Meningen med religion generelt

[Rappkjefta]

Hei! Dette blir mitt første innlegg her på forumet!

 

Jeg har vokst opp i et hjem hvor religion aldri har vært et aktuelt tema, men hadde jeg vokst opp i f.eks et kristent hjem, så ville jeg sannsynligvis hatt større sjanse for å ha et kristent syn på verden selv. Man formes jo av omgivelsene som det heter.

 

Ofte stiller jeg meg selv mange spørsmål angående meningen med gud/religion/livet generelt.

Eksempler kan jo være:

 

Hvem er gud og hva vil han egentlig? Mange mener verden aldri kunne eksistert om det ikke var for en skaper. Hvem laget da skaperen? Er det et mindre under at han ble skapt av tilfeldighetene en at verden ble til av tilfeldigheter?

 

Hvis gud eksisterer, hva får han ut av å ha skapt oss? Hvorfor er han så maktsyk at folk må tro på at han eksisterer og følge hans vei å leve, hvis ikke skal man brenne i evigheten? Holder det ikke å være god mot andre og seg selv? Og hva skjer når man endelig kommer til himmelen? Skal man da leve EVIG? hadde ikke det vært utrolig kjedelig? på et tidspunkt har man gjort "alt" som er mulig å gjøre i det uendelige.. Og hvor skal han ha plass til alle tilslutt?

 

Hvis gud finnes, og er sykelig opptatt av at alle skal følge hans vei, hvorfor kan han ikke da vise seg? han har tross alt klart å skape verden. Kan han ikke da vise verden et mirakel som det er umulig å ta feil av? Vet det finnes folk som påstår de er profeter fordi de har klart å "forutse" jordskjelv osv, men syntes det er tynne argumenter når det finnes sikkert 100 000 som prøver å forutse slike ting daglig. Hender jo selvfølgelig at noen treffer "rett nok" til at folk tror på dem.

 

Nå skal jeg ikke ta helt av på dette temaet, men jeg lurer bare på hva religiøse personer mener om disse spm. Jeg har jo hørt masse argumenter mot disse spm før, men har til gjengjeld å høre noen GODE argumenter for at religion faktisk har en mening som kan besvare spm jeg har. Jeg vil samtidig si at jeg ikke ser ned på religiøse personer. Det styrker sikkert mennesker å ha tro på noe på mange måter, men personlig så tror jeg religion er noe som er skapt for å "samle" mennesker og få samfunn til å fungere. "tenker vi alle likt, så blir verden et enklere sted å leve". Ellers er det sikkert veldig effektivt i kriger. Vel.. dette er mine meninger. Håper på en saklig diskusjon for de som har noe på hjertet!

 

(regner med at det finnes mange lignende diskusjoner her på forumet, så håper ingen forumbrukere blir opprørt

 

Endret 26. juli 2011 av Rappkjefta

[Samzuz]

Hallo..

 

Jeg er ikke religiøs bare så det er sagt. Religion er skapt av menneket for å få kontroll og makt over folket. Det er bare maktsyke mennesker som har skapt alt dette. Og Gud er også noe som bare er funnet på. Gud har aldri vært en levende person. det er grunnen til at han aldri viser seg. Han er bare en ånd som folk tror på. Ingen kan heller bevise at jesus fantes, eller at han var den folk tror han var/ er. Og hvis vi alle er guds barn som dem sier, hvorfor skal det være sånn at hvis gud har en beskjed til oss så skal han ta og si det til èn person som så skal spre ordet.

 

Men folk tror så mye på gud at dem hengir seg selv til ham. Massemorderen Anders Behring Breivik skriver blandt annet i manifestet hans at gud faktisk er villig til å gi alle hans krefter til deg dersom du ønsker det. Han har trodd så mye på det, og du ser hva det har ført til. Men det var selvfølgelig ikke grunnen til at han gjorde de grusome handlingene i regjeringskvartalet og på utøya, men fikk lant annet sine krefter fra "gud" og steroider. hehe.

 

Og det står omtrent det samme i koranen som det står i bibelen. Det virker kanskje ikke sånn, siden det er så mye forskjellige ting som gjøres og sies i verden. Hadde det vært en gud som faktisk hadde sagt de ordene i bibelen eller koranen, så hadde ikke han akseptert at noen hadde brutt det han har sagt. Religion har ingen fasit. Alle kan tro på akkurat det de vil, og ingen har rett til å si at du må tro på det jeg tror på. Tro heller på fred, kjærlighet... alt det gode istede for å tro på noe som man tror fant opp disse tingene. heheh.. Jeg vet ikke om det var noe der som var så interessant for deg hehehe, men jeg måtte få det ut et sted, og det passa perfect her!

[Abigor]

Hvem er gud og hva vil han egentlig? Mange mener verden aldri kunne eksistert om det ikke var for en skaper. Hvem laget da skaperen? Er det et mindre under at han ble skapt av tilfeldighetene en at verden ble til av tilfeldigheter?

Hvilken gud tenker du på?

 

Hvis det er Odin du snakker om, så ble han skapt av sine foreldre Borr og Bestla.

[Tå.]

Så på evolusjon. Religion har ført folkegrupper sammen og det skaper tilhørighet. I tidligere tider har dette åpenbart vært = win!

 

I mange deler av verden er det sånn ennå virker det som.

[Thitorkin]

Så på evolusjon. Religion har ført folkegrupper sammen og det skaper tilhørighet. I tidligere tider har dette åpenbart vært = win!

 

I mange deler av verden er det sånn ennå virker det som.

 

[geebs]

Nei, religioner er memer - pakker av ideer som følger prinsippet av naturlig seleksjon. De memene som har den egenskapen at de multipliserer blir flertallige. På denne måten kan du få ekstremt kompliserte ideer fra veldig ukompliserte begynnelser. Det er absolutt ikke noe poeng å si at det er maktsyke folk som har bevisst plantet disse ideene i hodene på folk når det er demonstrerbart at slike ideer kan og vil spontant oppstå av seg selv gitt rette forhold.

 

At religion var som en slags lim som holdt grupper sammen er generelt ikke en idé akademikere underholder. Årsaken er at religion som sådan er et alt for spesifikt fenomen (kognitivt sett) til at det kan utvikles noe direkte som tilsvarer en "religions modul". Det du derimot mulig kan ha hatt, som biologen Richard Dawkins har påpekt, er et seleksjonspress for å høre på autoritet og å gi vei til gruppepress. Ja, vi vet at det er et universelt trekk ved mennesker at vi har en tendens til å unngå "in-group" konflikt og å enten bli overbevist av flertallets mening eller å si at vi er enige selv om vi ikke er det for å unngå, som nevnt, konflikt.Hvis du har tatt psykologi på enten videregående eller universitet er du kanskje kjent med Solomon Asch og hans såkalte "line judgement tasks" eller "conformity experiments". Slike egenskaper hos mennesker er nok forhold som gjorde det veldig fruktbart for overtro å oppstå, selv om det ikke nødvendigvis i seg selv har noe evolusjonært formål.

[Teardrop]

Jeg tenker mer forskjellige religioner som forklaringsmodeller. Mennesker undrer seg jo over ting, og forsøker å finne sammenhenger i ting. Dersom en tror at det er en eller flere overnaturlige skikkelser som er mottakelig for påvirkning så gir det jo en følelse av at en har i hver fall litt kontroll over livssituasjonen sin, noe som er ganske vesentlig for trivsel. Husk at for flere 1000 år siden så visste de mye mindre om omverdenen enn i dag, og de hadde ikke bøker og så mange måter å kommunisere på. Det var stort sett fortellinger fra den ene til den andre, og da må en ha noe som er forholdsvis lett å huske, og da hjelper det å lage en historie ut av sammenhengene. F.eks. viste de jo ikke om mikroorganismer så når noen ble syke og døde og flere kanskje i nær omgangskets led det samme så søker en jo etter en årsak til det, for en vil jo forsøke å forhindre det.

 

Så etterhvert har en aspektet ved det å holde en stamme eller et samfunn sammen, en har et felles utgangspunkt for et verdigrunnlag. En forsøker å lage et slags system for hva som er godtatt og ikke, og da er det alltid greit å ha en overmakt å true de som bryter det med enten det er fysisk makt (som våpen) eller en metafysisk makt (som kan dømme og straffe). Også igjen noe som er lett å formidle med begrenset kommuninaksjon.

 

 

At religion var som en slags lim som holdt grupper sammen er generelt ikke en idé akademikere underholder. Årsaken er at religion som sådan er et alt for spesifikt fenomen (kognitivt sett) til at det kan utvikles noe direkte som tilsvarer en "religions modul".

 

Hva mener du med "spesifikt fenomen" og "modul"?

[geebs]

Jeg tenker mer forskjellige religioner som forklaringsmodeller. Mennesker undrer seg jo over ting, og forsøker å finne sammenhenger i ting. Dersom en tror at det er en eller flere overnaturlige skikkelser som er mottakelig for påvirkning så gir det jo en følelse av at en har i hver fall litt kontroll over livssituasjonen sin, noe som er ganske vesentlig for trivsel. Husk at for flere 1000 år siden så visste de mye mindre om omverdenen enn i dag, og de hadde ikke bøker og så mange måter å kommunisere på. Det var stort sett fortellinger fra den ene til den andre, og da må en ha noe som er forholdsvis lett å huske, og da hjelper det å lage en historie ut av sammenhengene. F.eks. viste de jo ikke om mikroorganismer så når noen ble syke og døde og flere kanskje i nær omgangskets led det samme så søker en jo etter en årsak til det, for en vil jo forsøke å forhindre det.

 

Så etterhvert har en aspektet ved det å holde en stamme eller et samfunn sammen, en har et felles utgangspunkt for et verdigrunnlag. En forsøker å lage et slags system for hva som er godtatt og ikke, og da er det alltid greit å ha en overmakt å true de som bryter det med enten det er fysisk makt (som våpen) eller en metafysisk makt (som kan dømme og straffe). Også igjen noe som er lett å formidle med begrenset kommuninaksjon.

Du har nok helt rett i at religion i det minste startet som forklaringsmodeller, som igjen antakeligvis var et produkt av en voksende nysgjerrighet hos veldig smarte aper.

 

Hva mener du med "spesifikt fenomen" og "modul"?

Altså, måten hjernen vår har blitt påvirket av naturlig seleksjon gjør det lite troelig at det er blitt "hardwired" et program i hjernen din som gir deg en tendens til å akseptere religion for årsaker av f.eks gruppe solidaritet. Den slags type programmer som vi finner er for å gjenkjenne forskjellige mønstre (araknoforbi, slangeskrekk er eksempler) rundt omkring i verden. Jeg mener også å huske at konfigurasjonen til to øyer til en mørk bakgrunn forårsaker en stress reaksjons som konsistent kan bli målt i galvanisk hudrespons. Ellers har vi deler i hjernen som er biologisk spesialiserte til noe så spesifikt som å legge merke til frykt-uttrykker i ansikter til andre mennesker (en funksjon i hjernestrukturen amygdala) i tillegg til å uttrykke frykt hos individet generelt. Menn er også kjent til å være mer promiskiøse over kulturer som antas å være som konsekvens av et økt seleksjonspress hos menn for promiskiøsitet.

 

Derimot om man sier at religion i seg selv har hatt et seleksjonspress som konsekvens av at gruppe solidaritet fører til økt overlevelsessjanse så har en nok misforstått hvordan vitenskap fungerer da dette er en såkalt "just-so story", og er en hypotese det finnes lite til null grunnlag for. Implikasjonene er at religion vil være et kognitivt fenomen som hjernen vår er "designet" til å håndtere, og at en dermed burde forvente å se spesifikke deler av hjernen modifisert for å huse religiøse forestillinger. Dette er derimot ikke hva en finner, og det er mye mer rasjonelt å anta at religion startet som, som du sa, et forsøk på forklaringsmodeller for nysgjerrige, men uvitende aper. Deretter transformerte modellene seg i samsvar med prinsipper av naturlig seleksjon. Det er derfor det er veldig vanlig hos religioner å forsøke å overtale ikke-troende, ikke nødvendigvis av en godhjertet grunn (ikke nødvendigvis ikke heller, hehe), men fordi at en religion som konverterer vil få flere tilhengere enn en religion som ikke gjør det.

[KarlRoger]

Meningen med religion er å overleve. Dvs. for religionen i seg selv, ikke nødvendigvis de som følger den. Spesielt individer som ikke bidrar til ytterligere autoritet og spredning av religionen. Er du en trussel mot religionen vil du ofte få føle det på deg.