Dikt om 22.07.11 terroren

[BlueSpot85]

22.07.11

 

Røyken ligger som et hav,

en bombe har gått av.

 

Folk er i sjokk,

de rømmer i flokk.

 

Igjen ligger skadde og drepte,

dette må være en drøm, det kan ikke være ekte.

 

Men det har så vidt begynt,

mere skal skje,

for terroristen, han er på vei et annet sted.

 

Nyheten går fort om bombens støy,

ungdom samles i et hus på en øy.

 

Ikke vet de, at snart kommer fanden,

iført politiuniform og våpen i handen.

 

Når han ankommer øya, løsner han skudd,

kaldt og rolig, ikke det minste brydd.

 

Unge mennesker faller, èn etter èn,

i starten av livet, ung og pen.

 

Mange vekk de vil svømme,

men sitt magasin han skal tømme,

han fortsetter å skyte,

de blir liggende igjen og flyte.

 

Når det hele er slutt,

er mange blitt skutt.

Men fire ord skal heves,

DE DØDE IKKE FORGJEVES!

 

Vegard E.

 

Link til notat: https://www.facebook.com/note.php?note_id=10150233121631307

Endret 25. juli 2011 av BlueSpot85

[jaakervik]

sykt fint dikt

 

skal lese det opp for familien nå.(skal ikke ta på meg æren).

[moby_duck]

Et rørende dikt, til tross for et par skrivefeil () En venn av meg gikk bort på den øya, og dette var et flott dikt som presset fram en liten tåre

[BlueSpot85]

Kan du gi meg et hint på skrivefeilene? Begynner å bli noen år siden jeg var god på rettskriving

[moby_duck]

Røyken ligger som et hav,

en bombe har gått av.

 

Folk er i sjokk,

de rømmer i flokk.

 

Igjen ligger skadede [bruk hellere "skadde"] og drepte,

dette må være en drøm, det kan ikke være ekte.

 

Men det har så vidt begynnt [bare én n, altså "begynt"],

mere ["mere" er ikke et ord, det skal være "mer"] skal skje,

for terroristen, han er på vei et annet sted.

 

Nyheten går fort om bombens støy,

ungdom samles i et hus på en øy.

 

Ikke vet de, at snart kommer fanden,

iført politiuniform og våpen i handen.

 

Når han ankommer øyen [veldig sikker på at order "øy" fortsatt er et hunkjønnsord, altså "øya" i stedet], løsner han skudd,

kaldt og rolig, ikke det minste brydd.

 

Unge mennesker faller, en etter en [jeg hadde brukt apostrof over e, da det er et tallord og ikke en artikkel, altså "én"],

i starten av livet, ung og pen.

 

Mange vekk de vil svømme,

men sitt magasin han skal tømme,

han fortsetter å skyte,

de blir liggende igjen å [vanlig og/å feil der] flyte.

 

Når det hele er slutt,

er mange blitt skutt.

Men fire ord skal heves,

DE DØDE IKKE FORGJEVES!

 

Tror og håper at jeg fikk med meg alt

[BlueSpot85]

Takker:) Da var det redigert!