De overlevendes egne beretninger

[Dotten]

Her samler vi en oversikt over beretninger til de overlevende etter terrorangrepene, enten de er kommet her på forumet, via nettaviser, blogger eller sosiale medier.

 

Kommer du over noe, tips gjerne om det i tråden. Har du selv en historie å komme med, er dette forumet tilgjengelig for deg.

 

Gjør oppmerksom på sterkt innhold.

 

 

Helvette på Utøya

Det kom en gutt svømmende ved meg, jeg ser på han og sier "du er liten, så flink du er til å svømme" han ser på meg og sier "pappa er død" jeg svarte "ikke se bak deg, svøm for pappa. du er kjempe flink" så svarer han meg "jeg trodde politi var snille jeg.." jeg raste ut i tårer men fokuserte på å gi motivasjon.

Blogginnlegg, skribent ukjent

 

Helvete på Utøya

En man kom. ”Jeg er fra politiet.” Jeg ble liggende. Noen skrek tilbake at han måtte bevise det. Jeg husker ikke helt hva ham sa, men morderen begynte å skyte. Han ladet. Skjøt mer. Han skjøt de rundt meg. Jeg ble liggende. Jeg tenke: ”Nå er det over. Han er her. Han tar meg. Nå dør jeg.”

Blogg av Prableen Kaur

 

Til deg som planla å drepe datteren min..

Men som den feige mannen du er så måtte du vise oss at dette er blodig alvor. Du var ikke tøff nok til å bruke alle de normale mulighetene vi er så heldig å ha i Norge, til å fremme vårt syn på ting. Du var så feig at du måtte bruke våpen på de yngste og svakeste..

Bloggen Monasdagligliv

 

Ubeskrivelig..

Så hører vi det blir skutt nærmere, og nærmere... vi kommer oss opp, løper det vi klarer, hører endelig lyden av skuddene lenger bort.. tar det litt roligere.. kommer rundt en sving, der ser jeg det ligger, ja, vet ikke helt hvor mange, men må minst ha vært 10 unge mennsker...

Blogg av Jaran Berg

 

Kunne ikke svømme - spilte død i vannkanten

Hussein Kazemi ble truffet av fire skudd i massakren på Utøya, men overlevde. Her er hans historie.

VG.no

 

Miriam (16) savner mellom 15 og 20 venner

16 år gamle Miriam Einangshaug klarte å gjemme seg da massakren på Utøya startet. Ikke alle vennene hennes var like heldige.

VG.no

 

Tanker fra en far: - Vi må gi det meningsløse mening

Jeg har nettopp våknet. Ved siden av meg ligger datteren min. Hun sover. Jeg lytter til pusten hennes. Endelig er den falt til ro. Hun kunne vært død nå. Bare for noen timer siden sneiet massemorderens kule henne. Jeg kjenner hvor takknemlig jeg er.

Innlegg i VG.no

 

- Det første han gjorde var å skyte den søteste jenta han så

De tre guttene fra Hedmark gjemte seg, mens massedrapsmannen gikk rundt med automatpistol og forsøkte å lokke dem frem fra skjulestedet.

VG.no

 

«Jeg skal drepe alle! Alle skal dø!»

Adrian Pracon overlevde ved å spille død, mens han hørte gjerningsmannen gå rundt ham og rope at han skulle drepe alle som var på Utøya.

VG.no

 

Elise (15) gjemte seg under en stein på Utøya: - Han skjøt og skjøt

Elise, 15 fra Våler i Østfold, gjemte seg under en stein mens gjerningsmannen sto oppe på steinen og skjøt ned ungdommer.

VG.no

 

«Jeg så en kar gi en annen hjertekompresjon på bakken. Men personen som lå der var definitivt død, så jeg stoppet ham og fant noe å dekke til ansiktet med»

VG.no

 

- Dette er helt vilt. Jeg har aldri sett noe verre.

De som har overlevd skytedesperadoen på AUF-leiren på Utøya forteller om forferdelige scener.

VG.no

 

«Det kommer en sølvgrå varebil. I den sitter en politimann iført politiuniform og skuddsikker vest»

Iført politiuniform og med politilegitimasjon ble «politimannen» fraktet til Utøya i båt. Få minutter etterpå startet skytingen.

VG.no

 

Peter (29) reddet livet på kjølerommet da helvete brøt løs

Utøya-kokken sto en time i to grader og ventet på at livet skulle ta slutt.

Dagbladet.no

 

- Folk svømte mot meg, noen måtte jeg etterlate

Med livet som innsats reddet Jørn Øverby (45) ungdommer fra å dø. Selv klandrer han seg selv for at han måtte flykte da gjerningsmannen skjøt etter ham.

Aftenposten.no

 

- Jeg så folk ble skutt

Jørgen var livredd på Utøya. Her forteller han hva som skjedde.

Aftenposten.no

 

http://www.youtube.com/watch?v=rJBlOii3NA8

http://www.youtube.com/watch?v=xE9yWuUL-cE

[Gretcheen]

Er så spesielt å lese slike historier. Spesielt når jeg ser venner fra Utøya med mye verre historier enn meg. Det føles så uvirkelig. Det er vanskelig. Jeg føler meg nesten skyldig, selv om jeg vet det blir feil. Ei venninne av meg, som jeg ble kjent med der nede, var selv vitne til at bestevenninna døde i armene hennes. På det tidspunktet hadde det ikke gått opp for meg hva som foregikk. Egentlig har det ikke gått opp enda. Jeg var i en sjokkboble under hele situasjonen, og jeg var helt overbevist om at dette var tull. Jeg vurderte å stå igjen på teltplassen, rett og slett fordi jeg syntes det var så rart å se på alle folkene som overreagerte av noen "kinaputter". Jeg ville ikke overreagere selv. Likevel endte jeg opp sammen med mange andre fra mitt lokallag på Skolestua, og reddet livet under ei seng sammen med min bestekompis.

 

 

Det er så rart. Jeg tenker nå i ettertid at måten jeg reagerte på, måtte være utrolig... rar. Jeg hørte jo skudd, jeg hørte sitrener, helikopter. Men det gikk ikke opp for meg. Hva faen tenkte jeg? Jeg føler meg så dum. Noe av det første jeg spurte de andre om da Delta-styrken hadde stormet inn i huset, var om vi ikke skulle tilbake til teltplassen snart. Fortsette som normalt? Glede oss til at Jens skulle komme neste dag. Spille kort. Spise vafler, godteri, hamburgere og masse annet godt. Snakke. Le. Få så store latterkramper at du får vondt i hals og mage. Døgne. Gå i kjærlighetsstien om natta, for deretter å bli vettskremt av froskene som knaste under føttene på oss. Slik ville det ikke bli. Vi skulle ikke tilbake til teltplassen. Det gikk ikke opp for meg, til tross for at jeg hørte at mange var døde.

 

 

Jeg angrer. Jeg angrer på at jeg sa de ordene som skulle bli de siste til mine venner jeg hadde blitt kjent med. Jeg angrer på at jeg ikke grep sjansen til å ikke bli enda bedre kjent. Jeg angrer på at jeg ikke snakket mer til de. Jeg er så lei meg for det som skjedde, men likevel har det ikke gått opp. Jeg er vel den personen som har reagert minst. Rundt meg finnes det andre fra Utøya som sliter med angst, konsentrasjon -og søvnproblemer, mareritt, spiseproblemer og andre problemer med seg selv. Her sitter jeg her med ingenting. Jeg venter på at jeg skal begynne å reagere, slik som alle andre. Jeg venter. Og venter. Men det skjer jo ingenting. Er det noe galt med meg? Hvorfor føler jeg ingenting? Jeg vil føle noe, for å vise at jeg... ja, bryr meg. Rett og slett. Skulle nesten ønske jeg hadde vært litt mer uheldig, slik at ikke alle de andre som har sett døde venner rundt seg skal bære hele byrden. Dessverre kan de ikke bare føye faenskapen over til meg, slik at det skal bli mer jevnt. Slik at jeg også kan begynne å føle. Det er urettferdig. Hvorfor?

Endret 18. september 2011 av Madam Mim

[monzilla]

Du har vært igjennom en forferdelig og traumatiserende hendelse. Det er ingen som kan si at det er normalt å reagere på den ene eller andre måten. Vi på utsiden kan gjerne tro og mene noe om hvordan folk reagerer, men det blir bare meningsløs synsing. Noen fryser helt fullstendig, noen får panikk, noen "følger flokken", noen forstår ikke hva som skjer, noen tar ledelsen, noen prøver å leke helt osv. Siden situasjonen er så absurd er det ingen som handler "normalt", fordi det ikke finnes noe som er normalt med slike situasjoner. Det samme gjelder følelsene som kommer i ettertid. Ikke la noen fortelle deg hvordan du bør føle deg, du føler det du føler. Det samme gjelder tankene dine, du tenker det du tenker. Bruk energien din på å prosessere det du faktisk føler og tenker, framfor det du tror du skulle ha følt og tenkt.

 

Ingen av oss vet når vår siste time kommer. Jeg tror det hadde blitt forferdlig slitsomt for de rundt meg om jeg til en hver tid hadde oppført meg som min siste time var kommet. Det samme gjelder selvfølgelig andre veien. Det er absolutt ingen andre enn deg selv som klandrer deg for ting du har sagt eller gjort.

 

 

Det var ihvertfall mine tanker rundt det, som en som ser det hele fra utsiden...

[Sheldon C]

En av heltene fra Utøyamassakren.

 

http://www.vgtv.no/#!id=44734

Endret 15. november 2011 av Bond007

[Macklemore]

Jeg hadde 10 venner på utøya, 7 av dem dro hjem 21 juli. av de 3 som var igjen døde 1. Nå i etterkant er jeg glad for at nesten alle dro og at søstern min ble hjemme.

[z0roaster]

Adrian Pracons forklaringer: http://www.youtube.com/watch?v=IBn3Ukr9EKI

[tom waits for alice]

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å søle til denne tråden med kommentarer til andre innlegg, men la meg bruke nasjonaldagen til å si: For et utrolig nedrig og patetisk bidrag, z0roaster. Nå har jo Breivik forklart hvorfor han ikke drepte ham. Det gjorde han i retten tre dager før du postet dette mølet.

 

– Noen personer har utseende som gjør at de ser mer venstrevridde ut enn andre. Men Pracon ser egentlig ganske høyreorientert ut. Da jeg så ham, så jeg egentlig meg selv. Jeg vet at jeg ser ut som en høyrevridd person. Jeg tror det egentlig var årsaken til at jeg sparte ham, sa Anders Behring Breivik i retten.

Man kunne begitt seg inn på en debatt om detaljene her. Men ingen av oss var til stede. Hva offeret husker fra intervju til intervju i ettertid vil nødvendigvis variere, og konstruerte "motsigelser" blir bare dumt.

 

Geir

 

Edit: Flytt gjerne begge innlegg til en mer egnet tråd. Så kan denne være til for nettopp de overlevendes egne beretninger, ikke for mer eller mindre velfunderte angrep på dem.

Endret 17. mai 2012 av tom waits for alice

[Yoshii]

Artig at helvete brukes så ofte for å vise hvor ille ting var.

 

Må si at vi har ikke sett "helvete" enda, ikke i nærheten engang.