno 2011 / 2012.

 

Den Wikipedia lenken er ganske intetsigende.

Endret 14. november 2011 av Slettet+9871234

[Notelitten]

Selvfølgelig skal et perfekt mot-argument feies under teppet med blogger og kildekritikk. Ser man på helheten i mitt innlegg ser man at jeg peker til sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets, han har utdannelse som samfunnsøkonom, samt at han er en seriøs økonom.

 

Fakta ble lagt på bordet. Økonomer kan faktisk godta FrPs økonomiske politikk.

[Gjest Slettet+9871234]

Fakta ble lagt på bordet. Økonomer kan faktisk godta FrPs økonomiske politikk.

Har du ikke sterkere fakta

 

I et debattinnlegg i VG tirsdag gikk sjeføkonom Knut Anton Mork ut mot "uverdige angrep" på Frps økonomiske politikk. Han mener det ikke er sant at økt bruk av oljepenger vil sette norsk økonomi over styr, som det ofte uttrykkes.

 

- Hvis Frp i regjering bruker 15 mlliarder fra oljefondet i 2010, så vil ikke det gi oss verken himmel eller helvete, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets.

 

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener det kan være forsvarlig å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

 

- (..) Det avgjørende er ikke hvor mye penger vi bruker, men hva vi bruker pengene til, sier Juel til VG.

Det er det ikke vanskelig å være enig i.

 

Det kalles et partielt ressonement. Den totale virkningen av over 100 milliarder i skattelette samt fjerning av bompenger er noe helt annet.

 

Fortsetter du med dette tøvet, sr jeg ingen grunn til å bruke flere tastetrykk på deg heller.