Gå til innhold

Burde AUF-lederen blitt lenger enn han gjorde på Utøya


Anbefalte innlegg

Hva gjør du for feks barn som sulter ihjel i somalia, rent konkret?

 

Har nå gitt en slant. Så om 50% går bort i admin/reklamebudsjettet så går nå 50% til noe nyttig får en håpe. Om jeg tror det nytter i det lange løp, nja.

 

At avstand gir mer "gi faen holdning" er ikke noe uvanlig. Men akkurat det kan du ikke anklage EP for, avstand. Ei heller herr Andersen i Kirkenes. Det er faktisk de som står oppi det sitt lodd å avgjøre hvordan deres handlinger blir ansett i ettertid. Og i slike situasjoner er man faktisk veldig overbeværende om man handlet feil etter gjengs tanke, men man prøver da f.eks ikke å lokke ungdom til å gi en 100-lapp for å bygge opp Utøya 4 dager etter. Du kan jo se hvordan det gikk med de som prøvde seg på "minnearmbånd", og reaksjonene på de to hendelsene.

 

Poenget er at det er en glidene skala, jo mere det koster deg, jo nærmere må noen være før man gjør noe. Dette er helt menneskelig, ditt eget liv er noe som man verdsetter veldig høyt, å sette seg i oppfattet livsfare er en veldig høy kostnad.

 

AtW

 

Klart det er en glidende skala, alt fra selvmordsoppdrag å kaste seg over til ABB til en reise til Hønefoss politikammer.

 

At man setter seg selv høyest er nok riktig, men det hindret ikke mange til å utføre handlinger for andre, selv om det medførte fare for en selv. En fare som varierte til det ekstreme (ved at man selv ble skutt, som AUF-lederen fra Hordaland) til omtrent ingen fare overhode ved å hjelpe med tepper/dyner og mottak av skadde og skrekkslagen ungdom, og alt der i mellom.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva gjør du for feks barn som sulter ihjel i somalia, rent konkret?

 

Har nå gitt en slant. Så om 50% går bort i admin/reklamebudsjettet så går nå 50% til noe nyttig får en håpe. Om jeg tror det nytter i det lange løp, nja.

 

At avstand gir mer "gi faen holdning" er ikke noe uvanlig. Men akkurat det kan du ikke anklage EP for, avstand. Ei heller herr Andersen i Kirkenes. Det er faktisk de som står oppi det sitt lodd å avgjøre hvordan deres handlinger blir ansett i ettertid. Og i slike situasjoner er man faktisk veldig overbeværende om man handlet feil etter gjengs tanke, men man prøver da f.eks ikke å lokke ungdom til å gi en 100-lapp for å bygge opp Utøya 4 dager etter. Du kan jo se hvordan det gikk med de som prøvde seg på "minnearmbånd", og reaksjonene på de to hendelsene.

 

Poenget er at det er en glidene skala, jo mere det koster deg, jo nærmere må noen være før man gjør noe. Dette er helt menneskelig, ditt eget liv er noe som man verdsetter veldig høyt, å sette seg i oppfattet livsfare er en veldig høy kostnad.

 

AtW

 

Klart det er en glidende skala, alt fra selvmordsoppdrag å kaste seg over til ABB til en reise til Hønefoss politikammer.

 

At man setter seg selv høyest er nok riktig, men det hindret ikke mange til å utføre handlinger for andre, selv om det medførte fare for en selv. En fare som varierte til det ekstreme (ved at man selv ble skutt, som AUF-lederen fra Hordaland) til omtrent ingen fare overhode ved å hjelpe med tepper/dyner og mottak av skadde og skrekkslagen ungdom, og alt der i mellom.

 

Eksakt, i praksis kan man argumentere med at om du var ville til å ofre halvparten av din tid og penger, så hadde du reddet mange barn. Du orker ikke å gjøre dette for å redde barns liv. Hva forteller dette oss? At objektive mål på hva man gjør ikke holder i en slik sammenheng, du har med en slik unnfallenhet nesten helt sikkert kostet flere liv enn AUF-lederen gjorde på utøya. En eventuell handling i en situasjon er dermed ikke bestemt av en objektiv vurdering av konsekvenser og resultater. Det er bestemt av hva du føler den personen som betyr mest for deg må forsake (deg selv), og tilknytningen til de du forsøker å redde. Føler man at man er i akutt og nærliggende livsfare ved å hjelpe noen, så er terskelen svært høy. Det nytter ikke å sitte her å argumentere med objektive parametre som hvor sikker båten er, og hvor sikkert det var å vær der, kontra i en båt fra en campingplass.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norskgoy: Du overanalyserer hele situasjonen. Du forutsetter klar tankegang. Det blir feil. Prøv igjen.

 

Prøv igjen hva? Si at EP ikke forlater sine venner?

 

EP hadde da klar nok tankegang til å si at det var et mulig statskupp.

Du tar tanker gjort i en panikksituasjon og analyserer dem i fred og ro bak PCen. Det er det jeg kaller overanalyse.

Lenke til kommentar

Eksakt, i praksis kan man argumentere med at om du var ville til å ofre halvparten av din tid og penger, så hadde du reddet mange barn. Du orker ikke å gjøre dette for å redde barns liv. Hva forteller dette oss? At objektive mål på hva man gjør ikke holder i en slik sammenheng, du har med en slik unnfallenhet nesten helt sikkert kostet flere liv enn AUF-lederen gjorde på utøya. En eventuell handling i en situasjon er dermed ikke bestemt av en objektiv vurdering av konsekvenser og resultater. Det er bestemt av hva du føler den personen som betyr mest for deg må forsake (deg selv), og tilknytningen til de du forsøker å redde. Føler man at man er i akutt og nærliggende livsfare ved å hjelpe noen, så er terskelen svært høy. Det nytter ikke å sitte her å argumentere med objektive parametre som hvor sikker båten er, og hvor sikkert det var å vær der, kontra i en båt fra en campingplass.

 

AtW

 

Vel, må innrømme det kom en liten latterkule, bortsett fra det. Det er en forskjell, som jeg påpekte (med "avstand") å redde frøken Mohamad i Somalia, og hjelpe mine venner på en fest der en nyttårsrakett har sprengt seg mellom dem. På den første så har man ikke så veldig stor sjanse til personlig å hjelpe, mens den andre har man. Hvis du da ikke mener at jeg personlig skulle laget en organisasjon og så dratt ned? Men ingen fare. Er det en ting man ikke trenger ovenfor slike hendelser så er det flere organiasjoner og folk.

 

Men derimot på raketthendelsen, så er det avgjørende hva de som ikke er skadet gjør for de som er skadet i den første tiden. Hadde jeg da løpt av gårde uten å hjelpe, uten å ringe 11* hadde jeg ikke akkurat troppet opp dagen etterpå ovenfor de skadde og påpekt at det er viktigst å redde seg selv først.

 

Seg selv først, gjelder den umiddelbare fare. Og hvor lenge er du villig til å si at EP er i umiddelbar fare? Du mener at jeg mener man skal tilintetgjøre seg selv for å hjelpe. Vel, det har flere prøvd seg på (den argumentasjonsteknikken), og det er faktisk å skyggebokse med noe jeg ikke mener.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kan nok si uansett rett eller feil så vil nok ikke EP bli noen statsminister etter dette.

Det blir som å sette en ballredd jente i mål.

Hadde han blitt kunne han i dag smykket seg med en heltehistorie der han kansje kunne reddet en liten pike e.l. noe i den dur. fått en vei oppkalt etter seg samt en heltestatue der han holder en sammensunket pike i armene. Åååå det hadde passet AP fint det. Bedre en sønnen til Stoltenberg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du tar tanker gjort i en panikksituasjon og analyserer dem i fred og ro bak PCen. Det er det jeg kaller overanalyse.

 

Skal godt gjøres å ha panikk på politistasjonen i Hønefoss.

Nei, ikke om du kommer fra ei øy der noen har skutt vennene dine. Var på jobb og fotograferte en brann for et år eller så siden. Det var ingen i huset, men noen kom til brannstedet og så huset i brann. Panikken og irrasjonaliteten som kommer opp da er uten sidestykke.

 

Hva er egentlig agendaen din?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ser ingen grunn til at ikke Eskil Pedersen skulle kunne bli statsminister da han aldri har gjort noe klanderverdig. Høyst sannsynlig så vil vi se han i betydningsfulle poster på stortinget iløpet av få år.

 

Ikke at han ikke vil kunnet klart det , men i en hver annledning vil opposisjonen si at man må ha en leder som støtter sitt folk uansett osv. osv. Så for han så er det over.

Lenke til kommentar

Det er tydeligvis flere her inne som lever i en fantasiverden. At 3-4 åpenbart forvirrede forumbrukere har bestemt seg for at EP er samfunnsfiende nummer 1 stemmer ikke overens med den gjengse Nordmanns oppfattelse av mannen. Så joda, han vil ikke ha noen problemer med å besitte ledende posisjoner i norsk politikk i fremtiden.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Nei, ikke om du kommer fra ei øy der noen har skutt vennene dine. Var på jobb og fotograferte en brann for et år eller så siden. Det var ingen i huset, men noen kom til brannstedet og så huset i brann. Panikken og irrasjonaliteten som kommer opp da er uten sidestykke.

 

Fordi de fryktet at noen var inne i huset. EP visste det var noen på øya, eller påstår du han var så "borte" at han ikke forstod det engang? Isåfall skal jeg nå gi deg rett. Men om det ville vært til hjelp for EP vet jeg ei.

 

Hva er egentlig agendaen din?

 

Foruten å irritere deg mener du?

Ellers er min agenda det jeg argumenterer for. Hva er i såfall din der du forsvarer EP sine handlinger i ett og alt?

 

Det er tydeligvis flere her inne som lever i en fantasiverden. At 3-4 åpenbart forvirrede forumbrukere har bestemt seg for at EP er samfunnsfiende nummer 1 stemmer ikke overens med den gjengse Nordmanns oppfattelse av mannen. Så joda, han vil ikke ha noen problemer med å besitte ledende posisjoner i norsk politikk i fremtiden.

 

Godt du har måleapperat inn i den norske folkesjel, da vet jeg hvor jeg skal forme mine meninger ved at jeg kontakter deg slik at jeg alltid, alltid, vet at jeg kan gå i samlet flokk. Vi får nå se i fremtiden på det siste.

Endret av norskgoy
Lenke til kommentar

Min mening er at juridisk sett kan ikke Eskil Pedersen klandres for noe. Men i mine øyne er han likevel en mann uten ære. Barn ble drept på hans vakt. Barn som er ca. halvparten av hans alder. Han var lederen for AUF. En leder har et ansvar.

 

Jeg vil aldri kunne gi tillit til Eskil Pedersen, og jeg mener bestemt at han av respekt for hans ynkelige oppførsel rundt hendelsene på Utøya burde fratre sitt lederhverv. Dette er noe som kommer til å forfølge han gjennom hele hans politiske karriere, og noe politiske motstandere vil vite å slå mynt på.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert som far dersom jeg fikk vite at min sønn eller datter var blitt skutt mens ledelsen stakk av. Spesielt pen hadde reasksjonen min neppe værdt.

 

En leder er en person som er villig til å gå i døden for den sak han tror på, som setter saken høgere enn seg selv. Dessverre finnes det fint lite av dette i Norge i dagens samfunn.

 

Jeg ser at Stoltenberg får økt oppslutning nå om dagen. Dette er programmessig, og selvsagt får mennesker generelt sett mer sympati og medfølelse i slike tilfeller som dette. Men Stoltenberg er ikke bedre skikket til å lede landet nå, enn det han var før terroraksjonene. Han har håndtert krisen på en forbilledlig måte, og har vært veldig til stede, og han vil således få en høg karakter for innsatsen, men selve evnen til å lede Norge er ikke blitt dårligere eller bedre av det som har skjedd. Det er kun opinionen som er endret.

 

Denne opinionen er arbeiderpartiet kjent for å påvirke foran hvert eneste valg, og hva kunne være bedre enn å benytte anledningen nå til å styrke AP sin posisjon foran valget. Selvsagt er også politikere bare mennesker, og jo fjernere man kommer fra 22. juli, jo mindre følelser, og jo mer politisk spill vil det bli. Jens, Eskil og resten av AP er først og fremst politikere, og er selvsagt interessert i å fortsatt beholde makten, de har det derfor i bakhodet at det snart er valg snart. Jeg sa med en gang AP ble rammet på Utøya at de vinner neste valg, man trenger ikke være spesielt oppegående for å dra den konklusjonen.

 

Det er imidlertidig litt slemt av oss å være altfor dømmende. Selv om mange av oss tror at vi ville handlet annerledes/mer heroisk om vi hadde vært i situasjonen, så er det slett ikke sikkert at det ville ha skjedd. Det er veldig enkelt å sitte i etterkant og vurdere når man har absolutt alle fakta på bordet, og selve situasjonen som utspant seg er ekstremt surrealistisk. Jordskjelv, flom, tornado eller andre hendelser er noe vi ikke har herredømme over, noe ingen mennesker kan kjempe mot, vi kan bare lage varslingssystemer, evakuere så godt vi kan osv. Men ved slike hendelser som dette hvor en person bevisst velger å bruke skytevåpen mot små mennesker, barn og unge voksne, det er så ufattelig at jeg tror at de fleste av oss ikke klarer å fatte og begripe hvor forferdelig dette var. Jeg vet ikke selv hvordan jeg ville reagert dersom en som satt ved siden av meg fikk hodet skutt av eller knust som en vannmelon. Jeg anser meg selv som psykisk sterk, men selv for den sterkeste kan slike hendelser trolig sette varige spor. Jeg håper jeg aldri får oppleve å se noe slikt på nært hold.

 

Samtidig synes jeg det er viktig å ta et oppgjør med de politisk korrekte holdningene i dette landet. Det er så viktig å mene det samme som majoriteten, og dersom du ikke gjør det, så blir du hysjet ned, blir kalt rasist, nazist eller hva som helst. Det må være lov å si hva man mener og bli respektert for de holdninger og oppfatninger man har, om oppfatningene er helt bort i natta (som at en rase er mer verdt enn en annen eller at en rase har et bestemt og felles mål), så må de som har slike holdninger opplyses. De må lese, utdanne seg og lære mer. På meg virker det som at noen bare bestemmer seg for at islam er noe skummelt, farlig og slemt noe, og ingenting av hva andre mennesker sier vi få dem til å endre denne oppfatningen. De har allerede bestemt seg. Medmindre man har et åpent sinn, og er villig til å lære og oppleve noe, så skal man være forsiktig med å være for bastant i sine konklusjoner. Har man forsøkt å bli kjent med muslimer? Har man lest koranen? Har man studert religion? Har man reist til muslimske land? En gjennomsnittlig nordmann på 50 år som ikke har studert islam, men som har holdninger basert på frykt og fordommer, er ikke det jeg vil kalle en opplyst person. De fleste muslimer er som mennesker flest, opptatt med å klare seg i dagliglivet.

 

Når det er sagt, norge har store problemer med innvandring, både integreringsutfordringer og kriminalitet og vold. Her mener jeg personlig at når du kommer til dette landet bør du få lest opp hvilke lover og regler som gjelder, og hva som forventes av deg, dette materialet må være tilgjengelig på det språk som innvandreren selv forstår. Den som så bryter disse lover og regler (eller 3-gangs brudd for å være på den sikre siden), burde således ikke lenger ha tilgang til de goder dette samfunnet har å tilby. Man kunne opprettet en fangeleir i Sahara, eller på Bouvetøya, og fraktet slike parasitter og skadelige elementer dit. Nå vil alltid noen innvende at, ja men det er jo også nordmenn som er kriminelle og voldelige, ja, så send også disse dit. Noen mennesker fortjener ikke en ny sjanse, og burde vært permanent utestengt fra samfunnet, Breivik er selvsagt en av disse.

 

Ta deg en tur i Oslo, på Grønnland, føl at du er minoritet i eget land, eller prøv å gå der en tur på kveldstid som en lettkledd norsk blondine, føler du da at du blir respektert for dine tanker og meninger, eller føler du at du blir et kjønnsobjekt, fritt vilt, for uutdannende mørhudede tullinger som roper skjellsord etter deg og prøver å sjekke deg opp?

 

Jeg har i mange perioder i mitt liv vært i kontakt med mennesker av alle raser, både menn og kvinner. Det generelle synet på kvinner blant mange utenlandske menn er trasigt, dette er ikke noe jeg finner på, det er fakta. Men langt de fleste utlendinger (jeg kaller dem det, selv om de ofte har norsk statsborgerskap) er hyggelige og greie mennesker, akkurat som deg og meg.

 

Men samfunnet og det politiske klima har gått helt av skaftet. Man kan ikke kalle noen for "jævla svarting" uten å bli kalt rassist. Er det bedre å kalle noen for "White thrash" eller "bondeknøl" eller "sosialfaen" ?

 

Jeg oppfordrer ikke til rasisme, og synes mennesker som uoppfordret kommer med hatefulle utsagn mot andre, enten det er mot en enkeltperson eller en gruppe er noen tullinger. Vi er alle mennesker, uansett hvilken rase vi tilfeldigvis er tilegnet.

 

Om en pakistaner kom og brøt seg inn i bilen min, og han la på sprang ville jeg ha ropt etter han: "Din helvetes forpulte pakkisfaen". Om jeg traff på samme fyr på butikken og ikke visste han var en biltyv, ville jeg ikke kalt han det, jeg ville ikke sett negativt på han in det hele tatt.

 

Så for å summere opp, mener jeg at uttrykk man kommer med må sees i lys av situasjonen de blir sagt i, og at vi heller ikke skal være så forbasket redde for å opptre politisk korrekt til enhver tid. Hva er det vi egentlig er redd for? Er vi redde for å holde ryggen rak og si hva vi mener av frykt for at det ikke er politisk korrekt? I visse sammenhenger må man nesten vokte sin tunge av frykt for hvilke konsekvenser dette vil få for ansettelsesforhold, andre goder i en gitt stilling osv. Så ytringsfriheten er viktig, men man er dermed ikke skånet for de konsekvenser det måtte avstedkomme hos de som oppfatter budskapet.

 

At det er mye knebling av debatt på diverse nettforum i disse dager synes jeg ikke er bra i det hele tatt. Vi må tåle å høre at det går en kule varmt. Vi kan ikke være så utrolig sårbare og naive. Vi må tåle sterke meninger og ekstreme synspunkter. Vi må tåle personangrep. Dette er internett, det er diskusjonsforum. Om noen kaller deg en tulling og en idiot her, hva har det å si, så lenge du vet selv at du ikke er en tulling og en idiot. Dersom du derimot skulle være en tulling og en idiot stiller jo saken seg selvsagt annerledes.

 

Det som skjer om sensuren går for langt er at mennesker vil slutte å delta på et forum på nettet. Om det er for mye lavpannet diskusjon, vil de kunnskapsrike og dyktige menneskene forlate arenaen. De har ikke noe lenger der å gjøre, siden nivået på diskusjonen er under deres verdighet. Jeg ser at dette forumet moderes og at det er underlagt A-pressen (ikke verifisert dette selv). Men jeg synes av og til modereringen her blir for latterlig, med altfor mange drakoniske regler. Om jeg skriver et innlegg i en tråd, og har 10 forskjellige temaer jeg vil snakke om og ta opp, så skal jeg altså lage 10 forskjellige tråder for dette? La kommunikasjonen gå uhindret sier jeg, la det spore av, men pens det inn på rett spor om det utarter totalt. Jeg skjønner heller ikke hvordan admins på et forum kan være ansvarlig, eller skal ha noe som helst forsøk på å være ansvarlig for hva forummedlemmer ytrer. Hva medlemmer sier må stå for deres ansvar.

 

Dersom det blir for mye sensurering og moderering rundt omkring, så vil det komme nye forum hvor dette ikke skjer. Mennesket vil være fritt, og det vil ha egne meninger. At det finnes bondeknøler som ønsker andre vondt er et faktum vi aldri vil komme bort fra. Jeg er sikker på at det finnes en rekke politikere som ikke hadde sørget spesielt mye om en sterk meningsmotstander tilfeldigvis hadde blitt påkjørt av bussen eller falt ned med et fly. Men det er likevel et godt stykke til å ønske noen død til å faktisk utføre slike handlinger.

 

Vi kan ikke beskytte oss mot terrorhandlinger begått av en ideologisk overbevist person som holder seg under radaren og planlegger gjennom mange år. Det er utallige muligheter for hva som kan gjøres av en person med de rette forbindelser, ressurser og langsiktig planlegging.

 

Gjennom historien er det f.eks. eksempler på at det har blitt plassert bomber i f.eks. tribuneanlegg som har blitt detonert lang tid etterpå når "objektene som skal destrueres" sitter på tribunen. Har ingen referanse her, men mener å ha lest om det. En bombe kan svelges, og aktiviseres på ulike måter. Skal vi røntgenundersøke alle som skal klemme statsministeren?

 

Politikere i dette landet er svært sårbare, og hverken Stoltenberg PST, millitæret eller politiet kan garantere for at det ikke igjen vil skje terroraksjoner på Norsk jord. Det er bare fantasien som setter grenser for den som mangler moralske skrupler og empati.

 

Vi må derfor basere samfunnet på tillit og åpenhet. Istedetfor å sensurere bort/klippe bort meninger til debattanter, kanskje man burde bare latt nettsamfunnet selv sensurere bort noe. F.eks. dersom 5 personer mener at et innlegg er helt klart over streken og inneholder et hatbudskap, så kunne dette blitt stemt opp som slik, og så kunne brukere stille inn innstillinger på egen konto for hva de ønsker å se. F.eks. kunne alle poster merket som hat-poster være usynlige. Men da burde også de som var interessert kunne ha mulighet til å lese poster som var fjernet. Kanskje disse postene kunne standard blitt vist med kun tittellinje, og så måtte man aktivt trykke for å vise hele innholdet, og så kunne også alle slike poster bli merket med tittel av nettsamfunnet. Eks.. Hatbudskap, rasistisk, trolling osv.

 

Ved å bare fjerne slike innlegg, så er vi med på å opprettholde det politisk korrekte Norge. Om det er en person som er klart rasist, kunne jeg tenkt meg å stille han en rekke spørsmål som fikk vedkommende til å tenke og reflektere, istedetfor å bare sensurere bort hans mening.

 

Anonyme innlegg mener jeg også helt klart har sin misjon. Slik det er i dag kan en person som ytrer en ekstrem-mening på nettet få sin identitet avslørt til myndighetene.

 

Om noen f.eks. ytrer en ekstremmening på dette forumet vil admin etter en rettskjennelse gi ip til politiet, som igjen kan ta kontakt med isp som slår opp ip mot kunderegister, og dermed har du fort politiet på døra. Således er de færreste av oss på dette forumet anonyme 100%. Personlig er jeg fult klar over at det er slik, og selv om jeg kommer med meninger som andre kan være uenig i, og som jeg kanskje ville pakket inn i et penere format om jeg skrev med mitt hele og fulle navn, er jeg uenig i at det er feigt å ikke skriv under sitt fulle og hele navn.

 

Om man har en spesielt standpunkt eller en kontroversiell mening, så er det nok at det er en forstyrret person som kommer på døra di med våpen for at livet ditt skal ta slutt. Mens om det er politiet som kommer, så er de som regel mest opptatt av å følge de lover og regler de er pålagt av styresmaktene. Det er derfor en god grunn til at enkelte mennesker foretrekker å være anonym på internett, det gjør det også tryggere å snakke fritt og åpent om forskjellige saker uten å bli offer for represalier.

 

Eksempel: Om man stiller opp med fult navn og er en såkalt varsler i en sak, kan dette medføre store personlige og karrieremessige problemer, selv om det man sier er korrekt og det eneste etisk riktige å gjøre.

 

Et annet eksempel er om du er homofil og muslim, og alle i familien forventer at du skal gifte deg og føre slekta videre. Om vedkommende så skulle skrive om dette på nettet under fult navn, kan man jo tenke seg hva som hadde skjedd. At man kan diskutere vanskelige temaer hvor man er fullstendig anonym mener jeg er en god ting.

 

Psedonymitet slik det er på f.eks. noen avisforum hvor man må registrere seg med navn og telefonnummer, men kan ha et nick mot resten av debattantene mener jeg er etisk tvilsomt. Det er ingenting her som hindrer insidere fra å avsløre identiteten til en forumbruker, eller bruke denne kunnskapen på en annen måte. Dersom det skal være behov for å vite identiteten på en person, mener jeg det er tilstrekkelig at politiet skal få vite dette, og da ikke vha medlemsdatabaser hos avisene, men heller vha ip-sporing hos isp.

 

Nå ble dette et veldig langt innlegg, og jeg er fullstendig klar over at mye av dette er off topic. Jeg er dessverre for lat, og har heller ikke noe incentiv til å dele det opp i passe temaer og poste hver tråd der det hører hjemme. Om det er en mod som leser dette, så kutt og plasser i vei, om du gidder. Eller slett hele innlegget. Om hele innlegget slettes, selv om det evt. skulle være hjemlet i forumregler, så ville det jo bare trolig føre til at jeg ikke gadd å poste her mer.

 

:D

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Nei, ikke om du kommer fra ei øy der noen har skutt vennene dine. Var på jobb og fotograferte en brann for et år eller så siden. Det var ingen i huset, men noen kom til brannstedet og så huset i brann. Panikken og irrasjonaliteten som kommer opp da er uten sidestykke.

 

Hva er egentlig agendaen din?

 

Panikk av å se en brann? Da er man rimelig skrøpelig anlagt.

 

Og det er ikke noe galt i å være skrøpelig anlagt i og for seg, men det er visse stillinger man dermed ikke kan inneha. Stillinger som medfører risiko for stress og høyt ansvar bør unngås.

 

Hva er din agenda?

Lenke til kommentar

Nei, ikke om du kommer fra ei øy der noen har skutt vennene dine. Var på jobb og fotograferte en brann for et år eller så siden. Det var ingen i huset, men noen kom til brannstedet og så huset i brann. Panikken og irrasjonaliteten som kommer opp da er uten sidestykke.

 

Hva er egentlig agendaen din?

 

Panikk av å se en brann? Da er man rimelig skrøpelig anlagt.

 

Og det er ikke noe galt i å være skrøpelig anlagt i og for seg, men det er visse stillinger man dermed ikke kan inneha. Stillinger som medfører risiko for stress og høyt ansvar bør unngås.

 

Hva er din agenda?

 

Tja, hvis de tror det er noen inne i huset som de kjenner så kan det jo tenkes. Men de kom iallefall til åstedet.

Lenke til kommentar

Fordi de fryktet at noen var inne i huset. EP visste det var noen på øya, eller påstår du han var så "borte" at han ikke forstod det engang? Isåfall skal jeg nå gi deg rett. Men om det ville vært til hjelp for EP vet jeg ei.

Jeg tror ikke Eskil Pedersen hadde evne til rasjonell tenking i det hele tatt, om jeg skal være ærlig. Man kan fremstå helt normalt utad og fortsatt være i sjokk.

 

Forskjellen mellom din argumentasjon, og det jeg oppfatter blant de fleste jeg snakker med om dette, er at du virker å tro at han trenger å forsvare seg. Det trenger han faktisk ikke.

 

Foruten å irritere deg mener du?

Ellers er min agenda det jeg argumenterer for. Hva er i såfall din der du forsvarer EP sine handlinger i ett og alt?

Jeg forsvarer dem faktisk ikke. Noen pleier å si at jeg forsvarer jøder. Det gjør jeg heller ikke. Jeg avviser bare anklager som er uten noe som helst grunnlag. Det er faktisk en forskjell der, norskgoy. På den ene siden minner det mistenksomt om at en har en underliggende agenda når man over lengre tid gjør alt som står i sin makt og bruker ganske lang tid på å sverte et voldsoffer. Å peke på det urimelige i det er i seg selv ikke noe som tyder på noen agenda..

 

:)

 

Nei, ikke om du kommer fra ei øy der noen har skutt vennene dine. Var på jobb og fotograferte en brann for et år eller så siden. Det var ingen i huset, men noen kom til brannstedet og så huset i brann. Panikken og irrasjonaliteten som kommer opp da er uten sidestykke.

 

Panikk av å se en brann? Da er man rimelig skrøpelig anlagt.

 

Og det er ikke noe galt i å være skrøpelig anlagt i og for seg, men det er visse stillinger man dermed ikke kan inneha. Stillinger som medfører risiko for stress og høyt ansvar bør unngås.

Om det er huset til nære venner, så blir det nok noe annet. Hvordan man reagerer når noen skyter venner og kjære bør ikke være et parameter for hvilke roller man kan ha i samfunnet. Det er en eksepsjonell situasjon uten noen særlig relevanse til den andre verdenen.

 

Hva er din agenda?

Intet annet enn å på etthvert punkt avvise denne lumpne bakvaskelsen av et voldsoffer. Jeg finner det motbydelig og ufyselig, og det viser jeg gjerne.

 

Hvorfor bruker du tid på grunnløse anklager, da? :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Det som provoserer meg mest av alt er at denne tufsen (EP) ikke tar selvkritikk i det hele tatt. Sier alt om hvilket lavmål denne feige slyngelen ligger på.

Hva mener du han burde tatt selvkritikk på, helt konkret?

 

Så denne "lederen" som poengterer at han tror det er et statskupp drar først til politiet når det er politiet som garantert vil være en av de første posisjonene som ville blitt overtatt av de "nye makthavere"

Dette med statskupp var jo bare en av mulighetene som streifet ham. Situasjonen var kaotisk, og ingen ante hva som egentlig skjedde. Det er uærlig av deg å gi et feil bilde av situasjonen. Du "glemmer" det at han kom i kontakt med noen på land, som gjorde at f.eks. statskupp ble lite sannsynlig.

 

Dette diskuterte jeg igår med min far, han mener det samme som andre at han burde ha vært på Utøya og hjulpet. Men han er jo bare et menneske, og han hadde jo ikke noe å forsvare seg mot -om- han skulle møte på massemorderen. Så jeg vet ikke, jeg tror jeg hadde selv prøvd å hjelpe andre men samtidig så vet man aldri hva man gjør under slike situasjoner.

Hva mener faren din at han skulle gjort på Utøya?

Lenke til kommentar
En som tenner på et hus? eller en som løper fra et brennende hus fullt av venner uten å advare noen men lar dem i stikken bare for å redde sitt eget skinn?

Er det forglemmelse som gjør at du lar være å nevne de åtte andre i samme båt som EP, eller er du uærlig om det fordi det styrker poenget ditt? Er det forglemmelse som gjør at du lar være å nevne at EP advarte andre via SMS, eller er du uærlig om det fordi det styrker poenget ditt?

 

Att han är en egoist håller många med om, men här är frågan om och endast om han ljuger om detta. Hur kan allt detta sammantaget, där var och en av punkterna är högst orimlig, vara sant?

Hvorfor skulle han lyve? Situasjonen var særdeles kaotisk, og mange tanker gikk nok gjennom hodene til ofrene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...